Jeg har en bekjent som akkurat har fått barn nummer to. Dette har hun selvføgelig skrevet om på FB. En av komentarene fra hennes venninner er: "Du er kjempeflink."
Vi går vel ikke rundt å tenker at vi er flinke som føder barn? Personlig synes jeg det var helt teit å skrive. Eller?
Enig jeg også. Jeg synes fødsler er forferdelig, vondt og skikkelig tungt arbeid. At vi er skapt for det er helt uvesentlig, det er knalltøft likevel. Jeg synes jeg var flink jeg, og det var også motiverende å høre mens det stod på.
Jo, jeg må beskjemmet tilstå at jeg gjorde det. Jeg følte meg riktig så flink etter at jeg hadde holdt på å forgå av smerter (og gruet meg skrekkelig), men kom meg igjennom det. Men jeg er skrekkelig dårlig på smerter, så jeg synes jeg har vært rasende flink etter både tannlegebesøk og blodprøvetaking.
Og før det eventuelt dukker opp som tema, så presiserer jeg først som sist at det IKKE handlet om at jeg fødte vaginalt og var "flink" av den grunn. Jeg hadde følt meg minst like flink om jeg hadde gjennomgått en operasjon. Og det vurderte jeg aldri, for det turde jeg i hvertfall ikke! : pysa i vranglås:
Tja. Eg kjende meg veldig, veldig flink rett etter fødsel. Største prestasjonen eg hadde gjort. Eg syns nesten at mannen skraut for lite - han kunne godt ha sagt at eg var drivande dyktig. Men eg trur han tenkte at dette var da Slikt Som Quinder gjør.
Eg syns eg var flink, men forstår forsåvidt at du syns det såg litt rart ut på Facebook.
Klart man er flink når man har født et barn? Spiller ingen rolle om det er vaginalt eller med keisersnitt: Det å sette barn til verden er litt av en jobb.
Man er forresten flink når man adopterer også, det er et langt svangerskap, det.
Først svangerskap med halsbrann, bekken, hormoner og hva nå man måtte stri med, toppet med fødsel som uansett hvor "lett" den kan være er en heftig prestasjon... Jo, å gjennføre det vil jeg helt klart si er å være flink.
Flink blir for meg et litt platt ord å bruke med mindre det er snakk om noe man kan trene på og bli flinkere til, det kan man jo ikke med føding. Likevel synes jeg kvinner som har født barn, enten det er vaginalt eller ks, fortjener langt mer skryt enn de (som regel) får.
Alle positive ord- flink, god, bra, heltmodig, pen ,sjokolade bring it on. Har du trykkt ut x antall kg baby er man blandt annet flink. Kanskje ikke det jeg ville valgt, men jeg ville ikke hengt meg opp i det.
Jeg skjønner hva du mener, for man må jo liksom bare henge med og la ting gå, men samtidig synes jeg alt skryt er bra skryt etter en fødsel.
Da anestesilegen kom, stakk 14 ganger og gikk igjen med uforretta sak, da var jeg litt flink som ikke knakk fullstendig sammen og klarte å bite tenna sammen og jobbe meg gjennom resten, synes jeg, men jeg går jo ut fra at jeg hadde født om jeg ikke var så flink også. :knegg: Kanskje venninna visste mer om fødselsforløpet enn du gjorde?
Si ikke det, si ikke det. :knegg: Man får bare ikke trent så mye. (Min farfar hadde 12 søsken, jeg tipper salige oldemor var ganske god på føding etter hvert.)
En fødsel er jo en bragd. Jeg kommenterer ofte med "bra jobba" når jeg kommenterer fødsler (uavhengig om det er vaginaleller KS) et realt stykke arbeid!
Jeg ville nok brukt "heldig" mer enn "flink", for som Esme skriver er det jo noe man må gjennom om man først er gravid. Uansett tenker jeg at det er et helt greit ord som gjerne reflekterer avsenderens tanker rundt det, og det er jo kjekt med skryt (selv om det skal sies at jeg aldri har følt meg flink som har født og at jeg nok hadde stusset litt over å få et slikt kompliment).
