Jeg lurer på om de som bruker disse betegnelsene på kjæresten sin synes det er hyggelige betegnelser eller om det er mer slang? Jeg har alltid undret meg veldig over dette, for jeg synes det høres så nitrist ut... :cool: Hva tenker dere?
Mannen vil gjerne kalle meg kjerring, og mener det er et positivt ord. Han får ikke lov, for jeg får negative vibber av det. Jeg kaller ikke han gubben heller.
Her jeg bor er "kjerringa til" en del av dialekten og brukes på linja med "kona til" eller "kjæresten til". Jeg har ingen spesielle følelser rundt det, men å tiltale noen med "kjerring" som i "Hey kjerring! Sleng over middan!" er verre. :humre: Gubbe er jeg vant til at brukes om gamle menn og det er ikke naturlig for meg å bruke det om mannen min.
Jeg tror det er en dialekt-greie? I hjembygda di er det en helt kosher ting å si, svigerinnen min bruker gjerne "gubben" om broren min, og det er ingen ting negativt med det. Hjemme hos oss? Nope, ingen av oss sier noen gang gubben eller kjerringa til hverandre.
Vi sier vel "mannen" og "Kona" - men jeg observerte at mannen presenterte meg som "kjerringa mi" da vi var på hans hjemsted i sommer - Han er Nord-Trønder og jeg vet jo at det er helt kurrant å si det der.
jeg blir ikke støtt av å refereres til som kjerringa.
SOm en digresjon, synes jeg vel det er vel så rart når folk refererer til mannen sin som "pappa"
Jeg kaller ofte mannen min for "gubben" og han meg for "kjærringa," og for vår del er dette forbundet med hyggelige kjælenavn. Mulig det henger sammen med at Ernie er vokst opp med mor fra Nordland, og jeg er vokst opp med mor fra Trøndelag?
Ja, den reagerer jeg også mer på.
I en periode så var jeg så vant til å omtale mannen som "pappa" (I hjemmesituasjoner, altså) ,at jeg ringte til "pappa" i telefonlista når jeg skulle ha tak i ham. :knegg:
Har aldri pratet så mye med faren min før.
Mannen min hadde ikke blitt spesielt populær om han hadde omtalt meg som kjerringa si. :hehehe: Da foretrekker jeg "kona mi" eller "kjæresten min". Jeg omtaler han som mannen min eller kjæresten min. Gubben blir kun brukt om han har gjort noe jeg er irritert på.
Kjerring kommer faktisk fra "kjær ting", så det er jo i grunnen ikke noe negativt ved det, men jeg assosierer likevel ikke ordet med noe positivt og ville ikke likt å bli kalt det. Jeg tror likevel ikke de som bruker slike ord mener noe negativt med det, det er kanskje ment å være spøkefullt, men det er i allefall ikke hverken romantisk eller koselig. Selv bruker vi aldri gubben/kjerringa om hverandre. Vi bruker selvsagt navnene til de som kjenner oss, og ellers mannen min/kona mi (eller kånå mi, som det blir på dialekten hans) til andre. Ellers refererer vi selvsagt til hverandre som mamma/pappa når vi snakker til barna våre.
Vi bruker det ikke, det kan jo være dialekt, slæng eller rett og slett for å være ufin. Man hører som regel det på settingen. Jeg reagerer ikke på det når det opplagt er i beste mening.
Jeg er visst gamlelmor, men det sies med så myk og god stemme at det ikke er tvil om at det er er kompliment. Jeg kjenner jeg er ganske fleksibel på sånn, og ville reagert mer om jeg ble omtalt som mor/mamma av partner.
Her er "gubben min" helt stuereint, og hos oss mer et slags kosenavn. Kjerring bruker ikke mannen min, han sier kona mi. Jeg hadde ikke reagert negativt om det hadde vært brukt på en ok måte og ikke som skjellsord.
Å kalle sin partner mamma/pappa er mye verre i mitt hode i allefall, grøss.
Jeg kan gjerne kalle mannen for gubben. Det er kun ment positivt, og det blir sagt på en slik måte eller skrevet i en slik sammenheng, at andre skjønner det er positivt ment. Det samme om mannen kaller meg for kjerringa.
Jeg er kanskje sær, men jeg synes det er rart at folk som har vært gift eller samboere en stund, kaller partnerne sine for kjæresten. Legger vel spesielt merke til det på FB, og synes det er mest brukt av folk som har bodd eller vært gift lenge, for å informere omverden at de har det SÅ bra sammen (ennå). :himle:
Vi er også nordfra, og jeg mener det er helt vanlig å si kjerringa der, og gubben/kailln (kallen).
Mange kaller også jenter for kjerringer der, da i en litt halvirritert/likegyldig tone.
'Kem snakka du me?'
'Det va no bare ei kjerring'.
Jeg sier vel selv mannen (uttalt ma-in eller noe sånt) eller 'min mann', og jeg tror han sier kona/kjerringa/fruen, litt ut fra hvem han prater med.
