Min mann nekter å ta kosttilskudd. Han jobber utrolig mye, og måltidene inntar han ofte på tilfeldige steder som statoil o.l....
Jeg har nå kjøpt en liten kjølebag som er lett å ha med på jobb, og holder på med å lære meg å lage gode og fristende matpakker som han kan ha med.
Jeg vil likevel at han skal ta kost-tilskudd, men han kommer aldri til å ta noe slikt. Jeg forstår ikke hvorfor han ikke vil, men unnskylder han bare med at han er mann.
Så kom jeg jo på dette....Det finnes vitaminer i kapsler....Det kan jo blandes inn i middagsporsjonen hans. Vil dette gi smak i maten, tro? Fettsyrer blander man jo gjerne i smoothies.
Men vil slike lurendreismetoder ha noen effekt? Det er ikke hver dag han spiser middag hjemme.
Jeg hadde faktisk ikke nølt med å gjøre det. Kall det "krydder". Jeg tror et godt kosthold er noe av det viktigste, og skyr ingen midler for å hjelpe til. :)
Du kommer med en bastant påstand uten videre forklaringer. Jeg er uenig i den påstanden, men hvis du har utdannelse innenfor tema, så skal jeg gjerne lytte til deg.
Ellers laget jeg tråden for å få svar på et spørsmål. Hvis noen har kunnskaper om det jeg spør om (med eller uten utdannelse), så vil jeg gjerne høre synspunkter.
At du mener at piller ikke er en del av et naturlig kosthold, er en helt annen diskusjon. Jeg kan godt være med å si deg i mot, men da får du starte en ny tråd om det.
Jeg tror kosttilskudd kan være bra, etter at jeg har begynt å ta en masse av det har jeg omtrent ikke vært forkjøla, noe jeg var hele tiden før. Og jeg spiser veldig sunt. (hint hint til sitron)
Er mannen din ofte syk eller har andre plager?
Hvis ikke er det ikke sikkert at kosttilskudd er nødvendig.
Det er kanskje derfor han ikke vil ta.
Det å lure noen tror jeg ikke så mye på, selv om jeg ikke synes det er farlig å lure i noen kostilskudd, det hadde vært verre med mye annet.
Men vil han ikke selv da? HVorfor ikke? Er det fordi det er trøblete å huske på, eller? Jeg ville prøvd å funnet ut hvorfor, og så fortsatt derfra.
For det første må jeg si at hadde jeg vært mannen din ville jeg blitt rasende. Såpass tillit må man ha til hverandre, at man kan være trygg på at den andre ikke "lurer" i en noe som helst!
For det andre må jeg legge til at du slett ikke bør lure i han noe. Vitaminer er ikke noe "harmløse greier" som man kan ta ubegrenset av. (I motsetning til gulrøtter som enkelt kan moses inn i saus eller potetmos til barn som ikke vil ha grønnsaker). Du kan i verste fall risikere å forgifte mannen din.
Mest sannsynlig vil det nok likevel ikke ha noen som helst effekt. Han vil sporadisk få i seg noe - og du er fornøyd fordi du tar kontrollen over han, lager matpakken hans og drysser vitaminer i middagen hans. Men den dagen han oppdager det, ja da er det nok ikke fullt så morsomt lengre.
Hadde du likt om han overkjørte deg på den måten? Han er da ikke noe barn (går jeg ut i fra), og det må være hans eget ansvar om han vil ta vitaminer - eller bruke solkrem. (Men du kan jo bare drysse litt sovepiller i middagen hans og smug-smøre han med solkrem mens han sover.)
Har du et aldri så lite snev av sunn fornuft i deg så innser du at dette ikke er vegen å gå. Vitaminer vil ikke veie opp for et Statoil-kosthold, uansett.
Du kan ikke regne med å ikke få diskusjon om det du skriver når du starter en tråd på et diskusjonsforum. (Men du kan selvsagt ignorere alle innlegg du ikke er interessert i.)
Jeg synes det er drastisk å lure folk til å spise ting de har sagt at de ikke vil ha, særlig dersom du ikke har noen grunn til å tro at han faktisk er syk eller feilernært på noen måte.
Jeg kan ikke svare deg på hvorvidt det vil fungere å ha det i maten, eller om det vil sette smak.
Men jeg vil bare innom tråden å si at jeg sitter og humrer litt.
Å "lure" i noen vitaminer er ikke det verste man kan gjøre mot noen. :knegg:
Nå er det jo sånn at det ikke er mange offentlige anbefalinger for ekstra kosttilskudd hvis man har et tilnærmet normalt kosthold (unntak er f.eks folsyre under graviditet).
Hvis du har planer om å lage flotte matpakker fra nå av, tenker jeg det, sammen med at du tar litt sunn styring på hjemmefronten også, holder for at mannen din skal få i seg det han strengt tatt trenger.
Prinsippet i å lure i voksne mennesker medisin/kosttilskudd er jeg helt i mot.
Når dere lager mat etter oppskrifter, informerer dere da familien om ingrediensene til enhver tid?
Mange oppskrifter på smoothie sier at man skal ha oppi fettsyrer. Dette er kosttilskudd. Jeg ville aldri ha tenkt på at dette må jeg informere om til den som skal drikke. Lurer jeg den personen da?
Så om jeg har oppi en ekstra ingrediens i smoothien til mannen min (ble tipset om flytende vitaminer, at jeg ikke tenkte på det selv....) blir det en helt annen sak?
Jeg tror ikke det er så vanlig, for jeg har aldri blitt forklart alle ingrediensene i et måltid når jeg har vært å spist hos andre (med mindre jeg spør om oppskriften), og ville nok stusset litt om verten hadde ramset opp alt som var i gryta uten å bli oppfordret til det.
Ser du ikke forskjellen på dette og det du spør om i hovedinnlegget?
La oss si at du skulle på middag til venner. Du sa i fra at du ikke spiste mat med løk i, er det da greit for dem å finhakke løken så mye at du ikke merker at den er der og la vær å si noe om det? Når du har bedt om å få mat uten løk?
Hadde jeg laget mat med en snodig ingrediens, som jeg syns vitaminer i pulverform er, hadde jeg sagt i fra til dem som skulle spise det ja. Jeg hadde til og med spurt om det var greit.
Jeg hadde blitt rasende hvis noen hadde lurt i meg kosttilskudd og synes det er betenkelig at du ikke kan ta dette opp med mannen din.
Hva slags forhold har dere da?
Hva med å fortelle ham at du har lyst til å gjemme dette i maten og se hva han sier? Er det greit for han, så er det kanskje en god løsning - er det ikke, så synes jeg du skal gi det med de tøvete tankene. ;)
At du oppfører deg som en slags heltinne som skal redde mannen din får stå for din egen regning. :rolleyes:
... Så ville antagelig de fleste vært vesentlig mer vant til å tolke lett sarkasme. :knegg:
Men altså, uten å være hverken ironisk eller sarkastisk: Jeg synes ikke det er helt det samme. Både fordi vitamintilskudd ikke er en naturlig del av middagsretter, og fordi mannen din har sagt at han ikke ønsker å ta kosttilskudd. Jeg ville blitt småirritert hvis jeg var på middagsbesøk hos noen og fant ut etterpå at de hadde blandet ginseng eller malte flaggermusvinger eller andre mer eller mindre heksekunstaktige ting i maten uten å fortelle om det på forhånd, bare fordi de mente at jeg ville ha godt av det. Og hvis vi hadde diskutert fordeler og ulemper ved malte flaggermusvinger tidligere, og jeg hadde sagt fra om at jeg absolutt ikke hadde lyst til å ta dette, så ville jeg blitt mer enn bare småirritert.
Selvsagt har Kirsebær og andre rett i at det å lure i folk vitaminer neppe er det verste man kan gjøre. Det er ikke akkurat noe jeg er kjempeopptatt av - men siden tråden nå engang handler om å lure i folk vitaminer, så svarer folk naturlig nok på hva de mener om å lure i folk vitaminer. Jeg synes ikke du trenger å bli så sur og defensiv av den grunn. :)
Nei, men da snakker man om ingredienser, ikke tilskudd / berikelse av noe slag.
