Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Denne saken i aftenposten forstår jeg ikke. Hvordan er det relevant at hun er nyutdannet sykepleier på 25 år? Er det noe rart med det at hun må sende inn erklæring om privat skifte av dødsbo? Hvorfor står det ikke et eneste sted i teksten at hun har arvet verdier på ca 6 millioner, og at det er derfor hun må betale arveavgift og formueskatt?
Jeg skjønner at det er tungt å fylle ut skjemaer osv. når faren din akkurat er død, men det er vel ingen som alvorlig mener at man bare skal overta eiendom uten å registrere det noe sted?
Man har ganske lang tid på seg før man må være ferdig med skiftet, har man ikke? Da moren min døde tok det ganske nøyaktig et år før vi var ferdige. Da trenger man vel egentlig ikke styre med dette umiddelbart etter dødsfallet heller.
Det virker som om hun er opptatt av at det er kostbart å arve store verdier. Visste hun ikke det på forhånd? Hun har jo tydeligvis arvet ganske mye, bra for henne, men forstår ikke overraskelsen hennes? De som arver store verdier må betale mer i arveavgift enn de som arver lite, og hvis du etter arv blir sittende igjen med en formue, må du betale formueskatt. Det er jo ganske allmenn kunnskap, er det ikke det?
Vondt å miste faren sin pga selvmord, slitsomt å måtte forholde seg til ulike saksbehandlere, kjipt når skatteetaten gjør feil med selvangivelsene, krevende med mye papirarbeid og mange regler og lover å forholde seg til, det er ganske komplisert å sitte igjen og ha ansvar for å ordne opp, men er ikke dette en litt pussig sak for Aftenposten?
Hva jeg mener om arveavgiften i seg selv, er en diskusjon - at Aftenposten her lager en sak av noe som ikke er en sak, all den tid dette er noe de aller fleste av oss vet er regelverket og må forholde oss til, er noe helt annet.
Sier meg enig med Blondie - tabloidisert valgkampgulp.
Jeg skjønner ikke problemstillingen, jeg. Hvis man arver et hus med en nettoverdi på 6 mill, så er det da vanligvis ikke noe problem å punge ut med 500 000? Enten kan man jo selge huset, eller så kan man beholde og ta opp et lån på 500 000? For de aller, aller fleste yrkesaktive vil det ikke by på problemer å verken belåne et slikt hus med en halv mill eller å betjene et lån på tilsvarende.
Jeg har ingen problemer med å se at det er synd på på noen som har mistet faren sin, men å synes synd på folk fordi de må betale 500 000 i arveavgift for et hus, det gidder jeg ikke.
Nemlig. Det kan til og med en nyutdannet sykepleier.
At det er trist å miste pappaen sin, er det lite tvil om. At det kan være kinkig å finne frem i papirjungel, likeså. Men jeg skjønner ærlig talt ikke hva som var poenget med artikkelen? At det er urettfeight med formueskatt og arveavgift?
Tabloidisert ikkesak uten poeng, annet enn at det muligens er urettfeigt eller dårlig saksbehandling. Dette burde Aftenposten ha holdt seg for gode til.
Litt av poenget her er vel varierende svar avhengig av folkene hun snakker med. Altså saksbehandlingen.
Sånn i utgangspunktet, sett for dette tilfellet, skulle det normalt sett ikke være et problem å få et lån for å betale avgiften om hun ikke ønsker å selge huset. Og det skulle være rimeligere å håndtere dette lånet enn å leie eller ta opp huslån ellers.
Men i utgangspunktet mener jeg arveavgift er en skatt på verdier som allerede er beskattet flere ganger, og at arveavgift skulle vært tatt bort - i hvert fall når det er snakk om arv fra foreldre til barn. For en del vil det bety at familiehytta må selges pga. de ikke er i en situasjon der de kan ta opp lån for å betale avgiften.
Med det sagt, slik systemet er nå, vil det for de med større formuer gjerne være en del triks hvis man tenker i forkant for å redusere hvor mye som må betales i arveavgift - om man tar seg råd til advokater etc.
En rar og ufullstendig artikkel. Det var ikke vanskelig å regne ut veriden på huset, men det jeg kunne se var ikke det opgitt i artikkelen. Jeg syned det er høyst relevant at hun har arvet et hus verd seks millioner. Dessueten syntes jeg de rotet sammen kritikk av skatteetaten med kritikk av arveavgiften generelt.
Jeg føler meg litt storsinnet i dag, så jeg er faktisk villig til å overta hele problemet: Hvis jeg får huset og bankkontoen med det som er igjen av den oppsparte pensjonen, så skal jeg ta på meg å gjøre alt papirarbeidet og betale alle skattene og avgiftene. :snill:
Leste og syns også dette var en dårlig artikkel. Saken hennes er jo "drømmecaset" for politiske partier (og kanskje også plantet/ forhandlet inn av deres PR-byrå?) som vil ha bort formueskatten. Hvis man skal mobilisere folkets sympati med noen som akkurat har arvet 6"", må det jo være med en ung, fattig, sykepleier som akkurat har mistet faren sin.
Hun er sikkert i dyp sorg ig frustrert over "systemet". Forståelig og ikke noe man trenger å kritisere syns jeg. At journalisten/ redaktøren ikke stopper en så dårlug gjennomarbeidet sak er verre ...
Så vidt eg forstår så er det papirarbeidet som er hovudproblemet, det kjem jo fram i siste avsnitt at dei etterlyser eit meir standardisert skjema for denne typen saker. Men for all del, det er ein dårleg tekst når poenget kjem så lite tydeleg fram.
Han har ikke bare arvet en leilighet til 3,9 mill og en del av en hytte til 750 000, han har også fått en livsforsikringsutbetaling på 615 000. For dette må han betale 450 000. Penger som han altså har - OG han er 19 år og er allerede inne på boligmarkedet.
Om leiligheten så hadde vært belånt 80 %, så hadde jeg hatt over 1,5 mill i egenkapital etter å ha solgt leilighet, hytteandel og betalt arveavgift. Ja takk, sier jeg.
Ellers enig i at arveavgift muligens er litt tullete, siden verdiene er skattet av før, men jeg har ikke satt meg inn i det. Slike ting som dette synes jeg imidlertid er i overkant sytete. Vi har det så bra at vi må klage over at det vi FÅR ikke er bra nok.
Akkurat samme type sak, Jolie. Sutre, sutre, sutre.
Også påstår han at han måtte solgt barndomshjemmet hvis han ikke hadde hatt livsforsikringen. Vel, hvis man har en leilighet til 3,9 mill og tar opp et boliglån på 450 000, med sikkerhet i boligen, så kan man med 25 års nedbetalingstid se frem til en studietid med 2300 mnd i boligutgifter. Og det er når man ikke har søkt om avdragsfrihet ...
Igjen: jeg kjenner at min sympati er begrenset.
Og hvem er det som sier at det er en menneskerett å kunne beholde barndomshjemmet sitt egentlig? Jeg tar det ikke for gitt at mine unger kan det, hvis boligprisene her fortsetter å utvikle seg i samme retning og hvis ikke vi lever ganske lenge.
Beholde barndomshjemmet? Jeg har ingen planer om å beholde mitt, og det har ikke min bror heller, vi har nemlig allerede hvert vårt hjem. Barndomshjemmet kommer vi, ed tungt hjerte, til å selge når den tid kommer, om det ikke allerede er gjort. At de blir med tungt hjerte handler ikke om hva vi må pga arveavgift, men av det at det er noe sårt over at huset våre foreldre bygde, huset vi selv har vært med på å forme, lagt ned grunnsteinen og i det hele tatt, skal overtas av noen andre. Men, all den tid ingen av oss har planer om å bo der, så er det jo ikke noe annet valg, vil jeg tro.
Nei, det er ingen mennekserett å beholde barndomshjemmet. Og det er virkelig ikke synd i en som arver masse, masse. Jo, det er synd at han arver i den forstand at han da har mistet sine foreldre, men ikke synd i ham pga verdiene, nei.
Annet potensielt problem med arveavgiften er de som arver eierskap i en bedrift og må skatte av dette. OG en del bedrifter er heller ikke så lette å selge, men i en del tilfeller kan det være at familien har et ønske om å drive bedriften videre.
Egentlig litt usikker på hvordan det evt. skal regnes - om bedriften kan avvikles uten at det betales avgift eller om avgiften må betales uansett...
Men såklart, det må jo bare være rikinger siden de eier en bedrift.....
Jeg synes det er stor forskjell på problemstillingen "må selge familiebedriften for å ha råd til arveavgiften" og "må belåne barndomshjemmet for å ha råd til arveavgiften".
I det tilfellet som Aftenposten skriver om her er jo problemstillingen ikke det en gang. Den er "Arvet nær fem millioner. Får ikke beholde alt." :himle:
Jeg synes det er litt for lett å si at man bare skal ta opp et lån. Mange kan allerede ha store lån og dermed ikke evne til å betjene et nytt. Dette gjelder spesielt når man arver fritidsboliger. Er det riktig at hytter med strandlinje kun skal være eid av rikinger fordi man ikke har råd til å arve?
Har selv måttet selge landsted fordi vi ikke hadde råd til å arve.
I tillegg til å betale arveavgiften må man også ha inntekt nok til å betale formueskatten som følger med. En bolig eller en fritidseiendom gir ingen årlig avkastning i kroner. Hvordan skal folk med normale inntekter og normale lån ha råd til å betale formueskatten?
Jeg synes godt man kan diskutere arveavgiften. Men disse sakene som tas opp her er jo meningsløs sutring. Det er jo på ingen måte verre for dem enn for andre.
Om man skal angripe den avgiften, må en se på det prinsippielle at dette allerede har vært skattet for. Og at det kan gå ut over arbeidsplasser. At det kan være noen barn som må flytte ut av barndomshjemmet om foreldrene dør i en ulykke.
Diskusjonen har gått over til å være generelt om arveavgiften, og dette blir også et element i det. I mange tilfeller det ikke bare å selge en bedrift heller.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
