Noen av dere var vel ikke født engang :D men dere som husker? Hva ville du savnet hvis du hadde flyttet til 1986 og er det noe fra åttitallet du savner? Evt absolutt IKKE savner. :)
Åttitalet var supert for meg, men jeg kan ikke si jeg savner noe. Kan ikke huske noe annet enn sorgløsheten, drømmer og forhåpninger...og ingen ting ble som jeg teodde.
Jeg hadde savnet datamaskin og det å ha alt av informasjon så lett tilgjengelig mest tror jeg. Siden jeg var bare 8 år i 1986 er det ikke så mye jeg savner fra den gangen.
Jeg ville savnet alt. Jeg var fem år i 1986 så det var jo bekymringsfritt, men jeg savner ingenting. Kanskje med unntak for blå Hubba Bubba, store cola-tyggiser (flate som ark) og skikkelig Mr.Freeze? :knegg:.
Om jeg hadde visst om det jeg vet nå, så hadde jeg vel savnet pc, men ellers så hadde jeg det fint i 1986.:) Men jeg tror ikke jeg savner så mye fra den tiden heller.
Jeg var ble 14 år høsten 1986 og savner følelsen av å være ungdom uten store bekymringer og følelsen av å være "it". :knegg:
Jeg hadde nok savnet internett ja. Og dagens teknologi på flere områder.
Eg var 16. Kan sakne kjensla av å ha heile livet framfor seg-eit eventyr som ventar, og alle muligheter opne.
Men ville aldr i verda gått tilbake i tid ;) Eg hadde sakna pc og mobil, Internett, maten vi har i dag (ikkje berre kjøttdeig med ketchup, kålrabi og potet), og så hadde eg sakna mann og ungar....
Fra 1986 savner jeg lyden av gnissende joggesko mot hallgulv, lyden av dommerfløyte og lukten av håndballklister. Jeg savner å traske syngende gjennom regnværet på speidertur (hvorfor var det alltid regn på speiderturene?) og de gode samtalene og fnisingen på rommet til bestevenninna. Så savner jeg å få brev. Ordentlige brev, i postkassa, med frimerke. Jeg brevvekslet med venninnene mine fra stedet vi flyttet fra to år tidligere, og med noen jeg hadde blitt kjent med på speiderleir. Jeg savner besteforeldrene mine, som levde da.
1986 var året jeg fylte 13, begynte på ungdomsskolen og fikk mensen for første gang.
Vet ikke hvor mye jeg ville savnet datamaskiner og mobiler, men ville i alle fall savnet det å kunne slå opp ting så enkelt. Uansett hva jeg lurer på, en oppskrift, et fakta, et telefonnummer, et kart, værmeldingen, teksten på en sang etc ... men skulle nok fort klart å venne meg til å være uten. Men jeg tror aldri jeg ville klare å venne meg til sigarettrøyk innendørs igjen, så røykeloven ville vel være det største savnet kanskje ... I tillegg til maten, selvtilliten og økonomien fra nåtiden.
Jeg ville savnet flere tv-kanaler, butikker som er åpne til lenger enn 1630, barnehager, Internett, mer grønnsaker enn rotfrukt og brokkoli i butikken, god kaffe, ett års foreldrepermisjon, mobiltelefon, ja, ganske mye, egentlig.
Jeg var 15 år i 1986, og savner ikke en ting. Eller evt den smekre kroppen jeg hadde da. Men jeg savner generelt ingen perioder jeg har vært gjennom. Hvis man plutselig våknet opp i 1986 med samme alder og liv som i dag, så hadde det nok vært mye jeg hadde savnet. Men man hadde vel tilpasset seg kjapt. Vi snakker jo ikke om steinalderen.
