Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Kort fortalt: Kåss Furuseth har promotert det nye showet sitt ved å "kle seg ut" som Oprah, og dermed smøre seg inn med brunkrem i fjeset.
Hannah Wozene Kvam reagerer sterkt i sitt innlegg og skriver bl.a at:
Men nå tilbake til stuntet ditt, Else Kåss. Jeg forventer ikke at du og din redaksjon skal vite alt om det svarte ansiktets bruk gjennom historien. Jeg forventer heller ikke at du skal ta på deg skylda for dette udugelige opplegget rundt lanseringen av eget humorprogram. Men en smule sunn fornuft kan vel forventes? Jeg trodde faktisk at svartmaling av hvite ansikter tilhørte en annen tid. Og informasjonen er veldig lett tilgjengelig i våre dager. Google, for eksempel? Søkeord: «Blackface».
:gruble: Først av alt: Jeg synes ikke at Kåss Furuseth er spesielt morsom, jeg tviler derfor at jeg ville synes at Kåss` versjonen av Oprah var spesielt morsom, med eller uten brunkrem i fjeset. Jeg klarer likevel ikke å fri meg fra tanken om at Wozene Kvam reagerer litt vel sterkt her. For når skal det egentlig bli greit å spøke med raser/hudfarge/etnisitet?
Jeg synes det hadde vært befriende om vi var det snart, liksom. (Men det er kanskje bare fordi jeg tilfeldigvis har den rette etniske tilhørigheten? :vetikke: )
Eller er det kanskje slik at vi aldri kommer til å komme dit? Er historien for mørk? Vil det alltid være å sparke nedover hvis en hvit person spøker med det å være mørkhudet mens det er greit å gjøre det omvendte?
Egentlig kan vi jo bare la være og heller spøke med andre og mer ufarlige ting, men det blir kanskje litt kjedelig det også? Merker at jeg er litt i villrede her. Hva mener FP?
Skal man spille på Oprah er det vel naturlig med litt brunkrem? På samme måte som man vil ta på seg rød parykk dersom man skal være pippi? Hun er oprah. Ikke en vilkårlig mørkhudet.
Jeg hadde ikke blitt støtt om en mørk smører seg inn med noe hvitt for å parodiere Erna Solberg feks. Hvis hun hadde smørt seg inn for å parodiere afrikanere på generell basis, så hadde hun nok fortjent det. Enn så lenge. :)
Jeg synes det var en klar overreaksjon, ja. Det ville jo være noe annet å parodiere afrikanere per se, som Trulte er inne på. (Og var det forresten noen som reagerte da Robert Stoltenberg gestaltet Silmandar-familien i Borettslaget? Det er jo mye mer av en generell "parodi" på en befolkningsgruppe, men "alle" likte vel den?)
Hadde noen reagert om hun inneimellom hadde tatt på seg en fat-suit for å illudere Oprahs varierende vekt også? Eller det BARE hudfargen som ikke må tøyses med? Tåpelig og så PK at det virker helt mot sin hensikt.
Jeg bruker å veldig lav terskel for å synes at harselering er kleint og upassende vanligvis. Spesielt når det kommer til rasisme, homsehets og slikt, men dette synes jeg var å overreagere. Det var Oprah liksom.
Hun skriver "Jeg trodde faktisk at svartmaling av hvite ansikter tilhørte en annen tid". Ja, det er jeg enig i. Men når man kler seg ut som noen som har en annen hudfarge, så er det jo naturlig å sminke seg også. Det skal sies at på bildet i artikkelen ser ikke sminken særlig bra ut, men kanskje det så bedre ut på avstand. Antakelig et forsøk på å få frem Oprahs ansiktsform ved å spille på lys og skygge? Men det så litt "tilklina" ut. Det virker på meg som om Else ser opp til Oprah og beundrer henne litt, og at det er derfor hun vil være "den nye Oprah", liksom. Ja ja, nei nei.