Sier vi 'han pappa' eller 'ho mamma' når vi snakker til andre enn barna, så er det en naturlig feil som skyldes at vi har vært for lenge hjemme.
Mannen og jeg har vært sammen i 17 år og gift i 12 år og jeg kaller ham fortsatt for kjæresten min, også på FB. Det er ikke for å skryte av at vi har det så superbra sammen (det har vi, for det meste iallefall) men fordi han er kjæresten min.
Og jeg kommer ikke til å endre på det heller, selv om noen synes det er klissete eller tøysete.
Jeg tenker at det har med kultur/dialekt eller noe sånt å gjøre? Å kalle noen kjerring er ikke et kompliment i min verden, og jeg kaller heller aldri mannen min for gubbe.
Jeg synes "kjæresten min" er litt klissete og suppete, og tenker at det også har noe med kultur/dialekt å gjøre, men jeg har -enda-ikke gått så langt som å blokkere de som skriver sånt på FB. :niks:
Kjærringa er for meg et negativt ladet ord og ble sur hver gang x omtalte meg som det. Jeg vet at her vi bor så er det positivt, men når det for meg er så negativt som det går an så blir det feil.
For meg er "kjæreste "først og fremst en benevnelse man bruker på par som er sammen, men ikke bor sammen eller er gift.
Hvis jeg f.eks. skulle treffe en gammel bekjent som jeg ikke hadde hatt kontakt med på ett par år, og denne begynte å snakke om kjæresten sin, så hadde jeg stusset veldig på om det var snakk om den samme personen denne bodde sammen med for ett par år siden, eller om denne hadde fått seg en ny "kjæreste". (Og for å ikke tråkke i salaten hadde jeg ikke turt å spørre).
Hva folk har slags kallenavn/kosenavn på hverandre seg imellom bryr meg selvsagt ikke.
Men i andre sammenhenger synes jeg det blir "klissete", ja. "Min kjære", synes jeg er bedre. :knegg:
Det er vanskelig å forestille seg at vi skulle kalle hverandre gubbe og kjerring, men jeg tenker (i likhet med mange her) at det er en dialektgreie. Så jeg reagerer ikke på at andre gjør det. Men en betegnelse jeg alltid har steilet over er "gubbelure" :grøsser: . Den har jeg bare sett på forum, dog. Vet ikke om den har noen kvinnelig ekvivalent.
Han tituleres som kjæresten min når jeg er i godlunet, og som mannen min når jeg er på det jevne. Gubben og kjerringa/gamla/whatever i det samme leiet låter ikke bra i mine ører, men jeg vet at det kan lyde himmelsk for enkelte.
Det må være stedsavhengig, i så fall. Jeg har vokst opp i Nord-Norge, og jeg forbinder det utelukkende noe negative. Og mannen min hadde ikke vært i min nåde lenge om han hadde prøvd seg på å kalle eller omtale meg som kjerring ...
Men spiller det noen rolle da? De som er uvante med/liker ikke begrepene er de som ikke blir kalt det. De som er vante med det, vet hva de står for. Er det da noe stort poeng i å diskutere det? Det virker da fort som om noen synes at andre burde synes at det ikke er ok. Men siden det er helt vanlig mange steder, så er det jo helt ok, og gjerne knyttet til dialekt og sted.
Jeg er Namdaling (og Nord-Trønder) og jeg er vant med at folk kaller hverandre for "kjærringa" og "kaill'n" og at det er positivt.
Gubben er vel mindre vanlig.
Kjerring kan være stygt når det blir sagt med en viss snert og tonefall. :nemlig:
I helga var vi i dåp i Oslo og møtte mange nye folk. Jeg registrerte at en jeg presenterte meg for reagerte litt da jeg sa navnet mitt og "å æ e kjærringa hainns xxxx". :humre: Neste gang sa jeg kona.
SWMBO var god, da! :knegg:
Mannen er radioamatør, konene der omtales som XYL=X (som i tidligere) Young Lady.
Oppvokst i Gudbrandsdalen, der er "kjerring" et helt dagligdags og nøytralt begrep om den man er gift med, sagt i sammenhengen f.eks "Kjerringje hass Ola". Det er det vanligste ordet å bruke i dagligtale. Hvis noen der hadde sagt "der kjøm'n Ola og fruen" f.eks, ville det være sarkastisk, med en underliggende hentydning om at kona til Ola er litt fin på det. Så der reagerer jeg ikke i det hele tatt, hvis noen sier de skal hjem til "kjerringje". Men jeg har ikke bodd der på mange år, og har heller aldri snakket dialekta der, og jeg har aldri brukt begrepet selv. Det brukes delvis også i mannens dialekt, men han sier det ikke. Men jeg er bare vant med at det brukes når noen er gift, og siden vi ikke er gift er det uansett ikke naturlig.
Uttrykket "gubben" har jeg aldri brukt, og det kunne det heller aldri falle meg si om samboeren min. For meg er det bare et ord som brukes om gamle menn.
