Jeg har et lite hjertesukk å komme med i disse valgkamptider. Jeg savner respekten for fagkunnskap. Både hos politikere, medier og velgere, i grunnen. Hvorfor er det sånn at politikere mener å vite bedre enn lærere og sykehuspersonell hvordan man kan styrke skolen og sykehusene? Retningen handler selvsagt om ideologi og verdier, men virkemidlene og realismen i disse blir alt for sjelden skikkelig belyst og diskutert på faglig grunnlag synes jeg. Er det politikernes skyld, eller er det media som ikke gir rom for sånne diskusjoner? Man kan jo være fristet til å si det siste, etter TV2s bruk av spørreundersøkelser om sykehjemmene (og hva med statistisk fagkunnskap og metodelære!). Eller er det velgerne/seerne som ikke er interessert i kompliserte svar men bare vil ha enkle løsninger presentert i slagordsform?
Spissformulert: Bør vi ha mer teknokrati i Norge?
(Og ja, jeg skyter meg selv i foten så klart, jeg er både politiker (på svært lavt nivå) og universitetsutdannet, og jeg blander meg ofte opp i diskusjoner jeg ikke har fagkunnskaper om... :knegg:)
Valgkampen gjør meg mediefiendtlig, kjenner jeg. Jeg mistenker at det ikke nødvendigvis er slik at mediene gir folk det de vil ha, men heller det de TROR folk flest vil ha. Det blir lengre og lengre mellom hver gang man får en nyansert debatt, og jeg synes hele ideen om at politikerne i kraft av å være folkevalgt, og også den jevne velger, VET hva som er den beste løsningen på kompliserte problemstillinger, og fnyser av faglig fundamenterte argumenter fra eksperter.
På T-banen i dag var det en reklame som viste de ulike alternativene til demokrati, og da jeg kom til teknokrati så må jeg innrømme at jeg først syntes tanken kanskje ikke var så dum. :knegg:
Jeg orker nesten ikke se på valgdebatter lenger, for den er så tabloidisert og unyansert at jeg får helt spader. Og partiene på begge sider virker til tider å være mer opptatt av å si hva den andre siden gjør feil enn å si hva de selv vil gjøre bedre. Den slags skjitkasting klarer man seg godt uten. Hva skjedde med respekten for at folk har ulike meninger og at det er en fin ting?
jeg tenker forøvrig at både politikere og mediene har skylda. Oddvar Stenstrøm er for eksempel helt håpløs. "Er du fornøyd med at de gamle som bygde opp landet blir liggende i sin egen avføring?" og liknende sprøsmål innbyr ikke akkurat til konstruktiv debatt. Legg til politikerer som diskuterer og krangler så busta fyker om ting de overhodet ikke har peiling på, og hva får du? Jo frustrerte, oppgitte og stemmelammede folk. tror jeg. :nemlig:
Jeg synes det er viktig og riktig at befolkningen gjennom sine representanter har innflytelse på helse, skole, politi og lignende.
Men det jeg er lei av er at politikere ikke går inn i verdidebatten eller prøver å klargjøre hva vi skal prioritere. Istedet blander de seg inn i logistikk og, ikke minst burde høre på fagfolkene hva premissene er, slik at det som blir bestemt er fornuftig.
Kjenner jeg er lat i dag, så da siterer jeg Esme, som sier det så bra.
En annen ting jeg syns er frustrerende, er når politikere sender noe ut på høring. De får et rungende og samlet, godt begrunnet, ja dette er fine greier og helt ok, fra ymse fagmiljø som uttaler seg... Og så kommer det tilbake til ministeren, som sier... Nei, dette kan vi ikke gjennomføre, eller omvendt - høringsutvalget sier nei, departementet gjør det lell.
Ikke sant? :gaah: Jeg fikk en gang brev fra kommunen sentralt i forbindelse med en høringsuttalelse som jeg hadde skrevet - de syntes den var superbra og veldig god og det var ikke måte på. men det ble nå som de hadde tenkt i utgangspunktet, okke som.
Nå er jeg i en posisjon hvor jeg nok kan komme opp i slike situasjoner gang på gang, så det er vel like greit å¨stålsette seg først som sist. :nemlig:
Jeg er helt enig i at det bør fokuseres mer på å få frem de som sitter med fagkunnskap. Politikerne har gjerne en ganskenså tabloid form på det de sier, og det er problematisk. Det blir for unyansert, og velgerne får ikke et realistisk bilde av situasjonen som diskuteres eller legges fram.
