Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg tror ikke noen i denne tråden mener det var spesielt lurt eller anstendig, eller i det hele tatt greit, å kalle Erna ei ku. Tvert i mot mener jeg det tåkelegger debatten og ødelegger for budskapet. Hun oppnådde mange klikk på den måten, men metoden hun valgte var ufin.
Hvis man skal se på internasjonal testing av skoleprestasjoner i sammenheng med landets regjering, er det interessant å merke seg at både PISA- og TIMSS-resultatene har hatt en markant framgang fra midten av 2000-tallet til i dag, mens i perioden 2000-2005 hadde elevene tydelig tilbakegang sammenlignet med OECD-snittet.
I matematikk er nå norske fjerdeklassinger klart bedre enn svenskene, litt bedre enn danskene og på nivå med Finland, (selv om de er i snitt ett år yngre enn de finske elevene). Målinger av femteklassinger viser at norske elever er best i Norden, men der er utvalget noe mindre, noe som gjør at forskerne ikke vil trekke bastante konklusjoner på femtetrinnsmålingen.
Jeg mener vi er på rett vei i skolen, og vil gjøre mer av det som funker: fokus på kvalitet i alle ledd i skolen, profesjonalisering, klasseledelse, tidlig innsats og vurdering for læring.
Her er det mange, mange søkere til hver eneste lærerjobb. Nå husker jeg ikke helt tallene for det er noen år siden jeg søkte jobb, men var det ikke rundt 170 personer til hver stilling, tro? Klart det blir intervjuer av slikt!
Det der er, med all respekt, anekdotisk forurensning i debatten. Klart de aller, aller fleste lærere intervjues før de ansettes, som alle andre yrkesgrupper. At det finnes en og annen desperat arbeidsgiver som tar det han får, i alle bransjer, er irrelevant.
Jeg har søkt jobb fire runder, den ene kommunen praktiserte ikke intervju. Det var dumt, for hadde jeg møtt rektor før ville jeg aldri takket ja til jobb der.
Beklager. Jeg skrev ut fra den kunnskapen jeg har, etter en kommentar fra min lærersøster nå som jeg er jobbsøker og går på intervjuer. Jeg synes det er storveis om den praksisen har endret seg fra den gangen man ansette folk utelukkende etter ansiennitet. Jeg innser at det er 15 år siden mine lærevenner søkte jobber og var frustrerte fordi jobbene på de kjekkeste skolene gikk til den med lang erfaring. Akkurat det var jo ofte et problem i mange offentlige jobber, også utenfor skolen.
Ingen grunn til å bli fornærmet. Jeg sa jo jeg vat glad om det ikke lengre stemte.
Hvorfor skulle jeg være fornærmet? Jeg sa bare at din søsters opplevelse på ingen måte er representativ for hvordan lærere ansettes, og jeg er sant å si litt overrasket hvis du trodde det.
At en arbeidstaker med lang erfaring generelt sett er mer attraktiv enn en nyutdannet, er imidlertid riktig, både da og nå.
En ting som jeg har stusset på når jeg har søkt, og fått, lærerjobber - det er at jeg aldri har vist fram vitnemål/karakterer før etter at jeg har fått jobben. Særlig som fersk lærer syns jeg at karakterer bør være mer relevant, ikke bare fagkombinasjon og magefølelsen på intervjuet.
Jeg prøvde, men klarte ikke å se hverken sjarme eller humor i dette innelegget.
Å antyde at det er greit at det spilles på kropp og utseende, og ikke minst kjønn, bare du er irritert nok, er ikke særlig OK.
Jeg klarer liksom ikke helt se at noen jeg kjenner hadde synes at jeg kalte Abid Raja en bavian eller Sandra Borch en gnom egentlig var litt artig, for så å le godt sammen med meg etterpå.
Vel. Det var på den måten lærere ble ansatt på i Norges fjerde største by for en ikke så lang stund siden i alle fall. Det var ikke ikke ment anekdokisk. Men som sagt, jeg er glad for at det ikke er sånn lengre.
Jeg synes egentlig det er bra at man snakker om å stille krav til faglig bakgrunn og videreutdanne lærere. Og jeg blir i grunnen ganske skremt av lærere som sier at de ikke trenger videreutdanning. Hva ville dere sagt hvis leger sa det samme? Det hjelper på en måte ikke at man er en god lærer dersom man underviser i et fag man ikke kan. Jeg skjønner at man som lærer synes det hadde vært mer behagelig med færre elever og mindre klasser, men det gjør ikke krav om fagbakgrunn mindre viktig.
Å kalle noen ei ku hører ingen steder hjemme. Erna kunne sikkert lært litt pedagogikk før hun uttalte seg i et barneblad, men det gjør henne ikke til ei ku.
Mer behagelig? Det handler vel mer om å klare å gi elevene det de har krav på, og når halvparten av klassen sitter med hånda i været og man ikke klarer å nå alle før det ringer, da er ikke det særlig tilfredsstillende.
Og så tenker jeg det er forskjell på lønn, etter om man er adjubkt eller lektor, og det er forskjell på behovene - i VGs er i alle fall aldri jeg blitt satt til å undervise i noe jeg ikke har kompetanse i.
Det er ikke slik at lærere mener de ikke trenger å lære noe mer. Det er det ingen som har sagt. Men det er plasseringen av "skylden" hos lærerstanden for at norske elever gjør det dårligere på internasjonale sammenligninger som provoserer, når Høyre tabloidiserer og glatt hopper over organisatoriske og bemanningsmessige faktorer. Jeg blir også litt provosert på vegne av alle barn med behov for ekstra oppfølging. Hadde Høyre ropt ut om høyere kompetanse hos de som skal hjelpe lett utviklingshemmede barn med å lære, hadde jeg gjerne ropt sammen med henne, men der er det visst greit å plassere mye av jobben hos ufaglærte assistenter. Som skolene dessuten ikke får noen ekstra bevilgninger for å skaffe, slik at disse barnas læringsmuligheter må konkurrere med alle andre poster på skolebudsjettene, og resultatet er klasselærere som må holde et pedagogisk nivå tilpasset både et høyt antall elever med varierende nivå, samt barn som trenger særlig oppfølging og kanskje også har atferdsproblemer.
Jeg tror også at lærere blir litt provosert over at de blri fremstilt som inkompetente og lite interesserte i kunnskap og fag, når de aller helst skulle hatt mer tid til å være del av et faglig miljø som inspirer.
Det er usaklig å kalle Erna ei ku, og enig i at det spiller på kjønn og utseende/størrelse- ikke bra!
Ang. hva som bør bedres i skolen:
Bedre ordninger for videre-/etterutdanning, dvs. frikjøp fra stilling i samme antall timer som utdanning krever.
Kun undervise i fag man har kompetanse i og/eller (og minst like viktig!) lyst til å undervise i.
Maksimumstall for klassestørrelse - uansett klassesammensetning bør det ikke være mer enn 25 i en klasse. Men: Det er en kjent sak at det i de fleste klasser er utfordringer som atferd, minoritetsspråklige, barnevernsbarn, lærevansker som vanligvis krever mer tilrettelegging og oppfølging, og da må det følge med ressurser til dette.
Spes.pedagog som tar hovedansvar for IOP og ped.rapprter (i samarbeid med faglærer/kontaktlærer)
Barnevernspedagog ved alle skoler (gull verdt!)
Helsesøster i tilstrekkelig antall timer ved alle skoler.
Vaktmester som har tid nok til å få gjort sine arbeidsoppgaver.
Noe bedre lønn mtp. rekruttering.
-Mindre synsing og mening om hvordan lærerne og skolens ledelse skal gjøre jobben sin, ettersom de aller, aller fleste av oss jobber veldig mye og gjør vårt aller ytterste for at elevene skal lære mest og ha en meningsfylt og positiv skoledag.
Mer forståelse fra enkelte foreldre for at vi har 20-25 elever i en klasse, og dermed mange som skal ha oppmerksomhet og tilrettelegging. Det er mye "meg-mine-og mitt"-tenking i dagens samfunn. (som forøvrig er en annen debatt)
Lærerne må bli enda bedre på å få fram hva som kan gjøres bedre - og ikke minst: Fokusere på at vi har en særdeles givende jobb og er heldige som får ta del i så mange flotte elevers liv!
Det er ikke noe motsetning mellom at lærere gjør en så god jobb de har i et for stressende miljø og det at de i endel tilfeller underviser i fag de ikke har forutsetning for å undervise i. Det siste er det mange foreldre som erfarer. Det må også gjøres noe med. Jeg synes ikke høyre indikerer at det er bare lærernes feil at det ikke har vært bedre resultater, men de har valgt å fokusere mer på kunnskapsnivå hos lærere enn på rammevilkår i skolen. Jeg synes begge deler er viktig.
Videreutdanningsordningen for lærere er jo ganske bra da. Jeg har frikjøp i 37,5 prosent av stillinga mi dette skoleåret. Jobber med andre ord 62,5 prosent og studerer 50% i tillegg. Det er en bra deal det syns jeg.
Ellers så er jeg enig i at man burde få på plass noen som kan ta seg av f.eks. IOP og diverse. Samtidig så handler åpenbart slike ting ikke bare om politikk, men også om hvor mye lokal skoleledelse får ut av midlene sine. Jeg jobber på en skole som f.eks. er rå på å søke prosjektmidler. Jeg er overbevist om at en av proppene i norsk skole generelt sett heter mellomledere. Kobler man dem sammen med politikere så er fadesen komplett.
