Vår kjære nabofamilie leier ut sokkelen i huset sitt til en mor og en gutt på ca. 9 år.(gutten er annenhver uke hos mor/far)
Familien som leier ut er litt engstelige for rett og slett reise bort, da de vet at 9 åringen er veldig mye hjemme alene i sokkelen på huset, ettersom moren er i butikkbransjen og er mye mye borte på jobb. Det kan feks. være fra 08.30 til 20.00 i helgene, men også i ukedagene kommer gutten hjem fra skole ca. 15.00 og moren trenger ikke å komme hjem før etter 20.00
Vet at 9 åringer kan være ansvarsfulle, men denne gutten er nok dessverre ikke mors beste barn, og jeg vet det har vært mye styr på skolen med denne gutten som har resultert i klassebytte osv. Han virker også og være veldig barnslig for alderen.
I.o.m at vi har utsyn fra huset vårt og opp til de i sokkelen, så observerer jeg at denne 9 åringen er opp til langt på natt i helgene. Etter kl.24.00, og sover til 11-12 på lørdags formiddag. Snakket også med gutten en dag da han gikk forbi meg på veien i mellom husene våre, og jeg spurte om han ikke var på skolen, men da var svaret at de hadde sovnet av.
Er dette grunn til bekymring? Jeg synes jo synd på gutten, da han ikke er på SFO, ikke med på noen fritidsaktiviteter, moren har ikke bil, har ikke sett at han har hatt noen kamerater på besøk i de siste årene osv...
Fikk høre av familien som leier ut at denne gutten også var veldig "flink" til å ødelegge det meste av ting. Gikk løs på ting med hammer osv...
Jeg tenker at hvis du er bekymret for et barn så er en bekymrinsmelding til barnevernet på sin plass.
Privatpersoner kan melde anonymt til barnevernet.
Virkelig, en ni år gammel gutt er ikke tvilsom. Han kan ha en dårlig omsorgssituasjon, og ved mistanke om dette bør man drøfte med barnevernet. Jeg blir litt irritert over fokuset til denne utleieren. Hva med litt omsorg for denne gutten som åpenbart er mer alene enn det som er vanlig i den alderen?
Signerer!
Man kan bare ikke omtale et barn på den måten. Jeg reagerer også på omtalen i HI. Om han er så mye alene er det ikke rart om han ikke har det så greit, tenker jeg.
Hi beskriver ikke gutten som tvilsom - det som står er at "casen med gutten er tvilsom". Og hun sier at hun er bekymret for gutten, og utdyper dette med at det at han virker å være en litt umoden 9-åring med litt adferdsproblematikk bidrar til at situasjonen med at han er så mye alene virker mer ugrei enn om det hadde vært en mer moden og ansvarlig 9-åring.
Jeg synes ikke det høres ut som om barnet har tilstrekkelig tilsyn til å være så ung. Jeg synes forslaget om å drøfte anonymt med BV høres fornuftig ut.
Jeg hadde kanskje invitert gutten hjem og blitt litt kjent med han, rett og slett. Kanskje han bare trenger noen som bryr seg litt? Det er nok ikke bare bare å være alene for moren med butikkjobb.
Vel. Gutten, på 9 år, blir i HI omtalt som "dessverre ikke mors beste barn". Det synes jeg oser av mangel på forståelse for et barn i en mulig vanskelig situasjon. Og jeg er i grunn ikke noen sår føletype som reagerer nevneverdig på språkbruken til andre.
Jeg ser at jeg tolker innleggene annerledes enn deg (Zoë).
Hvis det er bekymring for gutten som er greia kan man gjøre to ting, enten må man bli kjent med familien eller så må man melde bekymring til barnevernet. Helst en kombinasjon av de to. Ringe og drøfte med barnevernet er en grei ting å gjøre og er fullstendig uten risiko.
Jeg bare tilta litt på ordlyden, beklager hvis det ikke var sånn ment.
Ja, litt uheldig ordvalg. Men jeg synes bekymringen er tydelig likevel, og det er ikke alltid folk har topp bevissthet rundt ordvalg. Helt greit å påpeke, selvfølgelig - ordbruk og holdninger henger nøye sammen.
Personlig hadde jeg ringt barnevernet og drøftet saken med dem. Ville kanskje ha tatt kontakt med moren i tillegg og sagt at gutten kunne vært noen ettermiddager hos oss (det siste er ikke sikkert, kommer an på en det ting, egne barn etc)
Det er grunn til bekymring ut fra det du beskriver i hovedinnlegget. Jeg ville ringt det lokale barnevernet og opplyst om det du har observert så får de ta en vurdering om hvorvidt det bør undersøkes nærmere.
Om det er fordi de er fattig og moren jobber seg ihjel eller er uinteressert så virker det som at han kanskje ikke får nok omsorg. Jeg hadde helt klart meldt bekymring til barnevernet sånn at de kunnet sjekke ut hvordan han har det.
Og så må vi huske på at barn viser ikke at de har det vondt med at de blir supersjarmerende, de reagerer med sinne og utagerende oppførsel. Alle voksne har ansvar for alle barn.
Ta en telefon å drøft det med BV. Det kan jo hende de allerede har fått bekymringsmeldinger på denne familien, da er det viktig for BV å få flest mulig brikker til puslespillet.
Jeg synes det er et viktig poeng som kommer over her, vi har ansvar, alle som en.
Hvor mange ganger har man ikke hørt utsagn som. "Hvor var barnevernet". Vel barnevernet er oss alle sammen. Det er veldig mange tragiske skjebner som aldri har blitt avklart fordi alle så noe, men ingen gjorde noe.
Ring barnevernet. Barnevernet er ikke en stor, stygg ulv, men kan hjelpe dem med rettigheter mor kanskje ikke visste hun hadde, slik at hun evt, kan få mer tid til barnet sitt, evt få til en bedre løsning. :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.