Jeg savner ikke så mye fra den tiden. Det aller beste fra den tiden har jeg fortsatt, nemlig foreldre og søsken. Besteforeldrene mine levde alle da, så dem savner jeg. Alt det andre klarere jeg meg fint uten, ungdomstiden var ikke min beste periode. :late bloomer:
Jeg var også fjortis da, men jeg mener at vi hadde datamaskin hjemme da, eller er ikke det mulig? Faren min var i alle fall en av de første som fikk vanlig hjemme PC digert som et uvær og den kostet vel rundt 50 000,- eller hva det var. I alle fall noe rådyre greier, men han måtte ha det i forhold til jobb for å forenkle den veldig mye. Mener det var rundt de tider vi fikk en Olivetti eller noe sånt og vi spilte et simpelt spill som het Digger til langt på natt.
Samme her. Samtidig kan jeg nok savne følelsen av at alt fortsatt var mulig, og tanken på at min tid også ville komme etter hvert. Jeg kan nok også savne den betydningen musikken hadde på den tida, både det vi hørte på og det jeg spilte sjøl på fløyte og gitar (hvilket det jo fortsatt hender at jeg gjør, da).
Pussig at denne tråden skulle komme dagen etter at jeg holdt en tale i 40-årelates til venninna mi, med musikk og bilder.
Ja, jeg mener det var rundt 86 vi var verst på den PC'en og brukte time etter time på den mange ganger. Ikke så vanlig på den tiden siden dette ikke var spill PC i utgangspunktet, så den hadde kun to veldig simple spill med flere nivåer. :humre:
Kan ikke akkurat si at det er noe jeg savner fra åtti tallet.
Jeg var 8 år og og jeg tror Heman var det store. Og jeg var helten i gata fordi jeg hadde comomdore 64 og supermasse spill. :hjerter:
Jeg savner både å være helten i gata og å ha en tegneseriehelt.
1986 var det året Sissel Kyrkjebø ble kjent. Husker fordi vi flyttet inn i egenbygget hus den dagen og satt og så Grand Prix på den store 26" Saba tv'n.
Forutenom å bygge hus så giftet jeg meg og ble gravid det året.
Savner ikke noe av det, egentlig. Ikke Sissel heller. :humre:
Hvis jeg måtte flytte tilbake til 1986, skulle jeg vært forut og startet alle nye trender. :knegg: Også skulle jeg brukt alt jeg visste om boligprisvariasjonene fra da til nå til p tjene meg styrtrik.
Og jeg ville savnet Google når jeg lurte på noe og Internett og forumliv og å se hva jeg ville når jeg ville av filmer og serier og utvalget i matbutikken og wimp og iTunes.
Jeg tror var i startgropen til å forstå at ting ville endre seg. Det skjedde først på videregående, litt senere. Jeg husker at jeg leste mye PåSkråss med Simon Flem Devold. Jeg gledet meg over det og fant også mye trøst der. Jeg leste om andre som hadde det som meg, som ikke helt passet inn og ikke hadde venner som var som meg.
Og så husker jeg at det var spennende å bli "stor". Det å se verden på en annen .måte.
Jeg savner det at butikkene stengte tidligere og at både jeg og andre var mindre tilgjengelige. Søndagsroen når det likevel ikke er mulig å handle. Jeg var forøvrig 13 år i 1986. Tretten år og fomlete sosialt, håpløst forelska og likevel fortsatt litt barn.
Jeg ville savnet google om jeg reiste tilbake, men hadde jeg ikke visst om google hadde leksikon vært nok.
Det er så rart. Da vi fikk de to eldste på nittitallet følte jeg faktisk noe av den roen jeg hadde som barn. Det var ikke så mye tilgjengelig. Skillet for meg går da Sleipner gikk på grunn på Vestlandet. For første gang kunne jeg trykke refresh og få med meg tingene etterhvert som de skjedde. Den kvelden kjennes som et vendpunkt for meg. Da ble jeg på nett. Dog må jeg innrømme at jeg ofte ønsker meg tilbake. Til den tiden før. Det hjelper liksom ikke at jeg blir offline når alle andre fortsatt er online.
Jeg ville savnet Kindle, iPhone, iPad, PC, digitale kamera, helautomatiske vaskemaskiner og alle dingsene som gjør livet lettere.
Men utenom det så er jeg strengt tatt bygd for et realt hardtarbeidende liv, liker å ta bussen og klarer meg med lite, så jeg kunne greit gått tilbake. Jeg MÅ ikke ha bil, 50 par sko eller all slags greier. Alle andre ville jo også vært der, så det hadde vært greit. I tillegg ville jeg vært mer enn villig til å gjøre det for miljøets skyld. 1986 hadde vært så mye greiere enn feks. 1956 eller 1926.
Jeg var 12 år i 1986 og hadde det sorgløst og fint.
14 år og litt forvirret. Pusurboken kan fortelle om ett rikt kjæresteliv.
Konfirmasjon, ungdomsutveksling til Portugal, sykehusinnleggelse og mine foreldre sørget for å holde skilsmissestatistikken oppe. Noen er gode minner å se tilbake til, men å være der, nei takk. Jeg stortrives som 40 åring.
Fjorten år, og fortsatt forelsket i han som snart skulle bli min første kjæreste - og definitivt min første store kjærlighet. Jeg glemmer han aldri, og en liten - men viktig - plass i hjertet mitt har han fortsatt. En av de personene jeg aldri lenger møter, men som jeg fortsatt er glad i. Selv om det var jeg som slo opp med han, fine, fine gutten.
Vi hadde ikke. Og 1400 omdreininger og ullvugge er jeg rimelig sikker på at de ikke hadde. Vi hadde ikke bad før 1983 og ikke innedo før lenge etter jeg flyttet hjemmefra.
Vi hadde halvautomatisk, mamma sverget til AEG-maskina. Så tøyet måtte lempes fra vasketrommelen og over i sentrifuga, og et gummilokk måtte presses nedi på toppen. Det var sentrifuga si det. :nemlig:
Jeg savner absolutt ingenting fea 1986 og synes det er fantastisk å leve nå. Jeg hadde savnet egentlig alt fra 2013.
1986 var skummelt (den kalde krigen hadde spisset seg), det var sultkatatstrofer og det var mindre likestilling. Jeg kan ikke komme på en ting som var bedre da enn nå.
Det var det året jeg ble født så kan ikke si jeg husker så mye fra de 1 1/2 mnd jeg levde det året.
Jeg hadde nok savnet mye. Vi hadde både vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel og data fra jeg var liten nok til å huske. Så å leve uten er vanskelig å forestille seg.
Jeg er tett oppimot femti og selv om jeg er oppvokst i gokk uten kollektivtransport utover skolebussen så har jeg alltid hatt innedo (to faktisk), bad, dusj, telefon, vaskemaskin og også oppvaskmaskin fra jeg var ganske liten.
1986 var et møkkaår. Tror ikke jeg savner noe fra den tiden.
Litt på sidelinjen: Jeg er litt delt når jeg tenker på ungdomstiden min uten mobil og Internett. Jeg skulle ønske mobil hadde fantes, for jeg var sjenert og hadde telefonskrekk og syntes det var vanskelig å ringe folk hjemme. Så mobil ville gjort ting enklere. Når det gjelder Internett, er jeg dog glad det ikke fantes. Jeg var temmelig grenseløs, så fåglarna vet hva jeg ville blitt dratt inn i og/eller delt om meg selv.
1 1986 hadde familien min endelig nådd igjen alle andre når det gjaldt standard. Vi hadde ny enebolig, to biler, vaskemaskin og tv. Men ikke oppvaskmaskin eller videospiller. Da jeg var lita, bodde mamma og jeg på to rom, uten bad, toalett, tv, vaskemaskin og også i en lang periode uten kjøleskap. Helt kreisi når jeg tenker på det i dag.
Jeg hadde det helt greit i 1986. Det var det året jeg ble 16. Vi hadde både helautomatisk vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin, så led ingen nød på den måten. Mobiltelefon hadde vært praktisk, ikke alltid like lett å få gitt beskjed om man ble forsinket til avtaler osv.
