Frøkna har visst noen venninner som skal begynne å ri, og i utgangspunktet tror jeg at det å drive med ridning koster en formue og tar masse tid. Hvilket, hvis det stemmer, gjør det totalt uaktuelt for oss å si ja til.
Men for ordens skyld tenkte jeg at jeg skulle sjekke med dere smartingene her inne: hva innebærer det for en 11-åring å "drive med ridning", i forhold til nødvendig utstyr, kontingenter, stevneavgifter, og hva det nå måtte være av utgifter og utstyr implisitt.
Og hvor ofte er det "påkrevet" å ri? Kan det skje en gang i uka, eller er man fort oppe i 2, 3, 4 ganger pr. uke pluss stevner, konkurranser +++++?
Kommer jo an på men i utgangspunktet vil en gang pr uke være nok for å lære det mest grunnleggende alt fra stell og ridning. Så får man jo se hvor proft hun vil drive det etterhvert. Mange nøyer seg med en gang pr uke.
Vedr utstyr så kan man få låne hjelm. Storesøster red ved dette senteret. Etterhvert fikk hun seg vest, hjelm og støvler. Det kjøpte vi hos xxl og kostet slett ikke så veldig mye.
Husker ikke prisene da dette var så lenge siden.
Min datter har ridd en gang i uken i flere år, og vært på to klubbstevner med startkontingent 100. Ridekurset er dyrt, men verdt det, syns jeg. Utstyr som trengs er hjelm. Alt annet er ekstra.
Det tror jeg avhenger veldig av opplegget der du bor, så jeg anbefaler å sjekke med de lokale rideskolene. Det kommer jo også helt an på om hun ønsker å drive med riding som en konkurranseidrett, eller bare ri litt rundt på bane og i skogen, samt pusle i stallen.
Frøkna rir. Det vil si at hun har en fast ridetime i uka i skoleåret, og utover det ikke noe. Det er såvidt jeg vet ikke noe aktivt konkurransemiljø her i området.
Utgiftene er det kurset koster (dyrt nok), samt grunnleggende utstyr som hjelm, vest, egnede sko og bukser. De to siste er det sikkert mulig å fikse billigere enn oss, men hjelm og vest sparer jeg ikke på. For oss blir det uansett ikke så dyrt i lengden siden Frøkna ikke vokser mer og dermed har utstyret lenge. Det er bare bukse hun har klart å slite ut så langt.
Man starter gjerne med en ridetime i uken. Det gjorde mine jenter. Minste hadde andre ting hun heller ville drive med. Mellomste derimot er en innbitt hestejente. Hun er nå 13 år og har ridd siden hun var 6 år. Nå har hun forhest på heltid, det koster 2000 kr i måneden (veldig billig) så blir det treninger og sånt i tilegg, så det er vel 1000 kr per måned. Pluss rideklær, sko hjelm og vest. Pluss diverse utstyr hun kjøper til hesten. Nå stiller ikke jenta min i konkuranser enda. Hun har tatt grønt kort for å kunne gjøre det. Men har ikke så veldig interresse av saken. Ja, så kommer rideleir på sommeren, ca 3500 kr for en uke. Eventuelt en helg/påsketur også. Pluss kjøring. Ja, det kommr fort nok opp i 10 000 kr året. Hvis ikke det er mer.
Det tar som regel lite tid i begynnelsen, men innen de blir tenåringer kan det godt være de gror fast i stallen (bill. mrk. Gammel hestejente). Det finnes verre ting, da.
Mine rir ikke, for mannen syns det er KjempeFarlig TM, jeg gidder ikke ta krangelen, og eldste var visst ikke så opptatt av å ri, for hun har heller ikke giddet. Hadde det vært opp til meg hadde hun (jeg) hatt egen hest, men det er jo absolutt i kategorien "dyrt og tar mye tid". :humre:
Så trenger man en hjelm. Og etter hvert bukse, støvler, termodress, chaps, gudene vet. Og skal man på stevne trenger man enda mer. Det baller på seg, men det er en flott hobby.
:nemlig:
Det er vel ikke så ille om hun bare skal ri en gang i uka lsm og kan ta bussen t/r eller sitte på med noen også. Spørsmålet blir jo hva dere gjør hvis hun blir bitt av basillen - for da tar det tid og penger. Ikke nødendigvis så mye av deres tid, men av hennes tid. Det kommer også veldig an på om stallen er 100% drevet av noen (og dermed dyrere) eller om det forventes at man tar del i arbeidet med foring, slippe inn/ut hester, møkking osv på stallen. Men det blir ikke et problem sånn i utgangspunktet som rideskoleelev - det er mer på det nivået der datteren til Propella er lsm.
Det er forresten veldig mye ridning som ikke er så konkurranseorientert (og dermed ikke så utstyrsfokusert/treningsfokusert/avgiftsfokusert). Turridning og småkursing og sprangkurs og sånt uten at det blir den store satsingen
Jeg har f.eks bortimot aldri startet i en konkurranse i mitt liv, eller eid en egen hest, men har brukt mye, mye, mye tid på stallen gjennom de 18 årene jeg red (helt til jeg datt av og sluttet :blånn: ).
