Jeg spilte i sin tid alt saksofon i skolekorpset, men sluttet desverre. Nå vet jeg knapt opp og ned på en saksofon ...:(
Jeg gikk også på orgelkurs, men det ble liksom aldri noen sving over det. Jeg kan spille "When the saints go marching" (?) med en hånd liksom ...
Gitar har jeg prøvd å lære meg, men jeg var aldri så veldig dedikert, og så ble jeg gravid og da var det ikke så lett lenger. Men nå har jeg nett begynt å klimpre litt på den fine råsa ukulelen som jeg fikk til bursdagen min, og det er artig! Også låter det så fint og. :) Ikke når jeg spiller da men ...
Dette skal jeg fortsette med. :hyper:
Jeg tok pianotimer en gang i tiden (ikke så langvarig), og var relativt god på blokkfløyta i fjerde klasse. Nå synger jeg, men har veldig lyst på piano for å ta opp spillingen litt. Fant forresten blokkfløyta i en eske (jeg fikk overta pappas gamle trefløyte), kanskje jeg prøver meg litt på den.
Jeg spilte 10 år i korps, men falt fra da jeg sluttet på videregående, flyttet hjemmefra og var for gammel for skolekorps. Nå har jeg fått låne meg et valthorn, og Snuppa og jeg spiller litt sammen. Det er veldig koselig!
Jeg spilte piano i 7 år (10-17 år) og sang i kor i mange år på barne- og ungdomsskolen. Har også klimpret litt på gitar på egen hånd og gått på keyboardkurs. Dessverre blir det lite tid til spilling nå. Jeg kan fortsatt en del av repertoaret jeg hadde dengang, men regelmessig øving blir det ikke. Eldste datteren min har spilt piano i mange år og er kjempeflink. De to yngste spilte et par år hver før de ga seg.
Ja!
Jeg begynte karrieren på fele, men det var en kort karriere.
Så ble det klarinett og gikk over på saxofon.
Når tiden i skolekorpset var over, begynte jeg å spille euphonium i voksenkorpset som var brass band, og siden har jeg spilt det- foruten ett år på trombone og for 2 uker siden begynte jeg på althorn og.
Ha spilt i korps siden jeg var 10 år.
Oj! Jeg har faktisk 30 års jubileum i år jo!
Har spilt på høyt nivå, men de siste årene har jeg roet ned og spiller i lavere divisjoner.
Men det kribler mye i spillegleden nå når jeg skal være med å spille kvalikk til eliten de to neste helgene!
Korps er gøy, jeg er mega korpsnerd- og stolt av det :)
Jeg spiller også gitar til husbruk og barnehagebruk.
Har en tuba som jeg har spilt på i 20 år som dessverre ikke er fremme så ofte lenger. Drømmer om å begynne på igjen, men kommer nok aldri til å starte på i og med at jeg spilte på så høyt nivå da jeg slutta.
Jeg var, temmelig god, faktisk, på orgel i min ungdom, men nå er det veldig mange år siden jeg har spilt det, så jeg er neppe god nå, om jeg får sjansen. :knegg:
Og ja, jeg er bitter over at min bror valgte det moteriktige Hammond-orgelet som instrument på 60-tallet, og ikke piano. Hadde han valgt piano, hadde det vært dette instrumentet som hadde stått i kjelleren hjemme, da jeg vokste opp, nemlig, og ikke orgel. :nemlig:
Nå kan jeg de enkleste grepa på gitar, så jeg kan klimpre til barnesanger og synge salmer for min far. :humre:
Jeg gikk på orgelkurs fra jeg var 7 til jeg var 15. Spiller fortsatt innimellom, men helst alene. Jeg er ikke fryktelig flink, men kan noter og kunne ha holdt hjemme-konsert for ikke alt for kresne og erfarne ører.
