Appelsin sa for 11år siden:

Sløvt av deg å ikke engang gidde å rope en kort setning på morgenkvisten altså. :skuffet:

Jeg fikk noe lignende i sommer. Og kjente at det putret inni meg. Da hun i tillegg sa med snusfornuftig mine at hun hadde hørt at hvis man hadde faste rutiner, så sov alltid barn hele natta, sa jeg et stygt ord midt i hele kaffeselskapet.
:kjevle:

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg har virkelig aldri trodd eller ment eller sagt at det bare er å fortelle dem at "nå er det natt", altså. Jeg bare syns, generelt, at det er interessant det med at ungene senser ganske tydelig hvor høyt på "føkkings uaktuelt"-skalaen ting er, og man kan jo ikke fake det.

[start teoretisk tankespinn] (Eksempel: vi har aldri måttet terpe på banning her i huset. Om det har kommet et ord så har den unisone forbløffelsen og VETTUHVA!! hos meg og mannen ordnet biffen raskt. Senest i dag da eldste sønn gjentok et nytt ord han hadde hørt i dag på bandyskole men ikke forstod betydningen av selv, og jeg og mannen holdt på å ramle av stolene begge to. ("Bitchslapping" var uttrykket. :gal: ). Jeg er temmelig sikker på at han aldri vil gjenta det. Sant å si så ønsker jeg meg like sterkt at jentungen kunne sluttet med den forbaskede smattingen sin når hun spiser, men jeg klarer ikke å legge samme tyngde bak de oppfordringene. Og jeg VET at jeg er mer overbevisende om føkkings uaktuelt klokken 5 enn det min a-menneske og stoiske svoger er, altså. Selv om han også ønsker seg å sove lenger. Og Miss Norway er mye mer oppriktig kompromissløs på dannelse og bordskikk enn det vi er, selv om vi også gir de samme formaningene og terper masse. Men man har større gjennomslagskraft jo mer overbevist man er. Og den overbevisningen kan ikke fakes.)

Men det er ikke tvil om at genetikk slår STERKT når det gjelder a- og b-mennesker. I og for seg humant nok - tenk om B-mennesker skulle få a-menneskebarn!

[/teoretisk tankespinn]

(Og jeg vet at nå sitter det en stor håndfull FP-ere og gander på meg en a-menneske-attpåklatt. :knegg: )

Appelsin sa for 11år siden:

Jammen altså,
det å våkne kl. 5 og alle andre problemstillingene/greiene du nevner, Polyanna,
handler jo om helt ulike aldersgrupper?

Jeg har til gode å høre venner med 3-4-åringer klage over at de våkner kl. 5?
Og ettåringen min har ikke engang prøvd seg på banning eller å hoppe over sprinklene for å invadere senga mi midt på natta?
:vetikke:

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg tror det med overbevisning kommer gjennom ganske aldersuavhengig. Adrienne har for eksempel aldri hatt barn som har villet sovet sammen ned henne om natta etter babytiden. Blant annet fordi det virkelig har vært absolutt uaktuelt for henne. Mens jeg alltid, der og da, har tenkt at "æh, nei, really? Gå inn til deg selv, da! Jo! Gjør det? Ikke? Okey, da." :dåne:

Nextlife sa for 11år siden:

Gudfader, jeg er så lei av rikssynsere som påføre oss dårlig samvittighet for absolutt jævla alt. :gaah:

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg tror kanskje jeg til og med i perioder har kalt det at de har våknet klokken fem for at "de våkner om natten og nekter å sove". :flau:

apan sa for 11år siden:

Mens jeg tror overbevisning for en baby på 9 mnd er ganske irrelevant.
Jeg har forøvrig ett barn som har samsovet masse og ett som ikke har det. Det VAR uaktuelt for meg, men for lillesøster gikk det ikke uten. Barn er forskjellige.

Appelsin sa for 11år siden:

Jeg synes ikke at mine barn har senset det.

Polyanna sa for 11år siden:

Generelt tenker du, eller på det med morgenvåkning?

Jeg ser at jeg er på tapende front angående morgenvåkningen, altså. :p

Tjorven sa for 11år siden:

Det var vel lite som kunne trykke så hardt på de gale knappene som folk som sa "du må bare .... " når det kom til baby og søvn frem til snuppa var noen år. Jeg var helt ødelagt av søvnmangel, og hadde prøvd ALT. Jeg var svært nær å slå ned det kvinnemennesket som en gang påstod at jeg hadde "prøvd for hardt". Søvn er fremdeles ikke hennes sterkeste side, men det er langt mindre styr med en 8-åring som står opp før jeg ønsker (særlig siden hun foretrekker å "være alene" om morgenen).

Men jeg ser det poenget med at ungene gjør det som foreldrene virkelig vektlegger. I hvert fall nå som de er litt større. Jeg bare ser ikke at jeg hadde noen mulighet til å være enda mer innstendig når det kom til søvn da snuppa var rundt året.

