For å kjøre bil må du ha bestått førerprøven?
Et kjapt ligg så er du plutselig foreldre uten kunnskap om det å ha barn. Noen har jo naturlig anlegg for det å få barn. Hvilker parti vil tørre å gå inn for en offentlig godkjenning av nye foreldre?
Det blir gøy. Ikke lag barn uten sertifikat, for da kommer vi og tar ungen og beholder den til du har bestått kurs a og b i foreldreskap. Og tenk så mange nye jobber det vil skape. :hyper:
:knegg: Som offentlig godkjent mor så må jeg le høyt og lenge over tanken på at alle som ønsker å bli gravide skulle godkjennes først. Hva i alle dager skulle man gjort med dem som ble gravide før godkjenningen var i boks, mener du?
Kjære, vene. Det må være nok byråkrati i Norge.
Men om noen skulle gå inn for det, måtte de vel være Miljøpartiet de grønne? Resirkulering av barn (les adopsjon) er jo veldig miljøvennlig, og antall adopterbare barn hadde nok skutt i været og kravene til vanlige foreldre skulle være i samsvar med dem som må godkjennes i dag (adoptivforeldre).
Kanskje vi kan foreslå gjeninnføring av kyskhetsbelte? Myndighetene TM oppbevarer nøkkelen, og utleverer den kun hvis alle deler av kurset er fullført og bestått.
Jeg hadde stemt på det partiet som gikk inn for å ta fryseprøve av sæden til alle gutter når de er 15 år og deretter sterilisert dem. Så kunne de søke om å få bruke prøven til barneformål senere.
Viss ein først snakker om overbefolkning, matmangel og Meatfree Monday og sånn, er det kanskje ikkje ein dum idé. Barn er jo eit enormt miljøproblem, bare sjå på karbonavtrykka dei lager? Det ville jo løyst utfordringane velferdsstaten står overfor, både med tanke på NAV, sjukepengar og pensjon. Bare sjå på Kina, det fungerer jo glimrande slik dei har det der!
(Eg må innrømme at som lærar har eg møtt foreldre som burde tatt foreldreprøven, men det er då ikkje gjennomførbart).
På jobb så skal jeg innrømme at jeg tenker det i mitt stille sinn. At det absolutt burde være sånn som Esme foreslår. Men tanken er jo også helt absurd og fullstendig ugjennomførbart. Om det blir en sånn ordning vil jeg gjerne sitte i en sånn nemnd. For vi snakker vel nemnd her?
Skal ha briller med svart innfatning litt nedpå nesen og stram drakt. Der skal det også sitte en lege i hvit frakk og en sosionom fra BFT i lilla gevanter.
For å være litt seriøs her, hvis det er mulig med et sånt forslag, så er det umulig å gjennomføre. Å sende alle vordende foreldre på kurs ville krev enorme ressurser og man ville neppe fått så mye godt ut av det.
Det vi derimot har er et støtteapparat rundt, som er ment å plukke opp og ta vare på barn og foreldre i de situasjonene hvor det viser at det er behov for ekstra støtte. At man godt kan styrke akkurat den instansen tror jeg det er mange her som er enige i, men jeg tror uansett at barns trygghet er rimelig godt ivaretatt her i landet, dog med noen ikke så bra eksempler.
Og så må jeg minne om at adoptivforeldre heller ikke har noen offentlig generell godkjenning for å være forelder. De blir godkjent for et visst tidsrom for å bli foreldre for et barn fra det landet de adopterer fra.
Plattfot er et must. Hører rykter om at de er hakket smartere og lenger opp på skalaen enn resten. Dette kan forresten bekreftes med en kjapp undersøkelse jeg har foretatt i mitt eget hjem.
Problemet er også at mange av de som trenger det ikke møter opp. Det finnes jo en del tilbud, men det er vanskelig at de rette folkene benytter seg av det så lenge det er frivillig. Og det er vanskelig å se for seg at det ikke er frivillig.
Godt poeng. Så det man ville fått ville vært et kurs som ville vært overflødig for de fleste av dem som møtte opp, kjeeeeempefin bruk av ressurser. :nemlig:
De aller fleste er OK foreldre, så jeg ser ikke helt at dette skulle ha noen hensikt. Tror mer på å bedre systemet som skal fange opp de barna som ikke har det bra.
