Floksa sa for 11år siden:

Så at de norske eggene opprettholde norske arbeidsplasser er uviktig?

Floksa sa for 11år siden:

Dette er jo det som slår hele diskusjonen rundt billig mat i norge ihjel.
For selv om vi importerte all mat, ville den ikke blitt billigere i butikk.
Avansen ville økt, men varen ville ikke blitt billigere.
Det er bare å se på all den maten og alle de varene vi IKKE har toll på.

Candy Darling sa for 11år siden:

Nei, jeg er i seg selv ikke villig til at vi skal støtte arbeidsplasser i Norge hvis de ikke er konkurransedyktige. Det er selvsagt et breaking point et sted, jeg snakker ikke om kroner. Men jeg synes ikke vi skal betale dobbel pris for f.eks. norske egg, alt annet likt, nei. For å sette det på spissen synes jeg det er like viktig at svenske bønder overlever som norske.

Og egg fra Sälen var et veldig tenkt eksempel. :knegg: Jeg håper eggene mine kommer nærmere fra enn det.

Floksa sa for 11år siden:

Har vi noe særlig med arbeidsplasser som er konkurransedyktige altså?
Vi betaler vel mer enn dobbel pris i forhold til feks en rumesk sykepleierlønning?
Betyr det at norske sykepleiere bør byttes ut med rumenske?

mrc sa for 11år siden:

Det er egentlig knyttet til et annet problem - at konkurransen når det gjelder dagligvarer i Norge har blitt for dårlig. Ekstra vanskelig blir det når salgskanal og distribusjonskanal er direkte knyttet i så stor grad. Man har fått dominerende aktører som tilsynelatende konkurrerer med hverandre, men der det egentlig er snakk om en egen segmentering av markedet og lokal historikk i forhold til merkenavn på butikken.

Java sa for 11år siden:

Det har en veldig høy verdi, men jeg tror få er klar over det. Jeg tror uansett vi er langt unna størrelsen på bruk der vi kommer til å bruke mye antibiotika. Både fordi vi i Norge har mange veldig små bruk, og fordi det ikke bare er størrelsen på gårdsdriften som avgjør medisinbruken. Norske dyr er bl.a. sunne. Dette handler også om bærekraftighet.
Men jeg er altså enig med deg. Dette er noe vi virkelig burde sette pris på.

Linker til en artikkel som viser mengde antibiotika per kg kjøtt som blir produsert i ulike land. jac.oxfordjournals.org/content/65/9/2037.full.pdf
Se Figur 1.

Floksa sa for 11år siden:

Og dette blir bare verre og verre.
EMV kommer så det suser, kjedene ønsker (og tar) kontroll over stadig flere ledd bakover.

vixen sa for 11år siden:

Jeg tror de største taperne blir landbruk, kultur og bistand.

Candy Darling sa for 11år siden:

Floksa: Er det ingen forskjell på lønn og pris på varer, synes du? :)

Og jeg sier gang på gang "alt annet likt" - er det ikke forskjell på en tjeneste man må reise til Romania for å få, på et annet språk?

Kanina sa for 11år siden:

Jeg er for å bruke av fellesskapspotten og å betale mer for mat for å bevare kulturlandskap, jobbe for mer økologisk (og medisinfri) mat, få mindre flått ( :knegg: ), og bidra til en viss deltakelse i verdens matvareproduksjon. Alle disse tingene har en verdi. På samme måte som kulturskoler har en verdi, og kunstnere har en verdi i samfunnet vårt. Jeg vet at det er der høyresiden (spesielt FrP) er uenig med meg, på et rent ideologisk grunnlag.

Floksa sa for 11år siden:

Lønn og pris på vare henger i det fleste tillfeller svært tett sammen.
Det være seg billige klær sydd i Balngladesh eller økologiske egg.
Men norske og svenske egg ER ikke like.
Svenske egg bidrar ikke til å opprettholde bosetting og næring på den norske bygda. De gir ikke inntekt til han som brøyter hytteveien og hogger vinterveden. Svenske kuer opprettholder ikke norske setertrakter.

Java sa for 11år siden:

Her ramler jeg litt av, selv om jeg for så vidt er enig med deg. Jeg klarer allikevel ikke å bruke dette som argumenter for et bærekraftig landbruk.

I Norge har vi et bærekraftig landbruk. Vi har sunne og effektive produksjonsdyr og vi har en struktur på næringen som gjør at de brukes lite antibiotika og sprøytemidler i forhold til storproduksjon i andre deler av verden (inkludert Europa). Siden vi er et høykostland koster det også å produsere mat i Norge. Det synes jeg vi skal subsidiere (noe som også skjer i andre land vi importerer fra).

Floksa sa for 11år siden:

Nei, det er ikke et argument for at norsk landbruk er bærekraftig, det er et argument for hvorfor det er forskjell på et norsk og et svenskt egg.

Dine argumenter er jeg også veldig enige i!!