Men det er en sunn og kul hobby :jupp:
Og jeg er veldig, veldig glad for at mamma og pappa ikke ante hva vi dreiv med ute på tur, for det var ikke bare safe for å si det sånn :knegg:
Min eldste drev med ridning, men har en pause nå. Hun måtte ha hjelm, også kjøpte vi vest, hansker og støvler etter en stund. Av varmt tøy kjøpte jeg brukt og billig utetøy pluss litt arv. Dyre vinterdresser utgikk. Men vi valgte en veldig usnobbete stall/ skole, det er stor forskjell på det også. En ridetime i uka kostet 2000 pr halvår. Hun red litt ut over det også, da betalte vi pr time. Hun deltok ikke på konkurranser eller noe, det var kun litt for gøy i helgene sammen med de andre i stallen hvor de fikk prøve litt forskjellig og ri skogstur.
En tidligere kollega har en tolv-trettenåring som rir og er med på masse ridestevner rundt omkring i landet. Hun har egen hest (en periode hadde hun visst to), og hele familien drar på stevnene, med de kostnadene det medfører. Det virker som et prosjekt til minst hundre tusen i året, men det går jo antagelig an å holde seg på et mer moderat nivå enn dette. :)
Én ting har jeg og eksen vært fullstendig enig om hele tiden: Å holde barnet unna hest. Vi har lyktes, vi har en datter som syns hest er best - som pålegg.
Jeg ønsker meg et barn som vil drive med hest så jeg har unnskyldning selv. :knegg: Det er jo den fineste hobbyen. Det er tidkrevende og alt for dyrt, men best likevel.
En ridetime i uka koster ikke så mye, men det blir for de fleste noe mer enn det etterhvert. Å ha hest selv er dyrt, da snakker vi om 5000+++ i mnd. Men en ridetime + kanskje ha en forhest 1-2 dager i uken kan komme på kanskje 2000 i mnd, og mange er veldig godt fornøyd med en sånn løsning.
En positiv bonus, som jeg ikke hadde tenkt på før hestehobbyen, er at det ble litt mer tak i jenta vår. Lille kroppen skal styre et stort dyr, bestemme og å ta et skikkelig arbeidstak i stallen, samt lære seg at noen er totalt hjelpeløs om du ikke møter og gjør jobben din. Å drive med hest tror jeg for mange er et pluss på det punktet, i tillegg til selve ridningen. Det bygger selvtillit og gode vaner.
Kall meg gjerne kjip, men det er aldeles uaktuelt å bruke 20-24 000 på ungenes fritidsaktiviteter pr år. For ikke snakke om én av fritidsaktivitetene til ett av barna. Jeg syns fotballen og de andre aktivitetene som ligger på 4-5000 pr. år er dyre nok, jeg.
Jeg synes det høres ut som en flott hobby og alt sånt, men dere bekrefter mer enn avkrefter at det fort blir temmelig dyrt og temmelig tidkrevende hvs man synes det er moro. Og hvis ikke er jo halve poenget borte.
Ikke la barna få drive med hest? :sjokk: :dåne: En ridetime i uken er vanlig å starte med. De færreste konkurrerer, de fleste gjør det for kos/mosjon og ikke minst mestring. Hest er kinderegg, det er fysisk og mental trening, det er frisk luft (unntatt i møkkakjelleren :knegg:) det er kommunikasjon og den beste hobbyen man kan ha. :hesterbest:
Jeg hadde hest mange år, det koster å eie hest, men man må jo ikke kjøpe hest som det første man gjør. Det tar mindre tid for foreldre enn lagsport og korps og sånn.
Det blir fort dyrt og tidkrevende ja. Også for foreldrene. Men samtidig er det en fantastisk fin hobby, avstressende og ikke minst lærer man å ta ansvar.
Og jeg mener at det slett ikke trenger å ta så mye tid eller penger. Det er alt hva man gjør det til. Jenta mi red en gang pr uke og av og til var hun der på lørdagene for å hjelpe til, men da kostet det ingenting. Utstyr trengte hun heller ikke selv men det kom litt etter litt.
Jeg kan ikke forstå at det skal være nødvendig at det koster mer enn prisen for ridetimene og litt enkelt utstyr. Det er jo gjerne reising og konkurrering som koster penger, og man trenger ikke være med på det.
Vi bruker mye mer penger på bryting enn på ridning - og i utgangspunktet er jo det en billig idrett der man bare trenger vanlig treningstøy og et par ok innesko. Men der konkurrerer begge ungene, og det er reisingen som koster.
Det er sunt for ungene å drive med hest. Det trenger ikke være dyrere enn all annen idrett. Det kommer helt an på hva man gjør det til selv. Selvfølgelig spiller det en rolle hvilke muligheter man har, men ærlig talt. Mine gutter har vært innom et par idretter og fotball var desidert verst. Trening to ganger i uka, og frivillig trening fredag kveld, samt en til to kamper i uka og minst annenhver helg. Husker ikke hva det kostet, men var kontingent og kampavgifter.
Man kan velge å ri en gang i uka på rideskole, og da får man ofte lov til å komme og stelle andre dager i uka. Utstyret koster ikke mye, det finnes mye rimelig og trygt å kjøpe. Det betyr at man må kjøre en gang i uka. I verste fall to, hvis barnet ønsker å besøke stallen og være med hestene en dag til.
