Spinoff av annen tråd der HI kun vil ha svar på hvordan hun kan lure kosttilskudd i mannen sin, og ikke ønsker diskusjon om temaet.
Jeg syns det er kontrollerende og uakseptabelt å lure midler i maten til voksne mennesker når de har sagt de ikke vil ha det. Det er et tillitsbrudd etter mitt syn. Hva syns du?
Kjære vene! :shock:
Nei, det er absolutt ikke greit.
Er man voksen, så har man muligheter til å foreta valg og disse burde ikke bli tatt av andre, mener nå jeg.
Jeg hadde blitt rasende hvis noen hadde lurt i meg f.eks kosttilskudd.
Enig med deg. Tenk om mennene begynnt med å lure p-piller i damene sine. Da hadde det "blitt ramaskrik".:knegg: Voksne folk har ansvar for sin egen helse, og som vi ser feks, her på forumet kan begge sider ha gode argumenter, men valget er ens eget.
Vel, er man gammel og dement og ikke skjønner at ekstra vitaminer og mineraler er positivt for en, så er det vel muligens litt annerledes enn å lure i oppegående mennesker piller.
Jeg syns ikke det er greit. Jeg vil vite hva jeg får i meg, og hadde blitt sint dersom noen hadde prøvd å lure i meg noe, uansett om hensikten var god.
Nei, jeg synes ikke det er greit å lure kosttilskudd i voksne mennesker, men jeg forstår på en måte motivet til HI i den andre tråden også. Hun sier at mannen har et noe ensidig kosthold og at hun derfor ønsker at han skal få i seg vitaminer. Hun er vel bekymret for at han ikke får i seg det han har behov for gjennom kostholdet.
Men likevel altså; det er ikke ok å lure noen uansett.
Jada, det er jo helt greit det. Han får bare la være å dø fra meg (frekke mannen) fordi han er usunn. Det bestemmer nemlig JEG!
Jeg hadde tiltet om jeg hadde funnet ut at noen hadde lurt i meg noe jeg tydelig hadde sagt at jeg ikke ville ha.
Det vitner om meget liten respekt for partneren sin.
Nei, herlighet, det er ikke greit!
Og fryktelig respektløst, og ren umyndiggjøring av egen partner.
Voksne mennesker har da ansvar for seg selv og sin egen helse/sitt eget kosthold.
Jeg hadde blitt sinna om noen hadde lurt noe i meg.
Nei! Det å i det hele tatt tenke tanken høyt er horribelt i mine øyne. Hadde jeg funnet ut at noen hadde gjort noe slik mot meg hadde jeg tilta, helt enkelt. Det er ikke omsorg, det er hysteri og overformynderi.
Jeg har lest og svart i den andre tråden, og skjønner igrunn hovedinnlegger.
Hun ville ha en diskusjon på om det ville funke, eller ha noen effekt.
Kosttilskudd er ganske uskyldige greier, som stort sett gjør bare bra og ikke er skadelig, særlig ikke når man lever mest av bensinstasjonmat.
Allikevel burde hun prøve å få mannen til å ta dette frivillig, det å lure noen er liksom ikke så greit prinsipielt sett.
Jeg syns i grunnen ikke hun en gang "burde få mannen til å prøve frivillig" heller. Han må da få lov til å velge selv om han vil ta kosttilskudd?
Og jo, kosttilskudd kan ha negative virkninger. Mange vitaminer skal man ikke ha for mye av - og kan få forgiftning. Så hvis nå han får dekket sitt D-vitamin behov gjennom andre kilder, og Vårin i tillegg sørger for vitaminpiller - med D-vitamin - og Omega 3 tilsatt vitamin D - så kan det være skadelig.
Og generelt kan jeg ikke dy meg for et aldri så lite :dåne: Hva slags forhold har man til mannen sin hvis man må "styre" kostholdet og lure i han og overtale og presse????? Stakkars mann. På tide han finner seg noen som aksepterer han som han er og ikke hele tiden prøver å forandre han.