Enig med Syrinx, man kan godt være flink selv om man ikke har noe valg. Man skryter jo gjerne også av andre som gjennomgår noe vanskelig, f.eks. behandling for kreft, selv om det ikke er frivillig eller noe man kan trene seg opp til.
Det står så mye rart på (min) FB, at det der hadde jeg ikke reagert nevneverdig på. :knegg: Flink og flink...? Man har jo ikke noe annet valg enn å få ut det barnet når det først har kommet inn, men å føde er jo tøft, så man er vel uansett litt flink? :vetikke:
De som får barn er heldige, ikke flinke. Jeg føler meg i hvert fall mye mer heldig enn flink som har fått mine to, selv om veien frem var lang, og mange kaller meg flink som holdt ut.
Jeg er ingen flink føderske. Begge gangene har barnet blitt halt ut med vakum og jeg synes bare det er fryktelig vondt å føde. Stakkars deg, ville vært mer riktig reaksjon til meg.
Jeg syns det er rarere å reagere på det enn å skrive det hvertfall.
Jeg kommenterte til en venninne her om dagen at "dere er skikkelig flinke til å lage barn" eller noe. Jeg mente jo ikke at de var spesiellt flinke på soverommet, det har jeg da ingen formening om.:hehehe: Det var ment som en hyggelig kommentar om den vakre babyen de hadde laget.
Ok, så er kanskje ikke flink det beste ordet. Men herregud, at noen skriver det på FB-veggen til en venninne, er det en stor greie? Jeg :dåne: litt over hvor mye en skal tenke over før en skriver noe påå Facebook, altså. Og selvsagt handler ikke føding om å være flink, det er beinhardt arbeid enten det skjer vaginalt eller med snitt, og så er det enda mer arbeid etterpå. Jeg synes en skal ha kred for det, så får en flisespikke på ordbruken hvis en absoluttt må.
Nups. Jeg er rimelig sikker på at jeg er laga for å kunne spise potetgull. Det er nok derfor jeg kun har født én gang, men ukentlig spiser potetgull! :nemlig: (Jeg vil også anta det er derfor jeg har to hender. For å kunne bære hjem store handleposer med potetgull, og spise med begge henda!)
Når jeg ser slike koemntarer på facebook tenker jeg på deLillios:
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Herregud, du er så flink og spesiell
Ei jeg har på facebook ble alene med barna sine for 4 mnd siden. Etter det har hun blitt veldig ivrig på facebook, og uansett hva hun skriver at hun har gjort eller ikke orket idag får hun en haug med komentarer: Du er så flink!
Lurer litt på hva slags forventninger folk har til slike mennesker. Hun kan typisk skrive:
Idag har vi vært i parken. Og det blir komentert med at hun er flink. Det samme er det om hun skriver at hun har laget middag til barna. Da er hun flink.
Og jeg synes at det må være lov å stusse på noe og vil skravleassosiere litt rundt det uten at folk tror at man lager opprop og demonstrasjonstog, blir sint eller vil forby noe.
Det trenger ikke å være så alvorlig at man lager en tråd om ting på FP heller. Jeg oppfattet mer dette som "er det ikke pussig greie dette?"
Jeg synes flink er et oppbrukt ord, men det er velmenende og hyggelig. Når det gjelder fødsler kan det jo være hyggelig å høre, for egen del følte jeg meg slett ikke flink. Flink er noe jeg forbinder med å mestre en oppgave ekstra godt.
Men i alle dager, demonstrasjonstog? :knegg: Nei, nå altså. Jeg svarte jo i tråden, så jeg synes selvsagt det er helt greit å lage en sånn tråd, men jeg syntes det ble litt mye problematisering rundt en helt sikkert velment skrytekommentar. Men sint, hallo? Nei, nå går jeg og legger meg. :humre:
Det er ganske mange formuleringar folk ofte bruker på facebook som eg synest er frykteleg rare. Eg trur eg ville sett "Så flink du er å føde" i same kategori som "Middag med besteste bestevenninna" eller "Det gledes" og andre rare ting folk bare skriv, utan å bite meg noko meir merke i det.