Hest er ikke farlig, man skader seg på mye. Man lærer respekt for dyr, å opparbeide seg tillit til et dyr og ikke minst mestringsfølelsen barnet får når dyret lystrer. Jeg har drevet terapiridning og husker ennå ansiktene til de hardbarka kriminelle rusmisbrukerne på vei gjennom skogen på hesteryggen. Hvilken følelse for de å mestre noe slikt!
Det koster heller ikke 5000kr å ha en hest i måneden og selv om barnet ønsker å ri betyr da ikke det at dere skal kjøpe egen hest eller ha hest på for? Det er et enormt ansvar som krever mye tid og energi. Jeg har en liten og en stor hest og kommer meget langt med 1250kr mnd, dette fordi jeg har de hjemme vel og merke. Selvfølgelig vil uforutsette utgifter komme, men det er jo utgifter jeg velger å risikere, og de dukker sjelden opp.
Heldigvis gjør man som man vil, men å påstå at ridning er totalt uakuelt pga en masse påstander uten å sjekke opp fakta blir litt....krig og fred og sånt.
Man må være realistisk når man beregner utgifter til hest. Kan man ha den hjemme eller på en liten stall der man gjør veldig mye av arbeidet selv blir det ikke så dyrt. Men tar såpass mye tid at det er uaktuelt for mange, spesielt når man ikke bor i nabolaget. Stallplass i den byen jeg og Teo bor i koster stort sett fra 3000 og oppover, avhengig av faciliteter, og så må du regne veterinærutgifter, utstyr og trening på toppen av det. Det er det som er vanlig hvis man har barn og hest i by, det er ikke sammenlignbart med å ha turhest hjemme hos seg selv.
Jeg har hatt begge mine store på ridekurs. Jeg synes det er flott å kunne mestre store dyr. Toern vil gjerne fortsette, men akkurat nå er vi i et vakuum uten tilbud, jeg må finne ny stall å ri i.
Her var det vel kun snakk om ridning og ikke det å ha egen hest?
Her er ridesentre i Trondheim. Reppe mener jeg skal legge ned.
Det er også bra et på Torp i Malvik kommune.
Jeg har en tidligere kollega som har en datter som driver med hest, gjort i mange år. Hun er nå akkurat konfirmert. Hun er i norgestoppen riktignok. De har et par hester selv nå. Hver eneste helg går med til hest og all annen tid også. Moren har sagt til meg noe sånt som "ikke begynn med hest om du kan la være". Det sier jo litt.
Men, det kommer jo an på hvor bitt man blir av basillen og ikke minst hvor flink.
Men kjære, en 11-åring som vil begynne å ri skal vel ikke ha egen hest, eller forplikte seg til å jobbe i stallen utenom ridetimene? Det er vel heller snakk om å kjøpe en pakke med ridetimer/et ridekurs som varer i x antall uker, med tilhørende kjøring til og fra en gang i uka? Resten kan det jo selvsagt komme ønske om etter hvert, men da går det an å sette foten ned uten at det trenger å bety at ungen ikke kan få prøve seg.
(Der som Frøkna rir er det forøvrig ikke sånn at kursdeltakere uten videre kan komme og jobbe utenom ridetimene. De håndplukker stalljentene ut fra personlige egenskaper fordi de også har å gjøre med kundene, og dermed fungerer som ansikt utad. Så foreløpig er det ingen utsikter til at den oversjenerte jenta mi som knapt tør å si hei til voksne kan tilbringe mer tid der enn ridetimen.)
Toern red på Reppe, men de skal legge ned ja. Så vi må finne et nytt senter. Torp liker jeg ikke så godt, men det kan være det blir løsningen tross alt, jeg synes i grunnen det meste ligger langt bort på dårlige veier. Hos oss er det også bare snakk om en gang i uken. Mer har vi ikke kapasitet til foreløbig.
Det må da være lov å synes at det blir for kostbart uten at noen skal dåne av det;)
Det er jo totalbildet, økonomi og antall barn mm og som også avgjør hvor mye man skal legge i en aktivitet.
Har ei datter som er aktiv i friidrett og ser jo der også at det kan balle på seg om man ikke har tunga rett i munnen. Man trenger ikke skaffe alt med en gang.
Å begynne å ri er det lureste jeg har gjort noen gang. Åra på barneskolen var tøffe. Jeg begynte å ri da jeg var 12, og det ga meg mestringfølelse, lærte meg å ta ansvar, det gjorde meg tøffere og holdt meg fysisk aktiv, til tross for at jeg inderlig hatet fysisk aktivitet etter mange år med vonde gymtimer.