Vi omtaler vel hverandre mest med navn eller "mannen"/"kona". Hverken gubbe eller kjerring er naturlige ord i min dialekt, og ikke i mannens heller, men jeg reagerer ikke på at andre gjør det så lenge det ikke er negativt ladet.
Jeg hadde blitt veldig sur hvis mannen min hadde sagt kjerring til meg/om meg, og han hadde mislikt sterkt om jeg omtalte ham som gubbe også. For oss er disse uttrykkene utelukkende negativt ladet, og de få gangene jeg hører noen sier det er det som i "jævla kjerring" og "ekkel gubbe".
Vi kan bruke mannen og kona når vi omtaler hverandre til andre vi ikke kjenner så godt. Jeg foretrekker å bruke navn selv, og det er ganske fremmed for oss å bruke gubbe/kjerring. Da er det i tilfelle godt ironisk ment.
Mannen kan i følge dialekt og sosiolekt si kånemor eller madammen. Men det tror jeg ikke han bruker. Jeg kan finne på å si navn-mannen når jeg snakker til eller om han. Kjæresten tror jeg ikke jeg har sagt på mange år, bortsett fra av og til overfor barna (eller ungene :knegg: ).
Jeg kaller ikke mannen min for "gubben", jeg sier "mannen min". Jeg aner ikke om mannen refererer til meg som "kjærringa", det kan hende.
På dialekta vår er det naturlig og si "Kari-June, det er kjerringa til Leif-Per, han som kjører tankbilen" og "Tom-Terje er kallen til Jorun-Mary, hun som var sammen med Lars Birger før". :nemlig:
Dette er vel det jeg tenker også.
Hva noen velger kalle hverandre i et forhold må da være totalt opp til de i forholdet? Så lenge det er greit for begge parter ser jegvirkelig ikke at andre skal ha noen mening om det, med mindre det er åpenlyst trakasserende feks.
Her jeg bor er det vel hipp som happ hva man mener om kjerring eller gubbe.
Selv omtaler vi vel stort sett hverandre som mann og kone, men vi har begge sagt kjerring og gubbe uten å ha lagt noe vondt bak ordet. Det handler nok både om setting og hvem jeg snakker med.
I mitt hode slutter man å være samboer når man gifter seg ja, ettersom samboere er et par som bor sammen "i ekteskapslignende former" men uten å være gift. gifter man seg er man ikke "i ekteskapslignende former", da er man gift.
Mannen min er derved ikke min samboer lenger nei, han var tiligere omtalt som sambo, men de siste seks årene som min mann. Jeg sier til ham at han er kjæresten min, han ER kjæresten min, men omtaler ham jo ikke som det sånn til vanlig, da er han min mann eller min kjære, alt ettersom.
Joda, han er min mann, min kjæreste, min bestevenn og far til mine barn, men de tre siste benevnelsene mener jeg antyder at han ikke er den første, om jeg skulle omtalt ham som det til noen andre. At jeg likevel mener at han ER alt dette, betyr ikke at det virker naturlig å omtale ham som det.
Forøvrig fant følgende urdveksning sted et stykke utpå natta på lørdag:
Mamma: Dere har nå veldig mye brus tilovers.
Min bror: Ja, jeg bor sammen med ei som er redd for å ha for lite.
Meg: Nei, tenk lillebror, nå er du GIFT med ei som er redd for å ha for lite :) Nemlig.
Og sånn til egentlig topic:
Nei, jeg omtaler ikke min mann som gubben, og han kaller ikke meg kjærringa heller. Det faller ikke naturlig i vår dialekt, men jeg ser ikke problemet med at det gjør det for andre.
Gubben/gubbelure/kjerringa er ikke brukt her i huset, heldigvis. Jeg omtaler mannen som mannen min, kjæresten min eller med tittel. (Kun i jobbsammenheng og til venner, det er intern humor etter at han fikk ny jobb.) Han omtaler meg som min fru, fruen eller kona mi.
Mannen har vel slumpet til å kalle meg det en gang eller to, men har da blitt irettesatt (i etterkant altså :knegg: ), han har dialekt. Jeg er ikke kjærring og han er ikke gubbe.
Mitt tullenavn på han i enkelte sammenheng er Finansministeren, ellers er han mannen min.
Både gubbe og kjerring er velkjente ord for meg, selv om vi ikke bruker dem til/om hverandre.
Eller, jeg tror mannen noen ganger kan omtale meg som kjerringa si, men da i positiv sammenheng. Kjerring er det ssamme som fru, kone etc.
Jeg kan også si kaillen min om han.
Tror forøvrig at jeg vil sette kaffen i vrangstrupen den dagen han omtaler seg som fruen si... Det er liksom ikke oss, eller meg. På samme måte som om noen skulle omtalt meg som "fru etternavn"
Nei, nemlig. Vi har vært gift i snart tre år, men vi er da fremdeles i høyeste grad kjærester. Jeg blir rett nok presentert som "kona" eller "fruen" ( :hjerter: ) ute..
Bruken av ordet gubbe eller kjerring kommer veldig an på konteksten, synes jeg. Det er ikke utelukkende negativt i mine ører.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.