Dagens diskusjonstema i det Maverickske hjem som en "poll på det derre forumet ditt" kan gi fasiten på. :glis:
Mannen påstår at det er en dödare for et (nesten) hvilket som helst forhold at man begynner å strikke genser til kjæresten sin. :nemlig: Jeg kan forstå det i settinger som "har vært sammen i to uker og begynner å strikke med et tempo på fire masker i uken og dette kan stresse noen litt mer rastløse og litt mindre sikre på det sylferske forholdet", men ellers stusser jeg, og ikke minst - jeg har aldri hørt om denne tanken før. Han påstår dyrt og hellig at dette er en allmenn "sannhet", at han ikke har funnet på denne tesen selv.
Ja, man skal visst ikke strikke genser til kjæresten før man er gift. Faren er visst at man ikke blir gift med ham. (Jeg mistenker at det skyldes gammel nøysomhet, det ville vært bortkastet garn og tid å strikke til noen og så ikke bli gift med ham slik at genseren forsvant ut av husholdningen.)
Jada, husker godt jeg lurte på hvorfor en venninne tok noen hårstrå og strikket inn i en genser. Det skulle motvirke at mannen gikk fra henne til tross for at hun strikket genser til ham. :nemlig:
Jepp. Ikkje strikk genser til kjæresten. Når de er gift derimot, går det greit.
Går litt under "ikkje vær køyrelærer for kjæresten" og liknande i mi bok, type "sånt blir det krangel av". Men eg har faktisk lært sambuaren min å køyre bil. Genser har eg derimot ikkje strikka, men det er meir fordi eg aldri vart ferdig. :D
Jo, det har jeg hørt, men har et strålende bevis på det motsatte: Min bror (18 år) satt på det glade 80-tallet hjemme hos mamma og strikket i dyp hemmelighet en puserosa angoragenser til sin kjæreste. Nå har de vært gift i 27 år. :glis:
Du får forte deg å fri, så kan du strikke genser etterpå. i mellomtiden får du strikke votter til alle bryllupsgjestene, det er også en gammel tradisjon.
Jepp. For da kan man bli sett på som gal, clingy strikkedame som tvinger ham til å gå i slike:
Neste steg er at dere blir en matchefamilie, som drar på ferie og alle har på seg hjemmelagde t-skjorter hvor det står "The Mave & Prod family's great Disney vacation '14". :nemlig:
Har ikke hørt om, har ikke erfart. Min kjære har fått hjemmestrikket genser av meg, men det var først etter at vi hadde vært gift i ti år og anskaffet to barn, enebolig og stasjonsvogn, så vi var vel i utgangspunktet ganske "safe bet". :knegg:
Har hørt det, ja, ikke opplevd det. Mannen min vil IKKE ha strikket genser hos meg, litt usikker på hva han er nervøs for? (Kanskje at han må bruke den uansett hvordan den ser ut. :humre: )
Polyanna sa:
Jo, det har jeg hørt, men har et strålende bevis på det motsatte: Min bror (18 år) satt på det glade 80-tallet hjemme hos mamma og strikket i dyp hemmelighet en puserosa angoragenser til sin kjæreste. Nå har de vært gift i 27 år. :glis:
:hjerter:
Tror ikke teksten blir nødvendig, en slik genser sier alt :nemlig:
Det har jeg hørt, da jeg strikket en utrolig stygg og altfor stor genser til min daværende. Vi ble gift likevel, og skilt igjen, men genseren brukte han aldri. :trasser:
Har hørt det, ja. Men, jeg har likevel strikket en genser til min, og vi er fortsatt sammen altså! Jeg strikket en knallfin cobblestone til han for noen år siden. Han syntes den var litt feminin og har aldri brukt den, så la oss si det sånn, jeg strikker ikke ny genser til han igjen. Han har forøvrig lært meg å kjøre bil, og det er vel det nærmeste vi har vært et samlivsbrudd. :nemlig:
Det er ingen høydare å strikke en genser til kjæresten sin når genseren som er ferdig viser seg til å passe en syltynn mann på 1,90. Særlig ikke når mannen man er gift med er av den robuste typen som bare ragger 1,70 over bakken.
:erfart:
Vel, der fikk han igjen for alle klærne han kjøper til meg i damestørrelse str M. Han svarer alltid "Men du er da ikke så stor. M må da være helt passe". Det er søtt sagt, men jeg er veldig, veldig langt unna en M. Men det er jo fint at det er det han ser. :hjerter: og :sukk:
Jeg strikket et skjerf til mannen min lenge før vi ble gift, og vi er fremdeles sammen. Greit, så var det bare et skjerf, men med mine strikkekunnskaper tilsvarer det en genser i minst str. XL. Ingen dreping her altså.
Min nåværende vil ikke ha strikkegenser, hverken laget eller kjøpt. :mumle: Jeg som har en sånn soft spot for kjekke menn i fisherman's friend-genser. Han har blitt fortalt at det er på egen risiko. :trasser:
Har hørt - men tviler på at det handler om en genser. Min mor var "hysterisk" da min søster strikket genser til sin kjæreste. De er gift på 24.året nå.
Hvis han apselutt ikke vil ha strikkegenser, kan du jo geriljabrodere en skjorte til ham i stedet. En sånn russisk bondeskjorte uten knappestolpe. Det blir fint! :hyper:
"Egentlig gift, men får ikke det jeg trenger hjemme, så er på utkikk etter uforpliktende eventyr med kjekk menn i islender. Bill mrk: Han får skylde seg selv"
Mannen er en ordentlig hunk i sånne gensere, men det er vanskelig å finne noen i butikkene som han liker. (Selv om jeg finner mange som jeg liker... :knegg: )
Nei det hadde jeg ikke hørt om, og mannen ble rørt. :nemlig:
Strikket vel til ham i 1998 tror jeg. Vi var da 20-21 år, og at jeg i perioder strikket var han allerede godt vant med. Har aldri vært redd for å være den jeg er med ham.
Han burde vel vært mer skremt da jeg etter 4-5 mnd foreslo at vi skulle forlove oss, men den nybakte 19-åringen ble heller ikke det gitt. Etter noe sånt blir en vel en strikkagenser bare barnemat.
Åh, det har jeg også! :hjerter: Svigermor strikket en slik til mannen, men det har virkelig ikke samme effekt når genseren er i en svært kroppsnær 70-tallsfasong, altså. :sukk:
Nei, det har jeg ikke hørt. Jeg strikket til mannen min på 80'tallet, og vi har nå vært sammen i 28 år. Jeg husker at den gang tenkte jeg : kjærlighet i hver maske. Og det funket. :ja:
Det har jeg aldri hørt før. Vi er ikke gift og jeg har kun strikket ullsokker til kjæresten så jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte at det stemmer heller.
Dette er en etablert sannhet der jeg vokste opp på Vestlandet. Og jeg har faktisk liggende en veldig fin strikkegenser som ble påbegynt til en fyr jeg var forlovet med, men som jeg ikke lenger var forlovet med da genseren var ferdig.
Jeg stemte først alternativ 2, men mens jeg skrev innlegget kom jeg til at jeg nok burde ha stemt nr 1. Litt usikker på om det var Alzheimeren eller fortrengning som fikk meg til å stemme feil.
I tillegg til å strikke inn noen hårstrå, er det også et gammelt triks å strikke genseren i hemmelighet, for så å snike seg innpå mannen når den er ferdig og dra den med makt over hodet hans. :nemlig: kommer fra en strikkeglad familie
Jeg har aldri hørt det før. Jeg har aldri strikket genser til mannen min (lue derimot) hverken før eller etter at vi giftet oss og med min tålmodighet og strikkehastighet kommer ikke det til å skje heller. Imidlertid holder jeg på med ullsokker til ham nå. Jeg har nesten strikket den ene og er ikke sikker på om det blir to engang, tålmodigheten min er rekker kanskje ikke så langt. :knegg:
Jeg har langt hår og det er alltid hår som havner i strikketøyene mine, selv om jeg ikke har intensjoner om det. Dersom det noen gang skjer noe med meg og de trenger DNA eller noe, så kan de sikkert finne det i klær jeg har strikket.
Det har eg aldri høyrt, men med ein samboar på 1,90 og 100 kg kjem det aldri til å skje at eg strikker ein genser til han. Så då er me vel berga då. :lettet:
Ja, jeg har hørt om det, som en opplest og vedtatt "sannhet" som ingen tror på, hvis du skjønner. Altså som en velkjent overtro, men ikke som noe som faktisk skjer.
Jepp, dette var en veletablert greie da jeg var i ten- og 20-årene. Jeg kan dog ikke si at jeg har noen erfaring med at det faktisk har skjedd, verken med meg eller andre. Men "alle" visste at sånn var det bare i de kretsene jeg vanket i.
Aldri hørt om at det er en relationship-killer å strikke genser til kjæresten. Jeg er imidlertid helt sikker på at det ville blitt det om jeg skulle prøve å strikke en genser til min kjære.
Jeg har ikke hørt om myten, men tror helt klart på at det kan bli litt kleint om man strikker noe til noen, og så liker de ikke det man har strikket, og så blir det en issue.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.