Jeg så dette prosjekt lykkelig programmet på NRK på mandag og syntes det var veldig interessant. Måtte selvfølgelig ta lykketesten og kom sånn litt over midt på treet lykkelig. Man får også mange tips om hvordan bli mer lykkelig ved å f.eks være mer tilstedeværende. Minner meg litt om "mindfullness". Skal definitivt følge med disse folka videre. www.nrk.no/livsstil/hard-kamp-for-a-bli-lykkeligere-1.11240419 [font=Times New Roman][/font]
Under 50 %-streken her (men jeg synes testen var ganske dårlig og intetsigende, egentlig). Når det er sagt, føler jeg meg sliten og tom for tida, så resultatet er nok ganske riktig.
For å utdype litt. Jeg har vært skikkelig flink pike hele livet og gikk på en skikkelig smell for noen år siden. Jeg har jobbet veldig mye med meg selv for å føle at jeg er bra nok og for å klare å leve i nuet. Anbefaler i den forbindelse Eckhard Tolles "The power of now".
Ja, jeg er så absolutt lykkelig, og har kjent på lykkerusen flere ganger daglig siden jeg blE gravid med de første i 2008. Fikk 90/100 på testen. Det som trekker ned er at jeg ikke føler jeg strekker til og får hjulpet mamma og mormor i den grad jeg skulle ønske eller hadde sett for meg (men så hadde jeg aldri sett for meg å få en pleietrengende mor mens jeg selv hadde småbarn/baby heller da). Kunne hatt litt mer avlastning så jeg fikk mer søvn, samt litt flere timer i døgnet til å være med familien/mamma/mormor, men alt i alt er jeg utrolig glad for alt jeg har når situasjonen engang er som den er. Ingen kan ta fra meg opplevelsen av å ha gått gravid og blitt kjent med barna mine så uansett hva som skjer har jeg i alle fall dét.
Jeg scoret lavt på testen, men var heller ikke spesielt imponert over den.
Nå er jeg vel også et slikt menneske som er gnistrende lykkelig, for så å være dypt ulykkelig tre timer senere, for så å være superhappy igjen etter en time. Det er vanskelig å måle slikt. :nemlig:
Jeg føler at jeg lever i fremtiden og alltid er på vei til noe annet. Men, jeg opplever stadig intens lykkefølelse med barna mine, så det er ikke uten lyspunkter.
Samtidig tenker jeg at jeg ikke utnytter mitt fulle potensiale og at jeg betyr lite for andre, og det må jeg jobbe med.
For meg er lykkelig et så abstrakt og fremmed begrep at jeg ikke klarer å forholde meg til det. Jeg tok ikke testen.
Jeg er fornøyd med veldig mye, har utsikter til fine ting og vet veldig godt hvordan det er å ha det helt for jævlig. Så lenge jeg er over det, så er jeg blid og fornøyd.
Jeg havnet like under gjennomsnittet, men tror ikke at jeg egentlig er så mye mer ulykkelig enn andre. Snarere mer selvkritisk og generelt skeptisk, tror jeg. Dessverre.
Jeg havnet på 77, og det tror jeg stemmer. Ville neppe scoret like høyt for ett år siden, forskjellen er at jeg nå har selve drømmejobben. Jeg lever fortsatt i en lykkerus over at jeg kom gjennom nåløyet.
82% lykkelig. Det er helt fint. Jeg liker for det aller meste livet mitt, de folkene jeg har rundt meg, jobben min og ikke minst meg selv. Og så velger jeg å bruke minst mulig energi på det som ikke kan endres eller ugreie ting som allerede har skjedd.
Kom over gjennomsnittet av lykke, har en mistanke om at det er fordi jeg sitter i et nyvasket hus. :humre: Nei, men jeg svinger ganske mye, er mye oppe, mye nede. Akkurat nå er jeg i strålende humør, fordi jeg har "landet" flere ting (blant annet å sy skråband!) og da er livet godt. Men av og til plages jeg noe forferdelig og da er alt traurig og fælt. Så, opp og ned.
Jeg er ikke lykkelig. Men jeg har vært det før, og håper på å bli det igjen. Og det har ganske konkrete årsaker. Noen av dem jobber jeg med og jeg ser lys i enden av tunnellen, noen av dem får jeg bare lære meg å leve med, gitt tid.
På seksti her. Mye av grunnen til at jeg havner såpass langt ned nå er jobbsituasjonen. Ønsker meg en jobb som passer meg bedre i forhold hva jeg har sett for meg jeg skal jobbe med. I tillegg så savner jeg det store nettverket jeg flyttet i fra. Men regner med at alt ordner seg på sikt.
Jeg fikk 88 og jeg anser meg for å være lykkelig. Men selvfølgelig er ikke alt perfekt. Jeg skulle gjerne eid en leilighet, jeg skulle gjerne hatt mer penger, skulle ønske jeg hadde veldig mye eeegentlig.... Men det er virkelig ikke det som avgjør om jeg er lykkelig eller ikke. Heldigvis!
For meg betyr dette mest:
Noen å være glad i: check.
Noen som er glade i meg: check.
En jobb jeg trives med: check.
OK økonomi: check
Jeg fikk 68 på testen, som ikke var imponerende god. Men jeg er iallefall lykkeligere enn på lenge, først og fremst fordi jeg har tatt valg ut i fra mine ønsker og mine verdier.
Og så har jeg havnet på et arbeidssted hvor jeg trives godt. Dette er to veldig viktige ting.
Det som trekker litt ned er tilvenningen med å være alene, både økonomisk og følelsesmessig.
Tydeligvis ikke. 45/100. Men jeg synes jeg er ganske lykkelig. Resultatet er vel mye basert på at jeg lever for å overleve her og nå, og da ser jeg ikke optimistisk på framtida - for jeg ser ikke på den i det hele tatt.
Akkurat her er jeg og. Fikk 90/100. Og det stemmer nok. Det som ikke er bra i livet mitt er ting som er inne i meg. Mann, barn og jobb kunne knapt vært bedre.
Jeg scoret 80 av 100. Og jeg har en kronisk sykdom og har akkurat vært dårlig. Så det er jeg veldig stolt av! Jeg har gått mange kurs og min lærdom er absolutt å leve i nuet og nyte de små nære ting. Jeg har en bra mann, 2 friske barn, en fin familie og 2 veldig nære venninner. Mer trenger jeg ikke.
89 på meg. Mannen min og meg snakker ofte om dette. Hvor heldige vi er som har det så bra. Men jeg har ikke alltid hatt det slik. For meg tror jeg at jeg klarte å sette mer pris på småting etter at jeg var helt i bunn.
Jeg fikk 72. Indre uro er min greie om dagen, det trekker ned. Og så stod det at jeg burde bruke tid på meditasjon og reflektere over egne verdier. :knegg:
Jeg er aldri lykkelig hvis det defineres ut av denne type tester som jeg synes er helt idiotiske. Mitt aller største problem med hele "lykke-industrien" er at den ikke tar høyde for at det fint går an å leve et godt liv uten på død og liv å være "A4-lykkelig" hele tiden (slik vi definerer det i denne delen av verden).
Jeg føler meg grunnleggende lykkelig. Jeg fikk 82 % på testen, men synes som flere at den var litt intetsigende. Jeg er ikke fornøyd med alt i livet mitt, men det meste har jeg en plan for å endre på. For tida er jeg både ganske sliten og temmelig stressa, men det varer ikke evig. Jeg er takknemlig for alt det gode jeg har i livet, og føler meg veldig heldig. Dessuten går jeg ikke rundt og forventer å være stormende lykkelig hele tida, det er nok å ha det mer bra enn kjipt.
89 % lykke, det stemmer sikkert. Jeg blir lykkeligere for hvert eneste år som går. Helt sant, klokere, tryggere, gladere, sterkere og gir mer beng i alt som ikke betyr noe, griper lykken der jeg finner den. Jeg elsker å bli eldre!
Og hvordan definerer "vi" det? Jeg definerer det egentlig helt selv jeg. Jeg lever et godt liv, akkurat som du skriver, jeg er fornøyd og det er slik jeg definerer lykke.
Man kan bestemme seg for å gjøre det beste ut av det og være fornøyd med det man har. Hvorfor går rundt og være misfornøyd med ting man ikke kan endre på liksom. Men lett er det ikke ... Er litt der jeg og.
Kan ikke påstå at jeg er så forferdelig lykkelig, men jeg har jo gode øyeblikk her og der. Jobber med å bli mer fornøyd da.
Jeg kom til det første spørsmålet og så gadd jeg ikke mer ... Kan ikke fordra sånne "Hvor lykkelig er du på en skala fra 1-10" spørsmål. :mad: Hvordan skal jeg vite om jeg er en 4er eller 7er???
Det som trekker ned hos meg er nok at jeg har et elendig forhold til enkelte nære familiemedlemmer. Dette er ting jeg Kanskje kunne ha gjort noe med, men har rett og slett blitt sur og lei av hele opplegget og gidder ikke å anstrenge meg når ingen andre gjør det:( Jeg får hele bruke tid og energi på de jeg har et bra forhold til.
78/100 så over gjennomsnittet, men jeg kunne ikke annet enn å le da så hva jeg burde jobbe med: takknemlighet, fysisk aktivitet og se på problemer som en utfordring :hehehe:
Jeg er særdeles takknemlig og er flink til å vise og si det til de rundt meg. Så dette er jeg svært bevisst.
Fysisk aktivitet... Ja, vel, med en sykdom som hemmer meg fullstendig på det området, kan jeg ikke annet enn å vente i spenning på den dagen jeg er frisk nok til det igjen.
Se på problemer som en utfordring - jeg svarte 5 eller 6 på en skala fra 1-7 om hvordan jeg ser på motgang. Hvordan kan de da si at dette er noe jeg burde jobbe med?! Selv med alvorlig sykdom så har jeg klart å se det positive i ting, og får mang en tilbakemelding og ros på hvordan jeg har taklet og takler tilværelsen.
Nei, dette ble for enkelt, men slik er det vel med alle slike tester :knegg: