Stryker du ofte tøy, eller unngår du det så sant det går? Hva er det du stryker om du må evt?
Jeg stryker stort sett alt sommertøy til gutta mine - bomullshortser og t-skjorter er ikke mye fint om det er skrukkete.... stryker mye mer nå på sommerstid, for selv om begge bruker t-skjorter også om vinteren, så har de genser utenpå som oftest.
Hvis jeg stryker noe, skjer det 5 minutter før jeg skal ha det på meg. Ikke sjelden medfører det at jeg mister bussen. Jeg stryker olabukser, som jeg synes blir ekkelt stive ellers. Topper stryker jeg bare hvis de er ekstremt krøllete, og bluser boikotter jeg. Har en del skjørt som må strykes, dessverre. Mannen stryker (gudskjelov og selvfølgelig) skjortene sine sjøl. Vanlige t-skjorter til barn kommer jeg nok ikke til å stryke.
Når jeg har vasket tøy og bretter det, legges alt som er stryketøy (eller glattetøy) i egen bunke.
Syntes det er helt ok å stryke og hater skrukkete klær
Glatter på bomullsbukser,T-skjorter o.l.
Sengetøy og oppvaskhåndklær glattes også på.
Tar igrunnen ikke lange tiden, jeg pleier å ta det innimellom jobbingen for å løse opp litt i armene og nakken :fnise:
Sitter på hjemmekontor foran pc hele dagen, så det er veldig greit med en pause innimellom
Stryker minst mulig - bare duker som er veldig skrukkete og skjorter til finbruk. En gang hadde jeg et rykk da jeg strøk kopphåndkler og slikt, men det ga seg heldigvis.
For mange år siden hadde jeg en noe krevende kjæreste som fikk meg til å stryke det utroligste! Det viktigste var å ha nystrøkne ola-bukser på morgenen, og dette gjorde jeg for han hver eneste dag. Det føltes også helt naturlig (hjernevasket som jeg var).
Nå stryker jeg omtrent en gang i året, og det er når juleduken skal legges på. Da stryker jeg den, og når jeg likevel har strykebordet framme, finner jeg fram alt det andre som bør strykes.
Jeg stryker aldri.
Hvis det er noe som MÅ strykes, er det gjerne slik at noen andre gjør det for meg. Mamma har strøket klær til både meg og ungen til både jul og 17. mai de siste årene (vi har vært hos de, og hun har tatt det sammen med det hun hadde).
Jeg klarer det rett og slett ikke, og missliker det sterkt.
JA! :gaah: Skulle ønske jeg var flinkere til ikke å stryke. Klarer ikke legge klær i skapene som er skrukkete, har helt mani. Tenk på hva du kunne brukt all den tiden til sier alle - og de har så rett så rett :rolleyes:
Mannen får nystrøket skjorte på seg hver dag før han går på jobb. Ellers strykes lommetørklær, kjøkkenhåndklær og det meste av bomullsklær. Jeg pleide å stryke sengetøy, men har gitt opp nå - det blir ikke tid rett og slett.
Nei det gjør jeg så og si aldri, stryker kun det som er virkelig skrukkete og MÅ strykes, men aller helst gjør mannen min det da han er flinkere enn meg på akkurat det området.
Bunadskjorta (brukes bare på 17. mai)
Lin-/damaskduk (brukes BARE til et evt jule-/nyttårsselskap)
Eldstejenta har to kjoler som dessverre MÅ strykes, ellers ser de ikke ut. De brukes så sjelden som mulig.
Jeg hater å stryke. Enda verre er det nå som jentungen ber pent om at jeg kan stryke perlebrettene hennes :sukk:
Vi har ALDRI krøllete klær. Man trenger nemlig ikke ha det selv om man ikke stryker. Jeg har tellekanter i skapene. Det er faktisk mulig. Cluet er å tromle alt tøy på glatteprogram (alt tåler dette, kanskje bortsett fra ull og silke), og deretter henge det opp på kleshengere (ikke snor).
Jeg stryker det tøyet som må strykes for å se fint ut - men i mine øyne gjelder ikke det hverdagsklær til barn. :) I strykebunken min er det mest mine egne klær: Skjørt, skjorter, kjoler, en barneskjorte i ny og ne og av og til en duk.
Hadde en periode i vinter da jeg glattet over sengetøy etter vask, før tørk. Det er deilig med glatte dynetrekk, men enda deiligere å henge sammen mentalt og fysisk.
De rimelige lin-dukene (IKEA-stoff) strykes på samme måte, rett ut av maskina, en glattings og så hengetørke resten.
Ellers er det stort sett bare fin-skjorter og annet pentøy som er bekjent av strykejernet her i gården.
Henger opp gensere og T-skjorter sånn at det ser ok ut.
Jeg stryker ikke. Som Kristin henger jeg klær til tørk på kleshenger dersom det er nødvendig, men jeg har ikke angst for en skrukk eller to på t-skjorta til treåringen.
