Nå har jeg sett filmen som jeg har gru-gleda meg til å se. Kari Anne Moes film om de fire ungdomspolitikerne var veldig veldig fin og samtidig vanskelig å se. Den ligger ute på nrk for den som ikke har sett den. Jeg har ikke klart å se den før nå egentlig, men anbefaler den.
Det er så mange flinke og engasjerte ungdommer og jeg blir stolt og rørt!
Tiden som aktiv i politisk ungdomsorganisasjon var fantastisk og filmen satte meg snart tyve (iiiik) år tilbake.
Nå tror jeg det må bli litt lettbent underholdning sånn på tampen av kvelden så hopper over til aqua-Lene og the voice.
Ja, sant den var fin? Jeg har også grugledet meg, og fikk ikke somlet meg til å se den før for et par uker siden. Har kjøpt den på DVD, så jeg skal nok se den igjen. Jeg har også bakgrunn i ungdomspolitikken, så det var mye å kjenne seg igjen i. Jeg synes også de har taklet 22.juli-tematikken veldig verdig og fint. Det er vanvittig sterkt når Johanne forteller om det hun opplevde.
Det var utrolig sterkt og tårene rant. Da hun pa
kket før leiren så begynte det. Jeg har også pakket for å så bli ført over med ms Torbjørn. Det gjorde veldig sterkt inntrykk rett og slett. Jeg syntes han unge fra fpu var fin også.
Jeg så den på (før)premieren, med alle ungdommene fra filmen og mange andre ungdomsaktivister og gamle SU'ere i salen, det gjorde den enda sterkere.
Jeg synes Kari Anne Moe gjorde en utrolig jobb med å ikke utnytte materialet sitt feil og gjøre det spekulativt eller klisjépreget, men i stedet holde seg til prosjektet sitt.