Jeg er også enig i at begge deler er viktig (og dessuten at det å sette matte-ukyndige til å undervise matte er et organisatorisk problem først og fremst), men at rammevilkårene er helt klart viktigst. En lærer som ikke har tid til å undervise i alt det han kan pga samtidig oppfølging av jenta som følger et nivå tislvarenre to klassetrinn over, og jenta som ligger et år etter i utvikling, hjelper ikke så mye.
Ja, nettopp! Og hvor tror man at man får mest ut av pengene: bruke dem på etterutdanning, eller på organisatoriske endringer og større lærer- og spes.ped-tetthet?
Det kommer an på hvor skoen trykker på den aktuelle skolen. Det er jeg overbevist om at varierer. Jeg tenker at hvis man for eksempel ikke har lærere med kompetanse i realfag så må man faktisk fikse det før man vurderer å øke lærertettheten. Den bevisstheten rundt lærernes fagkrets som man i årevis har hatt i videregående må komme i mye større grad også nedover i klassene.
Jeg tror kanskje vi snakker litt forbi hverandre. Jeg synes at rammeverk selvfølgelig er viktigst og jeg tenker at et minimumskrav som er noe høyere enn det vi har idag bør på plass. Men vi kan ikke vente til bemanningen er i mål før man tenker fag. Det tror jeg er veldig uklokt, faglig påfyll er viktig i seg selv. Men da snakker jeg ikke om lange videreutdanninger, men kursing som gir påfyll og inspirasjon. Jeg er imidlertid veldig glad for at det er i ferd med å komme på plass krav til hva slags faglig bakgrunn en lærer skal ha for å undervise i ulike fag, at den tiden da alle hadde fordypning i musikk, forming og psykologi er over. (jadda jeg tabloidiserer). Dette er ikke først og fremst et krav til lærere, men til skoleledere. De må faktisk sørge for å ha lærere med realfag i staben. Hvis ikke må de sørge for at noen får sånn kompetanse.
Ja, Katta, jeg tror vi snakker litt forbi hverandre, jeg tenker mest på lærertettheten i de laveste trinnene.
Men sånn for å pirke litt.. hvis man har for få lærere på en skole, og man mangler realfagslærere, er ikke løsningen da å ansette en realfagslærer, ikke sende en av de allerede overarbeidede på etterutdanning?
Og hva salgs etterutdanning er det snakk om egentlig, særfaglig kompetanse, eller pedagogisk kompetanse? Nå spør jeg generelt til de som kjenner Høyres partiprogram.
Hvis man har for få lærere på en skole og mangler realfagslærere må man selvfølgelig sørge for at de lærerne man ansetter har realfag. Muligens på bekostning av noen av de uten realfag som går i vikariater. Men som leder må man forholde seg til den rammen man har, og man må sørge for at man har omtrent den fagkretsen man trenger selv om man ikke får penger til flere ansatte. Dette er ganske nytt, tradisjonelt har en lærer vært en lærer.
Vi må ha en minstebemanning før vi kan ta ut lærere og sende dem på kurs. Ellers blir det fullstendig kaos med elever som sendes hjem og ufaglærte vikarer.
Hvis det blir flere folk i skolen får mattelærerne tid til å drive intern opplæring og kan brukes på de ungene som trenger det mest. Nå kjøres det så langt ned på minste minimum mange steder at det ikke er rom til å tenke kloke tanker eller reorganisere.
Mange rektorer får så lite penger at de må velge om de skal sette 30 elever i hver klasse med godt utdannede lærere, eller 25 med litt dårligere utdannede lærere, og kanskje en assistent eller to og vikar når det trengs. Og da er det faktisk ikke gitt at det første bedre. Det handler OVERHODET ikke om hva som er behagelig for læreren, men hva som er akseptabelt for barna.
Jeg er enig i det med minimumskrav til bemanning altså, men jeg mener at minimumskrav til faglig bakgrunn også er veldig viktig. Når man får på plass en definisjon av hva man vil ha får skoleledere noe å jobbe opp mot og noe å måle det mot når de skal melde oppover i systemet om hva som mangler.
"Dum ku" er et begrep som jeg ikke aner hvorfor har oppstått. Så fortell meg gjerne at kuene er smarte, Floksa, for de er i hvert fall veldig fine! :hjerter:
De er hvertfall ikke dumme på et slikt vis at å bli omtalt som "ku" burde vært noe negativt.
De gjemmer den nyfødte babyen sin og husker hvor den ligger i terreng der vi ikke ville funnet igjen mobilen vår to meter unna.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.