:knegg: hadde min fått bestemme hele menyen, så hadde det blitt kjøtt, kjøtt og atter kjøtt; og sjokolade, brus og potetgull. Er glad jeg får lurt i han litt salat og grønnsaker. Og han er faktisk glad for det selv, nå har han begynt å like salaten; ihvertfall. Ikke verst bare det.
Jeg er generelt sett i mot å lure folk overhodet, og jeg hadde blitt rasende dersom noen hadde lurt i meg noe.
bina sa:
Jeg syns i grunnen ikke hun en gang "burde få mannen til å prøve frivillig" heller. Han må da få lov til å velge selv om han vil ta kosttilskudd?
Så lenge han gjør det frivillig, så er det vel greit? Det er vel det samme om det var kona, samboreren, søsteren, en reklameartikkel, fysioterapeuten, eller mamman som fikk ham til å tenke på det? Lever vi med mennesker, så bryr vi oss. Det er lov å si hva vi mener og ønsker til de vi lever med, det skal liksom være et samspill. Hvis jeg går hver dag i angst for å miste mannen min av hjerteinfarkt om ti år fordi han bare putter dritt i kroppen sin, og det kunne få meg til å slappe mer av dersom han tok en vitaminkapsel, så hadde jeg glatt spurt ham om han ikke kunne være så snill å gjøre noe med det. Enten spise bedre mat som jeg kunne laget, eller som nødløsning ta vitaminkapsler. Det er selvfølgelig lov å gjøre noe med ting som plager en i et samliv. Men å lure noe i folk er ikke bra.
Hva om vi istedet diskuterer om det er greitt å lure en partner til å endre usunne vaner mot partnerens vilje? La oss si at man har en partner som røyker, snuser, drikker eller bruker kokain. Er det da greitt å bytte ut innholdet med henholdsvis nikotinfrie sigaretter (hvis det finnes :vetikke:), "aroma"-snus uten nikotin og tobakk (det finnes, jeg så reklame på ES), alkoholfri vin eller melis?
Er vel ingen som snakker om deg her. Det er snakk om et prinsipp.
Setter man i gang en diskusjon så må man regne med å bli diskutert. Og da er det ikke sikkert det går i ditt favør.
Ingen som er hissige, provoserte eller "lynsjende" her det jeg har sett. Syntes det er en saklig diskusjon i lys av en annen. Som alle andre diskusjoner så er dette en i massen for de fleste her.
Hvem er det som blir lurt, mener du? Og jeg kan ikke si jeg ser så mange som er provosert i denne tråden. (Med mulig unntak av deg - men det kan hende jeg feiltolker deg?)
Melis? Er du klar over hvor farlig det er, eller? :eek:
Poenget var at du ga meg en ganske krass prikk der jeg fikk beskjed om å ikke ta opp denne siden av saken i tråden din. Jeg var høflig og slettet innlegget mitt og lagde en ny tråd som tok opp det jeg syns var interessant ved tråden din. Om du mener det ikke har noe poeng fordi de fleste er uenige med deg i saken så må du gjerne mene det. Jeg var oppriktig nysgjerrig på om det var mange som mente det var helt greit å lure inn kosttilskudd i mannen sin mat, og jeg ville gjerne høre hva som var argumentet for at det var en helt fair ting å gjøre. Hvis du vil belyse andre sider av saken så er du hjertelig velkommen til å gjøre det i min tråd. Mine tråder er alltid åpne for avsporinger og diskusjon på siden av tema. :raus:
Jeg tror egentlig ikke det er så mange som er veldig provosert her, kanskje litt forundret, men ikke provosert. Bortsett fra deg - du har virket ganske provosert helt siden noen påpekte det suspekte ved å lure kosttilskudd i mannen sin.
Jeg outer ikke prikker. Dessuten slettet jeg jo innlegget og da ble prikken også borte. Det var en litt mindre personlig tekst enn i din prikk tror jeg.