Jeg har spilt orgel siden jeg var liten, og har god gehør der. Kan spille mye ut fra sanger jeg bare hører, og bruker kun noter om jeg skal lære meg noe. Kjøpte et Yamaha keyboard i 1998 eller noe, og det putrer og går fortsatt. I 2010 fikk jeg derimot drømmen oppfylt. Vi kjøpte hus, og fikk piano med. Fikk det stemt ganske så med en gang, og det ble veldig bra. :elsker:
Ellers gikk jeg to år på musikkskolen og lærte pianotrekkspill som barn. Det har jeg også her, og kan fortsatt spille på det. Ønsker meg dog et større ett.
Jeg kan også en del på gitar (kjøpte min egen på lærerskolen), og var ellers en av dem som ble god på blokkfløyte. ;)
Jeg spiller mest piano nå, når som helst det måtte falle meg inn, og slapper veldig av når jeg spiller. Instrumenter og sangbøker vil jeg gjerne ha mange av. Nyere og bedre keyboard står også på ønskelista, samt en gitar med smalere hals. :nemlig:
Spilte klarinett i mange år, både i skolekorps og janitsjar.
Har også spilt klokkespill og orgel, husker noen melodier med akkorder og basspedal.
Spiller mye djembe(afrikansk tromme) på jobb.
Har lyst til å lære meg ukulele.
Jeg tok pianotimer fra jeg var seks år og mange år framover, men nå er det lenge siden sist jeg har spilt piano. Og så kan jeg, som de aller fleste andre i Norge, spille litt på blokkfløyte.
Jeg var ganske god på klassisk gitar på et punkt, men jeg har latt det forfalle håpløst. Og så sitter det vel noe igjen fra barndommens fire år med pianotimer, selv om jeg drev pianolæreren til vanvidd ved å aldri øve. Det er kjempegøy å spille, egentlig har jeg lyst til å skaffe meg piano og reise kjerringa.
Jeg har forsøkt meg på mange instrumenter, men har ikke blitt god på noe. Unntaket er vel kanskje blokkfløyte. Der er jeg faktisk ganske god. :knegg:
Jeg eier både en kornett (spilte i nesten 2 år fikk det virkelig ikke til), en gitar (det lille jeg kan er selvlært) og et piano (tok timer i 2 år, men syntes det var så skrekkelig kjedelig å øve). Jeg skulle ønske at noen hadde presset meg litt hardere som barn. Jeg var flink, men det var jo så mye annet rart å foreta seg enn å øve. Så jeg ga meg alltid siden jeg ikke fikk noen progresjon .... ikke så rart når man ikke øver.
Jeg ble presset en hel del, siden faren min er musiker, og jeg hadde veldig fancy spillelærere og slikt. Det hadde overhodet ingen effekt, jeg ble ikke god på noe instrument før jeg bestemte meg for å bli det selv. Mvh. autonomt barn. :knegg:
Jeg spilte cello fra jeg var 10 til 18 år, men jeg øving og likte heller ikke så godt privattimene. Men jeg elsket å spille i orkester, så det var vel derfor jeg klarte å henge med såpass lenge selv med minimalt med øving. Har mange gode minner fra turer i både inn- og utland med orkerster.
Nei, dessverre. Pappa fikk OD på korps da han selv vokste opp så jeg fikk ikke lære å spille. Skulle så gjerne ha kunnet, og har veldig lyst til å ta pianotimer etterhvert.
Jeg spilte piano fra jeg var fem, og fikk aldri beskjed om å øve. Men det trengtes ikke.
Jeg tror faktisk at om et barn ikke liker å øve så kommer det ikke til å være morsomt å spille noen gang. Å øve er jo å spille. Du likte ikke å spille rett og slett. Det blir ikke noe mer eller mindre morsomt senere.
Jeg spiller saksofon (altsax), begynte med klarinett, men byttet en gang i 12-års alderen. Hadde spilletimer på kulturskolen, og senere spilte jeg for meg selv.
Jeg synger i band og kan spille litt gitar. Ellers så spilte jeg tverrfløyte i korps for mange år siden, og har fløyte liggende, men tiden strekker ikke til. Jeg har planer om å ta den frem etterhvert, men akkurat nå har jeg nok å drive med.
Jeg synger i kor på høyt nivå og klimprer litt på piano.