Jeg tror et av problemene er at politikerne skal vite litt om alt, og det går jo rett og slett ikke å være faglig oppdatert på alle områder.
Selv jeg som ikke har noe spesialfelt og høyere utdanning hører ofte at politikere uttaler seg om ting, og det som kommer frem er deres personlige inntrykk av saken, og ikke det som er sakens faktiske kjerne.
Jeg tenker at det er greit at politikere ikke vet alt om alt - det er vel ingen som forventer at de skal det. Men når de snakker som om de gjør det, det er da jeg steiler.
Jeg er helt 100% enig med Esme i hva de burde gjøre. Prioriteringer og verdivalg er viktige ting som de bør og skal drive med. Jeg synes det er ganske dumt at de baserer viktige avgjørelser ene og alene på ideologi, når det finnes møysommelig fremskaffet kunnskap alle de viktige tingene de hevder seg å vite fasitsvaret på. Utrolig synd at de bare velges for 4 år av gangen - ergo tenker de kun fra valg til valg og ikke langsiktig og målrettet.
Dette er noe mange sier, men jeg er ikke helt sikker på om det alltid stemmer at det er lengden på valgperiodene som er mest avgjørende for om politikere klarer å tenke langtidsrettet eller ikke. Jeg vet ikke om politikere flest går og tenker på nyvalg hele tida, de fleste er mest opptatte av å få gjennomført noe av politikken sin på en eller annen måte. Jeg tror kanskje heller problemet er at politikken blir et slags spill eller en ordkrig, der det er viktigere å få rett ved å vinne over motstanderen enn å ha rett. Jeg er usikker på om lengre valgperioder ville ha forandret det på noen måte. En annen sak er at valgkamp er enormt ressurskrevende for partiene, så sånn sett kunne det være en fordel å ha valg litt sjeldnere og heller bruke tid og krefter på politikkutvikling. Men på den andre siden så virker også valgkamper ressursmobiliserende, så jeg er ikke sikker på at man ville ha fått opp så mye energi mellom valgene hvis de var sjeldnere likevel.
Bah. "The best of all flawed systems", var det ikke sånn det var.
Det jeg ser som et større og større problem er at politikerrollen profesjonaliseres og er på vei til å bli en livslang karriere. Da blir hovedmålet gjenvalg heller enn det å tørre å ta kunnskapsbaserte beslutninger. Særlig i Arbeiderpartiet synes jeg dette er et problem. Du kan komme veldig langt som politiker uten særlig utdanning og uten å ha vært ute i "normalt" arbeidsliv. Der jeg bor har vi en katastrofalt dårlig ordfører. Jeg fatter ikke hvordan et så inkompetent menneske kan få en slik posisjon. Eneste forklaring ligger i at han har klatret gradene i sitt parti og bygget seg det riktige nettverket.
Ah, ja, politikk som karrierevei er skummelt. Folk bør ha flere bein å stå på. Ikke fordi man må ha vært i arbeidslivet for å kunne mene noe, jeg synes jo det er bra med ungdomspolitikere også (men ikke utelukket ungdomspolitikere). Men fordi man alltid bør kunne tenke at hvis man ikke får gjenvalg så trenger ikke det å være noen katastrofe, det kan tvert i mot være en bra ting fordi man får mulighet til å gjøre noe annet man brenner for.
...eller de får en sak de skal ta stilling til, godt begrunnet. Så stemmer de imot begrunnelsen, helt på tvers av all praksis. Og viser til begrunnelsen, som egentlig er stikk motsatt.
..hvordan skal da stakkars byråkrater forklare og begrunne den nye praksisen for senere saker?
...eller de får en sak godt presentert, går på talerstolen og kommer med masse tullefakta som er helt på jordet og direkte feil og så stemmer de ut fra det.
Jeg følger kun valgdebattene via Twitter. Jeg orker ikke å se på tv, det blir så tabloid og fjållete og jeg får skingrestemme bare ved tanken.
Ulempen, hvis man vil kalle det det, er jo selvsagt at feeden min på Twitter består av folk jeg liker (meningene til), så den er jo ikke helt upartisk.
Men du verden så morsomt det er! I tillegg til at man jo faktisk får alle de faglige innspillene, fra folk som faktisk kan sakene sine.
Mye av dette hadde blitt løst hvis byråkratene fikk talerett under politiske møter. Slik det er nå må vi som regel sende fra oss sakene, håpe at de blir lest, og at det ikke blir misforståelser.
Et annet forslag til løsning:
Hver gang det skal være et politisk møte blir det startet med lekseprøve. De politikerne som har lest og forstått sakene får full score, og full stemmerett. Har man glemt å forberede seg slik at det bare blir 50 % eller 75 % riktig, så får man tilsvarende lavere vekting under avstemmingen. Man kan altså se for seg følgende scenario, der de rødgrønne ender opp med flertall, selv om de har færre representanter:
Arbeiderparti (2 repr): 175 %
Høyre (2 repr): 125 %
Venstre (1 repr): 100 %
SV (1 repr): 100 %
FrP (2 repr): 100 %
Rødt (1 repr): 75 %
Godtgjørelsen blir også redusert basert på resultatet av lekseprøven.
Dette kan selvsagt kombineres med en annen genial idé: loddtrekningsdemokrati. Istedenfor å stemme fram partier, så trekkes kommunestyret, fylkestinget, stortinget og kongehuset annet hvert år. Alle som er over 16 år kan trekkes, og må stille opp. Da vil vi få et representativt utvalg også, i motsetning til i dag. :nemlig:
Dette med at de ikke tør eller vil gå inn i verdispørsmål er et problem. De kan mene noe, men idet de ser en enkeltsjebne så snur de. Nærmest uansett hva det er snakk om. Dermed hakker de på logistikkspørsmål istedenfor, akkurat som om man får til alt dersom man bare optimaliserer bittelitt. Det er selvfølgelig helsepolitikk jeg snakker om, jeg har ikke like mye førstehånds kunnskap om så mye annet. Istedenfor å diskutere hvilke områder de ønsker å prioritere og hvor mye innsats de mener dette krever, sitter de og gyver løs på hverandre med tanke på hvem som mente det beste først eller hvem som ikke har fikset ting i forrige periode. "Nei, vi mener at vi ikke kan slippe til livsforlengende medisiner til mennesker over 60 fordi det blir for dyrt og gir for lite tilbake samfunnsøkonomisk. Vi prioriterer heller samfunnsøkonomi ved å prioritere ortopedi for å få flere med muskel/skjelettplager tilbake i jobb". For eksempel. Eller "vi vil prioritere alt koste hva det koste vil". Eller "vi prioriterer unge mennesker over eldre uavhenig av diagnose".
Men istedenfor "vi vil satse på...." får vi "dere fikset ikke den køen, det vil vi gjøre"! "Men dere hadde en annen kø dere ikke fikset så det så"!
Og jeg er skeptisk til yrkespolitikere ja. Det burde være et krav om at de har prøvd et vanlig liv med vanlige utfordringer og vanlig lønn.
Vel, da må politikerne aller først innrømme at de ikke vet alt og slutte og late som om de gjør det. Deretter faktisk vise interesse og ta innover seg det som fagfolk og yrkesgrupper sier og ta dette med i sine vurderinger. Og ikke bare si "ja, vi hører hva dere sier" og så kjøre på som forhåndsbestemt. Desillusjonert
Tenk om minister for det enkelte departement kunne være med en arbeidstaker på jobb for en dag og få oppleve hva faktisk arbeidet går ut på, i stedet for hva de tror foregår. Jeg stiller gladelig opp, i hvert fall.
Loddtrekningsdemokrati hadde vært noe. Eller maks to valgperioder i kommunestyre eller på Stortinget. Og kompensasjon etter den lønnen du hadde på det tidspunkt du ble valgt inn sammen med rett til ulønnet permisjon i inntil åtte år. :jupp:
Samtidig er jeg ikke udelt for teknokratier. Jeg tror det er nødvendig med en balanse. Samtidig ser jeg utfordringene knyttet til å ha yrkespolitikere - da slutter tillitsvervet å være et verv og blir en stilling man kjemper for å beholde. I noen tilfeller for enhver pris.
Jeg tror politikere kan ha noe for seg ved at de feks vedtar å teste ut ting som satte byråkrater mener ikke vil funke - og som kanskje kan vise seg å funke likevel.
Jeg var en gang i et møte er større økonomiske kutt skulle vedtas. Byråkratene hadde kommet med en liste med forslag, og jeg ventet spent på at politikerne skulle ta stilling - med tanke på å få sett hvem som var for/mot hva - ingen liker jo å være upopulær. Det endte med at de plukket ut et par småting de ville spare, og så stemte slik at de overlot til byåkratene å bestemme resten av kuttene. Jeg synes det var litt skuffende, for jeg har sansen for å se hvem som velger barneteater over ekstra bemanning på sykehjem eller skolebibliotekar over bedre skilting på veier.
