Jeg kommer ikke helt på alt nå, men en ting som får meg til å fnise helt hjelpeløst er sånne autocorrect-sider. Jeg vet ikke hvorfor, men tror det er den ufrivillige komikken i det.
Det varierer veldig - etter vær, vind og humør. Jeg kan le av helt fjollete ting tatt ut av sammenheng og jeg kan veldig godt ha en form for "etter 24 humor". My bad.
Ytterst få reklamer får meg til å trekke på smilebåndet, men akkurat denne reklamen har jeg (og mannen) ledd av så det holder, høyt:
Det er slutten som er hysterical hvis jeg ikke husker feil - jeg ser ikke YT-filmer fra jobb, kan bare linke. Men "om nomnomnom" fikk meg til å rulle ut av sofaen de første gangene jeg så den ...om enn mulig linket til mannens kommentar om at det er sånn en kompis høres ut når han koser seg med noe han synes er godt! :knegg:
Tja, ellers ler jeg like høyt hver gang jeg ser Verdenshistorien på 5 minutter med TRM:
Jeg fniser også av slike autocorrect-flauser, og i det hele tatt er jeg flink til å le av tabber og ting som sikkert ikke er så morsomt for de det gjelder, men ... Senest i går hadde jeg meg en god latter da jeg så igjen denne: david.cafe.se/7-riktigt-daliga-bebistatueringar/
Jeg kan le høyt av for eksempel Atle Antonsen, Gartnerlosjen, Black Debbath, Bare Egil, Espen Beranek Holm, Are Kalvø og Knut Nærum. Og selvsagt haugevis av andre ting.
Helt konkrete eksempler på ting jeg syns er veldig morsomt er feks. "Har du noe hasj"-sangen fra Bare Egil By, Hallelujah-parodien til Beranek og gjengen, Atle Antonsen som intervjuer Lars Saabye med altfor glatte sko og de fleste av Are Kalvøs radiokåserier jeg har hørt.
OG så ler jeg ofte høyt av ting her inne. Mye vittig og fin humor å finne på FP. :D
Jeg ler veldig mye og har blitt et offer for det også. :nemlig: Mannen min sa noe skikkelig morsomt på mandags kveld da vi spiste kveldsmat så jeg hikstet inn en halv kopp med te på lungene og har fått kjemisk lungebetennelse tror jeg.
Ellers synes jeg at Ylvis sine "Intelevator" sketsjer er utrolig morsomme. Og Eddie Izzard.
Men stort sett er det venner, venninner og slektninger som gjør at jeg ler høyt. Og så ler jeg innimellom høyt av ting på FP, selv om jeg fniser mest.
Jeg har ikke så lett for å le sånn skikkelig ordentlig og høyt av ting på tv, det skal endel til. Men jeg ler høyt av The Fox (hver dag, ellevåringen klikker på meg). :sparke: Lenge siden jeg har ledd så mye faktisk. Ellers lo jeg høyt og masse av Lillelørdag i sin tid, noe av Åpen Post, og iblant av Torsdag kveld fra Nydalen (for eksempel de sketsjene der de viser forskjellige skuespillerteknikker).
Filmen "Torsk på Tallinn" med Killinggänget er også en latterklassiker.
Jeg er så heldig å ha en mann som får meg til å le nesten hver dag. :D Humor er hans beste styrke - han er utrolig god på tørr, bitter, situasjons - hverdags- komikk. :riktig:
Ellers ler jeg av enkeltpersoner som Linn Skåber, Knut Nærum, Atle Antonsen, Tore Sagen m.fl.
Lillelørdag og de første sesongene av Åpen post husker jeg som helt magiske. Da hadde jeg aldri sett noe lignende og syns det var HELT fantastisk og ikke minst fresht. Og så var det så mange som virkelig hatet det langt inn i margen. Til og med den überkoselige Tore på sporet hisset seg opp i mediene.
Det var så deilig da den såkalte nye humoren kom. :hjerter: Nå har de som tok den til Norge blitt gamle og kjedelige, så nå kan det gjerne komme noe annet nytt og gøy. :nemlig:
Jeg ler godt av mange av disse autokorrektur-sakene, og så ler jeg ofte høyt og godt av ordspillhumor og humor som leiker med språket.
Skal jeg le høyt, må det være overraskende og gjenkjennelig. Jeg ler ikke høyt av The Fox, den humrer jeg av og syns er godt lagd. The Cabin, derimot, der lo jeg høyt og godt, for du verden hvor mange elementer de tok på kornet i den videoen, og som jeg kan relatere til gjenkjennbare saker fra eget liv.
Og så har jeg en veldig stygg uvane med å le om folk ramler, slår seg etc, men heldigvis bare i situasjoner hvor jeg skjønner det har gått bra og vedkommende ikke er skada.
(Og så har jeg en syk, syk galgenhumor, når jeg er sammen med foreldre til barn som Lillemann. Fy som vi ler av ting folk ellers neppe skjønner er morsomt. :knegg: )
Den er bare genial - spesielt siden jeg har bodd i Danmark, og der tok meg ca tre måneder før jeg kunne følge en nyhetssending uten å få hodepine. :lol:
Jeg ler ikke av fysisk humor og slapstick, så jeg har aldri vært noen fan av typ Mannen med den nakne pistol og Borat og sånt. Jeg er heller ikke så glad i puteflaut, selv om jeg elskhatet Curb your enthusiasm. Jeg kan ikke fordra norske humorprogrammer som sjanger.
Men jeg er ikke helt PK, jeg humret godt av Seinfeld og Friends, f.eks. Og nå av Cougar Town, som jeg synes har en veldig bra timing.
Det er vel sjelden jeg hyler av latter av non-RL, egentlig. Men auto-correct hikstet jeg faktisk av.
Autocorrect, og - litt beslektet - talegjenkjenningssystemer kan få meg til å gapskratte like hjelpeløst som om jeg blir kraftig kilt. :knegg: Og alle Atle Antonsen-tingene dere har postet ler jeg høyt av. (Dessuten sinnemestringskurset hans!)
Å i alle dager, hvordan kunne jeg glemme David Brent?! The office! Verdens viktigste tv-serie! Jeg snakker selvfølgelig om den engelske originalen, ikke den amerikanske merkelige versjonen.
Jeg lo så jeg grein av Lille Lørdag, Åpen Post, Tre Brødre som ikke er brødre og ut i vår hage den gang det gikk på TV. Jeg lo av heisgreiene til Ylvis, men skjønner ikke hypen med reven. Radioresepsjonen er gøy. Jeg ler og ler (og ler) av Graham Norton Show og Michael McIntyre, vi snakker krampe og tårer. Men aller mest ler jeg nok av Rochermannen og foreldrene mine. Rochermannen får meg til å le sånn at jeg er nær ved i kveles til tider :humre:.
Ja, også har vi en veldig god tone på jobb med noen veldig morsomme kolleger, så jeg har ledd bort mange pauser der.
Min absolutte favoritt! Særlig når den ikke er tekstet. Jeg har en dansk stesønn og han og jeg har ledd av den sammen sikkert hundre ganger. Fine, fine sketsjen. :love:
Jeg syns ikke Ylvis er nyskapende, men at de viderefører en allerede eksisterende humorform. Mulig jeg tar feil eller misser noe altså. Det er jo som flere sier individuelt hvordan man oppfatter disse tingene.
Programmet til Ylvis er ikke så veldig morsomt syns jeg. Noe gøy innimellom, men de har kjedelige umorsomme gjester som de bruker altfor mye tid på - Tommy Steine og Tørnkvist osv.
Jeg ler mest av andre folks historier om hva de har gjort og tenkt, tror jeg. Om det er mannen min, kollegaer, venner Atle Antonsen, Michael McIntyre eller Graham Norton er uviktig.
I tillegg ler jeg så høyt av Tusvik og Tønne at det er flaut. De er jo så analfikserte at det er ille.
Jeg ler av alt. Som Kokos ler jeg så jeg griner av Texts from Dog. Jeg ler høyt av ungene mange ganger om dagen. Pappaen min som sjelden sier noe, men når han først gjør det er det verdens morsomste.
Atle Antonsens "Ting som irriterer" og den danskesketsjen fra samme programserie.
Og Solsidan, ja! :hyper: Vi har noen nærstående som normalt er på en helt annen bølgelengde på humorfronten, men også denne personen lo så h*n gråt av Solsidan. Jeg tror jeg ler godt av ting jeg kan kjenne meg igjen i.
Eg ler høgt britisk stand- up og Q.I. Og ler som tårene triller av autocorrect og sånne humoristiske bileter som dukker opp på facebook, særleg dei som speler på orddelingsfeil. Er eg i rette steminga, kan enkelte diskusjonar på FP setja meg heilt ut. Merkeleg nok synest ikkje samboaren min at dei er lika morosame når eg leser dei høgt til han medan eg hikstar av latter. Forstå det den som kan.
Jeg ler/lo høyt av Black Books, Monty Python, Åpen post i starten, Irma 1000, Tre brødre, Hurra Torpedo, Lunch, og ellers har jeg lett for å le, tøsyer og tuller og ler fra magen hver eneste dag. Jeg er omgitt av en mann og noen unger som er en naturlig kilde til moro. Auto correct får meg til å fnise hjelpeløst.
Ting jeg absolutt ikke skjønner er feks Fleksnes, Carl & Co og sånn. Men første gang jeg så Ylvis? Å, herregud! :grineler: Jeg hadde fått gratisbilletter til urpremieren til noen ukjente brødres revy og vi kom med lave forventninger og helt åpne sinn, vi hadde ikke hørt om dem før. Og så sang de land-i-hele-verden-sangen og deretter danset de samtidsdansparodi. Jeg trodde jeg skulle dø!
Autocorrect-vitser. Og så flirer jeg litt av textfromdog. Ellers er jeg mest glad i litt sånn tørr, britisk understatement-humor. Mannen og jeg satt og lo høyt i kor av Monroe, for eksempel, sjøl om den vel ikke er sånn typisk komedie. (Hvorfor kunne de ikke lage flere sesonger? :leppe: :hylgrine:)
Og så fniser jeg åpenbart av folk som parodierer dyrelyder, sjøl om jeg ikke har helt sansen for mye av det andre de gjør. Skjult kamera og annet sånt som går på andres bekostning får jeg bare vondt i magen av.
Jeg ler så tårene triller av Big Bang Theroy. Og av Hotell i særklasse. Og av den originale The office. Jeg ler av Ylvis, og jeg ler av raske menn. Og Bøgvall Kai som skal fortelle hvorfor fly flyr: youtu.be/kJF3EFaMzeA
Jeg ler høyt av veldig mye. Jeg husker første gang jeg leste "Fever Pitch". Jeg satt på bussen og lo og hadde lyst til å snu meg og lese høyt for han ved siden av meg. (Jeg gjorde det ikke).
Jeg ler veldig av Atle Antonsen og hører Misjonen sendingene med ham og Johan Golden om og om igjen.
Og så ler jeg veldig av Are Kalvø.
Og i vår, da jeg så "Shakespeares samlede verker, lett forkortet" lo jeg så høyt at det var flaut. Den var helt fantastisk.
Jeg klarer ikke en gang å liste opp alt jeg ler av tror jeg. Jeg er lett å glede akkurat med sånt.
Jeg synes at Ylvis er mer humrehumor enn le høyt.
Og så ler vi mye og høyt sammen, hele familien. Helt til noen må gå fra bordet fordi de ler så mye at de har vondt i magen. Og vi har en pågående greie med å prøve å få hverandre til å le når vi drikker noe. Veldig morsomt og av og til litt plagsomt for meg, som er den som ler lettest.
Vi så forresten om igjen filmen High Fidelity for ikke så lenge siden. Og den er like bra ennå. Og får meg til å føle meg veldig gammel, for det er så tydelig at den er datert nå, og så er den min studietid på så mange måter.
Jeg har forresten stor sans for ordspill også, jeg gliste godt av lenka til Pøbel. "So You Think You Can Dansk". :knegg: Den legges herved til i mappa over filmklipp til å krydre tørre undervisningstemaer med.
(Jeg lurer på hva jeg egentlig klarer å lære disse elevene mine. Jeg traff en tidligere elev i kassa i butikken her i sommer. "Matilda!! Husker du den vitsen du fortalte oss?! Den som du hørte av foreleseren din på Blindern, og så klarte du ikke slutte å le og han måtte vente til du var ferdig før han kunne fortsette? :hyper:"
Åh, nå kom jeg på XL på radioen med Espen Thoresen på slutten av nittitallet. Jeg hørte alltid på det i bilen om kvelden når jeg var på vei hjem fra høyskolen. Da lo jeg mye. Da de ringte pentagon og sa at de satt fast på en doene. Og da de ringte WHO og utga seg for å være den sultne sønnen til Gro Harlem Bruntland. Og da Kristopher Schau skulle være flue. Og ikke minst da de sprengte en fryseboks med en død grevling i rett utenfor NRK. Og masse, masse annet. Hysterisk morsomt.
Å ja. Det gikk på tv også. Og Kristopher Schau med "Hvordan har dyrene det, egentlig?" Da han skulle være en undulat og sto der og dyttet bort på et speil med nesen. Det er sånn at jeg enda ler, bare jeg tenker på det. Og det må da være nesten 20 år siden. :flau:
Det er ikke mye jeg ler sånn slå-seg-på-låret-høyt av, men Graham Norton er en av de tingene. :elsker: Sitter mutters alene i stua å ler så jeg griner stort sett hver gang. Britisk humor generelt er en hit hos meg, og var ledd meg gjennom en del klipp i denne tråden ja. :knegg:
Ellers har jeg en mann som ler seg ihjel av folk som faller mens jeg selv synes det er hysterisk morsomt med folk som skvetter. Spesielt menn som hyler som kvinnfolk når de skvetter. :sparke:
Synes også de autokorrektur-sidene er hysterisk morsomme. Og Raske menn.
Og så ler jeg av Maz Jobrani fra bl.a. The Axis of Evil Tour. Skal se om jeg finner en link.
Jeg ler høyt av Big bang. Og så lo jeg mye av Torsdag kveld i Nydalen i går. Jeg synes de som er med nå er morsommere enn de som har vært med tidligere. Jeg ler egentlig ganske ofte og høyt.
Og så ler jeg høyt inni meg når pasienter sier veldig ufrivillig morsomme ting som da en veldig søt og yndig gammel dame kom inn med brudd og jeg spurte "har du noen andre sykdommer?"
Hun sa, og jeg sverger det er sant, "Bare to ting! Det ene er at jeg er blitt glemsk og det andre er ...... Eh ...... Hva var det igjen nå da?... Eh. Hei?"
Da holdt det hardt å ikke slippe ut et fnis, men bare smile vennlig og ørlitegrann stivt.
Sist jeg lo så jeg holdt på å tisse på meg var da jeg så "Brille" på TV Norge denne uken. Ellers, så er jeg enig i at Ylvis er greit nok, men jeg ler ikke høyt av Fox sangen. Likte også The cabin bedre, kjenner meg igjen i endel der ja.
Da jeg gikk på lærerskolen spilte jeg og kollokviegruppen min ofte Spillet Kokkelimonke. Da kunne jeg le så jeg tissa på meg av blant annet filmanmeldelsene til de andre. Men det er lenge siden.
Jeg har kanskje en litt sær humor. Men innimellom treffer jeg folk som jeg ler mye av og med. Jeg elsker misforståelser.
Egentlig lite, men Jack Dee og Michael Mcintyre har klart det. Første gang jeg så filmen 'Kopps' lå jeg også langflat.
Jeg liker generelt dårlig humor der folk blir lurt, men måtte flire over Ylvis som satte opp 'talestyrt anlegg' på hifi-klubben, samt når de sang for fulle folk på byen.
Men det er en del som er morsomt/fornøyelig likevel, uten at jeg ler så mye.
Jeg ler høyt av ganske mye, er sånn som må ta meg i det viss jeg leser på buss og bane f.eks.
Lo veldig av Erlend Loes "Doppler", faktisk så mye at jeg fikk mannen til å lese den av ren nysgjerrighet.
Holder på å dø når jeg leser på damnyouautocorrect.com, og lo så mamma trodde jeg var hysterisk da jeg så Norskkroppen med Raske menn.
(har ledd mye av dem forresten). www.youtube.com/watch?v=OmsTUX7bTwA