Jeg har en gang servert en kake med masse kaffelikør i til en fanatisk avholdsmann. Det er egentlig ikke greitt. Han syntes kaka var utrolig god og lurte på hvor den der ekstra gode smaken kom fra. Jeg burde naturligvis gitt ham et valg. Å gjøre slikt som en vane synes jeg er helt forkastelig, og når det gjelder vitamintilsludd høres det hysterisk ut i mine ører.
Og jeg serverte en gang Tiramisu til en muslim, helt uten å tenke på at det var alkohol i den :o . Han syntes den var veldig god, og tok det i grunnen helt fint da han spurte hvordan jeg laget den, og jeg ramset opp alt, inkludert prosentvannet.
Når jeg tenker meg om var vi på jobb også da vi spiste den :knegg: .
Jeg tror absolutt ikke man får i seg nok vitaminer gjennom maten i dag, da må man omtrent spise flere kg ØKOLOGISK frukt og grønnsaker, innmat osv, og det tror jeg de færreste gjør, da hadde vel ikke akkurat Toro og Stabburet gått med overskudd. :knegg:
MEN jeg synes at det å lure i partneren vitamintilskudd er passe teit. Vil han ikke så skal han ikke, han er voksen og må ta det ansvaret selv. Det eneste du da kan og bør gjøre, er å sørge for at han får dekket så mye som mulig via kostholdet. Kjøp økologisk mat, bruk mye innmat om dere liker det, det er veldig rikt på vitaminer og mineraler. Bak brød selv, bruk naturlige produkter, og få ham med på aktiviteter.
Jeg kan godt finne på å ha feks. spirulinapulver, c-vitaminpulver og omega 3 i en smoothie til min mann, men det ser jeg ikke på som det samme som å lure i ham noe. Han har aldri sagt til meg at han ikke vil ha det, han vil bare at det skal smake godt, og det gjør det jo. Hadde han derimot nektet å drikke det, hadde jeg ikke akkurat helt det ned halshullet på mennesket.
Man kan faktisk få i seg for mye vitaminer også.
Syntes det må være opptil hver enkelt om de vil spise dette. Blir bare latterlig å skulle "lure i folk" noe de ikke vil ha.
Syntes forresten det er klar forskjell på å lure noen og på og servere noe man ikke visste vedkomne ikke vil ha. :himle:
Et sunt og variert kosthold vil som oftest dekke behovet ditt for [vitaminer og mineraler].
[...]
Sørger du for at barnet ditt har et sunt og variert kosthold, vil vitaminbehovet normalt dekkes.
Jeg kan sikkert finne noen, men ikke akkurat nå (man finner vel alt bare man leter). Min egen sunne fornuft sier meg at det ikke er lett å dekke behovet i dag, bla. på grunn av stadig synkende mineralinnhold i jorda (pga. kunstgjødsling), økt forurensning, røyking, for høyt inntak av ferdigmat, sukker, salt osv. P-piller og andre medisiner kan forhindre opptak av endel vitaminer, har jeg hørt, men det har jeg ikke dokumentasjon på. Hva er normalt sunn mat, forresten? Når man leser ernæringsdiskusjoner på forskjellige fora får man jo litt hakeslepp av hva folk mener er normalt. Jeg er og forblir totalt overbevist om at mange har ernæringsmangler i større eller mindre grad i dag, at det ikke er enkelt å dekke behovet via kostholdet. Der er jeg ganske bastant.
Vel, jeg kan jo bruke meg selv som eksempel. Da Iben var innlagt med kikhoste så spurte en lege som var innom om hun kunne få ta noen blodprøver av meg. Det var for å sjekke innhold av vitaminer og sånt i blodet, altså om ting var dekket. Dette var ca 4-5 uker etter jeg hadde født.