Java sa for 11år siden:

Den forskjellen vil ikke Candy betale for. Men jeg tror Candy vil at vi skal legge tilrette for næringsutvikling, også innen landbruk.

Olvina sa for 11år siden:

Eg trur dessverre også at landbruket er den store taparen i dette valet. Eg er einig med Floksa og Java her, ser eg. I tillegg trur eg at det nok er svært mange som ikkje tenker på at kvar matprodusent held liv i nokså mange andre yrkesgrupper, det vere seg næringsmiddelindustrien, emballasjeleverandørar, transportørar, den lokale butikken på hjørnet og mange, mange andre.

Candy Darling sa for 11år siden:

Jeg vil absolutt legge til rette for næringsutvikling i hele Norge. Jeg vil ikke bedrive utstrakt proteksjonisme. Det må gå an å finne en mellomvei, håper jeg.

Også har jeg nok mindre betalingsvillighet for det Poly kaller folk i husan enn f.eks. Floksa. Det må vel være lov, uten at vi dermed må bedrive sosial dumping på helsesektoren.

Floksa sa for 11år siden:

Ja, det er helt innafor det altså.
:romslig:

Men jeg synes det er litt rart at norsk matproduksjon skal måtte konkurere med svensk matproduksjon, mens norske sykepleiere ikke skal det.
At det er helt greit at svensk mat skal selges billig i norge, mens svenske sykepleiere skal lønnes etter norsk tariff.

Syrin sa for 11år siden:

Her er kva frp visstnok seier sjølv om statsrådpostar(dog fell dette trygt i kategorien rykte).

www.bt.no/nyheter/innenriks/Frp-vil-ha-minst-fem-statsrader-2965108.html#.Ui8xwMsaySM

Syrin sa for 11år siden:

Kanskje han her blir finansminister da:
no.wikipedia.org/wiki/Ketil_Solvik-Olsen

Zulu sa for 11år siden:

Det gikk opp for meg at jeg aldri svarte på hovedspørsmålet. Jeg tror at det blir en ren H/FrP-regjering, med støtte fra KrF og Venstre. Jeg er langt fra sikker, for både V og KrF er sikkert regjeringskåte nok de også. Men frykten for å "dra en SV" kan bli for stor.

Harald Stanghelle er inne på det samme her: www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Den-bla-jubelnatten-7305705.html#.Ui8ylZJzn7U

rine sa for 11år siden:

Jeg håper Venstre får kunnskapsministeren. De har den beste skolepolitikken, iallfall i teorien.

Zulu sa for 11år siden:

Det er jeg enig i, men det fordrer at Venstre faktisk blir med i regjeringen. Hva er vi stuck med hvis ikke, tro? De kan vel ikke finne på å dra Kristin Clemet inn i det departementet igjen, vel? :skremt:

rine sa for 11år siden:

Det klikker for meg, big time, hvis Kristin Clemet får noe som helst med skolen å gjøre igjen noensinne.

Jeg krysser alt jeg har for at Venstre blir med i regjeringen, blir utrolig skuffet hvis det ikke går.

Zulu sa for 11år siden:

VG lanserer Ine Marie Eriksen Søreide som et alternativ, ser jeg.

oslo78 sa for 11år siden:

Torger Ødegaard er lansert som et alternativ. Det er like ille.

Satser HARDT på Venstre...

Éowyn sa for 11år siden:

Thorbjørn Røe Isaksen blir arbeidsminister. Det sa i hvert fall høyremannen jeg snakket med i valgboden da jeg lurte på Høyres syn på NPM og målstyring i offentlig sektor.

Input sa for 11år siden:

Jeg har innsett at skolepolitikken kommer til å bli dritt uansett, og halvannen mnd. ut i lærerstudiene, frykter jeg allerede for min fremtidige jobb.

Bille sa for 11år siden:

Syrin sa for 11år siden:

Eg lurer også på kva som skal gå galt med skule...

Input sa for 11år siden:

Karakterer fra 5. klasse, ny skolereform igjen, ny lærerutdanning igjen, fritt skolevalg på tvers av både skole- og kommunegrenser, offentliggjøring av alle resultater fra nasjonale prøver, rangering av skoler etter resultat... Det er mye å ta av.

Katta sa for 11år siden:

Og så signaliserer de at de skal satse ganske mye penger inn i skolen. Er det ikke det dere ønsker? Dette med karakterer fra 5. klasse blir det jo ikke noe av, jeg tviler på at det blir noen skolereform, men lærerutdanning og spesielt etterutdanning kommer nok.

Input sa for 11år siden:

Vi har ei ny lærerutdanning. De som begynte på den i 2010 er ikke engang ferdig utdannet. Kanskje de kunne fått lov å prøve seg litt før de ble stemplet som ikke gode nok?

Candy Darling sa for 11år siden:

Ja, jeg synes også det er rart at lærere som har ropt om kvalitet og mer ressurser i åresvis nå plutselig mener at det er den største trusselen mot skolen siden inkvisisjonen? Når det er sagt, håper jeg at ingen kaster seg ut i hodeløse reformer, men faktisk tar seg tid til å høre på hva behovene er. Så klart.