Foreldrene mine var skeptiske, siden jeg først hadde begynt på ridekurs som seksåring, men slutta etter få uker fordi jeg falt av hesten og blei redd. De hadde ikke god råd, og en bortkasta kursavgift svidde ganske mye, vil jeg tro. Jeg fant meg aldri til rette med noen annen aktivitet, og fikk en ny sjanse. Det veit jeg foreldrene mine er glade for i dag. De hadde ikke mye bedre råd da jeg var 12, men jeg holdt nå på med hest i sju år uten å betale stort mer enn det det kosta å gå på kurs. Etter et år eller to var både jeg og søstra mi riktignok blitt fast inventar i stallen, men vi hang jo bare rundt og hjalp til, det kosta ikke noe. De fleste gikk bare på kurs en gang i uka, og en del var kanskje en kveld eller to innom i tillegg. Vi som var der mye, fikk lønn for det etter hvert: Vi hjalp til med alt vi fikk mulighet til, og et par av mine foreldres venner kommenterte at de syntes det liknet utnytting, husker jeg, men det ga oss fordeler. Da jeg var 14 var jeg blitt hestepasser for rideskolesjefen, og fikk gradvis mer ansvar. Som 16-17-åring visste jeg mye om det daglige arbeidet i en stall, hadde stallvakter (betalt), var med rundt på stevner, fikk ha ansvar for verdifulle hester mens eierene var borte - og jeg betalte ikke lenger ei krone, siden hun jeg var hestepasser for dekka ridekurset mitt som kompensasjon. Ja, vi jobba en god del, men jeg vokste så utrolig mye på det ansvaret. Man kan bli en god rytter uten å ha egen hest eller ha hest på for (altså betale de løpende utgiftene for dermed å bruke en annens hest som sin egen), dersom man viser at man er til å stole på. Da får man etter hvert ri andres hester.
Man risikerer muligens at det går en del tid, dersom ridning og stallarbeid virkelig slår an, men det blir ikke dyrere enn man gjør det til. Og den erfaringa man plukker opp på veien har overføringsverdi i massevis. Bare les lenka til Floksa!
Og jeg håper veldig, veldig at en eller begge guttene mine har lyst til å prøve seg etter hvert. Jeg skal begynne på kurs sjøl igjen (og da kun en kveld i uka, for mer har jeg ikke tid til), og kommer til å dra dem med meg bort av og til så de kan se litt hva det går i. Jeg tror særlig min litt forsiktige, men dyrekjære eldstemann ville vokse utrolig mye på det.
Ja, helt enig. Pøbelsara dånte, så det var derfor jeg skrev det :)
Selv har jeg 4 barn, som driver med teater, håndball, fotball og kor.
Ingen av de aktivitetene er i nærheten av et ridekurs en dag i uka.
Rideskolen som er rett ved her, Hårstad, tar 145-230 kr pr time ser jeg. 145 for barn, 200 for barn over 11 år og voksen, og 230 om man ønsker dressur og sprangridning. Ingen forpliktelser til å stille på stevner og konkurranser.
Synes ikke det er ille priser jeg, i forhold til annen idrett.
Bare hvis man har foreldre som faktisk har mulighet til å betale for egen hest og masse dyrt utstyr. For oss andre dødelige blei det billigere og billigere jo mer tid man investerte i det.
Hos oss koster et ridekurs over 19 timer 3.200 kroner. Si 7000 kroner i året, da. Det må ikke bli dyrere enn det.
Det som har kostet for vår hestejente er i all hovedsak den ene ridingen per uke. Hun har ridd på en relativt bra skole, og det har kostet rundt 5000 per halvår. I tillegg har hun trengt hjelm, støvler, ridebukse og hansker. Så om man ser for seg rundt 1000 kroner måneden, så tror jeg ikke det er veldig feil.
I tillegg har hun vært på rideleir om sommeren, men det kan man selvsagt droppe.
Hvis man har råd til en tusenlapp i måneden, så er hestesport definitivt av de positive tingene for unger. Jeg - som har holdt på med idrett på et relativt høyt nivå - vil anbefale riding over det meste annet.
Riding og speider. Det er mer enn bare en hobby. Det er direkte utviklende.
Min erfaring er som i disse innleggene, i forhold til mellomste som nå er 18 år.
Hun har fått enormt mye tilbake i forhold til selvtillit, mestring og fysisk aktivitet, samt gode venner i både andre hestejenter og hestene :)
Vi har ikke hatt mere utgifter enn kursene hun har gått på, samt rideklær. Etterhvert som hun ble mere kjent med hestefolket og blitt hestevant, har hun flere hester hun steller og rir- for å hjelpe eierne.
Dette er vel på lik linje med å ha hest på fòr, men vi har ikke råd til den utgiften- og da vil de ha henne til hjelp likevel.
Det er fantastisk mange fordeler med å være hestejente/gutt- og det trenger ikke koste mange tusen pr.måned. Man må ikke stille til stevne og konkurranse.
Her jeg bor koster det 320,- per ridetime (i vanlig nybegynnergruppe for barn, ja). Det er en pen sum penger det altså.
Når det er sagt rir lillegutt, siden jeg synes det er en koselig, fin, og ikke minst fysisk viktig aktivitet :jupp: (han betaler dog noe mindre, for enetimer i privat stall)
Altså: jeg dånte fordi det var noen som ikke ville at barna skulle begynne med hest, ikke fordi folk synes det er dyrt. Jeg dånte altså fordi jeg ikke kan skjønne at man ikke vil det fordi det er så bra, og det er spesielt bra for stille jenter. Slin matilda så fint beskriver det, Og som nesten alle her har sagt, det behøver ikke være dyrt. Driver man sport på elitenivå, koster det masse enten det er hest eller noe annet man driver med.