Nera sa for 11år siden:

Jeg har siden kl 19 i kveld gjentatt ca. 19000 ganger at fireåringen måtte sovne. Newsflash? Hun er fortsatt våken, etter nesten to timer i senga. Hun sluttet å sove på dagtid av seg selv før hun fylte to år, og stod opp 07.30 i morges. Det virker som om hennes naturlige døgnrytme er å sove fra 22-09, og det får meg, A-mennesket, til å gremmes. Den neste som kommer med forslag til enkle løsninger får seg et svingslag.

Zulu sa for 11år siden:

Jeg har barn som sover utpå, men jeg er definitivt ydmyk nok til å innse at det er ikke vår prestasjon. Utover at vi utstyrte dem med b-gener, da. :knegg:

rine sa for 11år siden:

Du har ikke fulgt med i timen, eller i tråden, du må virkelig ville at hun skal sovne. For innerst inne er det ikke så viktig for det, er det vel? :skeptisk:

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg er sikker på at Nera over litt tid vil lykkes mye bedre med å få døgnrytmen mer mot a-rytme enn det jeg har klart med mine barn. :)

ingling sa for 11år siden:

Åh, du milde. Da hadde jeg også sagt et stygt ord eller to, kjenner jeg.

Min baby har i hvert fall ikke senset at mamma og pappa synes det er temmelig uaktuelt å være våkne 2-3 timer i strekk på natten. :niks:

Lille meg sa for 11år siden:

Med tanke på hvor utrolig lite jeg har brydd meg om at ungene banner (man er da nordlending :fyrer opp under fordommer: ), så må jeg si at det er veldig lite min jente banner.

Den ene gangen hun bannet sa jeg ikke noe, jeg bare overså det. Og så kom det aldri mer. DET er nok løsningen for absolutt alle barn. :nemlig:

Matilda sa for 11år siden:

Ja, tenk om de fikk det, du! :leppe: :hylgrine:

Skremmern sa for 11år siden:

Jeg tenker at mye av alle greiene det er med et barn, kommer fra barnet selv, men vaner og det vi lærer dem, vil jo også ha en del å si vil jeg tro.

F.eks. har mine barn opp til halvannet år vært oppe med meg hver kveld. Fra de var helt, helt fersk i verden. Stundom sovner de på brystet mitt kvart på ni, stundom kvart på midnatt når jeg omsider kommer meg i seng. Denne døgnrytmen er innlært (dels pga praktiske årsaker, dels fordi det er koselig) og så er vi litt late, også, og hele døgnet forskyves naturlig nok. Mellomsøs stod opp rundt halv ti da hun var baby (noe samsovingen sørget for). Våkent barn klokka fem ligger 5 cm fra meg i et mørkt rom, får pupp og sovner igjen. Minsten stod aldri opp før halv åtte, samme regime med ham også. Sene kvelder fra han var spedbarn, samsoving og amming gjennom natten og morgenen, og morgenen begynte gjerne klokka ni. De to minste har måtte våkne rundt halv åtte på hverdager når klokka ringer pga eldre søsken, men helgene er sånn.

Svigerinnen min sluttet å amme tidlig, samsover ikke og barnet legges sju hver kveld. Barnet våkner mellom fem og seks, hvorpå broren min står opp, kler på seg, kler på barnet og starter dagen. Jeg vil jo tro situasjonen kunne vært annerledes hadde de kjørt vårt regime på sine barn?

venla sa for 11år siden:

Vi har vært heldige når det kommer til søvn og barn. De sover begge de anbefalte timene og har vært greie å legge og har knapt våknet på natta (før 5). Babyen legges rundt kl 19, fireåringen 1930 litt avhengig av hva hun har gjort den dagen. Begge står opp så og si uten unntak mellom 6 og 7.

Éowyn sa for 11år siden:

Hvem som helst, både voksne og barn, ville uten problemer forstå hva jeg synes om å bli vekket f.eks. halv seks om morgenen. Likefullt har vi hatt perioder hvor ett barn har våknet pling våken grytidlig og vekket hele huset med roping.

Matilda sa for 11år siden:

Tja. Vi har jo gjort litt som du har gjort, Skremmeren, bare at de tydelig lot seg forstyrre av sjøl dempa belysning og vanlige stuelyder før de blei seks måneder - da måtte de få legge seg på mørkt rom når de var slitne. Sovna gjorde de riktignok ikke. Jeg samsov med begge så lenge jeg fikk til, men etter at de var åtte-ni måneder sovna de ikke igjen på morgenen, sjøl om de fikk pupp. De spiste, slumra maks en halvtime, og så klorte de meg i ansiktet til de fikk lov å stå opp.

Jeg holder fortsatt på at de skal være i ei seng med lyset av mellom legging og morgen, vi har aldri stått opp med dem midt på natta, vi følger alle de vanlige anbefalte rutinene. De har våkna likevel, og lillebror holder altså på ennå. (Han sover riktignok noe bedre etter at han begynte på Seretide.)

