Du skal ikke strikke til mannen din før dere er gift, ellers betyr det ulykke og det blir slutt.
MEN: Du kan unngå det ved å strikke inn et av dine egne hårstrå.
Dette er common knowledge der jeg vokste opp og mine bestemødre fra Hedmarken sa også dette. Alf Prøysen skriver om det i Genservise:
Genservise
Det dure godt i ovna på et jintrom oppi Vang,
der sitt a Eva Snekkersveen med bunding på sitt fang.
Det ska visst bli en genser så vidt je kæin forstå,
og øverst er den rein og kvit, men nederst er`n grå.
Hu bynte på den genser`n den gang hu var på Li
og prøvde den på gutten sin hår kvell hæin hadde fri,
men gutten vrei seg unna, det var en rastlaus gutt.
Hu rakk å strikke vrangborden og dermed var det slutt.
Så fløtte hu tel Leine og tok genserborden med,
og tjenestgutten der var snill, hæin sang og bar inn ved.
Hu strikka bak- og framstykkjy, det gikk i kut og kjør
tel gutten kom og sa hæin hadde Sælbugenser før.
Og året etter var det at hu fløtte hit tel Vang.
Nå er a midt i fellinga, hu har lært i livets gang,
og åtte dar i dag tel ska hu ha gensern klar
og sende den som pakkepost tel gjebbursen hass far....
Å hør i piger alle, i piger fjern og nær,
nevn æiller å du strikker på tel gutten du har kjær,
men gjør som kloke damer uti vårt høge nord:
Smøy gensernover hugu pån før hæin får sagt et ord!
Kjerringa klipte lurvetufsa si, fire merker veide ulla. Fekk ho´kje nok nok tell hose og sokk, tok ho tak i rævva, røska seg ein dott. Då fekk ho nok tell hoser og sokk, og gardsguten fikk ei lue.
I know. Det var bare en strofe jeg hørte for mange mange år siden, men den gjorde DYPT inntrykk kan du si, så den huskes ... Jeg er jo urban inn til margen selv, fra tjukkeste Oslo-gryta. Jeg kom på den nå når jeg leste innlegget til Hyacinth, om at det ikke betyr ulykke så lenge man strikker inn sitt eget hår. :skremt:
Ikke strikk! Hør her; blårussen med udempa vannseng og skarre-r skulle få genser i gul mohair, den kjekke ingeniøren med sossesleik og smoking skulle få tilsvarende i den knallfine fargen pistasje, den lett aldrende og drevne, men akk så sjarmerende kunstneren skulle få en selvkomponert sak i Reima Finull, politikeren med prinsipper, bart og briller var tiltenkt en islendergenser og den dødskjekke og rødvinsdrikkende filosofistudenten skulle få en Marius-variant. Fikk de i det hele tatt noen gang genseren sin? Nei. Ble det slutt? Ja.
Det endelige beviset; da jeg møtte Drømmemannen var jeg dønn lei av strikketøy og se hva som skjedde da: bryllup, fire barn, katter, hus og pur lykke. :nemlig:
Drømmedama: :grineler: Fantastisk!! Det endelige beviset, helt klart! Synd det ikke ble noen rødvinsdrikkende filosof i Mariusgenser på deg, men Drømmemannen uten genser er sikkert uansett en bedre deal! :knegg:
Og den første jeg tenkte på var han der sangeren med Piiip innimellom i tekstene sine. Arnie Skffle Joe, var det ikke? Var det han som ga ut kassetter på åttitallet? Og spredte bykulturen utover landet?
Jeg har ikke hørt det før, men det holdt på å bli det. Jeg strukket genser til min kjære før vi flyttet sammen, og etter noen års samboerskap sto han med den i hånda og lurte på om han skulle kaste den; " men siden farmor har strikket den kan jeg ikke akkurat det..." Farmor? Farmor?? FARMOR!! :gaah:
Jeg beholdt han under tvil da, det skal sies. Og han kommer aldri til å få noe strikket av meg igjen!
Farmor sa det.
Vi rakk kanskje å bli gift før den gule mohairgenseren ble ferdig, men vi ble skilt etterhvert.
Far får ingen, jeg orker ikke strikke XL med apearmer.