Jeg hadde pianotimer en del år som liten, slet med øvingen, men elsket å spille, klimpe, lage nye melodier etc. Jeg spilte mye tidlig på morgenen i helgene, i følge mine foreldre :knegg:. Likevel likte jeg ikke øvingene. Jeg ble ikke forklart sammenhengen mellom øvelsene og det jeg skulle oppnå, og øvet bare på kjedelige sanger og skalaer. Kusina mi hadde en annen lærer og fikk det kule repertoaret, som jeg lærte meg av henne og på gehør. Man skal ikke undervurdere betydningen av gode pedagogiske lærere som forklarer og motiverer (samt vektlegger stykker det faktisk er gøy å spille).
Pikeromsgitar. Hvilket vil si at det ikke er egnet for publikum, men jeg koser meg med å spille for egen del. (Treåringen synes det er skrekkelig, men han liker ikke Foo Fighters når de spiller sjøl heller, så han kan ha det så godt!)
Pappa ønska ikke å presse egne interesser på oss, så det var aldri noe tilbud om å lære hjemme, og jeg etterspurte det ikke. Før jeg var nitten. Da lærte han meg en del grunnleggende og skaffa meg Lillebjørns gitarbok, og nå kan jeg i alle fall såpass at jeg kan rote fram sanger jeg liker og spille etter korder.
Helt enig. Jeg startet å ville lære orgel av meg selv da jeg var 4-5 år. Egen motivasjon drev fram alt jeg lærte meg. Jeg øvde og øvde bare fordi jeg ville klare det. Men å gå på musikkskole og gjøre det slik de ville - nei det var overhode ikke noe for meg. Jeg spiller kun for egen glede.
Jeg har spilt klarinett, piano og fiolin. De to siste på relativt høyt nivå. Har alltid hatt lett for å lære å spille nye instrumenter. Har forresten også sunget i kor fra jeg var 5 år. Har ikke vært tvunget til å spille noe instrument, og har vært tilknyttet musikkskolen i 16 år.
Var ikke særlig flink til å øve før etter konfirmasjonsalderen. Ville spille det JEG syntes lød fint, ikke det lærerne sa jeg skulle...
Men, etter jeg fikk barn ble det helt stopp. Det er faktisk veldig synd, for fiolin-spill går veldig fort "ut av fingrene". Piano er litt lettere å holde ved like.
Spiller cello og piano (men bare hjemme for tiden) og spilte klarinett fram til for 2 1/2 år siden. (på dagen; 20. mars for 2,5 år siden holdt jeg på å svime av etter endt NM-innsats. Gravid med tvillinger)
Og i dag har jeg kjøpt meg obo som jeg skal lære å spille på fremover.
Jeg klimprer litt på gitar, og kan noen akkorder på piano. Har ikke piano, men om jeg hadde hatt anser jeg meg som musikalsk nok til at jeg kunne spilt en del til husbruk. Bruker gitar både på jobb (i barnehage) og for å kose meg når jeg er alene. Synger også, men helst ikke slik at noen hører. Jeg har fått høre at jeg er flink, men liker ikke å synge for folk. :knegg:
Ikke noen instrument her nei. Eldste går frivillig under tvang på gitar. Det er vel fjerde året hans nå. Han øver så og si aldri, men er ganske god likevel. Jeg kommer til å fortsette å presse han litt på dette. Han hater det ikke, er bare lat
Jeg "spiller" fiolin. Jeg har spilt sammen med 8-åringen siden hun begynte på minifiolin for litt over 3 år siden. Jeg kommer selvfølgelig aldri til å bli god, ikke brukbar en gang, men jeg syns det er utrolig kjekt. Det blir veldig variabelt med spillling, men når jeg først setter meg ned er det veldig avkoblende. Jeg syns også det er litt vittig at jeg faktisk spiller fiolin nå, jeg har alltid sett på meg selv som et særdeles håpløst tilfelle musikalsk sett. Det er takket være opplevelser og manglende opplæring i barndommen, og derfor syns jeg det er så utrolig viktig at barn får muligheten til å lære å spille et instrument eller synge. Jeg skulle ønske jeg hadde begynt med fiolin som femåring og vært kjempegod nå ...