Jeg savner ikke noe spesielt fra den tiden, og er glad verden har gått fremover. Tenk hvor begrenset matutvalg vi hadde!! Og enda var det mye bedre enn det var på syttitallet...
Jeg er født og oppvokst i en liten by i Nord-Norge og vi har også alltid hatt innedo (tre bad og fire toaletter hadde vi faktisk), oppvaskmaskin, vaskemaskin, TV, videospiller, telefon o.l. Datamaskin har vi hatt så lenge jeg kan huske og vi fikk internett tidlig på 90-tallet.
Mine fikk kabel-tv da vi flyttet hjemmefra - slutten av 90-tallet. :gruble:
Må være dette fraværet av muligheter som gjør parabolen min så kjær i dag. ;)
Jeg var åtte år, så livet var jo ganske ok. Vi hadde kabel, det fikk vi i 84. Og vaskemaskin, oppvaskmaskin, betamax videospiller ( :humre: ), datamaskin og koffert-mobil. Samt do og varmekabler.
Jeg var 16 år og hadde det helt flott. Vi var en stor gjeng som hang sammen og hadde det så gøy. Vi samles ofte i kjellerstuen hos oss så vi hang ikke rundt på bensinstasjoner eller gatekjøkken. Noe av grunnen var at vi bodde 3km fra veien og en mil fra butikkmuligher.
Hjemme hadde vi oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel.
Nå har jeg akkurat tittet inni gamlehuset for jeg kom tilfeldigvis over at det ligger ute til salgs på Finn nå. Gøy å se igjen..:)
Fylte 14 i 1986. Var bygdenerd, utstyrt med Commodore 64, diverse oppslagsverk og et flittig brukt lånekort ved det lokale biblioteket. Savner strengt tatt ikke en ting av den tidens teknologi og ville lidd fryktelig under mangel av moderne alternativer. Bare det å organisere noe som involverte mer enn to personer kunne fint ta en uke før man hadde klart å få tak i alle på telefonen, for eksempel. Det var kjekt å være 14 år med utstrakt fritid, men på den andre siden var det ikke særlig kjekt å leve med en overhengende trussel om atomkrig -- folk som har vokst opp litt seinere kan vanskelig forstå akkurat hvordan det var, tror jeg.
Jeg var ni år i 1986, og jeg savner å være hos farmor og farfar og være liten og trygg der. Moreller i hagen, hengekøye, kle-ut-klær og egg til frokost. :hjerter:
Og så savner jeg brevvenner, manuelle dagbøker og kvelder foran radioen - alltid parat til å presse ned opptaksknappen når det kom en fin sang. :fnise:
Fra i dag ville jeg definitivt savnet internett mest. Svaret på alle spørsmål innen tre sekunder er ganske fantastisk.
Vi hadde forøvrig alt mulig teknisk før "alle andre" da jeg var liten. Videospiller, farge-TV, oppvaskmaskin, microbølgeovn, sodastream. Mobiltelefon fra 1991, datamaskin med DOS sent på 80-tallet. Pappa elsket teknisk fremskritt.
Jeg var 23, nygift og skulle flytte inn i nyoppusset leilighet.
Lys blå stue, rosa kjøkken, hvitt soverom med grå lister og fersken og mellomblått bad. :hjerter:
Mammaen min hadde akkurat hatt slag, og vi var ikke helt sikre på om det kom til å bli bra. Hun var mye på besøk hos oss.
Broderen hadde Commodore 64 og Atari, vi kjøpte hvit Finlux TV(brukt av noen venner)
Nei, det er ikke noe jeg kommer til å savne.
Synes faktisk at 2013 er helt greit med de muligheter vi har.
Vi hadde alt sånt LENGE etter alle andre. :knegg: Det var en slags merkelig søttitallsgreie foreldrene mine hadde for seg. Oppvaskmaskin fikk vi forresten i 1979, så det var kanskje ikke så sent, men alt det andre ...