Blånn sa for 11år siden:

Min bror og kona er ekstreme b-mennesker. Og ingen av dem våkner av vekkerklokka og begge har jobb takket være fleksitid. Nå har de fått barn nr. 2 og begge barna er ekstrem a-mennesker. :knegg:

Polyanna sa for 11år siden:

Skremmern: jeg kan tenke meg at de syns tanken på unger som er våkne til 9-10 om kvelden er minst like ille som dere syns tanken på å våkne halv syv, er. :knegg:

Ellers er det jo et spennende tankeeksperiment å lure på hva som skjer om man putter de samme ungene inn i familier som har ulik "føkkings uaktuelt"-skala, men fasiten får vi vel aldri. Det ville vel vært barneplageri. :p

Polyanna sa for 11år siden:

Oh, fuck, jeg har visst den store trampe-på-tær-dagen min i dag. :sorry:

Jeg tror jeg har blitt fordervet etter en tur inn i kommentarfeltene i Dagbladet i dag. :skremt: Det har gjort noe med "fra-tanke-til-tastatur-sperren" min. La oss håpe det ikke er permanent.

Matilda sa for 11år siden:

Jeg er der at jeg nå villig deler ut mine til mer eller mindre hvem det skal være. Kom og hent! :glis:

Polyanna sa for 11år siden:

Du får da i bytte to som kommer og legger seg på tvers i dobbeltsenga, altså!

Matilda sa for 11år siden:

Hehe, jeg tåler den der, altså. Jeg burde slengt på en knegg under... :)

Polyanna sa for 11år siden:

Ja, men lell! :flau:

Skremmern sa for 11år siden:

Til det siste: Tror det. :knegg:

Det første; ja, altså, jeg sier ikke at det er optimalt og jeg skjønner at bare tanken er uaktuell for mange, men en forklaring kan det jo være.

Appelsin sa for 11år siden:

Jeg tenkte egentlig på det med morgenvåkningen og den alderen barna har vært i når det har vært et problem.
Min erfaring har vært at å endre på oppvåkningen er like vanskelig som om jeg skulle fått dem til å utsette krabbingen med to måneder eller framskynde lysten til å spise grøt.

At de eldste som nå er 6 og snart 9 senser hva som er viktig for meg, for mannen, for ingen av oss eller begge er jeg helt sikker på.
Når det gjelder ting noen barn aldri gjør, om det er å mase på godterier på Rema, sove i foreldrenes seng eller å banne på skolen,
kan det enten skyldes at

1. de har skjønt at det er topp prioritet hos foreldrene (at de ikke gjør), eller
2. det har aldri falt dem inn å gjøre det uansett = ren flaks/gloriøse gener

Mine barn har skjønt at de ikke får lov til å mase på butikken. De har aldri noensinne kommet inn til oss om natten, bare flaks.

Matilda sa for 11år siden:

Tsk. Det er da bare å be dem legge seg på madrassen på golvet.

:knegg:

(Min lille ligger på tvers i dobbeltsenga, han og, mellom 2 og 5. Storebror ligger på madrassen.)

Nera sa for 11år siden:

Snuppa la seg før 19.30, sovnet nå (jeg sjekket), sikkert fordi jeg ikke ville det hardt nok at hun sovnet før. :knegg:

Kanskje jeg burde kjøpe en ønskekvist, eller noe?

Nextlife sa for 11år siden:

Jeg har knapt ammet, aldri samsovet men kjørt ridgid rutinesystem fra spedbarnstid allerede.
Jeg ble utstyrt med 2 stk barn som frem til tenårene la seg kl 19, sov til de ble vekket (og aller helst til langt på dag), og den ene av de hadde nattmåltid til 3-mnds alder, mens den andre sov rundt fra første dag. :D
Jeg er selv en nattrangler med et lite søvnbehov, så 3-4-maks 5 timers søvn er nok for meg.

Nera sa for 11år siden:

Gå vekk fra tråden! :mad: Vi var på middag her om dagen hos et vennepar som kunne fortelle at barna aldri noensinne hadde fått tilbud om andre alternativer til middag.

Konklusjon: jeg er en softie.

Polyanna sa for 11år siden:

Mine har heller aldri fått andre alternativer til middag, uten at de har blitt mindre kresne av den grunn. De bare spiser av og til veldig lite middag, eventuelt bare brokkoli. :gal:

Polyanna sa for 11år siden:

Eller pastaskruer, for den del.

Myria sa for 11år siden:

Våre får heller ikke mer enn ett alternativ til middag. Det fører i praksis til at lillebror ikke spiser noenting mellom 12 og 19.

Chanett sa for 11år siden:

Man blir nok voksen på en gulrotbit i ny og ne. mantra

Forøvrig registrere jeg at jeg blir softere med årene. Som førtiåring tar jeg det meste på strak arm utenom tenåringssurskap. Takke meg til treåringer som trasser og ikke vil sove. Det er barnemat, det. svimmelavdagensntediskusjon

Novla sa for 11år siden:

Jeg kunne som b-menneske muligens ha levd med å få a-unger, om de bare hadde vært konsekvente, men hva pokker gjør man når treåringen er b-menneske om kvelden og a-menneske om morgenen? :gal: I går sovnet han 21.30, etter nærmere to timers styr, men 05.15 i morges var han på beina. :gaah:

Input sa for 11år siden:

Jeg tilbyr brødskiver, frokostblanding eller havregrøt til alle som ikke vil ha middagen jeg serverer, og barnet mitt er det minst kresne jeg vet om. Han smaker på alt uten å nøle, og den ene gange i hans liv han sa "Jeg liker ikke.", svarte jeg "Du har jo ikke smakt ennå." og fikk "Ånei, det glemte jeg..." tilbake. Og så spiste han opp hele porsjonen.

Jeg tror mye (døgnrytme, sover lett/tungt, kresen/ikke kresen) handler om flaks jeg altså.

Floksa sa for 11år siden:

Jeg blir litt matt jeg. Flaks?

Selvfølgelig, om man har unger som sovner, sover og stort sett spiser er greit utvalg mat. Da har man flaks......
Man skal i allefall ikke klappe seg selv litt på skulderen og tenke at "jo, de valgene vi har tatt, har tydeligvis vært de rette for våre barn".

Neida, man har hatt flaks....

Simone sa for 11år siden:

Det var då voldsomt, då!

Her blir det tydeligvis feil uansett kva ein seier.....
Poenget er at for nokre barn hjelper det å ha gode rutiner. For andre ikkje.
Du kan vere heldig(=flaks) å få eit barn som responderer på faste rutiner og valga du gjer, men du kan også vere uheldig(=uflaks) og få eit barn der dei samme valga/rutinene ikkje virkar i det heile tatt.
Du er sikkert kjempeflink, Floksa. Valga dine har sikkert vore viktige og hatt effekt, men det er mulig at dine valg og rutiner ikkje hadde virka på andre barn.

ingling sa for 11år siden:

Men Floksa, det der kan jo snus igjen da. Det er ikke sånn at vi som har unger som våkner tidlig eller er våkne på natten ikke har tatt valg, laget rutiner, prøvd både det ene og det andre, eller at vi som har kresne unger ikke har tatt valg og fulgt anbefalinger og prøvd både det ene og det andre, osv.

Jeg skal være dønn ærlig på at før jeg fikk barn, trodde jeg at det var mye enklere å få dem til å sove godt og smake på alt. Gode rutiner, konsekvente regler, alt sånt. Men så er det ikke alltid sånn. Da må en prøve seg frem, få råd, se på rutiner, og av og til bare akseptere at ting er som de er og håpe at de går seg til. Men ikke pokker om jeg er med på at jeg har tatt dårlige valg for ungene mine fordi en av dem rangler på natten og den andre er kresen.

Skremmern sa for 11år siden:

Nemlig.

Input sa for 11år siden:

Det var akkurat det jeg mente. Jeg har vært veldig heldig og fått et barn som responderer godt på det jeg gjør. Jeg er en streng mamma på mange områder, dels av eget valg og dels fordi jeg må for å få hverdagen til å henge sammen. Mens på andre punkter er jeg ikke streng i det hele tatt, f.eks. fantes det ikke en eneste rutine hos oss da gutten var baby og alle rutiner som etterhvert kom, laget han selv. Jeg kjørte helt samme "kveldsopplegg" som Skremmeren, og jeg tror det er helt tilfeldig at jeg fikk et barn som "ga uttrykk" for et behov for å legge seg i egen seng på et stille rom på kveldstid, allerede fra han var 3-4 mnd. gammel og som hadde en fast døgnrytme allerede før han var 6 mnd. gammel. Men dette "rutinebehovet" ser jeg jo igjen i andre ting, der det ikke er så positivt. Det ble f.eks. helt krise i dag da jeg leverte i barnehagen og frokostspisingen foregikk på den andre avdelingen enn han er vant til at det gjør.

Skremmern sa for 11år siden:

Det er jo ikke kritikk av de som har barn som responderer bra å si at barnet må være mottagelig for det, er det?

Floksa sa for 11år siden:

Men er det noen som har nevnt dårlige valg da? Noe som ikke virker kan fortsatt være et godt valg men i feil setting. Ingen barn er like og dermed finnes det heller ingen oppskrift. Mine løsninger virker på mine barn. For andre kan de være verdiløse. Men at hvem barna blir handler om flaks er jeg bare ikke med på. Når ting ikke virker her er det ikke fordi vi har uflaks. Det høres veldig ansvarsfraskrivende ut. Når ting ikke virker er det fordi vi ikke har funnet de rette knappene. Så får vi lete etter dem. Ikke trekke på skuldrene og tenke uflaks.

tink sa for 11år siden:

Jeg tror på en kombinasjon av flaks og miljø, og at vi kan akseptere andres sine prioriteringer og tanker. Men det blir jo ingen spennende diskusjon av det.