Nok en offentlig godkjent mor melder seg. :juhu: En annen positiv effekt vil jo være at adopsjonskøene går drastisk ned! (Jeg forutsetter da barna av uegnede foreldre blir adoptert bort.)
Om noe slikt lot seg gjennomføre, så ville det vel neppe hatt noen hensikt. De man er ute etter å luke vekk fra foreldrerollen ville møtt opp til godkjenning og spilt sine kort veldig godt, og dermed blitt godkjent. De viser ikke sitt sanne jeg før de faktisk har blitt foreldre.
På lik linje med alle idiotene i trafikken...de tar kjøretimer og kjører etter boka. Det er først når lappen er i boks at de viser hvordan de egentlig kjører.
Vi kan begynne med obligatoriske foreldrekurs. :nemlig: I regi av helsestasjonen. Først 2-3 ganger i løpet av første leveår for å ta for seg oppdragelse og parforhold og barnestell, og så et par oppfølgingsrunder når man nærmer seg skolestart og tenåra. Eller noe sånt.
Da kunne de som allerede virker bli litt bedre. De som virkelig ikke funker vil vel ikke dette hjelpe for. Men de er strengt tatt ikke så mange egentlig. Min kjepphest er at det er veldig langt mellom optimalt og omsorgssvikt. Det blir ikke omsorgssvikt av å servere toro-mat og se tv 4 timer hver dag. Det blir bare litt mindre optimalt.
Jeg falt plutselig langt ned på stigen.
Min tverrplattfot ble strøket etter besøk hos ny ortoped i sommer! Etter at jeg i mer enn 20 år har slitt ut innleggssåler og sko for nevnte diagnose.
Gjelder samme for barnebarn, eller er det fritatt?
For å svare litt seriøst: En ting jeg har savnet mange ganger, er et lavterskel opplæringstilbud for helt ok foreldre som bare trenger hjelp til å optimalisere. Jeg har mange ganger savnet et sånt "Nanny"-tilbud, men uten den riksdekkende eksponeringen. Jeg kunne ønske meg en fagperson som kunne observere oss i en uke og gi råd om hvordan vi bedre kan takle akkurat de problemene som min familie har.
For vi har ingen problemer som barnevernet trenger å ta tak i eller som kvalifiserer til offentlig inngripen, men vi har en del utfordringer som vi garantert kunne lært å takle bedre med forholdsvis enkle grep. Men slike ressurser kan jeg ikke se at finnes, og det er litt synd.
Som Katta sier: det er langt mellom "optimalt" og "omsorgssvikt", men det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å rykke opp fra "sub-optimalt" til "helt greit" eller fra "helt greit" til "veldig bra", og der kunne det ha vært veldig fint med en hjelpende hånd, for de som synes de har behov for det. Og da uten å måtte skremme på plass hele diagnosekjøret og all verdens offentlige instanser med ventelister først.
Ja, litt som at veldig mange kunne hatt stor nytte og glede av et lavterskel terapitilbud (enten personlig terapi, parterapi, familieterapi eller annet). :nikker:
Men jeg er helt enig i at lavterskeltilbud man selv kan oppsøke hadde vært veldig bra. For jeg tror at det å kontakte barnevernet sitter ganske langt inne for mange, samtidig som det er begrenset med ressurser i barnevernet så de hadde neppe hatt mulighet til å prioritere akkurat den type hjelp som du beskriver.
Jeg tror faktisk det er noen sånne prøveprosjekter på gang i enkelte kommuner. Jeg vet at det er det her hos oss faktisk. Et team på 3 stk, en fra barnevernet, en helsesøster og uhh.. ehh.. hun siste husker jeg ikke helt hvilken bakgrunn hun hadde. Men tanken der er at man skal kunne ta kontakt både for små og store ting i familien.
Jeg hadde gjerne kontaktet barnevernet, jeg, hvis det var de som satt på tilbudet, men jeg gjør det ikke i dag, for jeg vet at barnevernet ikke på noen måte har ressurser til å prioritere de utfordringene som vi har og at det ville være en totalt bortkastet henvendelse.