Tv hadde vi ikke i det hele tatt før etter at jeg hadde begynt på skolen, farge-tv fikk de vel ikke før jeg forlengst hadde flyttet hjemmefra. De andre tingene hadde vi aldri. Jeg hadde en dameykkel, kjøpt brukt, fra jeg var sju til jeg ble voksen.
Jeg har ikke kjørt den linja overfor egne barn.
Ville også savnet internett veldig om jeg skulle tilbake til 1986. Og iPaden og iPhonen. Men jeg savner egentlig bittelittegrann det å ikke alltid være tilgjengelig for alle henvendelser.
Jeg var seks år i 1986, så om jeg skulle savne noe måtte det være det bekymringsløse barnelivet jeg levde da. Jeg gikk siste året i barnehagen, og likte meg kjempegodt der, hadde mange venner og stortrivdes. :)
Jeg var åtte år og sannsynligvis sorgløs, og akkurat den følelsen savner jeg.
Jeg hadde garantert savnet internett og enkel tilgang på det meste av informasjon, men jeg er sannelig ikke sikker på at livet mitt er bedre med tilgang til alt av informasjon og underholdning alltid. Ofte lurer jeg på om det gir meg flere bekymringer enn gleder. Jeg savner også mer nøkternhet i samfunnet, generelt sett.
Men jeg hadde nok blitt ko-ko av elendig matutvalg i butikkene. :gal:
Min mor sverget til slike helt til for 2-3 år siden. :lol:
Jeg var 2 og foreldrene mine bodde sammen. Akkurat det savner jeg av og til, siden jeg ikke husker det. Men, ellers savner jeg ikke så mye. Mormor kanskje.
I 1986 hadde vi ikke TV, men vi hadde utedo; så jeg har i følge ungene vokst opp i steinalderen.
Jeg gikk på barneskolen i 86, og levde et langt fra vanlig barneliv, på godt og vondt.
Om jeg ville savnet noe om jeg måtte tilbake til 86 måtte det være pc,mobilen og PVR-dekoderen som gjør et mulig å pause nyhetene til de minste ungene er i seng.
Jeg husker veldig godt en episode fra 1986. Ei venninne og meg satt på trappa til mormor og snakket om at alle tiår hadde jo noe "eget", men hva i all verden skulle fremtiden si om åttitallet? Det var jo virkelig IKKE NOE SOM HELST spesielt med det tiåret, verken når det gjaldt kultur, mote eller noe som helst. Nei, det tiåret ville nok fort bli glemt. :nemlig:
Jeg var 12 år og hadde en ganske sorgløs tilværelse. Jeg hadde nok savnet Internett og alt rundt det intenst i 86, men jeg ville hatt bestemor. Bestefar døde i 84, så hvis jeg først skulle tilbake i tid ville jeg jammen ha fått med meg han også, så 86 holder bare ikke! :nemlig:
En ting jeg husker godt fra den tiden, var den kalde krigen og redselen for hvordan verden skulle bli seende ut for hun lille som var baby da. Reagan var nådeløs og uskylden forsvant da Palme ble myrdet. Og så kom tsjernobyl-ulykken og jeg husker at jeg oplevde verden som ganske utrygg - på tross av at jeg også den gangen var ganske laid-back og avslappet i forhold til det meste.
Jeg synes verden har blitt et bedre sted å være siden den gang, og skjønner ikke helt de folka som del blir lenket til i starten a denne tråden - jeg tenker at livsvalget deres er et resultat av "alt var så mye bedre før"-tenkning heller en at det reelt sett var bedre for folk å leve da enn nå.
Ja, man trenger virkelig ikke å gå helt tilbake til 86 for at barna skal leke ute mer enn de holder på med data.
Jeg lurer forresten på om disse folka presser fire- fem unger i baksetet fordi det går, og kjører til og fra mens de røyker i bilen ... For det var slettes ikke uvanlig på åttitallet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.