Det ble en lang og litt forkortet overskrift, men det slo meg her jeg sto og vasket opp elleveåringens fancy lunsjbag merket med klistrelapp med navn og telefonnummer:
Jeg har hatt barn i barnehage og/eller barneskole i 25 år nå, og samvittighetsfullt merket både klær og løsere etter beste evne med klistremerker og påsydde lapper, og etterhvert mer og mer sprittusj der det går an.
Og det har helt sikkert bidratt til at klær og ting på avveie har havnet på riktig hylle og stort sett kommet hjem igjen. Men jeg kan bare huske en eneste gang at noen faktisk ha funnet noe og ringt. Det var i fjor, da regnbuksa hadde blitt igjen i svømmehallen. Og det var jo riktig flott gjort at noen gadd å ringe.
Har dere opplevd å få tilbake ting på denne måten? Og har dere funnet klær/ting og ringt eieren?
Nei, aldri og aldri funnet klær med navn, heller. Merker alt som skal ut av huset, det meste dukker opp etterhvert, særlig om man tar en ringerunde til de mest opplagte stedene...
Vi glemte en litt fin leiebil til storebror da vi leide hus i Danmark for endel år siden. De som hadde huset etter oss tok kontakt og sa de hadde funnet bilen. Det er eneste gangen jeg har opplevd det.
Jeg har aldri funnet merkede klær nei. Jeg fant en gang et kjempefint strikket teppe midt i gata (som sannsynligvis kom fra et dame med barnevogn som trillet forbi like før), men det var umerket (hadde det vært merket hadde jeg ringt) så alt jeg kunne gjøre var å plukke det opp fra gata og henge det på nærmeste gjerde i håp om at de oppdaget hva de hadde mistet og gikk tilbake.
Selv har vi aldri mistet klær eller utstyr, så jeg har ikke fått testet om noen faktisk ringer og sier i fra.
Ja, vi har ringt (eller, mannen har) når vi har byttet noen sko, en jakke og slike store plagg. Å gå med feil sko en hel helg passet dårlig, så da var det fint med telefonnummer.
Jeg har ringt pga et skjerf. Det viste seg at det var arvet videre fra den opprinnelig merkede. Også ringte en hyggelig dame om storebror si nye regnbukse i fjor høst. All den tid jeg bestiller lapper med navn koster det lite å legge til et tlf nr. Har fått skryt for god merking i bhg, så der er det tydeligvis vits.
Jeg har ringt eller sendt sms flere ganger. Jeg husker jeg ringte til en veldig glad og overrasket mor en gang og sa jeg hadde funnet en Hestra-vott. Det var kjekt.
Jeg har blitt oppringt, og var oppriktig glad for at den ene skien av et par kom til rette!
Jeg har også ringt selv etter å ha fått hjem en merket Cherrox, og manglet podens egen Cherrox. Fikk aldri svar på nummeret, så det er mulig at merkelappen var gammel. Skoen var lik som podens, så den ble her.
Vi ringte til noen i går, hvis sparkesykkel sto hensatt på en strand i nærheten. Aldri blitt oppringt selv. Men vi har egentlig ikke mistet noe som har vært merket heller tror jeg.
Ja. Vesla mistet/jeg glemte igjen sommerhatten hennes da vi var ute på liten shoppingrunde. Den var merket med navn og nummer og vi ble oppringt etter et par dager. Det er også den eneste tingen jeg vet hun har mistet/forlagt.
Ja, barneparken er så langt det stedet hvor det har vært mest nyttig å merke klærne. Dresser og slikt husker de som oftest hvem som har hvilken, men ikke lett å plassere ting som votter, luer, hals, ullsokker o.l. uten at det er merket.
Ja, vi fikk tilbake en forbyttet sekk på den måten. Vår var merket, den andre var det ikke.
Og så har jeg merket klær med nummer, vel så mye fordi jeg har tenkt at det er en god måte å få tilbake mistede barn. Jeg har heldigvis sluppet å teste om det funker (men vet at det har funket for andre).
Én eneste gang. Da var det en allværsjakke som vi hadde savnet lenge. Den lå på en ferje, og den hadde hatt hundrevis av turer med den ferja før noen fra mannskapet ringte etter et par uker. Det var langt å dra for å hente den, men jeg er dem evig takknemlig for at de ringte.
Har aldri funnet noe merka ei heller blitt oppringt enda jeg/ungene dessverre har mistet merka ting. Jeg har f.eks bare EN blå hestravott igjen etter vinteren osv.
Jeg har mistet ett hjemmestrikka teppe når ungene var babyer. Men jeg oppdaget det alt for sent og teppet var dessverre ikke merka. Det gnager meg fremdeles siden det var det aller første jeg strikka når jeg lærte meg det som gravid.
Nei, så sist jeg kjøpte klistrelapper bestilte jeg uten telefonnr. Men jeg har igjen noen fra tidligere med telefonnr som jeg bruker på veldig dyre ting.
Har ringt en gang, da det lå en vindjakke på en lekeplass.
Jeg har ikke tenkt på å merke ipad eller fotoapparat, det var sikkert lurt. :nemlig: Takk for tips!
Aha! Merke bilen, det var genialt! :hehehe: Tilfelle man glemmer den et sted.
Vi ble oppringt av noen barn da Pie sin sparkesykkel ble stjålet for noen år siden. Den var havnet nede ved lokalbutikken. Veldig takknemlig Pie og mor, men barna som ringte var ikke der da vi hentet sparkesykkelen så vi fikk ikke takket skikkelig.
Ikke blitt ringt til, men fikk sms fra en mor på sfo. Datteren hadde tatt med min datters skiftetøy pose hjem ved feil og hun ville bare fortelle det og at de hang den tilbake dagen etterpå. Veldig hyggelig.
Ja, lillesøsters drikkeflaske som hun hadde lagt fra seg på tur i skogen har jeg fått tilbake. Og selv har jeg sendt mange smser om gjenglemte plagg og hvor de befinner seg.
Nei aldri blitt oppringt og ikke ringt selv heller.
Vi har ikke mistet annet enn en refleksvest (fått gratis av skolen) og et par sokker i løpet av åtte år som mamma. Men jeg leter alltid til tingene dukker opp, da.
Spent på hvordan den nye bhg er mht. klær. Den gamle bhg (og barna) hadde stålkontroll. Det var ingen som mistet noe der.
Ja, faktisk! I fjor sommer ringte en hyggelig dame og sa at hun sto med jakken til en av mine små i hånden, like ved den og den campingplassen. Navnet var ikke kjent for meg, så jeg spurte hvor denne plassen lå. Og den lå en del timers kjøretur unna! (Jakka ble borte på skolen...) Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med saken, men endte med å spørre damen veldig pent om hun hadde noen mulighet til å ta den med seg og sende den til meg mot en liten kompensasjon. Det ville hun gjerne. Jeg tror jeg satte inn 100 kr ekstra til henne for bryderiet. Det var snakk om en høyt elsket polarn og Pyret vindfleecejakke.
Aldri klær, men guttungen ramlet i en bekk en gang. Søkk våt til halsen og med telefon som ikke virket. En forbipasserende dame fant nummeret mitt på håven hans og han fikk ringt hjem.
Jeg er blitt oppringt en gang. Guttungen mistet et DS-spill på toget. Noen unger ringte og hadde funnet det. Jeg trodde vi ble enige om at om de skulle sende spillet til oss, med deres adresse, og så skulle vi sende dem noe til gjengjeld.
Vel, vi fikk aldri spillet i retur, og Guttungen var faktisk mer skuffet over at de hadde ringt og sagt de skulle sende det, enn han var lei seg for at han hadde mistet spillet.
Jeg må også innrømme at lapper har forhindret langvarig stjeling fra min side. Det er ikke alltid jeg har full oversikt over hvor mange rosa regnbukser vi egentlig har. :flau:
Nei, og jeg skulle så ønske at jeg fikk en sånn telefon for en måned siden. Eksmannen glemte av ytterjakkene til begge guttene når de var på tur. Jakkene var merket, men har ikke fått noen telefon.
Så hvis noen har funnet en POP jakke (denimutgave med gul glidelås i front) og en stjernemønstret Ticket jakke i Moldeområdet så tilhører de her.
Jeg har bare ringt opp en person for et gjenglemt bankkort i en parkeringautomat. Hun ble veldig lykkelig. Enda godt hun hadde et litt spesielt navn sånn at jeg bare fikk et alternativ å ringe. :humre:
Bilen er ikke merket med klistrelapp, derimot har bilen registreringsnummer.
Jeg hadde vært på ferie i Danmark med en venninne og våre to barn og vi hadde tatt masse bilder. Filmene ble sendt inntil fremkalling(husk, jeg er en voksen dame!). Bildene vi fikk tilbake var ikke våre, og de ble sendt i retur etter en telefonsamtale, mens våre bilder var søkk borte. Plutselig en dag ringte det en mann og lurte på om jeg var eier av bil med nummer si og så. Og det var jeg jo. Han hadde fått den konvolutten med fremkalte bilder og hadde tatt bryet med å finne ut hvem som eide bilen som var med i det ene hjørnet på et av bildene.
Jeg merker alt, og er det noe som er blitt borte, kommer det stort sett tilbake, men sjelden via telefonen. Enten så dukker det opp i garderoben eller så står det på døren her.
Har jeg funnet noe som det står navn i ringer jeg eller leverer det tilbake når vi treffes.
Nei, aldri ringt. Men en gang kom vi hjem og fant en pose hengende på døren der det lå en selskinnstøffel (merket med både adresse og telefonnummer) som hadde blitt mistet på trikken samme morgen. :D
Men jeg er ikke flinkest til å merke klær heller, da. Det kan kanskje ha noe med det å gjøre. :humre:
Jeg har ringt flere ganger, men stort sett til folk jeg kjenner/vet hvem er. :bøgda:
Når vi gikk gjennom glemmekassene på skolen før sommerferien ringte vi rundt til de som hadde merket store ting som jakker, utebukser og sko (skulle vi ringt på alt mulig hadde vi holdt på enda tror jeg), og da var det en mor som sa "Ja, jeg tenkte meg den jakka lå i en av kassene, men den er jo merket, så da trengte jeg ikke sjekke selv". Da må jeg innrømme at det fristet å legge den i "feil" pose og sende den til Fretex. Jeg gjorde det ikke da. Alle vet jo hvem som sitter i FAU, så jeg hadde sikkert fått regning i posten.
Ja, en gang. Fikk sms av en gammel dame som fant "skinnjakken" til 3. klassingen. Han hadde mistet den på skoleveien. Det var veldig bra hun meldte, ellers tror jeg den hadde vært tapt.
Denne tråden var ikke ment å ha noen opplæringseffekt i noen som helst retning. (Er det forventet?) Jeg ble bare litt nysgjerrig på hvor ofte noen virkelig hadde effekt av å ha ting merket med telefonnummer, siden det slo meg at det bare hadde skjedd en gang på 25 år at noen faktisk hadde ringt om hittegodset vårt.
Nei, men telefon-nummeret har blitt brukt til å ringe meg på vegne av datteren :knegg:
Både fra SFO (som burde ha hatt nr), og div venner. Fordi hun vet at nr står på disse lappene, så har hun vist til de ;)
Jeg bruker bare de lappene på ting som det går an klistre dem på. Stort sett matbokser og flasker. De strykelappene brukte jeg første året Vesla gikk i barnehagen, men etter det så har jeg bare skrevet fornavnet med tusj på klær og skotøy. Ikke noe telefonnr folk kan ringe altså.
Har aldri blitt ringt og aldri funnet noen andres klær med telefonnr.
Vi ble vekket kl 04 på natten på campingplassen, hvor noen hadde funnet en gråtende Mini på let etter mamma kun iført bleie og gummistøvler, i gummistøvlene stod etternavn og telefonnr. Så når de som tok han inn for å varme han tok av han støvlene var det lett å finne hvor han hørte hjemme.