Aner ikke om det finnes lignende andre steder, men dette er et veldig bra tilbud, og de kan eventuelt gi råd om hvor man kan henvende seg hvis man trenger annen hjelp. Burde finnes slike i alle kommuner/bydeler.
Helt enig.
Og vi har delvis vært på noe slikt. Dvs. vi var på COPE-kurs, men det var ikke spesifikt for vår familie.
Noen fordeler skal det tross alt være med å bo i en bydel med høy andel sub-optimale foreldre. :humre:
Ellers bringer andre forslag her tilbake gode minner fra studietiden da vi vurderte avlsarbeid som valgfag fordi de hadde obligatorisk praktisk arbeid. :hyper:
Som fosterforelder med biologisk barn i tillegg får man dette. Så det er bare å melde seg til tjeneste. :knegg:
For å svare seriøst; vi har takket ja til alt av kursing og veiledning etter at vi ble fosterforeldre. Og vi har - jeg vet ikke hvor mange ganger - snakket om hvor fint det ville vært å fått den veiledningen den gangen vi ble biologiske foreldre også. Så det er et godt poeng. Bare så lite gjennomførbart. For som flere påpeker, mange av de som trenger det mest vil som regel ikke ta imot hjelp.
Takk, men jeg tror jeg har hendene fulle, gitt. :knegg:
Men det er jo nettopp det som er så synd, at det bare gir tilbud til de som trenger det aller, aller mest (enten de nå vil ta i mot det eller ikke). Verden er da full av foreldre som klarer seg ok, men som vet godt at de har rom for forbedring og som mer enn gjerne hadde takket ja til et slikt tilbud, om det hadde eksistert. I stedet blir man vakende mellom "ikke dårlig nok til å få hjelp" og "ikke god nok til å være fornøyd".
Nå begynner det vel å høres ut som om vi har gigantiske, skjulte problemer hjemme hos oss, men det er ikke tilfelle altså. :humre:
Jeg ser poenget ditt. Og det hadde absolutt vært en fordel med kursing for alle.
En slik tilnærming kan jo ha en oppside også, at terskelen for å ta imot slik hjelp forsvinner og dermed treffer de som trenger det også. Men jeg tør ikke engang tenke på kostnadssiden ved det ...
Lavterskel tilbud er det kanskje ikke, men BUP her har kurs for foreldre med barn som har adferdsvansker. Vi har nettopp vært gjennom et slikt kurs. Jeg var skeptisk i utgangspunktet, men det har vært veldig OK. Vi var en gruppe på seks foreldrepar og to kursledere som har møttes en gang hver uke gjennom hele vårsemesteret. Har man barn med adferdsproblemer kan man lett kjøre seg fast i et hjørne, og det er nyttig å få hjelp til å sette i gang prosesser for å endre på fastlåste mønstre.
Vi har vært på foreldreveiledning og hos barnepsykolog uten at det føltes særlig alvorlig, det var bare en telefon til helsesøster om at "vi sliter litt akkurat nå, føler at vi kunne trengt litt hjelp" og hun svarte med "dette kan vi tilby, hva har du lyst på" og jeg fikk vel en 4-5 alternativer. Som da bare er midlertidig hjelp tilpasset vår situasjon, uten å blande inn hverken barnevern, bup, lege eller noe som helst annet. Bare litt hjelp til oss. Og vi er i utgangspunktet skikkelig gode foreldre, altså. :humre: Hadde bare kjørt oss fast i et litt kjipt spor.
Alle her i kommunen får (eller fikk iallfall tidligere) tilbud om kurs når man får sitt første barn. :jupp:
Obligatorisk skolering tror jeg ikke på at ville fungert. :niks:
Jeg aner ikke, og det er sikkert ulikt fra kommune til kommune, men vi fikk i hvert fall tilbud om foreldrekurs på BUP etter diagnose var satt. Riktignok var dette undervisning i og rundt barn med denne typen utfordringer, og ikke generell "foreldreopplæring", naturlig nok, men vi fikk også utveksle erfaring i foreldregrupper og vi opplevde dette som veldig nyttig.
Sjekk Lærings- og mestringssenteret ved ditt nærmeste sykehus/helseforetak, i så fall.
De arrangerer kurs for pasienter og pårørende. :nikker:
(De har kurs i alskens greier.)