Hobbes sa for 11år siden:

Det er jo ikke akkurat noe nytt, Input. Det er bare fem år siden jeg var ferdig utdannet, og jeg tror det har blitt endret minst to ganger siden da, i tillegg til midt i studieløpet mitt. Videre- og etterutdanning er ikke nødvendigvis et onde, jeg bare håper de bruker litt ressurser på rammene rundt skolehverdagen også.

Input sa for 11år siden:

I mine øyne er ikke det jeg ramset opp det samme som kvalitet og ressurser. De problemene som er i skolen forsvinner jo virkelig ikke av mer etterutdanning eller av at elever og foreldre "shopper" skole etter nasjonale prøver. Ikke av enda en ny skolereform eller ny lærerutdanning heller.

nokon sa for 11år siden:

Eg meiner at det må endringar inn i skulen. Det er noko gale med eit system som loser elevar gjennom 10årig skulegang utan å lære dei å lese.

Dei endringane som er varsla i skulepolitikken, i Høyre og FrP sine partiprogram trur eg likevel er ei endring i feil retning. Eg meiner at dersom ein skal få tatt vare på elevane i skulen, må ein sette inn nok ressurser til å følgje opp elevar. I skulen har lærarar kontaktlæraransvar for opp mot 30 elevar, kor i næringslivet har ein og same person personalansvar for så mange? Mantra i valkampen har vore å pålegge lærarar å bruke meir tid på kompetanseheving og etterutdanning. Eg trur ikkje dette vil frigjere meir ressursar til å lære elevar grunnleggjande ferdigheiter - snarare tvert imot.

Ja, eg roper om meir ressurser til skulen, til elevane. Men eg meiner heilt bestemt at dei forslaga som er lagt på bordet i valkampen vil flytte ressursene og kapasiteten over på andre ting enn elevane. Eg ønsker meg ein skule kor læring og undervisning står i sentrum. Ikkje papirarbeid og dokumentasjon av kva ein bruker tida si på.

Katta sa for 11år siden:

Mens jeg har tro på å si noe om kvalitet selv om behovet for kvantitet ikke er møtt. Det kan i neste omgang tydeliggjøre behovet for flere hoder.

Input sa for 11år siden:

Neida, det er ikke noe nytt, men det betyr da ikke at vi trenger å fortsette? Det er ganske bortkastede ressurser når man strever sånn etter å forbedre at man ikke engang tar seg tid til å se om det forrige forsøket på forbedring fungerte etter intensjonene.

Jeg er selvsagt helt enig i det nokon sier.

Hobbes sa for 11år siden:

Poenget mitt var at det er ikke regjeringsskiftet ene og alene som vil felle skolen - der har den rødgrønne regjeringen gjort et godt grunnarbeid allerede. Og nei, jeg skylder ikke alt på den rødgrønne regjeringen, men det er de som har sittet i regjering under alle disse fornyelsene av lærutdanningen.

oslo78 sa for 11år siden:

Jeg vil gjerne etterutdannes!

Jeg vil ikke gi karakterer til 10-åringer - og tror og håper jeg slipper. Jeg vil ikke skrive rapport på rapport om det samme. Jeg vil ikke "teach for test". Jeg vil ikke ha en ny reform. Jeg vil ikke ha skolemat som vi skal administrere. Jeg vil ikke ha flere kontaktelever. Jeg vil ikke ha større grupper. Jeg vil ha tid til å ta vare på hver enkelt elev uten å brenne meg ut. Jeg vil at vi som er lærere skal være en viktig person for elevene som kan være "den ene" og et viktig sikkerhetsnett for dem som ikke har det bra hjemme. Jeg vil ha en vaktmester som kan gjøre reparasjonsarbeid så jeg slipper og rengjøringspersonale som løfter opp søplebøtta og vasker under den HVIS jeg skulle ha glemt å sette den opp på bordet.

Også vil jeg lære elevene basisferdigheter og ha friheten til å prioritere lesing, skriving, regning og engelsk framfor allverdens andre gode formål som vi skal putte inn i skolen.

Ikke minst vil jeg ha leksehjelp til dem som trenger det fra femte klasse og oppover istedenfor leksehjelp til alle som vil ha det fra første til fjerde klasse.

Også vil jeg ha en god offentlig skole - ikke masse privatskoler som de har forsøkt seg på i Sverige - til dundrende fiasko.

Om denne regjeringen vil gi meg det jeg ønsker meg? Noe av det: Ja. Noe av det: Nei.

Jeg er spent på den nye skolepolitikken.

Hobbes sa for 11år siden:

:applaus:

Appelsin sa for 11år siden:

Jeg lever i vantro og håper på samarbeid mellom Høyre, Krf og Venstre. Ha ha liksom.
Jeg har sjelden reagert så kraftig på noe i valgsammenheng, som da jeg i natt kl. 3 så Siv Jensens avskjedshilsen til Stoltenberg, og det vanvittige ansiktsuttrykket hennes. Det sitter langt inne å akseptere at så slette mennesker skal sitte så høyt.
Sterke ord, sikkert, men jeg blir helt dårlig av å tenke på det.

Nasse sa for 11år siden:

Noen ganger må kvantiteten opp slik at kvaliteten blir bedre. Det må være ordentlige rammevilkår for at man skal kunne gi ordentlig undervisning.

Malama sa for 11år siden:

I løpet av lunsjen i dag ble Jensen omtalt som "usmakelig" (av en av mine uttalt borgerlige medarbeidere)

Jeg er enig, ikke direkte sjokkert, men ubehagelig, absolutt. Du er på langt nær den eneste som reagerer, Appelsin. Selv om jeg sov klokka tre, da.

nokon sa for 11år siden:

Men så lenge hovudproblemet er kvantiteten, er det problematisk å pålegge endå fleire obligatoriske oppgaver som utførast innføre ein allereie pressa arbeidstidsavtale.

Slik det er nå er det rom for etterutdanning mot redusert undervisning. Det gir meining. Obligatorisk etterutdanning utan redusert undervisning, når kvaliteten på undervisninga allereie må vike fordi tida ikkje strekk til, synest eg blir feil ende å gripe fatt i. Auke i krav til dokumentasjon og vurdering er og problematisk, nettopp av same grunn. Rapporten frå den nåverande regjeringa sitt tidsbrukutval i skulen, viser klart at tid til undervisning og tid saman med elevane er eit opplevd problemområde. Forslaga til Høyre er stikk i strid med all forskning på kva som vil gi gode læringsforhold for elevane. Det er basert på økonomistyrt synseføleri som ikkje har rot i verken empiri eller teori.

Eg reagerte og på det. Det er direkte skremmande.

Eg skulle likt å sett ei samanlikning av Jensen og Stoltenberg sin tale - snakk om verdigheit.

Katta sa for 11år siden:

Jeg skal gi et eksempel fra min sykehusavdeling for å illustrere hva jeg mener. Min avdeling har kronisk budsjettunderskudd (som omtrent alle andre barneavdelinger, vi kan ta finansieringssystemet siden) og akkurat så mange leger at vi må leke stolleken på morgenmøtet dersom noen er syke. Vi mangler egentlig 7-8 stillinger i forhold til behovet, vi har hatt eksterne til å se på dette. Det kommer faglige føringer på at man som sykehus med intensiv- og regionsfunksjon bør ha neonatolog tilstede på døgnbasis. Det har man hverken penger eller personale til uten at det går utover noe annet. Hva gjør man?

1. Man kan sette seg ned og si at dette får vi ikke til før det kommer mer ressurser, når det ikke kommer mer ressurser er det fordi ledelsen ikke ønsker at vi skal drive på det nivået.
2. Man kan vise frem retningslinjene og si at "dette må vi bare, fordi sånn er det bare" og gjennomføre det uten bemanning og budsjett.

Vi har valgt modell 2 og har fått gehør for at dette må budsjetteres. Uten retningslinjer utenfra hadde vi ikke hatt noen mulighet, da ville det bare vært en av hundre gode ideer det ikke finnes penger til. Det hjelper å ha noen faglige krav å vifte med, da blir det mer synlig hva man ikke kan få gjort. Jeg synes i mange tilfeller lærere og skoleverket er dårlige til å holde den faglige fanen sin høyt og si klart fra hvilken standard man mener man bør jobbe etter. Det er mulig dette er klart internt, men det er på ingen måte klart kommunisert utover.

nokon sa for 11år siden:

Det største problemet er ikkje at det ikkje er nok ressurser men at det er manglande tillit til at folk faktisk gjer jobben sin, noko som spis ressurser. Ein blir nødt til å bruke veldig mykje av arbeidstida si på å dokumentere at ein gjer jobben sin. Vi satt for eksempel ein gong førti lærarar som hadde elevar med særskilte behov i fire timar og blei kursa i korleis vi skulle fylle ut rapportar på arbeid med elevar med særskilte behov. Det er 120 timar. Tenk om dei timane hadde gått til elevane? Når ein stadig blir pålagt å bruke enorme mengdar tid på å skriftleg dokumentere i gitte skjema, gitte dataprogram og gjerne ulike program for kvar ting, spis det utruleg mykje ressurser, som heller kunne vore brukt på det som er hovudområdet - undervisning og oppfølging av elevar. Eg snakker først og fremst om måten regjering, fylkeskommune og kommune pålegg lærarar å "kaste bort" arbeidstida si, for så i neste omgang å gå så hardt ut og klage over "dårlege lærarar". Ein har liten grad av friheit til å disponere arbeidstid, prioritere og fokusere på det som er viktig, fordi ein heile tida får så mange pålegg utanifrå om korleis ein skal dokumentere at ein har gjort jobben sin. Og dette blir det bare meir av, med dei endringane Høyre har foreslått.

Katta sa for 11år siden:

Dette med dokumentasjonsarbeid har jeg full forståelse for, det sliter vi med også. Spesielt pålegg om å jobbe i flere programmer på samme case på et vis og ingenting samarbeider og sekretærer sies opp for å spare penger. Noe dokumentasjon kommer man ikke utenom dog.

Samtidig tenker jeg at de blå signaliserer noe som lærerne burde omfavne tenker jeg, og det er at dette med å gi makten tilbake til læreren og høre på fagfolk.

Anne C sa for 11år siden:

Jeg er egentlig så satt ut, og rett ut redd for framtiden som lærer at jeg ikke orker å diskutere valget i det hele tatt. Jeg har aldri vært bekymret for jobbhverdagen min før etter et valg.

nokon sa for 11år siden:

Vurdering inneberer enorme krav til dokumentasjon. Ved å utvide vurderinga til tross for at all forskning seier at det ikkje fører til auka læring blant små barn, slik Høyre foreslår, vil arbeidstidsrammene føre til at ein som lærar bruker meir tid på vurdering og mindre tid saman med elevane.

Ein skal bruke feriane til obligatorisk vidareutdanning. Dersom ein tar bort avspasseringa, må ein kompensere med å redusere arbeidstida frå 44 timar i veka til 37,5, som i andre yrker. Då vil det bli endå mindre tid til elevane i skuleåret.

FrP foreslår i tillegg å innføre anonym vurdering. Då vil vurderinga kun bli ein dom på levert arbeid. All forskning tilseier at vurdering for vurderinga si skuld har lita hensikt, og at det er oppfølginga etter vurderinga som fører til læring (det er jo her dokumentasjonskrava blant anna kjem inn). Ved å anonymisere retting og karaktersettinga, vil vi miste moglegheita til å snakke med elevane om kva dei kan gjere betre neste gong, følgje opp på konkrete problemområder og så vidare. Det at dette i tillegg er eit forslag som signaliserer ei enorm mistru til læraren sin personlege integritet er ein heilt anna diskusjon.

Katta sa for 11år siden:

Akkurat det siste har jeg ikke så mye meninger om bortsett fra at jeg husker vi ønsket oss det på videregående til tider. Jeg synes lærere har litt i overkant tro på egen integritet dersom de ikke tror de blir påvirket av egne forventninger til de ulike elevene. Men om det er verdt å satse på i praksis er en annen sak.

Jeg oppfatter signalene vedrørende skole helt annerledes enn lærerne gjør. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. :gruble:

Hyacinth sa for 11år siden:

........

nokon sa for 11år siden:

Åpenbart. :knegg:

Eg trur at det å satse på konkrete faglege vurderingskriterier, slik det har vore gjort det drøye tiåret mellom eg gjekk på skulen og begynte å undervise, er veldig viktig med tanke på "trynefaktor". Og eg hadde skjønt argumentet med anonym vurdering, hadde det ikkje vore for at vurderinga blir meiningslaus utan vidare oppfølging. Men oppfølginga er minst like viktig, for at ein skal nå målet om forbetring.

• Eg er nok prega av at eg hadde ein veldig krevande arbeidssituasjon før eg blei sjuk (ikkje relatert til skule-, ressurs- og tidsbrukproblematikk, i det heile tatt, altså), og gjekk frå nyutdanna, naiv og full av pågangsmot til desillusjonert. Eg har eigentleg bestemt meg for å slutte å diskutere skule på FP, men eg ramler bare utpå igjen og igjen.

oslo78 sa for 11år siden:

Erfaring med systemet er nøkkelen til det. Når politikere vil endre noe, legger de som regel til nye oppgaver uten å ta bort noe annet. F.eks. hvis vi nå skal sette karakterer i barneskolen - det vil kreve mye dokumentasjon, det blir klager å forholde seg til, osv - men det vil garantert ikke tas bort noe som helst av andre oppgaver. Dermed blir det atter en gang spørsmål om man skal gjøre jobben på fritida (mer enn 44 timer i uka altså, tid som i mitt tilfelle i hvert fall er tatt i bruk for lenge siden) eller bruke enda mindre tid på planlegging - tid som snart ikke eksisterer lenger. Jeg har ikke planlagt en time skikkelig i hele høst, all tiden min har gått med til annet adiministrativt arbeid og kontaktlæreroppgaver.

Så altså: Nye oppgaver inn - ingen oppgaver ut - regnestykket for en lærer når man hører på reformivrige politikere blir ganske nedslående og er nok grunnen til at man blir oppgitt.

Og tar de avspaseringsordningene uten å kutte i leseplikten (hvor mange timer man underviser i uka), da sliter jeg - og mange med meg. Da er jobben jeg har gjort med å kjempe meg tilbake i yrket bortkastet og jeg er nødt til å finne meg noe annet å gjøre for å ikke gå på en ny smell. Det er vel min ultimate frykt tror jeg - at jeg skal bli tvunget ut av yrket jeg elsker for å kunne passe på helsa mi.

oslo78 sa for 11år siden:

Katta: Du jobber jo i sykehussystemet.

