Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg blir nesten på gråten når jeg ser hvor enkelt det kan gjøres (Finnland) og hvor totalt feilstått fritt skolevalg kan være. (Sverige). Jeg er ikke i tvil om hvor jeg ville latt mine barn gå på skole. Hva med dere?
Jeg har klokketro (og hadde det lenge før jeg så dette programmet) på den finske modellen. Tidlig hjelp til de som trenger det (ingen fuzz og lange ventelister hos spesialpedagogen) og mye mer faglig fordypning hos lærerne. Bort med allmennlæreren, sier jeg! (Iallfall ingen allmennlærere over 2.-3-trinn. :niks: )
Jeg er helt enig i dette, spesielt det du sier om faglig fordypning. Jeg har nettopp begynt på GLU 5.-10. og skal i løpet av de fire årene fordype meg i 3 eller 4 fag. Jeg vet f.eks. nå at jeg aldri i verden kommer til å velge musikk, for jeg kan ikke en eneste note, og da føles det ganske sært å vite at jeg likevel kan bli satt til å undervise i musikk. Jeg synes egentlig det er rart at ikke 1.-7. også må velge mellom mattematikk, norsk eller engelsk allerede når de søker seg inn på utdanningen.
Jeg er også enig ang. tidlig hjelp. Utredning tar hårreisende mye tid, og det er jo egentlig ganske poengløst, for de problemene man har er jo der uavhengig av om de kan plasseres i en diagnose-kategori eller ikke.
Friskoler a la Sverige er til å gråte over - og det verste er at etter å ha sett hvor ille det har gått i Sverige, finnes det fremdeles politikere fra enkelte partier i Norge som mener at det er lurt å sette i gang med akkurat det samme her - for å sjekke om det går bedre her kanskje.
Og en annen ting som er annerledes med den finske modellen er at det er liten politikerinnblanding. Her i Norge blir jo planene endret etter hvem som styrer. Og det snakker ikke politikerne om!
Jeg gadd ikke se den politiske debatten etterpå, men fikk med meg et Erna Solberg åpnet med at Sverige ikke har hatt noe kunnskapsløft, slik vi har. Vet ikke helt om det er et brukbart argument egentlig.
Dette snakket vi om på forelesning for noen dager siden, og jeg må innrømme at det føles ganske meningsløst å bruke masse tid på å sette meg inn i LK06 når foreleseren vår samtidig sier at det antagelig kommer ny læreplan innen vi er ferdige med utdannelsen. :sukk:
Eg støttar også den finske modellen - ønsker meg dette! Vi har mange dyktige lærarar i dag, men det er behov for eit løft, både på lønn, på respekt, på utdanning. Langsiktighet, og hold politikarane unna. La fagfolka sleppe til!
Og eg er ikkje imot karakterar på lågare trinn - men dette er ikkje noko kampsak for meg.
Erna Solberg sa vel at dei ikkje ville ha ein svensk modell, i alle fall ikkje den som var vist i programmet. Dei ønsker eit løft for lærarane dei også, i tråd med finsk modell. Eg må nesten sjå programmet på nytt trur eg.
Ja, helt klart et kjempepoeng. La folk som har greie på skole, bestemme over skolen. Og hvorfor er det nesten ingen lærere eller skolefagfolk som stemmer på "skolepartiet" Høyre? :gruble:
Pøh, Høyre ønsker friskoler/privatskoler og har allerede innført fritt skolevalg i vg. skole.
Det er mye bra med finsk skole, men man må være klar over at det er Norge på femtitallet, det et det mange lærere som har sett med egne øyne i den masseekskursjoneringen det var for noen år siden. De har også hele fem prosent av elevtallet i spesialskoler. Det et tilnærmet ingen intergrering. Det skremmer meg at dette faktum ikke settes mer i fokus.
Jeg var klar over spesialskolene, Hyacinth, men hva mener du med "ingen integrering?" At det er egne skoler for innvandrere, eller at det er få innvandrere i Finnland?
Ok, men det blir jo det samme. Du mener altså at de er på spesielle skoler, eller konsekvent blir holdt utenfor de vanlige klasserommene? Slik er det jo tildels i Norge også, iallfall blir barn med store eller delvis store spesielle behov holdt utenfor vanlig undervisning. Jeg ser ikke helt den store forskjellen på Norge og Finland der.
Jo, det er uhyre stor forskjell. De er på spesialskoler eller spesialavdelinger. Jeg skal se om jeg kan lete opp dokumentasjon. Tallet i Norge er forresten 0,8 prosent.
Men altså, det jeg så på som negativt med den finske modellen, er at de var veldig opptatt av at "alle var like," for det er jo ikke slik at alle er det. Jeg vet ikke om jeg synes det er så fryktelig om Ole og Per blir tatt ut av klasserommet noen timer hvis de bråker så mye at de forstyrrer alle andre, eller om man deler klassen opp i tre dynamiske grupper i basisfagene. Den finske skolen har stor lærertetthet og da er det mulighet for flere slike løsninger. Jeg tror vi må innse at det ikke alltid funker å ha mange barn samlet i ett rom med ett opplegg bare fordi de tilfeldigvis er født samme år, men jeg vil mye heller at deler i dynamiske grupper på en og samme skole enn at man skaper "eliteskoler" og "taperskoler" som man har i Sverige. Som den ene rektoren i reportasjen sa; "Skole blir noe man flasher, som en ny jakke, eller en ny mobil." (Hun sa ikke akkurat det, men noe i den gaten.) Uansett: Sånt er jeg veldig negativ til.
Jeg er veldig negativ til at det brer om seg med privatskoler og alt for fritt skolevalg. Finland gjør mye bra, men jeg tror ikke at den finske skolen er direkte overførbar til norske forhold. F.eks. så er det få innvandrere i finsk skole. Jeg syns også at en skole som har plass til alle er en god ting - utstrakt bruk av spesialskoler er jeg i mot. Mulig at bruken bør økes i Norge sammenlignet med dagens nivå, men jeg ønsker meg ikke opp på finsk nivå. Jeg syns heller ikke at elever i grunnskolen skal kunne dumpe slik som de kan i Finland.
Jeg føler for øvrig for å forklare meg litt: Jeg har tvangstanker når det gjelder noen ord jeg "alltid" staver feil. Finland er ett av dem. Jeg tenkte faktisk på det da jeg skrev at "husk nå at det skrives motsatt av det du tror" og så slengte jeg på en n til. :flau: Vanligvis reagerer jeg på skrivefeil hvis jeg leser gjennom egne innlegg senere, men her gjorde jeg det faktisk uten å steile ved "Finnland" en eneste gang.
I USA (= der vi bodde ) hadde de lærer i ulike fag fra 3. klasse. Lærerne fulgte årstrinnet, og hadde samme klasserom år etter år. Som gjorde klasserommene til lærerens kontor, der de hadde alle læremidler tilgjengelig, tavler og veggoppheng som angikk faget. Man kunne selvfølgelig bytte årstrinn også, men mange valgte å spesialisere seg der de var. To eller flere lærere (etter trinn) delte like mange klasser mellom seg. Feks i femte klasse, hvor fire klasser hadde fire lærere som delte fagområdene mellom seg (en med matematikk og naturfag, engelsk, en med samfunnsfag osv). Klassene lå vegg i vegg, og ungene sirkulerete. Veldig fornøyd med opplegget.
Gymlæreren var bare det, hadde 1200 elever i året, og kunne navnet på alle. :tilber:
Min 8-åring sa forøvrig "læreren min snakker feil engelsk noen ganger. Men jeg tør ikke si det til ham. :knegg:
Jada, men jeg gidder ikke rette opp feilene, de får stå der til skrekk og advarsel- mest for meg selv. :nemlig:
Jeg mener at jeg vil ha større lærertetthet, tidlig inn med tiltak, mer fleksibilitet innad i skolen, men ikke plassere barn på forskjellige skoler. Kort oppsummert. Ganske likt som i Finland, men uten spesialskolene.
Eg har det slik med aliminium. Eller aluminium? Og institusjon eller instutisjon, der må eg tenke om institutt for å få det riktig. Dette med kroniske skrivefeil fortener eigentleg ein eigen tråd. Eg har ei venninne som samler på ulike måter å feilstave "interressant" på.
Eg er eigentleg heilt einig. Eg måtte bare, sidan rine alltid er først ute med rødblyanten. Eg trur det er første gong eg har kommentert ein skrivefeil på dette forumet.
Jeg vil ha norsk skole jeg. Ikke finsk, ikke amerikansk, ikke svensk.
Jeg vil ha spesialskoler til de barna som virkelig ønsker det, men at de fleste skal integreres.
Jeg vil ha tidlig innsats.
Jeg vil ha tid til å oppdage de elevene som ikke har det bra.
Jeg vil ha lærere på team som sammen har ansvar for ett trinn, men som underviser i ulike fag. Det har vi og det fungerer utmerket.
Jeg vil ha profesjonelt handlingsrom til å utforme undervisning jeg mener er best for mine elever.
Og ikke minst vil jeg ha reformpause. Leeeenge.
Mnja. Eng i den første setningen. De færrste er vel uenige i det. Men finsk skole er mye mer enn det. Kollegene mine som var i Finland og så selv, sier at det var et gufs fra fortiden. Nøyaktig som vi drev skole i Norge på femtitallet. Jeg skal faktisk spørre dem litt mer i morgen.
Vi skal heller ikke glemme at i en del andre land, f.eks Frankrike så har de en helt annen kultur. Læreren er mye mer autoritær og kanskje fører det til færre diskusjoner og demokrati i klasserommet (?). Jeg synes at vi først og fremst i Norge skal sette oss et mål for hva og hvordan vi vil at den norske skolen skal fungere. Hva er det vi ønsker å måle, er det kun resultater eller er det andre verdier som en får med seg i skolen som kanskje ikke er så målbart, men likevel svært viktig. hva med trivsel på skolen? Ang trivsel så skårer Norge faktisk veldig høyt (ifølge ped-lærer)
En del av de landene vi sammenligner oss med, tar de med alle elevene eller velger de. La mange elever stå utenfor denne testen. Jeg har hørt at det siste er tilfellet.
For all del, jeg mener man skal stille krav til lærere og at de også blir målt utifra visse kriterier slik som ellers i næringslivet. Men vi skal huske at det er mennesker lærere jobber med og ikke ting, og at det derfor bør utføres på en skikkelig måte. Per i dag, så synes jeg lærere får altfor mye dritt i måten de blir hengt ut . Svært ofte er det mange årsaker til at evt resultater uteblir. Som f.eks manglende kvalifiserte lærere og for lite ressurser.
Som en digresjon, så kan jeg nevne at jeg går på lærerhøyskolen, og allerede nå i utdanningesløpet er det flere som lurer på hva annet enn lærer man kan bruke utdannelsen til....
Samme på førskolelærerutdanningen. Vi startet med en klasse på 23, nå går vi sisteåret og klassen er slanket ned til 12, hvorav 4-5 overhode ikke har planer å bli i barnehagen.
Jeg vil ha en skole hvor man har små dynamiske grupper i klassen hvor læreren virkelig kan se barna ved at de ser en gruppe av gangen.
Jeg vil at barna skal få skriftlige tilbakemeldinger på lekser og innleveringer - i hvert fall på det siste siden vi nå ikke får på noe.
Jeg vil at skjemaene vi får to ganger i året ifm foreldresamtalen inneholder tilbakemeldinger om mitt barn og ikke generelle tips om hva man kan gjøre for å lære barna det de skulle ha lært på skolen.
Jeg vil at skoler skal lære av hverandre. Det virker som mange skoler skal gjøre ting på sin måte. Hvis det år etter år er store forskjeller på nasjonale prøver, kan det hende at en skole har funnet på noe lurt.
Jeg vil at det ikke skal være et lotteri om barna havner på en god eller dårlig skole.
Jeg ønsker meg den heldagsskolen SoriaMoria erklæringen og SV lovet for 8 år siden!
Den som de har trukket inn i på alle testskolene pga dårlig økonomi! Dette var det største fleskebiten SV m/AP som vedheng kom med i valgkampen for 8 år siden - den fleskebiten er i dag bare en sort kullbit. Den er dysset ned og feid under teppet.
Det er for stor forskjell mellom ulike skoler, og det er for stor forskjell på lærere. Jeg ønsker meg en skole der man kan føle seg trygg på at ledelsen fanger opp lærere som ikke virker, og sørger for at barna ikke blir hengende med dem i årevis. Jeg vil ha en skole der læreren er sjefen i sitt klasserom, har metodefrihet og utnytter sine beste kvaliteter - men hvis kvalitetene er få og ikke av spesielt god kvalitet, da må man ha et system som gjør at a) læreren blir bedre (gjennom veiledning, kursing, etc.), eller b) læreren slutter.
Jeg er jo lærer, det er ingen hemmelighet, og de fleste av mine elever har vært ganske fornøyde med de lærerne de har hatt. De som derimot ikke er fornøyde nevner ofte ting som man enkelt kan gjøre noe med. Nedlatende holdninger, dårlige tilbakemeldinger (og som mor kan jeg skrive under på at her er det mye dårlig når det gjelder mine unger, i den grad ungene mine har fått tilbakemeldinger på ungdomsskolen i det hele tatt...), ensidig undervisning, mobbing som blir oversett. Enkelte lærere går også for ofte i forsvar når de møter kritikk fra elevene og/eller foreldrene. Klart man skal forsvare seg når man møter urimelig kritikk, men all kritikk er ikke urimelig.
Skolen er til for elevene, og man har de elevene man har. Barn og ungdom er gjennomgående utrolig positive og vennligsinnede, og ikke særlig kravstore - de er enkle kunder, og derfor er det desto viktigere at man er på tå-hev for å gi dem det aller beste, hele tiden.
Og sist, men ikke minst - jeg skulle ønske at den norske skolen klarte å utligne ulempen enkelte barns bakgrunn gir dem. Jeg har ikke fasiten, men det er en sånn skole jeg vil ha. En skole der man klarer å lokke frem det aller beste i alle, uansett om mamma og pappa hjemme kan hjelpe til med lekser eller ikke. Det er min drømmeskole.
Jeg ønsker en skole der lærerene blir tatt så godt vare på, slik at det ble et yrke der det var rift om jobbene omtrent uansett hvor i landet man befant seg. Etterutdanning, faglig påfyll og gjerne frynsegoder også. Og så vil jeg de skulle være faglærere fra ganske tidlig av. Om dette og gode "friske" skolebygg var på plass, så tror jeg mye av det andre ville ordne seg helt av seg selv.
Også ønsker jeg mye mindre lekser, mye mindre. Det er ingen tvil om at et minimum antall timer i alle fag, og mange ufaglærte på skolen betyr at en betydelig mengde læring skal løses på hjemmebane. Det går på et vis her, men skrekk og gru for de som ikke får særlig oppfølging hjemme.
Det er tydligvis mye å lære av den finske skolemodellen men hvorfor spør ingen om det finske samfunnet er noe vi bør streve etter? Herregud, selvmordsraten blandt unge mennesker og mentale lidelser er ganske så utbredt, de har stygge tall på vodsstatisikken osv. Alt er ikke bare idyll i Finland og noen forskere har pekt på at den grad av enhetsskole og "one size fits all" modell skaper mange skoletapere senere i livet.
Den finske modellen er jo veldig rigid og tar lite høyde for forskjeller, for meg er det ikke bare positive assosiasjoner forbundet med det, tvert om.
Men så til spørsmålet, jeg vil ha en skole som har store forventinger til alle elever, uansett bakgrunn og jeg ønsker meg et Finland i forhold til at lærereryrket blir verdsatt i mye høyere grad en det er nå.
Ikke skoletapere, men jeg snakker om folkehelsa senere i livet. Finland har veldig stygge tall på vold og selvmord for eksempel, og flere forskere har pekt på et skolesystem som en "maskin". Det stod mye om dette tema og lidelser blandt unge folk i Finland rundt den skoleskytingen der for noen år tilbake (hvorfor det ikke var tilfeldig at dette skjedde i Finland). Om de ikke er skoletapere blir de tapere på mange andre områder.
Det er en del litteratur på dette i kontekst av selvmordsraten i Finland som jo er veldig høy blandt unge menn.
Jeg ønsker meg en videreutvikling av Osloskolen, med fokus på grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats og mulighet for særskilt tilpasning av grupper (ikke nødvendigvis enkelttilpasning). Jeg ønsker med skoler som har økonomi til å ha nok lærere til en hver tid og rom til å la lærere spesialisere seg enten på fag eller trinn. Og så ønsker jeg en skole som gir de flinke lærerene lyst til å fortsette og som har rom til å utvikle både elever og lærere. Å være lærer skal oppfattes som et "statusyrke" - utdanning er tross alt nøkkelen til en vellykket samfunnsutvikling.
Jeg ønsker meg en skole hvor man blir ferdig med skolearbeid og gjerne fritidsaktiviteter innen man drar hjem. Sånn at familien kan ha mer tid til disposisjon på ettermiddag/kveld. Jeg synes at alle skal møtes på det nivået de er, men hvordan man best gjøre det har jeg ikke peiling på.
Det som ergrer meg mest med skolen i dag er det at jeg synes at foreldrene må stille opp som lærere, fordi det er en del lekser. Grunnen til at det ergrer meg er ikke (bare) at jeg må ta ansvar for mitt barns utdannelse, for det er jeg i stand til. Det jeg synes er verst er det at det legges opp til at barna med de "flinkeste" foreldrene får veldig mange fortrinn. Jeg trodde virkelig at skolen skulle jevne ut forskjellene og gi alle så lik sjanse som mulig til å gjøre det bra. Dette frustrerer meg, og jeg synes det virker veldig anderledes enn da jeg gikk på skolen.
Og dette sier du fordi...? Jeg syns det er et pussig standpunkt tatt i betraktning at det virker som om elevene har godt læringsutbytte at Oslomodellen. Nå er "vår" skole av den typen som bruker kartleggingsprøvene til å vurdere utvikling på trinnet (man sammenligner ikke fjorårets og årets klasse). Og jeg opplever det som en helt annen og mye bedre skole enn den jeg var innom i sin tid - mye likere det internasjonale systemet jeg har vært i.
Jeg syns det er for mye fokus på kartlegging og måling i Osloskolen - og mange saker som handler om elever som ikke tar prøver for å ikke trekke ned skolens snitt gjør smaken enda surere. Rektorer som får lønn etter målte kartleggingsresultater, det er ikke en skole jeg ønsker meg.
Jeg jobber på en stor videregående skole, en skole med så godt som bare yrkesfag, en skole med mange elever som har et annet morsmål enn norsk - vi gjør det langt bedre enn landsgjennomsnittet når det kommer til stryk og frafall. Vi driver ikke med utstrakt testing, og rektor får lønn som fortjent - fordi rektor gjør en fabelaktig jobb. Vi har fokusert mye på tett oppfølging av elever, og har i tillegg til rådgivere, spes.peder og helsesøster en gjeng miløarbeidere i sving, de siste har ulik bakgrunn og når dermed mange ulike typer elever. Jeg jobber på en skole der elevene står i sentrum for alt vi gjør - ikke fylkeskommunen, ikke lærerne og absolutt ikke rektor. Hos oss fritas ingen fordi de er for dårlige - jeg får helt grøsninger av skoler som fritar elever fra prøver fordi de ikke skal skjemme ut skolen. Jeg har god utdanning, det er utelukket for meg å bli i skolen dersom jeg bare skal gå rundt som en nyttig idiot for politikere som er redd for å miste prestisje.
Jeg synes det finske opplegget har mye bra ved seg slik det fremstår. Og jeg vet ikke om integrering av alle er verdt dårligere prestasjoner og trivsel hvis det er noen sammenheng der. Foreldre til barn med spesielle behov er ikke sjelden veldig fornøyd hvis de får plass i spesiell klasse eller skole for barnet sitt, jeg synes ikke det å ha Spesialskoler for flere enn her er et tegn på at det ikke er bra. Integrering krever mer ressurser enn man har og da går der ut over alle. Jeg liker at man vil ha mest mulig like skoler. De sa ingenting om mest mulig like elever, det var skolene de snakket om. Men jeg er glad for at det finnes noe valgfrihet, jeg har akkurat byttet skole på mine unger. Det var helt nødvendig etter massivt stress, og jeg er glad man ikke er helt låst.
Foreldre til barn med store spesielle behov er ofte glad for en spesialskole, det er jeg enig med deg i - men de som har ekstra behov, som ikke nødvendigvis er kjempestore, lettere psykisk utviklingshemmede f.eks., de mister jo en god del også, når de ikke får gå i vanlig skole. Det er min mening i alle fall.
Ja, men hvor går grensen for finske barn når det gjelder å bli tatt ut av skolen? Det blir jo et spørsmål om hvem som skal vinne og tape på det også, for det blir ganske mange tapere når det er store utfordringer i en klasse. Det er ikke alltid det hjelper med ekstra ressurser heller er vår erfaring. Kanskje hvis det blir nok ekstra ressurser, jeg vet ikke.
Dette blir bare personlig synsing fra min side - men her kommer den i alle fall. Jeg opplever at de av barna mine som har hatt elever med ulike typer funksjonshemninger i klassen har tjent på det på alle måter. Sosialt, definitivt, men også faglig. Voksentettheten er mye tettere i klasser med elever som har spesielle behov enn klasser uten. Sånn som det har vært i barna mine sine klasser så har omfanget og kvalifikasjonene på ekstraressursen vært større og bedre jo mer alvorlig funksjonshemningen er. Og selv om denne personen er øremerket det ene barnet, så drypper det på de andre likevel når det er flere kvalifiserte voksne i klasserommet. Sånn sett er det mer utfordrende med elever som har adferdsvansker som ikke kvalifiserer til ekstra personell, evt. bare en assistent som de deler med flere - og de hører uansett ikke hjemme på spesialskoler etter min mening. Foreldrene deres har all grunn til å være misfornøyde - og fordi barna ikke får god nok hjelp så har de andre elevene i klassen gjerne også grunn til å være misfornøyde.
Den finske skolen blir veldig glorifisert for tiden, og det er sikkert en del vi kan lære av finnene. Spesielt mangelen på byråkrati, tidlig innsats og lærerens status. Men jeg fikk en gang i fjor presentert en undersøkelse som gikk på elevers trivsel og psykiske helse. Der rangeres Norge helt i toppen og Finland i bunnen. Det er et lite tankekors, syns jeg. Matte og lesing er vel og bra, men ungene må jo ha det bra i læringssituasjonen også! De må glede seg til å gå på skolen, glede seg til å lære, ikke grue seg og frykte å dumpe! Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Norske elever er også best i verden når det kommer til demokratiforståelse, og helt i toppen på andre områder, men det snakkes det lite om. At PISA-resultatene også i matematikk stadig blir bedre, snakkes det heller ikke mye om. Det virker som om politikerne tror at resultatene skal ses umiddelbart, men man høster vel egentlig ikke fruktene av en endring før de som startet på skolen da endringen ble gjort, blir målt. mange år seinere.
Jeg syns det skjer mye bra i skolen for tiden. Det er, i hvert fall i denne kommunen, stort fokus på bedre læringsmiljø, klasseldelse, vurdering for læring og på å implementere gode undervisningsmetoder - alt grundig forankret i bred forskning.
Det gjelder jo det meste her i landet. Helsevesenet, eldreomsorgen, veiene, kollektivtrafikken og TV-lisensen og vinmonopolet. Jævle bortskjemte folk, det er det vi er. :ja:
Vi klager og klager, til tross for at vi har det bedre enn noen gang. Skolen er bra, vi scorer bedre enn før. Ja, vi har helsekøer, men antall pasienter som behandles er høyere enn noen gang. Når skal vi innse at vi ikke kan fortsette i dette tempoet? Noen må snart trykke på stoppknappen og realitere oss.
Enig. Men den finske modellen har vel vært glorifisert ganske lenge? Jeg syns jeg har hørt "se på Finland, de gjør det så bra" i evigheter.
Litt på siden, men likevel:
Jeg har en skoleforsker i familien, og i forbindelse med et prosjekt hadde de besøk av en gjeng pedagoger fra England. De var på besøk i barnehager og grunnskole, jeg er usikker på om vgs var inkludert.
Det de sa de var mest overrasket over var hvor trygge og selvsikre norske barn var. De mente dette var stor forskjell fra England, helt fra de var små, og de mente at norske barn jevnt over var mye gladere.
Dette er jo kjempeviktig, og jeg vet at vår skole er veldig flinke til å jobbe med at barna skal stå for sine egne meninger, tørre å være seg selv, og ikke minst tørre å ta feil. Hvis man skal kunne lære må man kunne si fra når man ikke forstår, og ikke være redd for å gjøre feil, så dette legger absolutt grunnlag for godt læringsmiljø.
Sånn ellers syns jeg norsk skole må bli mye flinkere til å ta vare på de "flinke" barna, men jevnt over syns jeg de gjør veldig mye bra.
Men er det du ønsker bare noe de har i Oslo?
Jeg har en 3. klassing i Bergenskolen og vi har alt det du nevner du savner. Untatt all denne testingen de har i Osloskolen.
De har dog hatt ukesjekker helt siden etter høstferien i 1. klasse hver fredag. Som vi får i retur til signering i uken etterpå. Så vi har relativ god kontroll som foreldre på det faglige.
Hvis finske barn gjør det bra, men trives dårlig og norske barn trives godt, men gjør det dårlig så slår det i hvertfall beina under teorier om at trivsel fremmer læring. sporer av
Jeg er ikke uenig i at trivsel er viktig altså. Men det er ikke alt.
Det viktigste jeg ønsker at vi adopterer fra finnene er null innblanding politisk. Nye læreplaner ved hvert regjeringsskifte fremmer ikke læring. Den gjør bare at lærebokforfattere og forlag tjener penger.
Gjør norske barn det dårlig? Jeg trodde vi hadde fin stigning på all verdens testing. Norske tiåringer scoret best av de nordiske landene på den siste TIMSS-testen i matematikk, hårfint foran finnene. Framgangen i norsk skole er tydelig og målbar - best framgang på barneskolen, men det er etter mitt syn all grunn til å tro at dette også vil vises bedre oppover i ungdomsskolen etterhvert.
Men jeg er enig i at når vi har en åpenbar fremgang så bør man fortsette med det man gjør og ikke endre kurs nok en gang fordi det var dårlige resultater for endel år siden.
Der er vi helt enige. Testing viser stor fremgang i norsk også, engelsk vet jeg ikke.
Det er det som er så skummelt med politikere, de ser en dokumentar fra Finland, og vips så må vi gjøre det sånn vi også, fordi man husker at elever gjorde det svært dårlig for ti-tolv år siden. Norsk skole er på rett vei, det er ingen grunn til at vi skal stå med lua i hånda overfor våre naboer lenger.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.