Forøvrig er det mannen som stryker bunadskjorta mi. :glis:
Her i huset er det mannen som stryker. Han stryker til seg selv hver morgen. Og hvis jeg har noe som skal strykes så tar han det i samme slengen. Nå skal det sies at han er "ødelagt" hjemmefra. Moren hans elsker å stryke, hun stryker omtrent alt, til og med undertøy. Når hun er barnevakt stryker hun alltid alt det rene tøyet hun finner, for hun liker å stryke mens hun ser på tv. :knegg:
Så jeg vasker alltid en haug med klær før svigermor kommer. Og hvis jeg ikke har vasket, så gjør hun det for oss, sånn at hun har noe å holde på med. Ganske deilig. :glis:
Jeg stryker minst mulig. Kansje et par ganger i året, og da har jeg så stor haug at jeg står en hel kveld hver gang. Og så er det litt som å få ny garderobe etterpå. Ellers syns jeg det er kult å se litt shabby og skrukkete ut. :knegg: Det er veldig mye fint strykefritt å få. :jupp:
Jeg stryker bare når jeg må. Klesvasket bli sentrifugert "strykefri", så det funker i de fleste tilfeller bortsett fra skjorter og duker som må slettes litt på, men da blir det gjort når de skal brukes. Noe som er ytterst sjelden. Når jeg begynner å jobbe igjen så blir det nok litt mere jobbtøy til meg som må slettes litt på. :)
Vi har så gammel tørketrommel så det er kun på/av. Om jeg ikke tar tøyet ut med en gang, strekker og bretter så blir det kjempekrøllete og da må det glattes kjapt med strykejern. Glatter det meste utenom undertøy og håndklær.... Skikkelig pes så det er nok derfor jeg også hater å brette klær... :rolleyes: Blir helt uvel av den haugen jeg har nå etter en ferietur og klarer ikke helt å begynne... æsj-
Her strykes minst mulig og det som tas er skjorter, bluser og en og annen kjole. Mannen min er strykeansvarlig her i huset. Jeg har ikke strøket noe på mange år.
Stryker minst mulig. Jeg kan godt finne på å la være å kjøpe et plagg fordi det medfører stryking.
Sånn sett var en av samboerne mine i studietiden glimrendre, han gikk alltid med skjorter, og strøk gjerne for andre når han først var i gang. (Du vet sikkert hvem jeg mener Magica.)
Det eneste jeg stryker er bunadsskjorter, og til nøds duker - om jeg må.
Da må du jammen ha mange kleshengere - eller rettere sagt, da måtte jeg hatt utrolig mange kleshengere. Blir ikke klærne slitt av utallige omganger i tørketrommelen :confused:
Nei, for glatteprogrammet varer bare et minutt eller to. Det glatter bare, det tromles ikke. Jeg tromler håndklær, undertøy og slike ting. Vanlige klær glattes bare (det er snakk om sekunder i trommelen), så henges det opp. Vi har to kjettinger i taket på vaskerommet og der henges klærne på hengere. Vi har en del kleshengere ja, men jeg har bare nok til en maskin, ca. Jeg tar klærne ned og bretter dem før neste maskin vaskes. Det er sjelden det vaskes to maskiner på 40 grader samme dag. Men det hender, og det er mest etter ferier og sånt. Vi har i ekstreme tilfeller hengt klær til tørk over trappegelenderet, det blir penere enn når det henger på stativ, så det brukes aldri.
Det er helt utrolig, men jeg har strykejern... Jeg stryker SJELDEN!!! 1-2 ganger i året bare; 17. mai og julaften :knegg:
Eller hvis vi skal ting hvor skjortene til gutta må være strøkne da selvsagt, samt at jeg stryker stoffene jeg bruker når jeg syr. Men ellers er stryking noe jeg holder meg laaaangt unna!
Nå er ikke jeg noe stort strykefantom, stryker ikke så ofte, og syns på ingen måte stryking er GØY. Men jeg er litt overrasket over at så mange har full nulltoleranse overfor akkurat denne arbeidsoppgaven. Det er da ikke SÅ skrekkelig å stryke, og de klærne som trenger stryking blir jo utrolig mye finere i strøket tilstand? Hva med å vaske doen? Det syns jeg er mye kjedeligere, men jeg slutter ikke totalt å gjøre det? :knegg:
Bruker gjerne bittelitt tid på å få klærne til å se bra ut, og for meg høres det absurd ut å kaste ting og kjøpe nye, fremfor å stryke. Men jeg er vel gammel og gammeldags.
Jeg stryker aldri. Tror strykejernet mitt må rengjøres før det kan brukes, for det er så støvete :knegg:
Som regel er vi hos mine foreldre eller svigers når vi skal på festligheter som krever strøkne skjorter osv, så da er det en av våre mødre som tar det.
Jeg kjøper ikke klær som må strykes. Også er jeg ganske sjuskete, åpenbart. Sist, men ikke minst, så har jeg ingen husmorstolthet overfor Rhett. Vil han ikke stryke, så får han gå med krøllete skjorte. :værsågod:
Unnskyld, men jeg ble litt fnisete ved tanken på å stryke t-skjortene til Sneipen. :fnise: Jeg mener, jeg er storfornøyd hvis vi klarer frokosten uten alvorlige flekker.
Stryker ca to gonger i året. Og da er det enten bunadsskjorte eller duk. To ting me også brukar sånn ca to gonger i året. Bannar forøvrig ein heil del sånn ca to gonger i året....
Henger opp klær så fort maskina er ferdig å vaske. Lar aldri mannen henge opp, for da blir alt krøllete:rolleyes:
Bestemor er sånn stryker-alt-også-truser-dame. Reknar med det er snakk om regelrett tidtrøyte når ein stryker truser og sokkar
Stryker ikke veldig ofte. Hender jeg er veldig grei og stryker skjortene til sambo.
Og når jeg først setter igang kan jeg stryke alt mulig. Kjøkkenhåndkler, sengetøy, t-skjorter +++