Og så må eg bare legge til at då eg la ut bilete av Ungen, fem dagar etter ein tøff fødsel og eit tøffare svangerskap, fekk eg 120 gratulerer, og ei som skreiv "Godt jobba!". Det var den kommentaren som varma mest. For det var verkeleg ein jobb, og det var godt å få litt anerkjennelse for det og, innimellom alle gratulasjonane.
Nei, jeg mener ikke at du er sint, jeg mener at du oppfatter meningen til HI som sintere enn hva den er ment. Ut fra innlegget ditt ser det ut til at du oppfatter det som en kritikk at det er noe feil og at du mener at "hjelpes alt som folk irriterer seg over" mens jeg oppfatter HI ikke som kritikk men mer en sideskravlingspussiggreie.
Jeg er overhode ikke sint. Jeg bare lurer. Men jeg vet jo at det ofte ikke er helt greit å lure på enkle ting her på FP. Det er alltid en eller annen, eller fler som blåser opp små, egentlig ubetydelige ting til noe stort.
Jeg er fremdeles for skryt der det er berettiget, og i tilfeller som dette er det jo også det. Å bli alene med barn er det tyngste jeg har gjort, etter Snart to år er det fremdeles tungt. Jeg er veldig glad for at jeg har folk rundt meg som annerkjenner det og gir meg litt skryt innimellom. Noen dager føler jeg meg skikkelig "flink" som tar ungen med i parken eller lager middag.
Jeg følte meg som verdenshersker når jeg hadde født, alle fire gangene. At jeg klarte noe så magisk fantastisk stort, uten (særlig mye) sutring var jeg ufattelig stolt av. Jeg skjønner ikke vitsen med å snakke det ned, egentlig.
Jeg vil tro at det er et forsøk på å backe opp en venn i en utrolig vanskelig livssituasjon. Kan det virkelig være noe å reagere på? I perioder av livet har jeg vært utrolig flink som i det hele tatt har stått opp, hadde skrevet om det på FB så hadde "flink"-kommentarer vært helt berettiget. :nemlig:
Jeg bruker sjelden ordet flink riktignok, men det er jo et vanlig ord i det norske språket.
Det høres bare teit ut. En digresjon, jeg liker ikke ordet flink. Det har ingen verdi i mine øyene og blir brukt alt for ofte om selvfølgelige ting, slik som barn som spiser opp maten, tegner en tegning eller tatt på seg skoene.
Veldig enig. :nemlig:
Jeg følte meg virkelig flink som hadde klart å bære to små i magen og få dem ut etterpå. Det spiller ingen rolle at "ut må de", jeg følte meg flink!
Den følelsen de første dagene etter fødsel var fantastisk. Jeg følte jeg kunne klare ALT. :knegg: (Kom raskt dalende ned til landjorda ja.)
Jeg kan absolutt være en som skriver til andre at de er flinke, uansett hvor trivielt det er det de har gjort. Og jeg setter stor pris på når andre sier jeg er flink, selv når jeg gjør vanlige, dagligdagse ting.
Det er fint å føle seg flink, og alle positivord er bra å få med når man skal skryte av noen. Innimellom blir akkurat flink litt oppbrukt og malplassert. Jeg ligger ikke søvnløs av tankeløse, men velmente kommentarer på FB. Men husker selv at jeg ble irritert da en kollega sa at jeg var flink når jeg løp mellom skriver og konferansesal med utskrifter. I den sammenhengen var jeg ikke flink, men snill. Jeg vil gjerne at kollegaene skal verdsette kunnskapen og evnene mine, som jeg på det tidspunktet ikke fikk utløp for.
Men andre ord: jeg skjønner både skrytet og at man kan bli irritert over sleivete, om enn velmente kommentarer.
Jeg synes vi kan være litt rausere med hverandre altså. Både her og IRL. Er det så farlig å gi noen litt skryt da? Jeg synes det er veldig hyggelig både å gi og få skryt. Jeg synes jeg har veldig mange flinke venninner, og det synes jeg de fortjener å høre.
(Og dette er ikke et svar til HI, men et svar etter å ha lest hele tråden)
Jeg synes ikke flink dekker det å føde jeg da. Jeg føler meg mer enn flink, flink blir for platt eller ett eller annet i forhold til å føde. Egentlig føler jeg meg ikke flink i så mye, kanskje jeg har litt for dårlig selvtillig?
Jeg synes verden blir både fattigere og kjedeligere hvis man skal slutte å undre seg over språket og hvordan det blir brukt. Det behøver jo ikke å ligge noen kritikk av avsenderen i denne undringen.
Jeg er helt enig i at man må kunne stusse over valg av ord, selv om man er enig i meningen. Som ved fødsler, jeg er helt enig at man er berettiget støtte/skryt, men er helt enig med HI at "flink" er et pussig ord å bruke som verktøy til å gi skryten jeg er enig med.
Og så er jeg dritt lei av de som kommer med klassikeren "Er det rart det er krig i verden sier jeg, når folk krangler om sånne ting". Det burde fader meg vært dødsstraff for å gjenta klisjeer på den måten. Kjære leser, om du noen gang har brukt den vendingen, ikke gjør det igjen. Seriøst, ikke gjør det, det er bælteit.
Jeg har aldri hatt dårlig selvtillit, men selv om jeg syntes at jeg fortjente gave etter på så var jeg jo ikke flink da jeg fødte. Kanskje noen er flinke fødere, men ikke jeg. Jeg var skarp i munnen til mannen min og ville bare ha det overstått. Jeg syntes ikke det var noen fantastisk opplevelse, omtrent like interessant som å få en rotfylling, men heller ikke veldig forferdelig. Og det resulterte i en laaaaaaaang fødsel med hastekeisersnitt så nei, flink kan man ikke si at jeg var.
Må man ha perfekt resultat for å være flink, da? Kan man ikke være flink som har kommet seg gjennom det, uten å dø, og uten å bli varig sinnsyk? :o Eller noe. :stuart:
Jeg synes det er bedre å si det skrytet en kommer på, enn ingenting.
Selvfølgelig er de som føder flinke. Time på time med smerter og hardt arbeid og jeg har ennå ikke sett noen som har gjort alvor av å hoppe ut av vinduet.
Når jeg tenker meg om, liker jeg ikke ordet 'flink' i det hele tatt. Jeg tror det er fordi jeg synes det er noe Margrethe Munthe-aktig over det, og tar ordet svært ugjerne i min munn i de fleste situasjoner.
Tja, for min del var de flinke, om jeg må bruke ordet, sykepleierne som dullet og holdt ut med meg etter keisersnittet. Og jeg har da født like bra som de som fødte vaginalt! :snurt:
Det har du jammen rett i, det var nok klønete formulert. Jeg føler meg flink som er kommet gjennom det, og jeg synes alle som er kommet gjennom det har vært flinke, det er en bragd å gro frem og sette til verden et nytt menneske. De fleste har helt sikkert hatt sine utfordringer og eller eventuelle redsler i forbindelse med den bragden, og da er det jo på plass med litt skryt, er poenget mitt. Bra jobba er jo et bedre begrep, jeg ser den. Men jeg føler meg flink når noen sier det. Så om de går rett på sak og sier det de vil jeg skal føle med utsagnet sitt, så er det godt nok for meg. Bare jeg får skryt. :D
Legen var flink. Hun brukte nesten hele verktøykassen og mere til, og unngikk keisersnitt. Fine, flinke legen. Jeg var ganske flink til å se i taket og telle prikkene i takplatene.
Jeg elsket å ta keisersnitt, det var en fantastisk opplevelse. Alle var flinke, jordmødrene, sykepleierne og gynekologene. Og jeg! Jeg var kjempeflink! Selv om jeg bare lå der :knegg:
Etter smertefulle rier i seks timer uten noe som helst tegn til åpning, og uten noe som helst mulighet for å få epidural, så synes jeg at jeg var flink som holdt ut. Jeg sa til jordmoren at nå gidder jeg ikke mer, men jeg sto på. Greit nok, jeg hadde ikke noe valg. :humre: Men da jordmoren sa, etter at jeg hadde presset babyen ut, at nå kunne jeg klappe meg selv på skulderen for bra jobba! Ja, da følte jeg meg flink. :kry:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.