Nå, jeg har ikke verdens beste kosthold. Dvs at jeg spiser "normalt" om det er noe som heter det, men lager sjelden mat fra bunnen, hvertfall slik som "fra bunnen" defineres på dette forumet. :lat: Jeg liker frukt og grønt, men kan absolutt ikke garantere for 5 om dagen. Godis og cola hører helgene til. Ellers drikker jeg en del juice, med masse deilig fruktsukker. Økologisk spiser jeg omtrent aldri.
Og hva ble resultatet? Vel, jeg var godt innenfor alle verdiene jeg trengte å være innenfor, bortsett fra jern. Men det er vel temmelig normal siden jeg fremdeles var i barsel.
Så du kan være så bastant du bare vil, men jeg er nå uansett et levende eksempel på at man verken trenger et perfekt kosthold ELLER tilskudd av noe slag, for å likevel ha et helt normalt lager av nødvendige vitaminer og mineraler i kroppen.
Denne kan jeg faktisk helt fint signere.
Nå prøver vi riktignok å lage maten helt fra bunnen av, men der har ikke gjort noe utslag på blodprøvene ifht. hvordan det var før med masse halvfabrikata.
Jeg er enig med deg, har hørt/lest dette jeg også, dvs at næringsinnholdet pålangt nær er det samme nå som før, pga kunstgjødsling, utarming av jorda, profitt, etc.
Jeg gadd å søke; og fikk frem denne linken fra mat og helse: www.matoghelse.no/hvor-ble-det-av-naeringsstoffene.310040.html
Der er det i alle fall noe dokumentert.
Man finner vel like mange med normale verdier av vitaminer og mineraler tross et mindre bra kosthold, som man finner røykere som ikke blir negativt påvirket av røykingen sin. Begge deler burde tilsi at helsen skranter, men enkelte har et immunforsvar (eller hva det nå er) som ikke lar seg påvirke så lett. Det er dermed ikke sagt at det er vanlig å gode verdier av vitaminer og mineraler tross et mindre bra kosthold, det henger jo ikke på greip.
Nesj, han får seg bare en god latter (og forhåpentligvis oppdager han det ikke før han merker at han har blitt i bedre form og lettere til sinns, slik at han fortsetter å ta det frivillig :humre: )
Hæ? Nei? Jeg sier at jeg tror noen kropper trenger mindre for å dekke behovet enn andre, at ikke alle mennesker er like. Slike som deg trenger tydeligvis ikke å spise sunt for å dekke behovet, men jeg tror dermed ikke det er det som er normalen.
Tror, ja. Du kan gjerne henvise til noe som sier litt om hva normalen er når det gjelder lagre av vitaminer og mineraler i kroppen, på tvers av kosthold?
Tja... jeg tar 4 ganger anbefalt dagsdose av magnesium, b-vitaminer, antioksidanter og omega 3. Det har kun positiv virkning for meg.
Men det er jo de vitaminene og mineralene jeg trenger, da, f.eks kalium har jeg altfor mye av, så det bør jeg absolutt ikke ta.
Den sunne fornuften min sier fremdeles det samme om fett, og det sier jo legen min også. :knegg: Aleris-legene følger jo SEF's anbefalinger, kan jo ikke høre på sånt. pøh
Jeg tror "seriøst" akkurat det jeg skriver, at jeg ikke tror det er vanlig å kunne spise mindre sunt hele tiden og samtidig opprettholde en god vitamin- og mineralbalanse resten av livet. Jeg tror det er mange faktorer som spiller inne på vitamin- og mineralbalansen, ikke bare kostholdet alene.
Men hva er et "godt kosthold"? Tror flertallet av Norges befolkning får for lite vitaminer, mineraler og IKKE MINST fettsyrer gjennom kosten.
Smoothie med fettsyrer er helt topp!
Lag det til han, spør om han liker det - og fortell hva som er i.
Min mann tar heller ikke kosttilskudd - men det er fordi han ikke gidder!
Om jeg gir det til han, eller putter det i f.eks smoothie, så blir han superglad. Han er jo ikke prinsippielt i mot kosttilskudd - han bare orker ikke å styre med det.
Spør han om han vil at du tar ansvar for dette. Kanskje han blir glad?
Ingenting galt med Dag Viljen!
Om man leser Mat og Helse så vil man komme over mye seriøst dokumentert.
Er så lei av at man skal være så SKEPTISKE til ny kunnskap hele tiden! VERDEN GÅR FRAMOVER! Thank God.
Nå er det BEVIST at mangler i kosten/manglende evne til å nyttiggjøre seg vitaminer og mineraler er noe av grunnen til autisme.
For to år siden lo folk seg skakke av dette. Nå er det leger ved R.hospitalet som nyttiggjør seg denne kunnskapen i behandlingen.
Dette med kost og næringsstoffer kommer til å være det store framover. Trust me!
Jeg fikk brev fra legen i dag.Der sto det at stoffskifte mitt var for lavt og jeg manglet B-vitamin. Jeg fikk resept på noe syregreier som jeg skulle spise før jeg evt. måtte ta sprøyter med b-vitaminer.:sjokk:
Pga. denne diskusjonen kjøpte jeg et stort glass omega3 piller til 167 kroner, og er overbevist om at nå får iallefall skrotten min det den trenger.:digger:
Jeg forstår ikke hvordan man kan bli i bedre form og lettere til sinns av å spise kosttilskudd og vitaminer.
De to gangene jeg har gjort forsøk på å spise vitaminer har jeg endt opp med hodet i doskåla og spydd som en gris.
Da har du nok ikke tålt en eller flere ingredienser, det er jo ikke vanlig å spy etter å ta normale (norske doser er lave) doser vitaminer og mineraler? Hva var det du tok? Jeg merket veldig god bedring da jeg begynte med multivitaminene, fikk mer energi. Har tatt dem siden, og jeg tror de har vært med på å holde meg noenlunde oppegående i de årene jeg levde på junkfood og ble fetere og fetere. Uten vitaminene tror jeg jeg hadde blitt skikkelig syk. :angst:
Du spør hvorfor jeg bryr meg. Jeg bryr meg faktisk ikke.
Jeg svarte på noe du spurte om, men det teller ikke siden jeg er uenig?
Dette er et diskusjonsforum og da skjer det fra tid til annen at ikke alle er enige med deg. Deal with it. :rolleyes:
Nei, men om du ikke direkte spurte om andre var enige med deg, så kan man ikke unngå å måtte face andres meninger og synspunkter inne på et diskusjonsforum.
Nå ble du kanskje litt satt ut av at så mange gir inntrykk av at å lure i mannen din vitaminpiller mot sin vilje er uhørt.
Jeg skjønner jo at dine intensjoner er gode, men om du tar et skritt tilbake og tenker over prinsippet - å lure i noen noe motsin vilje -så vil det forhåpentligvis bli klinkende klart for deg at det kan man faktisk ikke gjøre.
Hva om du ble vegetarianer av overbevisningsgrunner, og mannen din mente at et slikt kosthold var skadelig. Og sett at du da ikke ville høre på hans bekymring om at de fikk i deg for lite animalsk protein, ville det da være greit at han finmoste kyllinkjøtt og blandet i bønnegryta di?
Men om mannen din er som min, så er han vel bare ikke engasjert nok i ernæringsspørsmål til å gidde å ta kosttilskudd.
Jeg gjentar meg selv, og oppfordrer deg til å spørre om han vil at du skal ta ansvar for dette.
Jeg er forresten helt enig med at hans kosthold også er din og resten av familiens sak.
Om han er mye slapp og i dårlig form - og kanskje etterhvert utvikler sykdommer - vil dette ha negativ innvirkning på dere alle.
Om han avviser deg når du snakker om dette, er det mest sannsynlig for at han innerst inne vet dette selv, og har dårlig samvittighet.
Skriv gjerne et kortfattet brev til han om din bekymring.
Be han tenke over saken, og så gi deg en tilbakemelding på om han selv ønsker endring.