Jeg har kke sett det, men ut fra det som sies her høres der rart ut å reagere. Skal man spille en brun person, må man være brun i ansiktet. Jeg synes at hun som kritiserer oppnår motsatt effekt: man kan spøke med mye men ikke med de BRUNE! jeg synes hun flagger tabuer og faktisk gjør hudfarge til et større issue enn jeg hadde håpet det var i dag.
Den har ikke den samme historikken som "blackface" har. Jeg forstår godt at brunmalte ansikter vekker minner om en dypt krenkende underholdningsform som pågikk lenge og hadde en klart rasisitisk "hold dem nede"-agenda.
Jeg syns likevel det skal være greit å sminke seg som en konkret person, uten at det er "blackface". Men litt respekt for assosiasjonene går det jo an å ha.
Jeg tenker at dette er en sak som det er vanskelig å mene for mye om som majoritet. På noen områder må vi som ikke er bærere av det historiske stigmaet akseptere at vi ikke har rett til å definere når det er "OK" og ikke sårende lenger. På samme måte som jeg som ikke-same ikke kan definere om samevitser er ok eller ikke, eller hvorvidt homse i en bestemt setting fungerer som skjellsord eller hedersbetegnelse. Jeg kan derimot mene en god del om blondinevitser og "uskyldig" kvinnenedsettende humor. :nemlig:
Jeg syns man skal ha respekt for assosiasjonene og historikken bak "blackface". Hadde minoritetskuespillere jevnt over blitt behandlet som europeiske skuespillere hadde nok ikke dette fått begeret til å renne over. Men når man gang på gang kun bli tilbudt eksotiske hottentott-roller, teatersjefer syter over at ingen mørkhudete skuespillere er flinke nok til å stå på deres scene, og har null problem med å la hvite spille svarte roller, men ikke omvent, kan jeg godt forstå at man blir sur over noe som (utilsiktet eller ei) henspiller på blackface.
jamen - dette er ikke en folkegruppe-parodi - det er jo en individparodi. Else Kåss Furuset skal ble den nye talkshowdronninga i TV2 og imiterer talkshowdronningen over alle talkshowdronninger, nemlig Oprah Winfrey. det blir litt som å imitere Mari Boine - da imiterer man henne - ikke enhver same. Tror jeg. :ja:
Enig i dette, og jeg synes det er fint man sier fra, det er tydelig at damene i Queendom har blitt preget av sine opplevelser ved det å se annerledes ut enn den jevne nordmann. De, og andre, må få lov å mene, føle og sette ord på det de opplever i forhold til hudfarge.
Heilo: Ja. Jo. Inntil en viss grense, kanskje. Jeg er ikke sikker på at "noen ble krenket. Derfor er det krenkende. Derfor er det uakseptabelt" er en ok vei å begi seg utpå alltid bestandig. Hvor mange ble krenket? Hva ble de egentlig krenket av?
Det jeg egentlig syns er mest tankevekkende i debatten er hvor mange som er helt historieløse i forhold til hva blackface betyr og har betydd og den harselleringen det representerer. Presentasjonen av den svarte mannen som en uskyldig klovn og moroklump er jo ikke over heller. Det er påfallende hvor mange filmer som også i dag utstyrer den modige, alvorlige, hvite hovedpersonen med en svart, morsom, litt dum, gjerne litt kåt, men veldig, veldig lojal "høyre hånd". Die hard. Lyntyven. Jeg nevner i fleng.
Godt eksempel, som vel viser at vi har veldig mye mer av de historiske kulturelle referansene våre med oss enn vi liker å tro. Mesteparten av disse er "usynlige" for majoriteten med mindre vi reflekterer eksplisitt over dem, og det er vel nettopp derfor jeg tenker at vi ikke er de rette til å vurdere om et overtramp er begått eller ikke. Og så er det jo grader av alt, og så spiller makt en stor rolle. Humor er vanskelig.
Jeg synes at det var morsomt (og dypt alvorlig) når Shabana Rehman løftet Mullah Krekar. Det ville ikke vært like morsomt hvis Else Koss Furseth hadde gjort det, tror jeg. Og enda mindre morsomt hvis Harald Eia hadde gjort det.
Det har vel noe med å sparke oppover versus nedover også, ja? I dette tilfellet mente vel Koss Furseth at hun "sparket oppover" ved å parodere en mye mer kjent mediaperson enn seg selv, mens de som protestererer opplever at hun sparket nedover. Vanskelig, som sagt.
Synes det er helt greit å fortelle at man føler seg krenket, men man kan selvsagt ikke alltid regne med at folk er lydhøre på det. Humor, og kanskje ofte norsk (?), er veldig ofte krenkende i en eller annen grad. Man kan godt ta en runde på dette i blandt.
Jeg har, sånn helt på siden, nettopp hatt en lengre samtale med eldste jenta vår, som har fått kritthvitt hår i sommersolen. Hun har måtte høre mye dritt om blondiner etter ferien. Hvor dumme og billige de er, for å nevne noe. Ikke enkelt, når selv læreren humrer over det som blir sagt. Blondinevitser er jo helt uskyldig, helt lov og selvsagt med en god porsjon sannhet i seg. (iråni) :nemlig: Men det kan altså gjøre like vondt, selv om historisk sett blonde ikke har vært en undertrykket gruppe. Yngste har rødt hår, men jeg skal ikke gå ned den veien engang..
Hun ble først lei seg, men jeg har sagt som sant er at hun må blåse i det, hvis ikke bare fortsetter det. Men på en annen side synes jeg det er greot å si fra også. Ikke lett det der.
Og her har det noe med timing å gjøre også. Hadde ikke sommeren vært preget av en debatt om hvilke roller minoritetskuespillere får så kanskje ikke det hadde fått en like sterk reaksjon.
Problemet er kanskje at man som avsender ikke helt har kontroll på hvordan parodien blir lest? Altså at noen leser Oprah Winfrey-parodi mens andre leser Blackface? Jeg ser veldig argumentet ditt altså, jeg vet ikke om jeg selv hadde lest dette som rasistisk, men jeg skjønner veldig godt hvorfor det kan bli oppfattet sånn.
Veldig godt formuler. Heilo og Tallulah også!
Jeg synes likevel at Else må kunne parodiere sitt store forbilde. Det er jo ingen som anser Oprah som en underlegen litt småmorsom klovnefigur! Hun er en av verdens mektigste og rikeste kvinner, og blir beundret av kvinner fra alle samfunnslag i USA og med alle hudfarger. Jeg har ikke sett innslaget til Else, men hun er jo kjent for å klovne mye, da. Mest på bekostning av seg selv (jmf naken-opptredenen i Spektrum), og når hun gjør det hun pleier å gjøre, men utkledd som en svart person, kan jeg godt skjønne at noen trekker paralleller til latterliggjøring av svarte. Rett og slett fordi det er en uheldig kombinasjon. Når man kjenner Else Kåss Furuseths humor, bør det imidlertid fremstå som tydelig at det er henne selv hun først og fremst gjør narr av, ikke Oprah. Litt sånn "jeg vil bli den nye Oprah, men siden jeg er så klønete og ikke når Oprah til knærne en gang, så ville det blitt dette her..." Akk, ja.
Jeg tror dette handler om evnen og viljen til refleksjon. De som er i "herregud, kan man ikke spøke med noe"-kategorien, kommer ikke til å gå i seg selv eller tenke/evt. sette seg inn i, problematikken og de sortes historie. Og da er man like langt. Man har en pol som skriker ut om rasisme som bare får vrangpelsen til å løfte seg hos motpolen, og så ha vi de som ser på det med øyne som vektlegger problematikken og ser poenget begge polene har, men som vipper over på problemtatisk-siden, fordi det er komplekst, det er mye historie der og fordi det fortsatt er et problem at den hvite mann hevder seg på bekostning av de sorte.
Jeg kjenner at jeg uansett har atskllig mer sympati for de som føler seg utsatt for Else K enn henne som skaper denne humoren hvertfall.
Og sånn "denne saken" til side; Jeg syntes ikke hun var det minste grann morsom da hun ble slengt rundt naken i Oslo spektrum heller. Da gjorde hun narr av seg selv visstnok. Egentlig har jeg lite sansen for humoren hennes uansett offer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