Du har 30 barn som skal tas blodprøve av. De er samlet i et stort rom og du har 45 minutter på deg til å ta blodprøve av dem. Det tar litt tid å få det rolig og du må forklare dem hva du skal gjøre først, så når du setter i gang er det bare 30 minutter igjen å gjøre det på. Du vet hvordan blodprøver skal tas, hvordan de skal behandles etterpå, hvordan det gjør minst vondt, hvordan du skal småprate med barna for at de skal holde armen i ro og ikke rykke til, osv - men med 1 minutt til hvert barn er det ikke lett å følge de prosedyrene du egentlig kan veldig godt. Dessuten er det tilløp til uro flere steder i rommet, og du må avbryte blodprøvene innimellom for å holde orden på dem. 4-5 av barna har spesielle behov - blodårene er vanskelige å finne og du må bruke ekstra mye tid på dem. 3 av barna er kjemperedde og trenger mange forsikringer om at dette ikke er farlig, at de kommer til å mestre dette og at du bryr deg om dem og ikke vil dem noe vondt før du får lov til å stikke.

Du synes dette er litt vanskelig og etterlyser en som kan hjelpe deg å ta blodprøvene slik at du får 2 minutter til hvert barn isteden for 1. Som svar får du at du kan ta litt etterutdanning, så kommer blodprøvene til å gå så mye bedre. Du vet nemlig sikkert ikke hvordan du stikker, hvordan blodprøvene skal oppbevares og slikt. Når du bare lærer deg det, kommer det ikke lenger til å være noe problem at det er 30 barn som skal tas blodprøve av på en halvtime - da er nemlig kompetansen din så mye bedre.

At kollegaene dine også synes dette er vanskelig, avfeies med at dere som gruppe er noen sytepaver - og når dere prøver å si at dere egentlig kan å ta blodprøver og at problemet faktisk er at det er for mange å ta blodprøve av på for kort tid, får dere til svar at nå har dere fått tilbud om kompetanseheving, så nå får dere jammen være fornøyde.

Mens du er ute og øker kompetansen din på blodprøvetaking, settes for øvrig inn en vikar for deg som aldri har tatt en blodprøve i sitt liv.

Veronal sa for 11år siden:

Håper det, men spørs om ikke den posten henger så høyt at Siv må ha den? Ketil er i hvert fall et solid valg. Evt miljø, men da griner kanskje V?

Nessie sa for 11år siden:

Jeg kjenner at jeg rett og slett er skeptisk. :skeptisk:

vestlandsfanden sa for 11år siden:

Min drøm hadde vært en flertallsregjering bestående av Ap+Sp+V+Krf+MdG = tilsammen 85 mandater og rent flertall.

Jeg tror V og Krf ville fått gjennomslag for mer av sin egen politikk i denne konstellasjonen.

Ser på det heller ikke som udemokratisk at det største partiet kommer i regjering.

Katta sa for 11år siden:

Hm. Oslo. Jeg synes ikke det er helt sammenlignbart, men jeg kommer på hva som er den store forskjellen, hos oss kommer kravet til faglig standard fra oss selv, det hadde kanskje vært annerledes dersom det kom ovenfra.

gajamor sa for 11år siden:

Forskjellen er at
a) dere er ikke finansiert over et kommunebudsjett som virker slik at hvis dere bruker/krever for mye penger så får dere sparken

b) veldig mange skoleledere og kommuner motarbeider avviksakjemaer i skolen, og utdanningsforbundet har heller ikke kjempet for det

c) hvis dere driver uforsvarlig merkes det med en gang, hvis skolene drives uforsvarlig merkes det 10 år seinere når ungene komme ut og havner på nav.

Jeg syns Oslos eksempel er knakende godt. Hvorfor mener du at det ikke er sammenlignbart?

Katta sa for 11år siden:

Først og fremst fordi jeg ikke gjør den typen jobb og at med mindre lærere kun spisser elevenes blyanter blir det feil fokus, jeg synes det er synd hvis lærerne ser på seg selv som sjauere på den måten der.

Hyacinth sa for 11år siden:

Hm? Det skjønte jeg ikke helt.

Katta sa for 11år siden:

Jeg synes det virker som om dere argumenterer for at faglig styrke/kunnskap og utvikling ikke er viktig.

Jeg skjønner veldig godt at man trenger mer bemanning også på mange skoler, men jeg skjønner likevel ikke hvorfor man argumenterer mot faglig utvikling.

Hyacinth sa for 11år siden:

Å. Det kjente jeg meg virkelig ikke igjen i. Jeg tror aldri jeg verken har sagt eller ment det.

Jeg fikk heller ingen følelse av at Oslo mente det.

Anne C sa for 11år siden:

Jeg vil veldig gjerne utdanne meg mer. Mye mer.

Katta sa for 11år siden:

Men tror dere virkelig det er lurt å avvise en generell kursing/fagutviklingsplan fordi bemanningsnorm ikke er på plass? Det er der jeg mister dere. For jeg skjønner godt at dere vil bemanning først, men ikke at dere argumenterer åpent for at fagutvikling ikke er noe dere ønsker.

Hyacinth sa for 11år siden:

Men det er da virkelig ingen som har sagt noe i nærheten av det? Det er mulig Oslos k nødt kan tolkes dithen, men jeg tror egentlig hun prøvde å sette fokus på noe som er utfordrende i skolehverdagen og hvordan forslagene til løsning ofte ikke henger på greip.

Katta sa for 11år siden:

Ikke? Jeg synes flere har sagt noe i den retning i flere tråder.

Hyacinth sa for 11år siden:

Jeg har ikke sagt noe om dette temaet overhodet, såvidt jeg husker. Skal sjekke. Jeg må også finlese det de andre har sagt for å være sikker.

Katta sa for 11år siden:

Jeg holder muligheten åpen for at jeg feiltolker altså, jeg bare har oppfattet det sånn og sliter litt med å få det til å henge sammen.

Anne C sa for 11år siden:

Jeg er ikke med dere her altså, hvem nå enn det er. Jeg vil videreutdannes hele tiden.

Hyacinth sa for 11år siden:

Jeg vet heller ikke helt hvem "dere" er. :knegg:

nokon sa for 11år siden:

Eg er ikkje mot vidareutdanning som sådan. Eg synest fagleg utvikling er ekstremt viktig og eg skulle absolutt ønske det kunne bli sett av meir tid til å halde seg fagleg oppdatert. Slik det er nå, er det noko ein må gjere på fritida, meir eller mindre. Eg tar meir enn gjerne mot fagleg påfyll, viss det blir sett inn ressursar til å ta seg av det sosiale og psykososiale miljøet til elevane, gjere papirarbeid, fylle ut skjema, snakke med foreldre og alt det andre vi allereie gjer i tillegg til å vere fagpersonar. Men det er ikkje plass til å putte inn fleire oppgåver som fortrenger sjølve undervisninga, slik arbeidskvardagen er nå. Og dei forslaga som ligg på bordet er forslag som vil kreve tid og ressurser og fortrenge undervisninga og arbeidet med elevane. Det går ikkje an å bare fylle på med fleire arbeidsoppgåver utan å ta bort noko.

Katta sa for 11år siden:

Nei, det ser jeg altså. Jeg tenker jo at hvis man skal sette av tid til faglig fordypning må det selvfølgelig fortrenge dagtidsoppgaver med påfølgende behov for mer bemanning. Men jeg skjønner jo den mistroen til ledelsen, den er kjent for å si det sånn. At oppgavene og løftene kommer uten prioritering fra politisk hold.

Christa sa for 11år siden:

:jupp: Helt enig!

nokon sa for 11år siden:

Hittil er det i alle fall det som har vore normalen. Stadig nye pålegg, utan tid til å gjere arbeidsoppgåvene. Det går ut over elevane i siste instans. For meg som lærar har den største personlege konflikten vore mellom leiinga og elevane. Eg skal heile tida dokumentere oppover, det kjem stadig nye tidstyvar og ein må prioritere bort ting for å vere meir effektiv. Det går ut over dei som ikkje stiller konkrete krav og eg sitt igjen med ei kjensle av å levere frå meg eit arbeid som ikkje er godt nok.

Teflona sa for 11år siden:

www.norsklektorlag.no/getfile.php/Filer/Lektorbladet%20%28filmappe%29/LB413_WEB%20%282%29.pdf Vel verdt å lese, både for skolefolk og andre: den politiske kommentaren og intervjuet med Hattie.

oslo78 sa for 11år siden:

Jeg er da virkelig ikke mot etterutdanning - etterutdanning er gøy og nyttig. Men det løser ikke problemene med at det er for mange elever i klasserommet som får for lite tid med lærer. (Og oppgaver forsvinner ALDRI uansett hvor mange nye som kommer på bordet.)

Det blir som å si til en med brukket bein at han må spise frukt så kan han gå med en gang igjen. Frukt er bra - men det leger ikke det brukne beinet.

Ja til frukt - men det viktigste er gips og tid slik at beinet kan gro. Det betyr ikke at man ikke liker frukt eller at frukt ikke er nyttig.

Ja til etterutdanning - men det viktigste er tid med elevene og tid til å planlegge. Det betyr ikke at man ikke liker etterutdanning eller at etterutdanning ikke er nyttig.

Dessuten er jeg ganske godt utdannet fra før. Det synes jeg drukner litt i debatten. Jeg har 6 års høyskolestudier og er på kurs innenfor matematikk akkurat nå. Jeg kan ganske mye om å undervise i matematikk selv om jeg selvsagt alltid kan bli bedre. Jeg føler meg noen ganger nedvurdert i debatten - som om jeg egentlig nesten er ufaglært og desperat trenger kompetanseheving.

Likevel vil jeg gjerne etterutdannes altså.

Meissa sa for 11år siden:

Jeg er ikke lærer i skolen, men barnehagelærer, men jeg forstår likevel hva lærerne her mener angående kursing og videreutdanning. Det er ikke det Katta, at vi ikke er interessert i faglig utvikling, men jeg for min del skulle ønske at jeg fikk bedre rammer slik at jeg kunne bruke den utdannelsen jeg faktisk allerede har.

For noen år siden kom det en stortingsmelding om økt kvalitet i barnehagene og der sto det mye fint om kompetanseheving og etterutdanning, men ikke et kløyva ord om økt bemanning. Det synes jeg er trist. Også er det ufattelig irriterende at hver gang det dukker opp et problem/vanskelig område så roper politikerne om at personalet i bhg ikke kan nok. Feks i forhold til barnevernssaker, men det er byråkratiet, lover og regler og dårlig samarbeid mellom instansene som ofte har skylda. Da nytter det ikke å sende meg på kurs.

rine sa for 11år siden:

Det er det vel ingen som har gjort? Men jeg mener at bemanning er viktigere enn etterutdanning akkurat nå.

Mrs. Longbottom sa for 11år siden:

Faglig utvikling er et gode. Men historisk sett har det ikke vært særlig lurt for lærere å si ja til andre ting enn det vi faktisk trenger og ønsker. Det kommer gjerne og biter oss i baken neste gang vi ber om noe. "Mer folk i skole? Håh nei, dere fikk så mye etterutdanning i fjor, så nå får dere slutte å sutre"

Erica sa for 11år siden:

Det er vel slik at lærerne mener at det største problemet med skolen er at det er for mange barn per lærer i forhold til hvor mange oppgaver som skal løses. Endel politikerne mener tydeligvis at problemet er lærere med for lite kompetanse. Jeg tror det er begge deler, men syns vi skal høre nøye etter hva de som har skoene på mener om situasjonen.

Katta sa for 11år siden:

Det skjønner jeg altså. Det blir litt som hos oss hvor vi skriker etter sykepleiere på poliklinikken og får en ny administrativ stilling istedenfor, de hører ikke på det vi sier om at en sykepleier gjør at hver lege får tatt unna nesten dobbelt så mange pasienter i løpet av en dag.

Det jeg har tro på er vel egentlig ikke å lage en lovbestemt statsfinansiert etterutdanningsreform, jeg tenker at det må være litt opp til hver skole hvordan de løser sånt, men jeg har tro på å definere minimumsstandarder både for areal, antall lærere, antall voksne og læreres utdanning for å undervise på ulike nivå. Noe av problemet nå er at alt er lov, alt flyter og det finnes ingenting man kan bruke til å si at det er langt utenfor rimelighetens grenser.

rine sa for 11år siden:

Veldig, veldig sant, Mrs Longbottom. Men jeg visste ikke at du også var lærer?

Mrs. Longbottom sa for 11år siden:

Joda. Mattelærer på vgs på 10. året. (dersom jeg ikke hadde vært i permisjon for å leke smykkedesigner, da)

gajamor sa for 11år siden:

Lovbestemte normer og standarder hadde vært kjempebra. Men samtidig må fylkesmannen få nok ressurser og beskjed om å røske opp i kommunene som bryter loven.

Teflona sa for 11år siden:

Politikere leser også forskning og når guruen Hattie sier at klassestørrelsen har mindre å si for elevenes resultater og fremgang, er det ikke rart at de griper fatt i noe annet konkret, nemlig lærerne og deres kompetanse. Lærernes mantra om færre elever blir i denne sammenhengen ikke oppfattet som noe annet enn å be for sin syke mor og jeg tror derfor at det oppfattes som noe vi ønsker for egen del, ikke for elevenes, dessverre. Hattie, som jeg forøvrig har sansen for når man leser litt mer enn overskriftene på resultatene hans, viser også til at etterutdanning av lærerne heller ikke er den viktigste suksessfaktoren.

oslo78 sa for 11år siden:

Hattie sier at klassestørrelsen ikke har noe å si hvis ikke læreren endrer undervisningen. Men klassestørrelse gjør noe med undervisningen, og jeg kan bruke veldig mange andre metoder i en klasse med 20 elever enn en med 30 elever. Og DET har stor effekt.

Jeg synes politikere må kunne klare å lese forskningen og ikke bare overskriftene - i hvert fall skolepolitikere.

Anne C sa for 11år siden:

Jeg leste akkurat et intervju av Hattie hvor han peker på akkurat dette du uthever her.

Teflona sa for 11år siden:

Ja, hvis de endrer undervisningen, men det viser seg visstnok at det ikke skjer. At egenvurdering er en suksessfaktor for læring, er kanskje ikke så greit for politikerne å bruke som fanesak. "Nå skal vi gjøre skolen bedre - mer egenvurdering!"

Anne C sa for 11år siden:

Politikerene velger jo bare ut det som passer for de. Hattie hadde mange meninger om hvordan resultatene hans var blitt brukt i endel land.