6-åringen har lest lenge, men det har variert hvor interessert han har vært, og det har tatt tid å komme fra å lese enkle ord til å få flyt. Og han har i en lang periode nektet plent å lese høyt. Jeg har latt det ligge, fordi jeg vil at det skl være lystbetont, så lenge han uansett har godt dreisen på det og leser på skolen (vi har ikke leselekser, men oppfordres til å lese hjemme, men da gjerne i form av at vi leser for barna, og det gjør vi jo masse). Han driver også mye med både Donald og bøker, men jeg har trodd at mye av det var å se på bilder.
Uansett, i dag leste han høyt for meg, og han leser jo som en prest! Så han må jo få spennende bøker ham kan lese selv!
Vi har en del leseløvegreier, men det har ikke fenget. Han leser mye i faktabøker, men jeg vil gjerne at han skal oppdage gleden av å l seg fengsle v en historie han leser selv.
Akimbo-bøkene? Admini er veldig fengslet av disse om dagene. Jeg leser for ham, men jeg ser at han godt kunne lest det selv også. Han har lest en og annen side for meg innimellom, men jeg har valgt akkurat disse bøkene til høytlesning.
Jeg vet at "En pingles dagbok" anbefales av mange, men egner den seg virkelig for en 5-/6-åring?
Vi er midt i samme "problemstilling". På skolen vår skal ungene lese høyt for foreldrene i 15 minutter tre ganger i uka. Foreløpig leser knerten "Otto Monster" for oss, men vi må finne noe annet lurt han kan lese ganske fort. Vi skal på foreldresamtale på skolen i dag, og jeg skal høre om han kan få låne bøker på skolebiblioteket til leseleksa.
Jeg har tenkte at Lasse Majas Detektivbyrå kan være egnet, men er det også for litt større barn?
Ja, jeg er litt usikker. Han er jo bare en liten plutt.
Jeg er jo så prippen at jeg ikke engang liker disse amerikanske dagbøkene fra skolehverdagen veldig godt en gang... Det er mye klikkgreier og nerdegreier og mobbing og ting som jeg er veldig glad for er fjernt fra mine barns hverdag og jeg syns vel ikke de trenger å vite så mye om det heller. :p (Av samme grunn liker jeg ikke disse dubbede ungdoms-sitcomene heller).
Men det viktigste er jo at han finner noe han fengsles av. Han kan selvsagt bare fortsette med faktabøker og Travelby, men jeg vil så gjerne at han skal leve seg inn i historier også...
Vi leser for knerten i tillegg til det han leser selv, så han får jo leve seg inn i historier. Han synes de bøkene vi har valgt ut så langt er kjedelige. På kvelden nå så lese jeg Matilda av Roald Dahl. Den synes han er helt fantastisk. Leser Plutten din godt nok til å lese den selv, Polyanna?
Nei, der er han ikke, tror jeg. Jeg tror han foreløbig konsentrerer mer på lesingen enn innholdet?
Men det er sant, høytlesing gir jo historier. Jeg må bare få plukket ut noe annet enn de evinnelige faktabøkene. Jeg kan i hvert fall mye om universet, dinosaurer og dyr nå. Og Travelby. :nemlig:
Hva med de detektivbøkene fra Bjørn Sortland? London-mysteriet osv?
Jeg hadde også en veldig ung og dyktig leser, og det var veldig utfordrende å finne noe som fenget. Fram til hun var 7 var det faktabøker som var det aller beste. Det finnes mange bra faktabøker for barn. Det kunne jo være noe, hvis man ikke finner historier som fenger for aldersgruppa.
Doktor Proktor er jo morsomt da, men det blir kanskje for store bøker?
La nå gutten øve seg på lesingen med å lese faktabøker, det er lesetrening god som noe. Har du ikke lært noe fra mor? Og så kan høytlesingen være fortellinger, som viser at historier gir glede og spenning og viser han at sånne bøker også kan være kule å lese selv.
Palmen sin jente er veldig glad i Tsatsiki, kanskje det kan funke som høytlesing?
Min 10 åring er fremdeles ikke noen stor fan av fiksjonsbøker. Jeg arbeider med å venne meg til at ikke alle er som meg. :flau:
Hun har likt Dr. Proktor og Rampete Robin og leser nå "En pingles dagbok". Men ellers stritter hun fullstendig i mot "kapittelbøker" enten det gjelder å lese selv eller å bli lest høyt for. Hun er glad i at jeg leser, men vil helst ha faktabøker der også. Og det tror jeg bare jeg må leve av.
Jeg har måttet realitetsorientere både besteforeldrene og meg selv på at bøker, som er fantastiske presanger til storesøster, ikke er så gode presanger til lillesøster, for hun er simpelthen ikke så opptatt av det.
Min jente begynte ikke å lese 'romaner'/fortellinger før sommeren etter 1. klasse.
Da meldte vi henne på sommerles på biblioteket, og vi sa til henne at det kun var skjønnlitteratur som telte og ikke faktabøker. Alle som leste mer enn 10 bøker fikk navnet på veggen på biblioteket, og det var kjempemotivasjon for henne.
Nå er hun snart 10 og har lest masse svære bøker. Mursteiner. Men det må være fantasy da.
Storebror er veldig glad i tegneserier. Donald, Knoll og Tott. Han leser gjerne det det ene sekundet og så Harry Potter i det andre. Leseglede er viktigst, tenker jeg.
Du mener at gutten skal lese selv, vel?
Min 8 åring er overhode ikke i stand til å lese Doktor Proktor bøkene enda. Han hadde ikke giddet heller, for det er for lite bilder ift. tekst.
Min leser nå serien i Det magiske trehuset. Og bøker fra Faktaløve-serien.
Høres ut som hun og min eldste har en del til felles. Han leser skikkelige mursteiner av noen bøker, men kun om det er fantasy. Sikkert ikke alt som er høyverdig litteratur, men fantasylesing er veldig mye bedre enn ingen lesing, så han får velge helt selv.
Jeg tror også det er viktigere å oppmuntre selve lesingen hos sånne små plutter, enn å absolutt skulle dytte de inn i fiksjonsverdenen (utenom tegneserier, så klart!) for tidlig. Selv om de leser godt, har de fleste fortsatt attention span på cirka atten sekunder. Blir vanskelig å få med seg sammenhengen i en hel bok da.
Men, min syvåring elsker Pingledagbøkene. Ellers går det mye i faktabøker og litt lengre tegneseriealbum. (Jeg har tenkt til å skaffe en bråte Asterix og Tintin nå, og late som om det er for ungenes skyld. :sparke: )
Knerten leser mye helt frivillig også. Da leser han Donald. Det er kanskje viktigere og riktigere at han gjør det enn at han leser bøker fordi moren hans vil det.
Syvåringen min lå på LUS-nivå 14 da han gikk ut av første klasse, og oppfyller alle kravene til LUS-nivå 17 nå i andre klasse bortsett fra det med å foretrekke kapittelbøker. Jeg tror det er en modenhetsgreie som man bare må vente på, selv om det jo er litt frustrerende når man vet om alt det magiske mellom permene som ungene utvilsomt har leseteknikk nok til å få oppleve. :knegg:
Donald leser han jo hele tiden, hver dag til frokost, blant annet. Men jeg vet jo ikke hvor mye som er lesing og hvor mye som er å se på bildene. Men tegneserier er fint sånn, de beveger seg naturlig gravis fra bare bilder, til bilder og tekst, og så, ta-daah! - til vitsesidene! :knegg:
En pingles dagbok er morsomme bøker, altså. Og delvis utformet som tegneserier. Jeg synes innholdet i Rampete Robin-bøkene er mye mer ubehagelig, i grunnen. Pinglebøkene var de første bøkene begge mine slukte i seg på egen hånd.
Enig i det. :nikker: Faktabøker og tegneserier er strålende lesetrening, for det er så små tekstblokker man trenger å ha i hodet av gangen. Sammenhengende historier krever mye mer, og man må være en ganske god og moden leser for å både greie å lese hver setning og huske forrige setning og ha historien frem til nå klart i hodet og følge med på hva som skjer i handlingen. Høytlesning kan de typisk følge med på på et mye høyere nivå enn det de greier å lese selv.
Neida, kjære vene, det er hyggelig uansett hvordan han gjør det. De koser seg med Donald hele gjengen. Jeg ble bare litt revet med da han leste så fint i går, og ville straks av sted og låne hele biblioteket til ham. :knegg:
Mine snart seksåringer likte ikke Rampete Robin da jeg leste den for dem. De lurte på hvorfor han var så sint på alt og alle, hvorfor han bare ble glad av å være slem, og hvorfor han og lillebroren var så stygge med hverandre. Sigurd lever seg veldig inn i historier, og han så absolutt ikke humoren i at Robin hater broren, hater foreldrene, hater skolen, siden han selv elsker både søsken, foreldre og skolen, og blir selv veldig lei seg om han og søstrene er uvenner. Han stilte hele tiden masse spørsmål, nesten som om han ville gå inn i boka og løse opp i situasjonen og få alle til å bli venner. :knegg: Ble forsåvidt en del aktuelle og viktige diskusjoner ut av det, men boka tjente overhodet ikke til formålet sitt med å være morsom, jeg tror ikke de trakk på smilebåndet en eneste gang, det virket som om historien heller gjorde dem litt trist. Mulig de andre bøkene i serien er bedre, men det har ikke fristet å lese flere av dem.
Prøvde meg med en Pingles dagbok til åtteåringen, som bøker hun skulle lese selv, men hun likte dem ikke. Likte ikke å lese den skrifta, likte ikke historien.
Så her er det andre ting som har fungert bedre. De to førsteklassingene har ikke begynt å lese så mye i bøker enda, selv om de kan lese begge to. Men åtteåringen har begynt å få opp leselysten. Bøker hun har lest selv, som hun likte godt, som jeg ikke ser er nevnt her er bøkene om "Mesterdetektiv Tim og Co". Bare to bøker i serien enda, men jeg tror det er flere på vei.
Jeg hører for øvrig flere med leseglade barn sier at det var Donald-Pocket som var det første som vekket leselysten, og at det deretter gikk over på andre bøker.
Jeg leste masse tegneserier som barn og liker det fremdeles. Og mine barn leser også masse tegneserier. Det er absolutt en mulighet å kjøpe litt mer "ordentlige" tegneserier som er hele historier. Jeg prøver nå å få storesøster til å lese Usagi for eksempel. Japanske samuraihistorier, godt fortalt og tegnet.
Lillesøster, som altså ikke er så glad i bøker, er derimot glad i blader. Vi abbonnerer på Aftenposten Junior og Nysgjerrigper og hun nileser storesøsterens Juliablader. Det er lesing det også, trøster jeg meg med.
Anbefaler lettleste bøker med mye bilder som Lesepirater-bøkene fra Cappelen, Den magiske hjelmen og Taynikma-serien av Jan Kjær samt Alvedronningens barn og ridder serien av Peter Gotthart.
Her får jeg ikke guttungen til å gidde å lese særlig selv, han er 7. Kjøpte akkurat en vitsebok, og det slo an! Det er noe av det første han har lest på eget initiativ. Han kan også finne på å lese fakabøker, bøker om fotballspillere han er oppatt av osv på egenhånd. Jeg gidder ikke å presse på med andre bøker, har høytlesning av andre bøker hver kveld og tenker at det andre kommer når tiden er inne.
Møter mange mennesker daglig som er ganske fine på hva barna kan og bør lese. Jeg mener man bør pøse på med det barna selv har lyst til å lese, selv om det ikke er "høyverdig". Det viktigste er at de blir glad i å lese, og smaken endrer seg etterhvert.
Kimura-serien av Benni Bødker? Elste sønn her slukte de bøkene da han fikk flyten i lesingen. De er ikke så lange, men spennede handling og litt bilder. Det er 8 bøker i serien.
Jakob Martin strid har en vidunderlig bok som heter Den utrolig historien om den kjempestore pæra. Nydelig illustrert og kapitteldelt, surrealistisk og helt herlig historie.
Jeg prøver å huske hva gutten min leste på den alderen, men kommer ikke på noe konkret som ikke er nevnt. Det gikk veldig mye i Donald, men han leste også bøker, og likte godt å velge selv på biblioteket.
Han prøvde seg også på Harry Potter helt på eget initiativ, og satt i trappa under bokhylla og smugleste siden jeg hadde sagt han måtte bli litt større. Det tok ikke så lang tid før han var enig, og skjønte at det ble litt voldsomt å gi seg i kast med de tusenvis av sidene på egen hånd.
Mini liker bøker med spenning. Hun startet i fjor (førsteklasse) med Kaia og Stines detektivbyrå-bøkene. De er lettleste, men er en skikkelig historie. Så gikk hun videre til LasseMaja-bøkene, og har lest alle i den serien. Fine lese-selv bøker.
Til høytlesing har vi lest Tzatsiki (herlige bøker!) og alt av Ole Lund Kirkegaard, bl.a. Vi liker best bøker som handler om skolebarn og som har masse humor til høytlesing, det gir utgangspunkt for mange fine samtaler også. :hjerter:
.jpg)