Verre enn deg VET jeg at jeg ikke rødprikker, for du truer jo folk....
Og jeg prikker for en årsak. Dine røde velkomstprikk til meg var jo helt ubegrunnet og usaklig.
Diskuterer vi prikker eller å stappe vitaminer i maten til folk?
Om vi diskuterer prikker, så vil jeg bare si at en prikk er en prikk, og folk må slutte å bli så sure når man får en rød prikk, eller når noen outer en teit rød prikk. :diplomat:
Om vi diskuterer å stappe kosttilskudd og annet i maten til uvitende voksne mennesker, så har jeg ikke så mye å si annet enn at jeg trodde det var slikt man gjorde med barn og hunder som ikke ville ta medisinen sin, nødvendig sådan - tildelt av lege.
Å gjøre slikt på voksne folk synes jeg er helt høl i hodet, da får man heller bruke andre midler; sunnere mat, bedre mat og oftere mat.
Først vil jeg bare si at du har misforstått meg helt. Jeg syns det er lite poeng å starte en diskusjon der man VET at det ikke blir noen diskusjon. Men hvis du faktisk ikke trodde at ingen kom til å mene noe annet, så tilgi meg.
Tusen takk for at du er så åpen og raus at man kan avspore dine tråder så mye man vil, for nå er det jo blitt en tråd om prikker og prikkekommentarer. Den følger jeg gjerne opp.
Jeg synes i utgangspunktet ikke det er greit å lure voksne mennensker. Men jeg hadde prøvd hardt på å overtale sambo til å leve litt sunnere dersom han regelrett ødela kroppen sin på dårlige matvaner. Veldig hardt, kanskje jeg hadde funnet en mer fornuftig mann etterhvert?
Alternativet er jo å gjøre som vi gjør med barna, lure sunne ingredienser i hjemmelaget mat ved å mose det bruke det i supper og sauser.
Kasia visste jo allerede at det var minst én person her som mente noe annet, og det er da ingen måte å vite på forhånd om det finnes andre.
Du sa grundig fra til ganske mange av oss om at du absolutt ikke ville ha denne typen diskusjon i din tråd, og da synes jeg det er temmelig utidig å kritisere henne for å starte sin egen tråd der det er meningen man skal diskutere nettopp dette emnet.
Det er faktisk ulovlig å lure i noen kosttilskudd. Å lure i noen et medikament uansett om det er uskyldige vitaminer eller livsviktig medisiner er ulovlig. I tilegg kommer den etiske siden av saken. Jeg
er helt i mot å lure i noen kosttilskudd.
Lynsjestemning? :humre: Jeg skjønner ikke hva du sutrer for, egentlig. Du lager en tråd der du tråkker langt over det som er akseptabelt, og når du får kommentarer på det så blir du snurt og ber om at man heller lager en egen tråd om det. Og når nettopp det blir gjort, så er det også galt? Hva mener du egentlig at folk skal gjøre?
Voksne får ha vett på å se sine egne behov. Å lure i andre ting synes jeg ikke noe om, men å legge opp til en sunt kosthold og også anbefale forskjellige typer kosttilskudd og vitaminer er jo greit.
Trekke deg tilbake fra diskusjonen er det da ingen grunn til å gjøre. Du er selvfølgelig velkommen til, for ikke si oppfordret til, å delta i diskusjonen og argumentere for ditt syn.
Siden du har et annet syn på saken enn flertallet, er du desto mer velkommen til å hevde ditt syn i diskusjonen. Det er jo (vanligvis) uenighet det blir interessante diskusjoner av. :)
Vitaminer er ikke sukkertøy, man kan faktisk bli forgiftet av fettløselige vitaminer. :nemlig:
Dersom jeg ikke klarte å forholde meg til at mannen min nektet å ta kosttilskudd (dæsken døtte - jeg tror faktisk ikke han tar det, ikke jeg heller når jeg tenker meg om), og ikke heller kan informere ham til fornuft - så har jeg et problem. Hvis jeg velger å la det være et problem da.
Man kan ikke tvinge god helse på folk dessverre. Selv ikke indirekte. :niks:
Jeg hadde nok også tatt meg en grundig prat med min kjære hvis han levde usunt. Men dette er jo langt unna og lure en person. Jeg ser heller ikke at å lure inn vitaminer og kosttilskudd skal kunne "motvirke" den effekten hurtigmat har. For alt man vet, så kan jo mannen kaste matpakken og fortsette med å kjøpe mat på Statoil. ;)
Det skal vel egentlig være unødvendig å tvinge i mannen sin noe som helst. (Han er jo et voksent menneske). Jeg tar ikke vitaminer selv (eller, jerntilskudd nå) og er overbevist om at et variert og normalt sunt kosthold skal være tilstrekkelig i Norge.
Om jeg hadde vært i denne situasjonen tror jeg muligens jeg ville informert min mann om at jeg hadde kosttilskudd innblandet i maten hans, så fikk han selv velga om han spiste det eller om han heller lagde seg ny mat.
Jeg ville blitt sur om noen lurte meg til å spise noe jeg ikke ville ha, og jeg synes ikke det er greit å gjøre det mot andre heller.
Jeg synes det er umoralsk å lure kosttilskudd i voksne mennesker, og unngår det helt eller delvis ved å gi min sjels elskede skikkelig næringsrik og sunn mat. Det har gått bra med oss. :nikker: Jeg er mot å lure andre, kanskje mest å lure mannen i fht prevensjon, men jeg synes vel ikke man skal lure i noen piller, pulver eller medisiner heller.
Det er godt mulig at det var den historien (som jeg faktisk syntes var ganske morsom) som fikk meg til å se hvilke muligheter man har hvis man er en liten luring :humre:
Jeg hadde klikket aldeles om oen hadde lurt i meg noe som helst. Jeg er en informert kontrollfrik og vil absolutt VITE hva jeg gjør for klokheter og dumheter. Jeg er ikke noe glad i kunstige noentingsomhelst, heller ikke vitaminer, når det ikke er absolutt nødvendig. Jeg gir for eksempel ikke d-vitamindråper, men eksponerer heller barna for masse dagslys.
MEN: Jeg har en mann som tildels lever temmelig usunt. Han har en enorm forbrenning og er i tillegg opplært til å tro at det man legger på seg av er usunt, det man ikke legger på seg av er sunt. Og siden han ikke legger på seg av noe så er det likegyldig hva han spiser. Hvis han spiser lite så er det bra.
Dette sitter ganske dypt i bevisstheten hans, og jeg ønsker å snu det av tre grunner:
Han er en forbanna surpomp når han har lavt blodsukker. Det er derfor nødvendig for hele familien at han spiser jevnt. "Dessverre" er han en veldig pliktoppfyllende fyr som helst vil ha gjort ferdig alt mulig nyttig før han bevilger seg en spisepause... Og når han da skal spise så kan han putte i seg hva som helst: Pølserester? En kvart marsipankake? 2 epler? Samma det!
Jeg ønsker også for vår del at han holder seg sterk og sunn. Vi er et team og jeg tør ikke å tenke på hvordan det vil være om han blir syk...
Jeg er glad i ham og unner ham god helse
Men jeg nøyer meg med prinsipielt "legitime" metoder: Jeg lager maten og har dermed mye makt over hva han får i seg. Jeg kan forklare og fortelle og til dels mase: - Du MÅ spise etter at du har trent, fordi du ellers rett og slett ødelegger effekten av treningen! Her er en banan og et glass melk. - Nå er du sur og ufyselig! Gå og spis!
Hvis noen hadde lurt i meg noe, så ville jeg automatisk lurt på om det var mer vedkomne var i stand til. Syntes det er en liten "brist" i personlighet ang hva som er respektabelt å gjøre mot andre mennesker, selv om det bare er snakk om en fillesak som vitaminter. Lureri er lureri. Er prisippet jeg ville tiltet på.