Jeg er så utrolig glad for at jeg begynte å ri i sin tid! Det er jo det mest fantastiske man kan drive med! Min eldste datter var aldri interessert, men mellomste rir nå en gang i uka, og minste står på venteliste, så jeg håper det ikke blir så lenge til hun kommer seg på kurs også. Jeg kommer ikke til å ha råd til noe mer enn ridetime en gang i uka i overskuelig fremtid, så da blir det ikke mer. Har de lyst på mer hestekontakt kan de være i stallen, hjelpe til med leiing på ponniriding og tjene seg opp kryss som kan byttes inn i ridetimer på den måten. Mange ivrige jenter som er mye i stallen, pusser og steller og hjelper til på ponnikurs, og tjener mye glede og noen gratis ridetimer på den måten på "vår rideskole".
Jeg føler at både speider og riding - når man kommer litt inn i det - er utviklende for personligheten.
Når det gjelder det å holde på med hester, så lærer man så mye annet også. Man lærer å ta vare på et annet dyr. Hvordan skal man sale på dyret. Børste og håndtere dyret etter riding. Hvordan kommuniserer man med de forskjellige hestene underveis. Hva liker hver enkelt hest, og hva liker de ikke. Og så lærer man å jobbe. Det er spesielt å se relativt unge jenter med tynne armer, som måker møkk som en voksen kar. Min erfaring er at hestejenter blir tøffere. Se her eller her.
Når det gjelder speider, så har jeg dessverre begrenset erfaring. Men den erfaringen tilsier at man i stor grad er flinke til å la ungene selv ta ansvar. Man lærer å overleve i skog og mark. Det er en god lederutdannelse. Hadde man nå bare kunnet droppe det kristne innholdet ...
Men det tror ikke jeg. Jeg har vært innom ganske mange forskjellige aktiviteter. Den utviklingen jeg føler kan skje der, er ganske annerledes fra den utviklingen jeg har sett innenfor speider og riding. Det er mulig jeg har vært heldig når det gjelder erfaring med speider og riding, og tilsvarende uheldig med andre aktiviteter, men jeg tror egentlig ikke det.
Jeg vet om ganske mange som for eksempel har svært negative erfaringer med både fotball og håndball, for eksempel.
Jeg tror det bunner ut i hva man liker og hvor man finner seg til rette. Jeg kan også godt komme med anektdotiske historier om skikkelig kjipe miljøer i staller, overgrep og what not, og det samme om speidern, uten at det betyr at alle staller og speidere er sånn.
Akkurat det samme som du skriver her kan jeg skrive om korps på vegne av sønnen min, og barneteater på vegne av meg selv.
Jeg får ikke helt til å definere det, men jeg er ganske enig i at aktiviteter som speiding (heter det det?) og omgang med dyr gir en ekstra dimensjon sammenlignet med vanlige idretter og aktiviteter.
Jeg har i alle fall hørt at "hestejenter driver ikke med tull" (overdreven fyll og sånt, tror jeg de mener), men aner ikke om det har noe hold i virkeligheten.
Det er i hvert fall fantastisk god trening, og jeg tror også at den formen for samhandling med et dyr er bra og utviklende. Men det er mye som er bra, da: Lagsport for samarbeid, kampsport for fokus og konsentrasjon, osv.
Ja, det er jo ikke sånn at jeg mener at riding og speidern ikke er bra. Jeg syns det bare er tåpelig å måle det opp mot andre fritidsaktiviteter og mene at noe er så veldig mye bedre. Det kommer helt an på hva man måler.
Jeg gikk på speidern i flere år uten at det hadde noen ekstra dimensjon for utviklingen min. Håndballen derimot var mye mer utviklende og jeg hadde veldig godt av å være en del av et lag.
Da jeg drev med ridning var det i en dårlig stall med både klikkete, utestengende miljø og en overgriper som eide stallen, så det skal jeg ikke uttale meg om. Det er sikkert ikke sånn i en velfungerende stall.
Jeg syns uansett at barna i stor grad kan få velge ut selv hvilken aktivitet de ønsker, innenfor det som er praktisk og økonomisk mulig, og så tror jeg vel også at jeg har fokus helt andre steder når det gjelder å stimulere personlig utvikling hos barna.
Jeg har hatt fantastisk personlig utvikling i korps og symfoniorkester, men fikk lite eller ingen ting igjen for årene i speideren. (Primært fordi den var dårlig organisert, antar jeg.)
Jeg tror de aller fleste fritidsaktiviteter av en viss kvalitet vil kunne være utviklende på ett eller annet nivå; årene i korps og orkester la grunnlaget for hele mitt voksne liv, så og si, selv om jeg ikke driver aktivt innen musikk i dag.
Jeg kjøper ikke at det finnes en fritidsaktivitet som udiskutabelt er bedre enn alle andre aktiviteter, uavhengig av måten den drives på og personligheten til barnet som utøver aktiviteten.
Her ligger prisen på 150kr og 200kr pr ridetime ser jeg. 1800kr for 15 timer. Men jeg er helt sikker på at det finnes flere med private hester som mer enn gjerne låner ut hesten sin etter hvert som ridekunnskapen kommer. Og ikke minst bare det å få lov til å stelle hesten. Jeg har hatt mange innom her, men alltid avtalt med foreldrene.
Jeg tror ikke de som brenner for speider og riding mener at det er bedre enn alle andre aktiviteter. Jeg tror de bare kommer med argumenter for, på lik linje med de som kommer med argumenter mot.
Lille Meg sa rett ut at hun ikke trodde man kunne si at andre aktiviteter var utviklende for personligheten, og at dette var spesielt for speideren og ridning. Du sa at speideren og dyrerelaterte aktiviteter hadde en ekstra dimensjon.