Jeg lå forøvrig i Mini sin seng iom han og Frøkna lå i min sammen med pappa.
Ellers, nei. Men jeg er ofte på tur med mange barn og sender en varm tanke til de som merker klær og utstyr. Det gjør ryddejobben til oss ledere veldig mye enklere.
.... Samme her, men det skapte forvirring fordi jeg har skrevet nummeret med landskode. (+47 .. .. .. ..). Stakkars storebror hadde prøvd igjen og igjen. :p
Det var utrolig god service, forresten. Her går alt til Fretex, etter flere oppfordringer om å sjekke kassene, de settes ut til sommeravslutningen, osv. Men jeg er så grei at når jeg leter etter egne ting og finner andres, merkede ting, så hender det jeg henger det på plassen sin (lite garderobe).
Jeg ble tidligere i år oppringt fra hittegodsen på tbanen fordi sønnen min hadde glemt igjen ei lue. Det er vel så langt den eneste gangen det har skjedd.
Jeg fant en regnbukse på veien en litt regntung morgen. Kjørte inn til siden og plukket den opp, og hang den på et gjerde. :stolt: Fant telefonnummer og sendte sms om hvor den befant seg. Det ble godt mottatt. Det var nok noen som hadde mistet den på vei til barnehagen. Litt kjedelig å komme frem uten bukse spesielt den dagen tenker jeg.
Vi har ikke mistet noe annet enn et par solbriller, og de var ikke merket tror jeg. Jeg må innrømme at vi ikke er særlig flinke til å merke alt mulig. Ofte skriver vi bare fornavnet inni klærne i og med at han er den eneste i barnehagen som heter det han heter. Men jeg bør kanskje tenke på å feste noen merker i jakker og gensere, i tilfelle barnet skulle bli borte.
Da jeg jobbet i barnehage så la vi alltid det som var merket i barnet sin hylle. I og med det er litt av poenget med merking? :gruble:
Men der pjokken går nå opplever jeg ganske ofte at jeg ikke finner votter og klær som hører han til (som er merket), og så ligger det i "kassa". :vetikke:
Jeg ble oppringt i fjor av noen som hadde funnet min sønns noe slitte softshelljakke, flere måneder etter at den var forsvunnet. Jeg ble ganske så imponert!
Jeg gravde gjennom en kasse med svett treningstøy på fotballen i dag, og det lå det flotte Goretex-jakker i fleng, godt merket med nummer. Jeg synes faktisk klubben kunne tatt den jobben og sendt en SMS på åpenbart dyre plagg. Jeg var på vei til å sende avgårde noen meldinger, men det var så mange at jeg bare ga opp - de må da ha en anelse om hvor de er mistet?
Ja, en gang fikk jeg en sms om et par sokker jeg hadde forlagt på ei hytte vi hadde leid. :knegg: (Jeg merker ikke sokker fordi jeg absolutt må ha de igjen når jeg finner de, men for at de i barnehagen skal slippe gjette hvem sine sokker det er.)
Selv har jeg sendt sms om sparkesykler og hjelmer og sånt som har vært tydelig forlagt og hatt navn og nummer, og alltid fått vennlig takk etterpå.
Vi har ikke mistet noe tøy eller utstyr av verdi enda, tror jeg. Eldste mistet en polvott på SFO i fjor, ellers kan jeg ikke huske noe. :gruble:
I din by tror jeg det er mange som ikke bryr seg, rett og slett. De har så mye dyrt tøy at de ikke vet hva de har omtrent. Det stod en artikkel om det i avisen nå i sommer.
Slik er det her også, det nevner lærere og trenere og sånt hele tiden. Det er ingen som savne noe som helst, ser det ut til, ikke engang utrolig dyre plagg. Rart.
Jeg ble oppringt i går fra kontoret på naboskolen. En elev hadde levert inn to sykkelnøkler vedkommende hadde funnet på tur på hjemmebanen vår. De fallt ut av en sekk på mandag, og vi regnet dem som tapt. Utrolig hyggelig!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