Hvis man tilbyr sin mann en smoothies man har laget til seg selv -fordi blikket hans sier at han gjerne vil smake på godsakene som du har hatt tre Solaray Spektro-kapsler oppi, og to spiseskjeer Udo`s, ja, hva kan man gjøre? Ikke gidder jeg å forklare ham om alle ingrediense i smoothien.
Men å lure i voksne menn noe som helst er tåpelig. Voksne menn må ta ansvar for egen helse. Det blir derimot veldig annerledes med barna.
Min mann er skremmende lik Polyanna sin, og min skulle ha tatt mer vitaminer. MEN hvis han ikke ser det selv at hun burde ta det synes jeg poenget er borte, og det hadde aldri slått meg å bruke energi på å lure i han vitaminer.
Synes ikke det er greit å lure noe i noen som helst :vernepleieren i meg trer frem:
Dette har ingenting med kosttilskudd å gjøre, men det handler om prinsippet i å lure i noen andre noe de ikke vil ha.
Jeg satt inne på en kafé her en dag, og en gjeng alkiser satt ute og kosa seg med ølene sine. To går inn for å handle neste runde og jeg overhørte en interessant samtale.
Denne gjengen hadde funnet ut at en av gutta hadde fått for mye å drikke, så hver gang de skulle handle inn øl-runden, så fikk denne altfor fulle mannen serverte alkoholfritt uten å vite det.
De klarte å lure han to ganger før en av de andre sladret.
Samtalen mellom disse to som nå var inne for å handle gikk ut på at det var dumt å sladre. Han hadde blitt litt sur, men ble fort blid igjen, for han skjønte jo at de gjorde det fordi de brydde seg om han. Hvis han hadde drukket mer alkohol, ville han blitt så full at han hadde blitt kastet ut fra stedet.
Voksne mennesker som lurte en annen voksen mann. Jeg som allerede er skikkelig umoralsk, syns denne handlingen var bra gjort.
Huh?
Du mener det er det samme å lure en alkis til å drikke litt mindre og å lure kosttilskudd i et presumptivt oppegående menneske? Tolker jeg deg rett nå?
Jeg kunne aldri lurt noe som helst i maten til voksne mennesker. Nå er jeg omgitt av oppegående mennesker som fint greier å ta avgjørelsen om de vil putte i seg kosttilskudd eller ikke selv.
I familien min lever og spiser vi sunt. Hva andre gjør, driter jeg egentlig i.
Jo! Fordi jeg vet at han HATER mine sunnhetsshaker og alt "dilldallet" jeg har oppi, som han har sverget på at han ALDRI skal begynne å innta, så blir det jo på en måte det. Hadde jeg fortalt hva som var oppi, så hadde han ikke drukket.
Når det han tror er en vanlig smoothie viser seg å være full av spirulina, Udo`s og Solaray, så sier jeg ingenting med mindre han spør....
Det er så mange som ettertrykkelig har sagt at de prinsippielt er i mot å lure i andre mennesker noe annet enn de vil ha, så jeg ble nysgjerrig på om de var like prinsippfaste i den settingen med alkisene også.
Ser ut som at et prinsipp er et prinsipp for de som allerede har uttalt seg her.
Selvsagt er det stor forskjell på å lure I noen noe, og det å lure dem FRA noe. Derfor er det selvsagt mye "riktigere" at man lurer noen fra å drikke øl, når de allerede har fått alt for mye, enn å lure i noen noe som de ettertrykkelig har sagt nei til.
Jeg synes det er ganske stor forskjell på å lure noen til å innta noe de ikke vil ha, og å lure dem fra å innta noe de vil ha som ikke er bra for dem. Men det kan virke som om vi har forskjellig syn der. Synes du for eksempel det er prinsipielt det samme å putte dop i drinken til noen uten at de vet/ønsker det, og å gi dem en alkoholfri drink når de ba om en med alkohol?