Det er ingen som argumenterer mot at verken speideren eller ridning er fint og flott, men at det merker seg ut med ekstra dimensjoner og personlighetsutvikling, det er jeg ikke med på. Det er personavhengig.
Akk. Jeg ser at jeg har uttalt meg litt klønete. :sparke:
Selvsagt mente jeg ikke at man ikke kan utvikles i andre fritidsaktiviteter. :duh: liksom. Men jeg mener det er noe spesielt med riding og speider.
Når det er sagt, så blir jeg litt overrasket over at så mange mener det ikke er noe spesielt. La oss ta riding, som er hovedtemaet her. Jeg la ved to lenker hvor det påstås at riding faktisk ER spesielt. Er dette da bare tull?
Men greia er at man kan finne lenker som sier at fotball er spesielt, korps er spesielt, barneteater er spesielt. Hvordan måler du at noe er mer spesielt enn noe annet? Hva skal til for at det er spesielt?
Jeg kan legge ved undersøkelser som viser at korpsmusikanter greier seg bedre på skolen, men det betyr ikke at korps er i en særstilling i forhold til fine ting man utvikkler ved deltakelse i andre aktiviteter.
Det kommer an på hva man liker selv, og hvordan man greier å utnytte ressursene i den aktiviteten man holder på med.
Det spiller jo også inn hva slags forhold barna lever i ellers. Ridning er en fritidsinteresse som ofte krever ressurser og god oppfølging fra foreldre, og barn av foreldre som er ressurssterke og følger opp barnas fritidsinteresser scorer som regel temmelig høyt i statistikken over å greie seg godt i livet de også.
Riding og speiding kan sikkert være helt supert. Men jeg er enig med Tallulah i at det blir tåpelig å si at de er i særstilling. For noen er det det, for andre er det korpset, håndballen eller karaten som har vært avgjørende for egen personlige utvikling.
Å trekke fram at mange har dårlige erfaringer med fotball og håndball blir for teit. Jeg kan komme med mange historier om dårlige erfaringer i stallmiljøer, men sier jo ikke at riding er lite heldig for det.
@Tallulah: Du må gjerne legge ved undersøkelser som viser at korpsmusikanter klarer seg bedre på skolen, altså. Greit å ha et lager av argumenter når det eventuelt skulle blitt aktuelt for ungen. :jupp: (Fotball og håndball er jeg dog ikke like interessert i, så om du finner undersøkelser som påstår det motsatte for disse idrettene, så er det også fint. :knegg:)
Jeg har lest alle linkene og forstår at ridning er en flott og utviklende idrett, men forskning med kvalitativ med metode kan ikke leses på den måten flere gjør det her og si at ridning gir barna bedre utvikling enn andre fritidsinteresser. Forskningen det vises til her sier at ridning er veldig positiv for mange som driver med det. Hvordan håndball, speiding, dans, korps eller fotball påvirker utviklingen er ikke tatt med i akkurat denne forskningen, så da er det ikke hold for å påstå at selvutvikling er dårligere innefor de fritidsinteressene. Såvidt jeg kan se har ingen av artiklene vektlagt andre faktorer som kan spille inn på graden av vellykkethet hos de som driver med hest, og det hadde vært veldig interessant å se. Det er likevel hold for å si at mange har veldig godt utbytte av drive aktivt med hest altså.
I tillegg vet jeg ikke om det er tatt med sosiokulturelle faktorer; siden ridning er en relativt dyr hobby kan det tenkes av jentene kommer fra ressursterke hjem hvor det ikke er utenkelig å går for lederstillinger.
Jeg mener (jeg har har jo da forskningen i ryggen) at man får med seg en ballast som er unik av å lære å kontrollere et dyr på +-600 kg som er programert til å flykte ved fare og angripe dersom flukt er umulig.
Det er helt sikkert flott og oppbyggelig å spille tuba eller danse på scene forran foreldre og naboer, men å ha kontrollen over et så stort dyr kan ikke settes i samme bås.
Dessuten er det å henge i stallen en fattigmannsgreie.
Når man ikke har råd til å ri på de dyre rideskolene henger man i privatstaller.
Det er forreste to undersøkelser som viser det samme og det handler ikke nødvendigvis om ridning, men om å være i et stallmijø og håndtere hesten.
Mestringsevne
Undersøkelsen er tuftet på dybdeintervjuer og spørreundersøkelse av 350 aktive medlemmer i rideklubber, og Træen konkluderer med at det først og fremst er ansvaret for å ta seg av hesten som bygger jentenes mestringsevne og selvtillit.
Jeg kan til dels være enig i det med sosiokulturelle fra min erfaring i Oslo, men her vi bor nå er det virkelig ikke slik. Her kommer barna i stallen fra helt vanlige hjem, også med mindre ressurser. Men det er kanskje fordi at ridning ikke er så dyrt her? Stor tilgang og mange gårder med hest.
Det varierer etter hvor man bor.
Man får annledning til å ha egen hest i det antall dager i uka man har hest på fôr med alle de herligheter det innebærer. Og plikter.
Mange steder er det svært ettertraktet og for en del hesteeiere er dette måten å finansiere hesteholdet sitt på og få hverdagen til å gå opp.