Jeg kan spille alle messinginstrumenter, men euphonium har vært mitt instrument gjennom mer enn 30 år.
Jeg har også kurset meg til instruktør og dirigent i korps, men det er 5-6 år siden jeg har holdt på med slikt nå.
Jeg kan også hamre såpass på et piano at de jeg instruerer får en viss pekepinn på hvordan melodien skal låte.
Samme her, bortsett fra at jeg sliter litt med gitaren da, har lyst å lære meg det. Men piano kan jeg spille ganske bra, og så har jeg synget hele livet, 10 år på musikkskolen i Stavanger og noen år i Stavanger Symfonikor, laget demo med Sverre Kvam (Stavangerartist), sunget på veldedighetskonsert osv. skrytepave Men det er årevis siden nå da, og stemmen er dessverre ikke som den var. :mumle:
Eg spilte kornett i korps og tok pianoundervisning i fem år, frå 1.- 5. klasse. Har knapt spelt etterpå, men no har eg litt lyst til å byrja med piano igjen. Problemet er at eg ikkje har piano, har ikkje plass til eit piano og har heller ikkje tid. Det er eit at tinga som står på planen når ungane vert litt større. :jupp:
Det er det instrumetent som alltid gir den fyldige, vakre og litt dype bakgrunnsklangen :hjerter: Det er veldig likt baryton.
Mitt instrument har 4 ventiler med ekstra rør, noe som gjør at jeg spiller over 4 oktaver uten problemer og uten ulyd.
Nei, jeg spiller dessverre ikke aktivt akkurat nå. Jeg prioriterte bort spillingen pga 2 jobber og tunge omsorgsoppgaver i familien for noen år siden.
Nå er omsorgsoppgavene borte, og jeg har mer eller mindre voksne barn, så jeg burde absolutt ha tatt opp spillingen igjen.
Eg tok undervisning i piano i ti år, og spelar enno. Men fingrane er blitt litt stivare, så dei løypa eg klarte når eg var ung, klarer eg ikkje lenger.
Svakeste styrkegrad (volum), pianissimo. Det er enkelt å tute og blåse og kjør i vei. Men å spille veldig svakt og samtidig ha en fin tone er vanskelig nok, en hel øvelse og alle sammen må være steinhardt for både magemuskler, pust og lepper.
Begynte med piano da jeg var sju, men kun det grunnleggende, har tråkket mine plikt år i korps og er anstendig på klarinett, men det er cello som er hovedinstrument fra jeg var 11 /12. Synger i kor.
:jupp: hele korpset!
Aldri vært med på lignende før. Ny dirigent for anledningen.
Skjønner agendaen hans, men det føles litt overkill. Når vi attpåtil kjøres i 2 timer uten pause, da er jo konsentrasjonen på bærtur og. Men ja, det blir spennende å se hvordan resultatet blir neste helg :)
Ja da håper jeg du tar opp igjen spillingen, Nextlife :)
Gikk på orgelkurs i 3,5 år, men har glemt alt, og da mener jeg virkelig alt. Foreldrene mine hadde dårlig råd når jeg vokste opp, men brukte 20 000 på orgel til meg, for jeg ønsket meg det så veldig. Interessen dabbet fort av, men jeg hadde dårlig samvittighet for at de hadde brukt så mye penger på meg, så jeg fortsatte med kurs. Sikkert derfor alt er borte, er rett og slett uinteressert.
Jeg er ikke helt enig i at det ikke kommer noe godt utav å mase på unger om øving. Dvs hvis de egentlig liker å spille, men trenger hjelp til å strukturere seg slik at de faktisk kommer på å øve litt jevnlig. For det blir jo veldig mye morsommere når man faktisk øver litt, for da får man progresjon.
Doh! Det visste jeg jo egentlig. Lenge siden korpsdagene. Skulle ønske foreldrene mine pusha meg litt mer jeg. Da hadde jeg kanskje spilt saksofon fremdeles.
.jpg)
