Perhonen sa for 11år siden:

www.adressa.no/nyheter/utenriks/article7579133.ece

Husker ikke hvor gammel jeg var første gang jeg så ei Barbiedukke. Sikkert 45 år siden. Men den har aldri vært noe forbilde for meg, rollemodell eller noe som helst. Den var bare ei dukke det var artig å leke med.

Hva med dere andre?

Guttemammis sa for 11år siden:

Nei, aldri vært noe rollemodell for meg heller.
Har lekt veldig mye med Barbie, men aldri ønsket å se ut som dukken.

Primrose sa for 11år siden:

For meg var det bare en dukke på lik linje med de andre jeg hadde.

Hondacrv sa for 11år siden:

Berre ei dokke, som snakka riksmål. Dialekta mi frå Hardanger passa liksom ikkje inn i stilen.

007 sa for 11år siden:

Jeg elsket det lange, lyse håret og de store blå øynene. Ellers var hun ikke noe rollemodell.

Hyacinth sa for 11år siden:

Jeg lekte mor og far og unge med Barbie, Ken og Skipper. Hun var ingen rollemodell, kun et verktøy for familielek.

polarjenta sa for 11år siden:

Kun en vanlig dukke som jeg lekte med.

Dronningen sa for 11år siden:

Bare en dukke. Hadde mange, og store familierdramaer. Tror jeg var litt inspirert av Dynastiet og Falcon Crest. :gruble:

Susse sa for 11år siden:

For meg var Barbie en uoppnåelig og ulovlig drøm. Jeg skulle ha naturlige leker, helst hjemmesydd/snekret og av naturmaterialer. Babie var alt jeg drømte om, og selvsagt det første jeg kastet meg over hos venninner.
Men forbilde? Langt i fra, farmor var og er mitt forbilde, og hun er så rake motsetning til Barbie som man kan komme.

Hyacinth sa for 11år siden:

:rofl:

Che sa for 11år siden:

Bare en dukke. Vi lekte stort sett at Barbie var pen og innbilsk. Vi gjorde Barbie tjukk ved hjelp av dopapir i klærne.

Barbiehuset var enten hotell eller boligblokk.

Drømmedama sa for 11år siden:

Barbie var gøy. Den ene Barbien hadde stadig sex med sin Ken i den ene skuffen under sengen min. De andre Barbiene gikk på skolen, spiste pizza på ungdomsklubben og var utagerende lesbiske på gulvet.

Isbjørn sa for 11år siden:

Vi lekte mye med Barbie da vi var små. Innredet hus i senga, levde et "normalt" familieliv. Dukkene hadde sex, ble gravide, hadde harde fødsler, fikk søte babyer som de trillet rundt med osv. Ei venninne hadde "alt" av utstyr til dukkene: Barbiehus, hest, kjøkken med fullt av utstyr, bil, seng osv. Men, noen rollemodell var de ikke. Vi snakket aldri om at vi ville være som dem, de var kun et redskap i fantasifull rollelek.

Dronningen sa for 11år siden:

Ja Barbie og Ken ble plassert for å 'lage baby' med jevne mellomrom. :nemlig: Da lå de der i senga og godgjorde seg en stund, mens handlingen foregikk et annet sted. En gang fikk Skipper håret klipt og farget med en stempelpute. Uvøren som jeg var, fikk hun så klart blekk i ansiktet også, og fra da av gikk ryktet hennes nedenom og hjem. Hun kom seg vel aldri helt etter den episoden.

Ellers hadde vi lite fancy utstyr, men farfar la gulvbelegg på en lang sponplate, og bygde så flere rom der. Han lagde også møbler og to staller. Så jeg og søstra mi hadde mye å leke med. Møbler, dukker, hester og både klær/sko ble godt bevart, og brukes av jentene her i dag.

Perhonen sa for 11år siden:

Ut fra mine egne erfaringer med dukkene og det dere skriver er det vanskelig å forstå at denne dukken er et kroppsideal for unge jenter, og at hun fører til spiseforstyrrelser og kroppsfiksering.

Dronningen sa for 11år siden:

Jeg tror ekte mennesker - mødre/jevnaldrende/annen familie er de største 'ødeleggerne' for synet på kropp og forhold til mat - ikke dukker i tidlig skolealder.

Inagh sa for 11år siden:

Veldig enig i det der!

Jeg hadde to-tre barbiedukker, tror jeg, og de ble behandlet på lik linje som hvilken som helst dukke.

Er det virkelig noen barn som har dukkene sine som forbilder? :vetikke:

Carrera sa for 11år siden:

Barbie var for meg noe som knapt var verdt å leke med. Har aldri eid ei Barbiedukke som var min. Jeg prøvde meg på å leke litt med de to som søstrene mine hadde, men fant aldri gleden.

jenta vår er lik sin mor. Hun har vel hatt ei Barbiedukke, men den har vel samlet mer støv enn den har gitt henne glede.

Madicken sa for 11år siden:

Kun en dukke som, i likhet med de andre dukkene mine, raskt ble skamklipt til noe som i beste fall kan kalles navy cut. I tillegg var hun stiv og skranglete, og vanskelig å kle på. Ikke ekkurat noen rollemodell for meg. :hehehe:

Katta sa for 11år siden:

Bare en dukke som kom frem hvis jeg hadde dukkelekende besøk. Jeg lekte egentlig ikke med dukker. Det falt meg aldri inn at man skulle ligne barbie på noe vis. Hun er jo ikke akkurat virkelighetsnær.

Myria sa for 11år siden:

Som flere andre her lekte jeg mye med Barbie, men så aldri på henne som en rollemodell eller et ideal, og jeg har ikke inntrykk av at venninnene mine gjorde det heller.

Fadese sa for 11år siden:

Jeg tenkte ikke på barbie som stort annet enn en dukke jeg lekte med.
Jeg syntes barbie-dukkene var utrolig flotte og pene, og jeg elsket klærne som fulgte med eller kunne kjøpes til. Det var ikke tilfeldig for meg at det var nettopp barbie-dukken jeg lekte med. Vi hadde jo cindy-dukker også, men de var ikke elegante/feminine nok. Det var barbie som gjaldt, og ikke noe annet. Vi lekte, skiftet klær og beundret dette vesenet hvis klær alltid satt som et skudd. I leken var hun vakker, populær og gjerne berømt. Med så mye tid som vi brukte på denne dukken, kan jeg ikke tenke meg annet enn at skikkelsen har bidratt til å forme vårt inntrykk av hva som er vakkert og pent. Ikke dukken alene, selvsagt. Jeg hadde ikke et bevisst forhold til at jeg ville ligne barbie - som om det var mulig med mine små, grønne øyne og mitt mørke hår. Men jeg tenker i alle fall at den har vært med å bekrefte skjønnhet og hva som er vakkert. Og jeg var ikke i nærheten over å reflektere over at dukken var uproporsjonert som få. Hun var bare litt mer ekstrem enn andre skjønnhetsidealer på den tida. Enda smalere midje, enda større øyne, liksom.

Fløyel sa for 11år siden:

:knegg: Rollemodell? Nei, hun var en dukke med langt hår som bare floket seg, så mine Barbiedukker var skamklipte inn til roten. Jeg lekte forøvrig lite med dukker. Lego var tingen.

Enhjørning sa for 11år siden:

Åh, der var jeg også. :elsker:

Chanett sa for 11år siden:

Der var jeg også. Også likte jeg det lyse håret og de blå øynene. Mvh brunette med grønne øyne.

jane sa for 11år siden:

Jeg hadde aldri noen barbiedukke. Jeg likte dukker, men syntes Barbie virket så lita og kjedelig.

Dattera mi hadde et par sånne dukker, men jeg kan ikke huske at hun lekte noe med dem. Hun lekte egentlig ikke med dukker i det helte tatt.