Det er ofte hester som har stor kapasitet og mye å lære bort. Mange får lov å ri for instruktør med den hesten og kanskje starte stevner.
Andre steder er det mye hest og lite stalljenter og der ler de av deg viss du foreslår å betale for å spa møkk og ri på tur :knegg:
Det er kvalitativ forskning, Floksa, den sier ingenting om ridning i forhold til andre typer aktivitet, men den viser helt klart at ridning er positivt for de som driver med det. Den måler f.eks. ikke mestringsfølelse i ridning opp mot mestringsfølelsen i tubaspilling og er derfor ikke egnet til å bruke som et bevis på at ridning er i en særstilling. Igjen, undersøkelsen viser at ridning er flott og iallefall for de 350 som er intervjuet. Kvalitativ forskning er forskning på små grupper og er egnet til å bruke for å få informasjon om de gruppene man har studert. Den typen forskning sier dog lite om andre grupper.
Floksa, du misforstår virkelig. Det er ingen som ikke sier at det er flott med ridning. Det er ingen som sier at man ikke lærer noe nyttig.
Men du må da forstå at det er personavhengig? At det ikke er en universell sannhet at i alle staller er miljøet kjempegodt, at det er noe alle uansett bakgrunn kan drive med overalt i landet, og at alle hestejenter blir bedriftsledere?
For noen har tiden i stallen den innvirkningen, for andre er det andre aktiviteter som gir dem positiv utvikling.
Her kan jeg slå til og fortelle at i amerikanske fengsler sitter det ingen som har spilt i korps!! (Dette kunne da datteren min fortelle etter å ha vært på et korpsseminar. Skulle gjerne ha hørt tonefallet det ble fortalt i. :humre: I USA er korpsspilling litt nerdete tror jeg. Fikk i alle fall med meg at den ene legen etter den andre i Greys anotomy hadde spilt i korps. :nemlig: )
Jeg har også sett forskningen som viser at hestejenter blir gode på ledelse, og det tror jeg gjerne på. Det å styre dyret er ledelse i praksis - og det du trener på blir du god på. Men man også trene på å dirigere i korps, eller være speiderleder i speideren, eller lagkaptein på fotball - som også er ledelse i praksis. (men klart, alle som rir, må kunne det. Alle på et fotballag er ikke lagkaptein)
Snuppa har ikke fått begynne på ridning selv om hun har etterspurt det, og pris var hovedargumentet vårt. Mest fordi jeg ikke vil at hun skal drive med en veldig dyr idrett som ikke alle i nabolaget har mulighet til å drive med.
Jeg er helt sikker på at ridning og hester er en flott ting å drive med, men det finnes masse flotte aktiviteter man kan fylle tiden sin med der vi bor. Hun spiller fotball og jeg ser at hun har ekstremt godt av det. Hun har virkelig vokst på å drive med lagidrett.
Å være stalljente har berget flere fra mer ressurssvake hjem der jeg kommer fra. I hestemiljøet blir du akseptert selv om du ikke er god i idretten din, i langt større grad enn i et ballspillmiljø, der du må tas ut til et lag, få spilletid osv.
Det er akseptert å "henge" i stallen/på ridesenteret og gjøre småjobber for å få ri, og en må ta ansvar i langt større grad enn på andre fritidsaktiviteter, og jeg, som har erfaring fra rideskolemiljø, vet om flere som har hatt stallen som sitt andre hjem.
Mine unger går i korps, og det syns jeg er en fantastisk fritidsaktivitet, men det kan likevel ikke gi samme utbytte som en stall rent sosialt. Der er det øvinger, seminarer og turer og alt som er bra, men du kan ikke dra til korpset på samme måte som du kan dra i stallen.
Det med aksept varierer har jeg inntrykk av. Jeg opplevde et klart skille mellom hestejentene som fikk ny hest annethvert år, deltok på stevner land og strand rundt ++ og oss andre som hang der, hadde en ridetime i uka mot ørten timers jobbing og slikt.
Nei, det er ikke en universell sannhet at alle hestefolk gjør det bra senere i livet, men det er sant at stallen kan brukes på en annen måte enn andre fritidsaktiviteter, for hestene er der jo uansett.
Tja. Mange staller har da like restrektive regler for å gå inn til hester utenom ridetimen som håndballhaller har om å henge med på andres trening.
Hos oss er den store samlingsplassen idrettshallen med fotballbanene utenfor. Det er alltid en ledig bane, og det er alltid masse unger i alle aldre der og trener, leker, ser på kamper osv.
Men dette gjelder jo også feks fotball. Her hvor vi bor er det greit å dra på fotballbanen, for å spille med de som er der (eventuelt kikke på de kjekke guttene og/eller jentene).
Begge jentene mine har forresten ridd, og hele familien syntes det var stor stas. Jeg hadde satt pris på at de fortsatte, men eldste ville slutte da de gikk fra ponny til hest. Jeg tror jo mye av det som diskuteres i tråden er mer aktuelt for eldre ungdom, mine jenter kunne ikke ha "hengt i stallen" - det var så langt unna at de måtte kjøres, så i praksis ville det vært umulig for de å dra dit uten at vi voksne var med på laget.
Nei, nei, fullt så ivrig vil jeg ikke argumenter! (Jeg kan ikke en gang reglene for fotball, ikke har jeg vært på kamp på Lerkendal heller. Jeg som jobber med å bli ækt trønder, sjø. Minuspoeng til meg.)
For Vesla betaler vi 3500 i semesteret, en gang i uka (45 min).
I tillegg betaler vi 400 pr privattime (bare hun og instruktør), vi prøver å få til en privattime hver gang hun har skolefri, kanskje 4-5 i semesteret.
Tilsammen omlag 5000-5500. Så kommer utstyr i tillegg. Og rideleir om sommeren, den i år kostet vel rundt 4000 for ei uke, tror jeg.
Hun rir (foreløpig) ikke stevner og slikt.
Det er ganske dyrt sammenlignet med andre idretter (tror jeg, etter tilbakemeldingene fra venner med barn i fotball, turn, langrenn, håndball osv.), men for Vesla er det veldig riktig, og hun elsker det. Så da prioriterer vi det slik. Men privattimer er feks type ting hun får "gavekort" på til bursdag osv. :)
Stusset litt på denne - det har aldri falt meg inn å velge eller begrense valg av idrett ut fra hva andre i nabolaget har råd til. Er det et vanlig hensyn å ta? Vesla går på andre ting sammen med unger i nabolaget, men istedet for fotball (som ville vært helt uaktuelt for henne, hun har null interesse for det) så driver hun med riding. Jeg vet at det er unger vi kjenner som har fryktelig lyst til å ri som ikke får lov fordi det er dyrt (og jeg skjønner godt prioriteringen), men det vil ikke ha betydning for hvorvidt vi prioriterer ridning foran andre aktiviteter.
Og sånn til slutt - Vesla startet tidlig, slik at det i begynnelsen ikke var så veldig store krav til utstyr. Lånehjelm, gode sko, grei bukse liksom. "Investeringer" med tanke på utstyr og privattimer begynte vi først med når vi så at dette virkelig var tingen for henne, og hun vet at det på grunn av blant annet kostnadene forplikter med tanke på å ta det seriøst.
Vi tenker i hvert fall på sånt. Sikkert fordi vi bor i et område med ganske store økonomiske forskjeller. Vi tenker det samme rundt klærne de får. Men jeg ser at vi ikke er helt konsekvente. Vi reiser jo på ferier som ikke alle andre i nabolaget har råd til.
Jeg sier ikke at jeg mener at alle andre skal tenke på det heller, men det er noe vi gjør.
Det blir som å lease bil :nemlig:
Noen andre tar herket og ansvaret, fikser kontrakter og stall og forsikring og utstyr og kjøper inn hesten. Man betaler en sum penger for å komme inn og "være hesteeier" og ta evt. tilhørende oppgaver i stallen de dagene man betaler for.
Det ingen har sagt noe om så langt jeg har fått lest nå er den veldig positive effekten ridning har på fysikk. Det styrker kjernemuskulatur, balanse, gir bedre holdning, balanserer pusten og gir dypere åndedrag (og dermed minsker det stress og skulderspenninger) og jeg har til og med fått meg fortalt (jeps, en av de beste kildene, I know, men det var tross alt av rideterapeuten på Beitostølen Helsesportsenter) at når rir på en hest i (fri) skritt vil hjerterytmen til rytteren og hestens takt og "tredimensjonale" bevegelse falle sammen og roe seg i en helsebringende helhet (:humre:, men det er jo en positiv ting, da) på grunn av måten hestens bevegelser også beveger rytteren. Man kan også finne mental ro og avslapning gjennom å ri, det er har en veldig "meditativ" effekt.
Terapiridning og hesteterapi for funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, mennesker med forskjellige psykiske utfordringer, og mennesker med forskjellige skader, stive muskler osv - avhengig av skaden selvsagt - har også veldig god effekt fysisk som psykisk.
Men det har altså uansett en positiv effekt på "alle" sånn utover at det er knallgøy og utvikler lederegenskaper og det sosiale og alt det andre som hittil er nevnt.
Og det har korps og :hestejente og korpsfrik: :blånn:
Det er jeg faktisk uenig i :sparke:
Det spørs bare hvor mange korps du "pådrar deg" og hvilke miljøer du henger i. Du er ikke nødt til å sitte foran en dirigent med 40 andre på en onsdags kveld for å kunne spille musikk, alene eller sammen med andre. Det kan også være veldig lærerikt og sosialt å lytte til andre øve/spille. Men det er jo litt på "skillelinja" mellom korps og musisering da, for å si det sånn.
Men at det kan være vanskeligere å navigere og finne fram til enn å bare dra på stallen, er jeg enig i.
Samtidig er det ikke bare-bare å være 12-15 år og reke innom stallen på utkikk etter småjobber og en hest å ri heller, du skal ha en viss selvstendighet og selvsikkerhet for å tørre det. (Spesielt når du ikke har foreldre i ryggen, vil jeg tro? :vetikke: ) Det er jo ikke sikkert man ender som en del av noen gjeng på stallen heller, ri kan man jo gjøre alene. Eller at stallen er stor nok til at det er noe miljø a la vennegjeng. Deler av ungdomsårene red jeg f.eks på en stall med 3 voksne menn og ei på ... 20? 21? noe sånt, og en voksen dame på 50 elns som eide stallen. Det var hyggelig det, men mer sosialt enn korps? Næh. Og ja, jeg vet det er ett eksempel bare.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