Er forøvrig rørt over at jeg endelig har klart å starte en tråd som går over flere sider. :hyper:

Matilda sa for 11år siden:

Og noen ganger må man bare innse at man har lett nok, og at man heller skal bruke kreftene sine på å overleve til ungene blir større, istedet for å slite seg ut på å prøve og stadig gå og bebreide seg sjøl for at man ikke får det til. Og kanskje kan det være til hjelp å kalle det uflaks. Det handler ikke om ansvarsfraskrivelse, men om at noen av oss trenger å akseptere at vi ikke kan ta ansvar for eller kontrollere alt. Noen ting bare er sånn.

Det betyr jo likevel ikke at vi lar alt flyte, at ungene ikke følger rutiner eller at vi ikke tror oppdragelse påvirker dem.

ingling sa for 11år siden:

:nemlig:

Timar sa for 11år siden:

Jeg kan helt ærlig og oppriktig si at vi hadde flaks med vår første. Jeg var helt skjelven ved tanken på å ta med hjem dette lille knøttet fra sykehuset, skjønte ikke opp og ned på henne, på soving, mat, rutiner og kunne nok klart å rote til ganske mye før jeg ble trygg nok i mammarollen. Men så hadde vi altså flaks med at vi fikk ei frøken som var rolig, blid og trygg i alle situasjoner og som sovnet lett og godt og sov hvor som helst. Hadde vi hatt uflaks, hadde vi fått vår nummer 2 som nummer 1, uten noe som helst erfaring med baby. Det hadde rett og slett ikke blitt særlig vellykket

Mannen driver med nattavvenning her, og sånn ref Polyannas innlegg, så hadde det visst vært fuckings uaktuelt at det var morgen halv seks i dag :fnise: Men altså, han sovnet igjen til slutt, det hadde nok ikke alle andre barn gjort.

Crimina sa for 11år siden:

Mine unger får også den søvnen de trenger i følge den artikkelen. 8 åringen og 9 åringen legger seg kl 20. Og 10 og 11 åringen legger seg kl 21.

Jeg selv er A menneske, og liker å stå opp tidlig. Nyter litt tid for meg selv før barna står opp. Et par av de minste liker å sove lenge. :)

Neket sa for 11år siden:

Jeg skjønner ikke at man skal ta seg så nær av det når noen kaller det flaks. Enkelte ting er rett og slett et spørsmål om flaks/uflaks:

Jeg har barn som stort sett har sovet natten gjennom siden de var 4-5 uker: Flaks. Man kan ikke oppdra en baby til å sove natten gjennom.

En venninne har kollikkbaby som nesten ikke sov på seks mnd: Uflaks. Man kan ikke oppdra en baby til ikke å ha kolikk.

Barna mine kommer ikke inn til oss om natten, for det vet de at ikke er lov (untatt hvis de er syke). De vet også at det ikke er lov å spise nugatti på hverdager, men det hender de gjør det likevel. Vi er minst like strenge på det med nuggatien, flaks for oss at det var nattevandringen de valgte å høre etter på.

Candy Darling sa for 11år siden:

Jeg har vært heldig med mine barn når det gjelder soving. Også har jeg vært flink til ikke å føkke det opp. :stolt: For det er klart man kan det også.

Floksa sa for 11år siden:

Noen ting er bare sånn. Kolikk er bare sånn.
Men jeg er uten et eneste selvbebreidende gen i kroppen, mulig det er derfor jeg ser det annerledes?
Vi har også hatt (og har) problemer vi aldri fant ut av før de løste seg selv. Men det har aldri slått meg å føle meg misslykket eller oppleve det som et nederlag?
Alle unger er unike og de kommer ikke med bruksanvisning.
Men at det er flaks. Nope!

Vianne Rocher sa for 11år siden:

Flaks, genetikk- hva er forskjellen?
Mine barn er født b-mennesker. De skiller mellom natt og dag fra de kommer ut og begynner tidlig med fast leggetid (fordi de insisterer på det selv), og nesten ikke noe på dagtid (min 5mnd. gamle baby har som regel 3 20-30 minutters dupper om dagen). Han legger seg klokken 20 og sover til klokken 09.00 hver dag, kun avbrutt med et par ammepauser i løpet av natten. Eldste kan godt holde til på sent og tar igjen søvnen morgenen etter. Og han hater å stå opp tidlig og er stort sett møkksur og ikke tilsnakkende når han tvinges opp tidlig.
Jeg klapper ikke meg selv på skuldra fordi dette er noe vi som foreldre har fått til, selv om vi også har vært flinke med rutiner fra starten av. For jeg har jo ikke gjort noe for å få de til å oppføre seg sånn, de var født slik. Rochermannen var også en slik baby, og i voksen alder er vi begge ordentlige b-mennesker som kun trenger en helg på å snu døgnet totalt. Jeg var derimot skikkelig morgenfugl som barn og sto gjerne opp 07-08-tiden. Så da tenker jeg at det er flaks at Rochermannens sovegener har slått til to ganger. Det er ikke noe vanskelig å ta vare på det sovemønsteret hos oss, vi er jo alle like og en til som liker å dra seg på morran og som synes all aktivitet før klokken 12 på en fridag er tull glir rett inn :knegg:.

Mex sa for 11år siden:

Vi har 2 gutter som er ganske klare A-mennesker. De blir tidlig kveldstrøtt, og har i sine yngste år ment at det er helt greit å starte dagen i 5-6-tiden på morgenen.

Nå er eldste snart 7, og yngste snart 3 og de sover heldigvis til rundt 7.
Eldste har vært veldig avhengige av å ha rutiner og faste leggetider, 10 avvik kunne føre til 2 timer med tull. Nå bestemmer han selv når han vil sove, sånn til en viss grad. Han legger seg 19.30 og leker/leser en liten time. Da våkner han godt uthvilt 6.30 dager etterpå. Minste sovner mellom 19-19.30 og våkner/vekkes 06.30-7 i hverdagene. I helgene våkner de omtrent like tidlig, men kan noen ganger slå til å sove helt til 8. Da føler jeg at jeg har fått sovet lenge.. :knegg:

Adrienne sa for 11år siden:

Jeg tror b-mennesker har litt vanskelig å se for seg at det går an å våkne av seg selv tidlig på morgenen og faktisk være helt lys våken og klar for en ny dag, både som barn og som voksen. For det er forskjell på en unge som våkner klokken 0530 og egentlig ikke er klar for å starte dagen, og dermed lar seg overtale til å sovne igjen og en som våkner 0530 og er helt fullstendig pling lys våken. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at en sånn unge skal klare å sovne igjen og ikke synes jeg det er veldig snilt overfor barnet å da insistere at det er natt og at de skal sove igjen.

Kirsebær sa for 11år siden:

Når vi snakker om mat, så må jeg ærlig innrømme at jeg lager to til tre middager hver dag.
Jeg føkket opp den der middagsgreia tidlig, og nå føler jeg at det ikke er noen vei tilbake.

Nessie sa for 11år siden:

:dulte:

Jeg har alltid (nesten iallefall) hatt barn som har sovnet etter 5-15 min etter at de har lagt seg. I hverdagen har de lagt seg ca samtidig, altså i 19:30-20:00 tiden. De er 5,5 og 8 år.

Nå deler de rom :gal: Det funker IKKE. Da kan de legge seg 19:30, og være våken til 21:30.. Og da er de GRUSOMT trøtte når jeg vekker de ca 06:20 morgenen etter. Så samsoving, etter flere år alene på rom, det funker ikek så godt hos oss har jeg erfart :sur:

Men jeg har barn som trenger ganske mye søvn, og jeg tror dette er individuelt. :nikker:

Floksa sa for 11år siden:

Men viss det funker for dere?
Det er jo ikke noe vist i å reparere noe som ikke er ødelagt?
Sannsynlighete for at du kommer til å måtte lage 3 middager om 15 år er relativt liten.

Polyanna sa for 11år siden:

Haha, ja det tror jeg du har rett i! Jeg sliter med å forstå at det faktisk går AN å ønske seg å stå opp "midt på natten".

Og for å fortsette "føkkings uaktuelt"-teorien: Jeg vil jo dermed føle at jeg er veldig snill med dem om jeg lokker dem inn under min dyne, klapper og pjusker og synger for dem til de i det minste dormer av igjen - eller jeg ikke er like komatøs lenger. Det kan jo i praksis vare til de er klare for en formiddagsdupp. :p Mens et a-menneske vil føle seg slem med samme strategi.

rine sa for 11år siden:

:dulte:
Jeg ser at vi har akkurat samme erfaringer når det gjelder dette. :ja:

Husfruen sa for 11år siden:

9-åringen legger seg kl 20, men leser på senga en halvtime. Han sover innen kl er 21. Han får 9-10 timer søvn.

1-åringen legger seg kl 19 og sovner oftest innen få minutter, max en halvtime. Hun får 12-13 timer søvn.

De er ikke sure på morgenen, og de er heller ikke sure når kvelden kommer. Humøret er på topp det meste av tiden.

De sover natten gjennom. Minste driver kun med nattestyr når hun får tenner eller er syk.
Alle sover i egne senger, med mindre det er mareritt på gang. Noe som ikke skjer ofte.

Stilling av klokka har dog vært et problem her. Med begge to. Eldste er altså 9 år, og den klokkestillinga er fortsatt et problem. Og det nytter faktisk ikke hva vi gjør.

Input sa for 11år siden:

Jeg insisterer ikke på at han skal sove, men jeg insisterer på at han skal ta hensyn til at jeg vil det.

Adrienne sa for 11år siden:

Det gjør jeg også nå når ungene er store nok til å stå opp selv og finne seg mat. Men at de skulle det når de var barn, våknet tidlig og var sultne var helt uaktuelt. At barnet skulle sitte/ligge i senga og vente og bli sulten sånn at jeg fikk sove litt til ville vært egoistisk av meg i forhold til hvordan mine barn virker. (Og fullstendig ris til egen bak når det gjaldt storebror, for han kunne bli helt rabiat på lavt blodsukker og mat ble da umulig å få i ham.)

Neket sa for 11år siden:

Det funker ikke her heller, selvom mine normalt er greie å legge. De bare fjaser. De har delt rom i noen uker nå pga oppussing, og jeg har måttet legge minste først og vente til hun har sovnet før eldste blir sendt i seng. Da har det gått fint. De er 7 og 11.

Input sa for 11år siden:

Ser den. Jeg har et barn som er veldig rutinemenneske når det gjelder måltider også, så frokost før 7.30 blir krise for ham. :knegg:

Appelsin sa for 11år siden:

Er du helt sprø?
Jeg hadde fullstendig ELSKET om det hadde funket å lokke ham under dyna mi og synge vakkert ham der til han sovnet.
Poenget er da for svarte at DET IKKE FUNKER!!!!

Jeg måtte ha tjoret ham fast på armer og bein og installert hørselsvern på meg og de to andre barna,
og hvis det er de du mener meg å føle seg slem så har du for så vidt rett i det. Men noen ville jo også kalle det barnemishandling. :gal:

Adrienne sa for 11år siden:

:knegg: Appelsin. Polyanna er det mest ekstreme b-mennesket jeg noensinne har møtt. Så jeg tror ikke det er vondt vilje eller dumhet, hun klarer bare ikke forestille seg at det går an å ikke sove mer når man våkner på morgenen.

Men når det er sagt så tok det meg mange år, og da mener jeg virkelig mange år, før jeg forstod at det ikke var vondt vilje som gjorde at hun ikke var tilsnakkendes om morgenen, hun var faktisk rett og slett ikke i stand til det, for kroppen var kanskje våken men hodet var ikke det.

Adrienne sa for 11år siden:

Og at jeg i det hele tatt overlevde barndommen var nok fordi hun ikke maktet å finne nok energi til å ta livet mitt når jeg plapret i vei om morgenen, morgenfrisk og opplagt som bare et a-menneske kan være om morgenen.

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg LOVER jeg skal slutte. Lover!

(Jeg sysler mye med arv/miljø-tanker om dagen, mye "hva hvis man planter barn et annet sted, hva påvirkes, hva ikke?". Men jeg vet jo at JEG ikke kan omvendes til a-menneske så i teorien vet jeg jo at det er motsatt også. Men rart - at folk ikke vil sove lenger om morgenen! Det er jo det besteste!!)

Hyacinth sa for 11år siden:

Jeg var et B-menneske. Men etter å ha blitt tvunget til å være A i noen år, så har jeg nesten blitt A. Kanskje jeg aldri var en ekte B? :vetikke: Eller så kan man bare øve seg litt. :erter:

Candy Darling sa for 11år siden:

Jeg tror det rett og slett er litt vanskelig å fatte for oss. :knegg: Jeg har og også hatt barn som har våknet i 5-6-tiden og vært solstrålevåken. Men siden det også der har hjulpet, i hvert fall med litt innsats over tid, å være fast, men bestemt på at dagen ikke starter før 7-8, så tror vi liksom ikke helt at dere har prøvd akkurat det. :p Jeg skjønner at dere har, altså, jeg bare skjønner det ikke.

Litt som andre kanskje ikke skjønner at det finnes barn som bare ikke klarer å sitte pent og veloppdagent på en kafé uten iPad, til tross for at de ikke mangler oppdragende foreldre.

apan sa for 11år siden:

Jeg skjønner ikke egentlig at man vet hva man er jeg. Jeg legger meg når jeg er ferdig med det jeg skal og må, står opp for å rekke neste dag eller fordi barna våkner, tenker ikke over om jeg er A eller B. Det hadde jo blitt likt uansett.

Input sa for 11år siden:

Tja. Jeg er A-menneske fordi jeg står opp tidlig selv når barnet er borte, og gjorde det da jeg var barnløs. Uavhengig av helg eller hverdag. Funker dårlig på nattestid og jobber best om morgenen. 7 er det perfekte tidspunkt å starte en arbeidsdag for meg.

Hyacinth sa for 11år siden:

Hæ? Du vet vel hva du foretrekker?

Appelsin sa for 11år siden:

Jeg hadde elsket å sitte oppe til 02 og å sove til 11 om jeg hadde hatt muligheten.

Jeg er U-menneske for tida,
Underskudd på alle fronter. Det er vel sånt man blir hårsår av.

Fint at søstrene står opp for hverandre, da. :hjerter: :har to selv:

Hyacinth sa for 11år siden:

Hvis du har lyst å drepe ungene dine når de står opp sju i helgene, eller drepe mannen din fordi han ikke står opp selv om det er din tur, så er du B. Evt at du føler deg direkte sjuk når klokka ringer en hverdag. Hver dag.

apan sa for 11år siden:

Eh nei? Jeg sover aldri ekstremlenge, det vet jeg, og jeg jobber gjerne 7 om morgenen, men jeg jobber ofte til midnatt også. Jeg heller sikkert mer mot A enn mot B, men jeg har aldri lyst til å stå opp før 9. Man får jo ikke egentlig sjekket hva man foretrekker når barn og hverdag styrer rytmen?

Polyanna sa for 11år siden:

Når man har en tendens til å tenke høyt ofte så er det bra man har en tilgivende søster. :hjerter:

Polyanna sa for 11år siden:

Nå syns jeg du er kjemperar, apan. :hehehe:

apan sa for 11år siden:

Det tenker jeg ikke på. Jeg må jo opp, står opp, lager kaffe. Selvsagt hater jeg at barna står opp tidlig i helgene (men sju er sent). Og hater om mannen ikke er rask med å stå opp med barna når det er hans tur.

Hyacinth sa for 11år siden:

Nja, men man kan jo kjenne litt på hvordan man føler seg. Er du død om morgenen eller kvelden, liksom. Og noe vet man vel fra før man fikk barn.

Myria sa for 11år siden:

Jeg er B-menneske. Aller helst vil jeg være oppe til 2-3 og sove til 12. Alt før 9-10 er tidlig. Jeg er jo nødt til å leve med at dagen starter tidlig pga barn og/eller jobb, men jeg har ennå ikke klart å venne meg til det. Jeg synes det er like tungt hver morgen selv om jeg tross alt er heldigere stilt enn mange.

Hyacinth sa for 11år siden:

Jeg tror kanskje du er B. Ut fra det du forteller her og at du greier å jobbe til midnatt. :analyserer:

apan sa for 11år siden:

:knegg:
Jeg synes også det er rart at man vet hva man er når man har hatt små barn i flere år, det hadde jo ikke vært noe annerledes uansett hva mannen og jeg hadde vært?

apan sa for 11år siden:

Takk, skal ta med det :knegg: . Jeg tror kanskje ikke jeg er utpreget det ene eller andre , egentlig.

Greier og greier... Jeg har jo ofte ikke så mye valg, døgnet har for få timer og jeg sover heller lite enn å gjøre en dårlig jobb eller se barna mine lite.

Hyacinth sa for 11år siden:

Nei, det ville kanskje ikke vært annerledes, men jeg synes de er rart å ikke kunne kjenne på kroppen når på døgnet man fungerer best og dårligst.

Adrienne sa for 11år siden:

Eller en overbærende søster. :knegg:

apan sa for 11år siden:

Det kan jeg være enig i. Jeg fungerer nok bedre tidlig morgen enn sen kveld. Men funker fint på fest hele natten da.
Kanskje jeg er et nytt medisinsk tilfelle?

Input sa for 11år siden:

Jeg kan ha så lite valg som helst, det hjelper ikke. Nå er ikke klokka engang 21 og jeg holder på å begynne å grine her jeg sitter og jobber med skoleoppgaver. De føles uoverkommelige, de samme oppgavene som jeg virkelig koste meg med i morges klokka 8.

Hyacinth sa for 11år siden:

Haha, ja, du er nok et nytt medisinsk tilfelle. :knegg:

Hyacinth sa for 11år siden:

Jeg er på vei i seng. Pleier ikke legge meg før 23, men føler meg dårlig i dag. Men det hender jeg er så trøtt at jeg griner på denne tiden. At det ble bekmørkt klokka 20 sliter jeg med. Gruer meg til mørketid. Jeg synes det er jævlig å stå opp også, men det gjelder uansett tidspunkt, men jeg har en kronisk sykdom som gjør meg unormal i så måte.

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg tror absolutt det varierer hvor sterkt man føler på det med a og B altså.

apan sa for 11år siden:

Slettet

Adrienne sa for 11år siden:

Enig. Jeg tror det er som med mye annet, noen er veldig langt i ene retningen (mannen min), andre er langt i andre retningen (du) og resten plasserer seg fint fordelt i gapet i mellom.

Polyanna sa for 11år siden:

Apan, nå holder du på å rote deg inn i et uføre her. :p Take it from me!

Karamell sa for 11år siden:

Mine unger sover etter skjemaet.

8-åringen legger seg kl 20 og sovner med en gang.
11-åringen legger seg 21.00, men får lese til 21.30 og sovner raskt tter det. Begge må vekkes om morgenen 6.45.

apan sa for 11år siden:

:knegg:
Lett å dra det langt og bli kategorisk, som du vet.
Men jeg tror at for folk som ikke veldig ekstreme i noen retning kan mye bli en vane altså. Selvsagt om man ellers er frisk.