Lenam sa for 11år siden:

Jeg lekte aldri noe særlig dukkelek med mine barbidukker, jeg klippet og stylet dem og ga dem tatoveringer.

gajamor sa for 11år siden:

Jeg tror Fadese har rett. Småjenter tenker ikke så veldig bevisst over hvem som er rollemodeller, men de oppfatter at Barbie er pen. Klart det former skjønnhetsidealet deres.

Luvi sa for 11år siden:

Jeg hadde Barbie Rock Star, sort hår og grønne øyne. :blunke: Kanskje ble musikksmaken min formet allerede da. :knegg:

Jeg har alltid hatt en ide om at disse dukkene ikke er "sunne" for barn, men det er kanskje bare rett og slett tull av meg?

Nora H sa for 11år siden:

Noen rollemodell har hun aldri vært, men en dukke med vakre klær og langt, flott hår. Da jeg var liten likte jeg godt å gre håret hennes og skifte klær. Vi var flere venninner som hadde rolleleker sammen, da var det Barbie, Ken, Skipper samt diverse hunder, katter og hester som fulgte med. Selv hadde jeg ikke så mye utstyr, hadde vel to barbiedukker og en Skipper, men noen venninner hadde gjerne bil, hus, møbler osv, og det var stas når vi var flere som lekte sammen.
Men det skal sies at jeg var veldig glad i å klippe hår, både mitt eget og min lillebror sitt til mammas store fortvilelse. Dette gikk også utover barbiedukkene som etterhvert endte opp som skinheads med påtegnet sminke og tatoveringer.

Dronningen sa for 11år siden:

Jeg tror noen voksne vurderer en del leker (og annet) med vesentlig andre øyne enn barn, og ilegger dem en større betydning/påvirkning enn de reelt sett har. :sparke:

Hyacinth sa for 11år siden:

Jeg har også tenkt sånn, men tror ikke det er realiteten.

Mine unger har forresten aldri lekt med barbie. Ikke en eneste gang, selv om de har mine gamle.

Dronningen sa for 11år siden:

Man kan jo bare kjøre en undersøkelse på jenter/kvinner hvor årsaken til problemer rundt kropp/mat kommer fra, og høre hva de sier. Jeg vil overraskes veldig om Barbie ble dratt fram.

Men kroppsfokuserte mødre derimot, det er usunne greier. Sånne som kritiserer seg selv og andre, snakker om 'tjukk' som noe syndig og skammelig, de som alltid slanker seg, og som kommenterer hva som spises, som er opphengt i vekt med barn til stede, og som legger ansvaret over på barnet for egen helse. Disse burde man slutte å produsere. Det verste med disse er at avkommene arver disse holdningene, bringer dem med seg til skolen, og overfører dette til jevnaldrende. Og så har man det gående.

Nei takke meg til en stum Barbie som kan pakkes bort når interessen går over. En liten fase med rollelek, der man kan bearbeide inntrykk og verden gjennom lek.

Nora H sa for 11år siden:

Det tror jeg også. Mødre eller venninner som slanker seg har mye større påvirkning enn barbie og syltynne supermodeller.

Fadese sa for 11år siden:

Det ville overrasket meg også. Men den er ett av veldig mange impulser som formidler noe om hvordan unge kvinner skal være. Man kan ikke si at den konkrete hm-reklamen, den Topp-forsiden, den ene musikkvideoen eller Barbie har ført til et sykelig kroppsfokus hos jenter og unge kvinner. Men summen av dette, som unge jenter eksponeres for fra de er relativt små, må nødvendigvis gi dem et blide av hvordan den typiske kvinnen er og hvordan man helst skal de ut. Jeg tenker i alle fall det.

Så er jeg selvsagt helt enig med deg i at slike holdninger mødre måtte utsette sine barn for ikke er bra. Overhode ikke. Jeg vil tro det kan ha sterk påvirkning på mange barn, og ekstra sterkt vil jeg tro det er når mor forfekter det skjønnhetsidealet de har blitt eksponert for gjennom media (og leiker). Og igjen kan man spørre seg hvor disse holdningene og dette fokuset hos mødrene har kommet fra.

Dronningen sa for 11år siden:

Jeg tror hos noen at det går fra mor til mor. En slags arv. Heldigvis synes det som om vi blir mer bevisste. Jeg synes fokuset er bedre i dag enn f.eks. på 80-tallet, da fortsatt røyking var ganske greit for ikke å spise, og målet alltid var tynn - ikke sunn. Man vet mer om spiseforstyrrelser, det snakkes mer, og foreldregenerasjonen i dag er generelt mer bevisste. Bare måtern vi utveksler erfaringer og tanker her inne, viser jo at man vil gjøre det annerledes. Ikke gjøre de samme feilene.

Historisk sett så har jo synet på hva den ideelle kvinnekroppen er endret seg veldig, og i takt med mote, eksponering i medier etter hvert, har et slags kulturelt syn på at slankhet = kontroll/vellykkethet utviklet seg. Jeg googlet litt, og bruken av korsett f.eks. ser man helt tilbake til 1500 tallet. Så en form for slankt ideal har forekommet lenge, med ulike remedier for å opprettholde dette. Og selv i dag finnes det mange som ser på en usunn tynn/slank kropp som bedre enn en sunn, men kanskje mer overvektig kropp. Man skal ikke mange bestemødre og tanter tilbake, før vekt inngår som en del av personligheten nesten. De som sier at 'hun er stor, men veldig hyggelig'. Og med et slikt utgangspunkt, er det ikke rart at det sitter en del helt eller delvis skakkjørte mammaer i dag, og enda ikke helt har dreisen på det der med kropp og mat. Men de fleste prøver å gjøre det bedre.

Malama sa for 11år siden:

Jeg hadde vel en. Og en Cindy. Og de kom frem ene og alene når jeg hadde besøk av min barbielskende kusine, selv fant jeg egentlig aldri helt ut hva som var så gøy med disse, og lekte heller med babydukkene mine. De lekte jeg til gjengjeld med lenger enn hva som var vanlig, tror jeg.

Drømmen min var å bli MOR, så da var det mer naturlig å like å leke at jeg var mor til babydukkene mine enn å drømme om en kropp som Barbie.

skyfri sa for 11år siden:

Jeg hadde ingen barbie selv, men lekte med det hos venninner. Jeg var veldig fascinert av det glatte, blanke håret på dukken. Sikkert siden jeg lett hadde vunnet NM i brusete hår da jeg var barn. Men jeg kan ikke huske at jeg gikk rundt og sammenlignet meg med barbie.

gullet sa for 11år siden:

Jeg fikk ikke Barbie, men Skipper. Den flatbrystede søsteren.
Venninnene mine hadde Barbie, men vi lekte ikke mye med de. Det var vel en periode på slutten av barneskolen som vi hadde en "Barbie-periode"

Jeg tror dette er er viktig. Summen av alt som svirrer rundt oss er det som påvirker oss uten at vi helt skjønner hva som skjer.

Tjorven sa for 11år siden:

Jeg synes det er en smule naivt om man ikke ser at å leke med Barbie er med på å fortelle små jenter hvordan kvinnekroppen bør se ut. Slett ikke den eneste faktoren, men som en av mange.

Polyanna sa for 11år siden:

Det er klart at vi alle sammen som vokste opp med Barbie ble påvirket av hvordan hun var utformet, og fikk farget vårt syn på hva som er vakkert og hva som er idealet preget av det. Herregud, å si at "neida, jeg så ikke på henne som et forbilde, det var bare en leke" er så ureflektert og luftig at jeg nesten må dåne litt. :dåne:

Selvsagt ikke bare Barbie, og for unger i dag er hun en enda mindre del av den totale miksen av det massive kjøret på hvordan man bør se ut. For unge jenter i dag mener jeg at retusjerte magasinbilder er en mye viktigere faktor.

