Jeg har lyst til å høre litt fra dere som har et forhold til Hemingway. Har nettopp lest Og solen går sin gang og er enda fascinert av forfatteren og personen enn jeg var før. Jeg skal gå løs på forfatterskapet mer systematisk nå tror jeg og har Edens have og Farvel til våpnene stående i hylla. Fra før har jeg lest Klokkene ringer for deg som jeg likte veldig godt og som jeg ble anbefalt å starte med når jeg ikke hadde lest noe av han fra før.
Noen som har anbefalinger på leserekkefølgen videre?
Jeg er også interessert i gode biografier og gjerne artikler om Hemingway og hans forfatterskap.
Jeg var ganske opphengt i Hemingway da jeg var ca. 16, men jeg kan vel ikke si så mye annet enn at det er skikkelig lenge siden, og at jeg sikkert med fordel kan lese ham på nytt. Og i så fall vil se noe helt annet enn jeg gjorde da. (Jeg tror nok jeg anla noen temmelig romantiske lesninger.)
Hemingway har vært min favorittforfatter siden jeg gikk på videregående. Jeg tror det var en av novellene hans, Indianerleir, som gjorde at jeg fikk opp øynene for ham. Alt han fikk fram i korte, enkle setninger. Måten han forteller uten å fortelle alt. :hjerter: På samme tid leste jeg Den gamle mannen og havet (har senere lest den på engelsk), og det er en bok jeg kommer til å ta fram igjen jevnlig.
Jeg har lest mange bøker av ham opp igjennom årene. I forhold til rekkefølge har jeg ikke peiling. Dette var visst bare et kjærlighetsutbrudd. :flau:
Jeg husker Den gamle mannen og havet som en skikkelig intens leseopplevelse, så den fikk jeg lyst til å plukke fram igjen. Den er jo dessuten så kompakt! :øyner muligheten for hurtig-Hemingway-lesesirkel:
Jeg har bare lest Farvel til våpnene i tillegg til de to du allerede har lest, og alle tror jeg nok jeg leste for godt over tyve år siden (og i norsk oversettelse). Jeg likte dem godt da, og tror egentlig jeg ville like dem bedre - og antagelig av andre grunner - nå.
Jeg leste forresten en norsk roman, Dødt løp (av Erling Gjelsvik, tror jeg?) flere ganger som tenåring, den handler om unge radikale norske menn som har forlest seg på Hemingway og drar til Spania for å løpe med oksene i Pamplona. Den gjorde inntrykk, den også.
Så godt som jeg liker post-hemingwayske forfattere som f.eks. Cormac McCarthy så kan jeg jo ikke tenke meg annet enn at jeg burde lese masse Hemingway i originalform.
Nå kom jeg forresten på Hemingway-versjonen av en klassisk vits. :knegg:
Og på den veldig sørgelige siden så skrev han for øvrig verdens antagelig korteste berømte novelle en gang (som har inspirert til konkurranser om å skrive seks-ords noveller):
Litt mer alvorlig. Nå måtte jeg hente opp John Donne-diktet som er først i Klokkene ringer for deg. Det diktet er så utrolig bra, og det beskriver Hemingways perspektiver og steminger så godt, synes jeg.
No man is an island
No man is an island,
Entire of itself,
Every man is a piece of the continent,
A part of the main.
If a clod be washed away by the sea,
Europe is the less.
As well as if a promontory were.
As well as if a manor of thy friend's
Or of thine own were:
Any man's death diminishes me,
Because I am involved in mankind,
And therefore never send to know for whom the bell tolls;
It tolls for thee.
Jeg er med på Hemingway-lesesirkel, jeg er litt sånn inbetween books, og Hemingway står på må lese-lista mi. Kan bare huske å ha lest Hills Like White Elephants da jeg tok grunnfag.
Jeg har lest en del av Hemingway, og liker veldig godt språket i bøkene. Han er en ordkunstner som barberer språket helt til beinet, uten å miste essensen. Derimot sliter jeg litt med "machoestetikken" som går igjen, eller jeg husker at jeg gjorde det. Kanskje jeg også skal gi ham en ny sjanse? :hmm:
Edens hage leste jeg flere ganger da jeg var 18-21 eller noe deromkring, den gjorde av en eller annen grunn et voldsomt inntrykk. Men jeg har på følelsen at den ikke vil oppleves på samme måte nå, så det er kanskje best å ikke lese den igjen for min del. De andre du nevner leste jeg på samme tid. Jeg tror faktisk machoestetikken var noe av det jeg likte.
Jeg leste Hemingway for 2 år siden, og ble helt og fullt betatt. Tror nesten jeg må bli sånn Hemingway turist. Jeg leste "Og solen går sin gang" i Pamplona og det var magisk :hjerter: (Lyst til å løpe med oksene fikk jeg også. Mannen syntes jeg var halv-ko-ko. :humre: Helt seriøst, det er begrenset hvor farlig det er, det er så mange folk at det å "komme til" må være veldig vanskelig - men hvis det skjer noe er du fanget i mengden.)
:lol:
Jeg kommer til å gå rundt og fnise i dagesvis av "what´s so sad about buying cute shoes because they were on super sale and then realizing you have no possible use for them?"
Jeg har allerede bestemt meg for at Den gamle mannen og havet er det neste jeg skal lese, men jeg er for så vidt åpen for en av de andre i etterkant også. :jupp:
Og jeg beveger meg i en verden for folk gjerne finner på å formulere de enkleste budskap i volumer ala Game of Thrones. :gal: (Sjelden noen likhet utover omfangsrikheten, dog. :nemlig:)
Jeg venter på The Old Man and the Sea, A Farewell to Arms, For Whom the Bell Tolls og en novellesamling, så jeg slenger meg med og leser førstnevnte først.
Ok, fint med lang frist, holder på med Corrections av Jonathan Frantzen og den tar visst litt tid.. Spillet det noen rolle hvilken rekkefølge man leser de to?
Jeg ser for meg en felles diskusjonstråd og leser nok først den av de to jeg har i hylla. Som jeg ikke helt husker hvilken er, men som kanskje er begge. :p
Jeg fortalte tiåringen min om «For sale: Baby shoes, never worn» i dag, og responsen hennes minnet bemerkelsesverdig om den grønne T-rexens, så jeg måtte vise henne den også. (Hun lo. Mye. :humre:) Litt seinere skrev Bank-ID tidenes tristeste to-ords-novelle for oss, nemlig «Flat katt».
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