Men for oss som vokste opp i et univers mer preget av fotformsko og fornuftige frisyrer så var Barbie mer enerådende i sin estetiske påvirkning mot det tynn-tynne, de store øynene, yndige blikket, hodet på skrå, langtlangt hår, føtter som kun passet i høyhælte sko, supersmal midje, skinnende hår, laaange bein. Akkurat det så mange av oss strever utrettelig mot, med endeløse slankekurer, øyevippeforlenging, tannbleking og skadelige sko.

Dronningen sa for 11år siden:

Joda, den er nok en del av verdenspakka barn møter i dag, men for lite betydningsfull til at den spiller noen rolle hos meg. Jeg boikotter ikke Barbie fordi hun har feil kroppsfasong. Til det har jeg altfor gode minner selv rundt leken, og ser at døtrene mine har stor glede av det.
Da jeg vokste opp var Barbie dessuten en dame. Jeg var en jente, og mine forbilder var ikke langt unna meg i alder, mens Barbie var det.

Uansett - jeg mener mennesker betyr mest, og gode mennesker kan kompensere for mange av de inntrykk man møter ellers i verden. Så får hver og en finne sin vei.

Bokormen sa for 11år siden:

Signerer. Jeg tror heller ikke ungene er så store før de helt av seg selv merker om klærne i butikken sitter fint eller ikke. Det er klart at vi voksne spiller en viktig rolle, men jeg tror inntrykk utenfra betyr vel så mye.

Mrs. Longbottom sa for 11år siden:

Jeg satt og tenkte nøyaktig det samme. Det er da ikke sånn at barn sitter å bevisst tenker over slike ting, det kommer av seg selv, og det sier seg selv at utseendet til dukken man leker rollelek med medfører påvirkning.

Jeg må dåne med deg litt, altså. :dåne:

Bokormen sa for 11år siden:

Jeg tror kanskje også Barbie påvirket mindre da jeg var liten, for jeg tror knapt nok jeg så virkelige mennesker som kunne likne på dokka. Da var koblingen til virkeligheten en annen enn den er i dag. Nå mener jeg ikke at alt var bedre før, men jeg var ganske stor (tenåring?) før jeg ble påvirket via media av hvordan jenter skulle se ut og kle seg. Nå ser barnehagebarn på Disney Channel.

kokosbolle sa for 11år siden:

Jeg skulle inn å si det samme som Tjorven, Poly og Mrs. Longbottom.

Jeg lekte masse med Barbie og hun var flott, hadde kule klær og høye hæler. Selvsagt ble jeg påvirka.

Dronningen sa for 11år siden:

Kanskje vi snakker litt om ulike ting her. Når jeg tenker påvirket som i negativt påvirket, så tenker jeg egentlig at man tildels utvikler et problematisk forhold til kropp og til mat på bakgrunn av dette. Ikke bare en generell oppfatning om hva som er 'skjønnhetsidealet' på gjeldende tidspunkt. Snakker dere om det siste så er jeg enig i at det glir inn i de mange inntrykk man hele tiden bombaderes med av 'skjønnhet', og som Bokormen sier så er de fra alle kanter i dag. Men som en viktig bidragsyter til forstyrrelser rundt kropp og mat, så mener jeg Barbie kommer ganske langt ned på lista. Da er det andre ting som påvirker mye mer. Det var mitt poeng. Siden jeg ikke hadde det helt enkelt selv i barne- og undomstida rundt mat og kropp, så ser jeg så altfor godt de andre tingene som bidro til dette.

Madicken sa for 11år siden:

For meg er det et stykke mellom det å bli litt påvirket av noe og det å ha noe som rollemodell. Barbie har aldri vært rollemodell for meg, selv om jeg syntes hun hadde langt, fint hår og en langt mer spennende garderobe enn meg selv.

Skremmern sa for 11år siden:

Barbie ble utklasset av My Little Pony som var det eneste jeg lekte med.

millact sa for 11år siden:

Jeg hadde kun en barbie og et eller to sett med klær. Kan ikke huske at jeg lekte med henne i det hele tatt. Tjorven dukken, derimot, ble lekt mye med.

007 sa for 11år siden:

rine sa for 11år siden:

Hæ? Jeg har aldri eid en Barbie i mitt liv, så for meg var hun definitivt bare en dukke.

Bluen sa for 11år siden:

Jeg synes forresten at det er forskjell på rollemodell og kroppsideal - om noe må vel Barbie være det siste. 'Rollemodell' impliserer vel at vedkommende ideal faktisk foretar seg noe.

Perhonen sa for 11år siden:

Hvis man virkelig ser på ei Barbie dukke så ser hun jo unektelig litt snål ut. Rare, alt for lange bein, alt for tynn, med alt for lang hals, og alltid på tå. Og det vidunderlige håret ble fort klipt av. Men hun var ei artig dukke å sy klær til. Og jeg tror den gang jeg vokste opp så var vi gamlere den gangen vi sluttet å leke enn barn gjør i dag. Men jeg har aldri ønsket å se ut som en dukke, grøss og gru. Og hvis moteinsustrien er inspirert av Barbies sko bør de skjerpe seg. Jeg var nettopp innom en sko butikk for å finne gode sjo å gå i, til hverdags og finner hyllene fulle av sko med sinnsykt høye heler. Kan umulig være fordi vi ser Barbie som et forbilde. Det må komme andre steder i fra. ( Falkanger sko, som normalt har et godt utvalg av gode lave sko også).

Madicken sa for 11år siden:

Det er vel ingen som er så foretaksom som Barbie: pilot, rakettforsker, lege/dyrlege, advokat, og hva pokker du vil.

:hehehe:

Chanett sa for 11år siden:

Det kjekkeste med Barbie var jo at hun var liten og derfor var det kjekt å sy og strikke eget tøy til henne.

Hyacinth sa for 11år siden:

Poly: Da får du bare dåne og Tenke Ditt. Virkelig.

Isbjørn sa for 11år siden:

Det som har påvirket meg i oppveksten er ikke Barbie, selv om vi lekte mye med de dukkene. Vi snakket aldri om kroppene våre, vi bare godtok at vi var sånn og slik. Barbie var rollelekdukkene som det var artig å leke familielek med, fordi vi ikke hadde noe annet å leke slik med.

Hvis jeg skal dra frem noe som jeg vet har påvirket meg, så er den en nær voksen person i mitt liv som alltid snakket om å gå ned 5 kg. Det var perioder hvor hun spiste kun frokost for å slanke seg, snakket om de 5 kiloene som måtte vekk, kommenterte mine former da jeg var ungdom. Sånt brenner seg fast og gjør noe med et ungt sinn. Det er først i voksen alder, etter passert 40, at jeg har klart å ikke by meg om dette med at man har noe kilo for mye. For hvem skal man slanke seg, hvorfor skal man veie så og så mye? Hvorfor skal man gå et halvt liv med dårlig samvittighet fordi man veier 5-10 kilo for mye, noe som jeg nå skjønner bare er dumt å ha dårlig samvittighet for. Disse tankene er jeg ganske sikker på kommer av menneskelig påvirkning i min oppvekst. Tankeløs prat om kropp og vekt, bedømmelse av hvordan min kropp ser ut, hvor firkantet midjen er/midje man ikke har osv.

Vi er rollemodeller for våre barn, vi må snakke positivt om kroppen vi har og kroppen til våre barn. Vi er forskjellige, alle er like mye verdt. Vi må snakke positivt om andre mennesker, uansett hvordan kroppen er. Vi trenger ikke snakke nedsettende om andres kropper, i alle fall ikke i barnas nærvær.

Om man snakker med barna om sine idealer, reflektere rundt hvordan man ser ut, at kroppene er forskjellige, kan man kanskje lære barna å slå seg til ro med den kroppen de har og bli glad i den.

millact sa for 11år siden:

:nikker:

Malama sa for 11år siden:

Siden jeg ikke LIKTE å leke med barbie engang, så var hun virkelig bare en dukke, ikke noe forbilde, hun var jo ikke en dukke jeg likte å leke med engang.

Polyanna sa for 11år siden:

Takk. :neie: