Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det er stadig snakk om barn og søvn. For noen uker siden var det snakk om at de fleste barn legges for sent, og dermed blir overtrøtte og får for lite søvn. I dag er overskriften at noen barn kan bli lagt for tidlig.
Vi har unger som bestandig har vært enkle å legge (at de i lengre perioder da de var små var våkne om natta og startet dagen tidlig snakker vi ikke om nå) og har foretrukket å få legge seg tidlig. Lillesøster på snart åtte år er i seng ca åtte og sover i 10,5 - 11 timer om natta og må vekkes om morgenen men er lett å få opp. Storebroren på legger seg litt senere, men sover alltid før ni og om han er trøtt også før halv ni. Han sover da mellom 9,5 og 10,5 timer om natta og må vekkes, men er også lett å vekke.
Poden (8) legger seg kl 20:30 og lyset slås av kl 21:00. Han står opp mellom 6 og 6:45. Kommer litt an på. Han vekkes på hverdager, og våkner av seg selv i den tiden i helgene.
I helger er han gjerne oppe til kl 22.
Det virker som han får nok søvn. Jeg skulle gjerne hatt ham i seng litt tidligere, men da er det på grunn av behov for litt voksentid, ikke fordi han trenger mer søvn. :knegg:
Ingen av mine lar seg legge, samma søren hva klokken er. Men det virker nå som det går greit likevel.
Knotten legger seg i halv ni-tiden og da er han rimelig opplagt halv åtte om morgenen. Knøtteliten rangler halve natten og liker ikke å sove alene, så der er det et jævla mas. :gal:
Våre barn har stort sett vært greie å legge, men enern er notorisk morgenfugl, toern har hatt fest på natta og trea kan bidra med gjesteopptreden og fest litt senere på kvelden.
Jeg synes forøvrig sånne lister over når barna skal legge seg blir helt idiotiske uten å si når de står opp. Det er jo stor forskjell på om barna må opp kl 6 eller om de får sove til 8.30.
Det er kun de siste månedene jeg har greid å skille leggetid mellom eldste (9) og mellomste (5,5). Nå er femåringen flinkere til å sove frampå, når han får muligheten til det. Så da har de likevel fått nok søvn til sin aldersgruppe.
Jeg har forøvrig klokketro på at ungene får styre søvnen selv. Men sørger for å at de styres mot badet og legging i rimelig tid, så får de lese eller leke litt på sengekanten etter behov.
Sjuåringen slokker lyset ca halv ni, treåringen ca halv åtte. Begge våkner av seg sjøl i sjutida. Det funker fint, de virker i hvert fall ikke spesielt trøtte om dagen.
For de fleste? Skulle jeg lagt min tiåring klokka 21, hadde hun sovnet rundt 23. Det høres ut som å legge barna er ensbetydende med at da sover dem og antall timer måles fra da.
Jeg blir alltid litt :skeptisk: når Karin Naphaug er intervjuet. Uansett, våre legger seg mellom 18.30 og 19 begge to, de er henholdsvis 8 måneder og litt over 2 år. Om vi får sovingen til å fungere varierer vel i aller høyeste grad. :humre: Eldste sovner stort sett greit etter at hun sluttet å sove på dagen, og yngste begynner å komme seg hun også. De er trøtte på den tiden, så det passer for oss å legge dem da. De sover til 6-6.30 som regel.
Forøvrig stemmer leggetidene ca med våre, bare 9-åringen som legges litt tidligere, men han leser litt lenger på senga og er ikke stresset med at han ikke får sove. Mellomste kan styre veldig dersom han blir for trøtt, og mammaen er så trøtt og lei at hun ikke orker å ligge med han. :sparke:
Poden var vanskelig å legge før, han brukte flere timer på å sovne. Etterhvert la vi han senere og det fungerte, vi foreldre slapp å bli sure og poden slapp å ligge våken i senga i 2-3 t eller å stå op hundre ganger.
Nå legges han litt før kl 20 i ukedagene og det passer for oss.
Jeg er også litt overrasket over at så mange kan følge dette optimale skjemaet. Min 8- åring legger seg 20:30' men sovner sjelden før 21:30, ofte senere.
De to yngste her er 5 og 6 år gamle, de sover nok i gjennomsnitt 10 - 10,5 timer om natten, altså litt mindre enn den lista. Det virker som om de får den søvnen de trenger. Legger dem rundt 20.30, lesing og kosing tar litt tid, de sovner vanligvis før 21.00. I helgene forskyves gjerne sovingen, men de våkner uansett ganske tidlig av seg selv, etter 10-11 timer.
Ungene har forskjellig leggetid, men felles kveldsmat. Kveldsmat er ca. kl. 19.30/19.45. 2006-modellen skal være på badet senest kl. 20 og helst sove 20.15. 2004-modellen er i seng kl. 20.15-20.30 og må slukke lyset kl. 21. 2002-modellen skal være i seng kl. 21 og slukke lyset kl. 21.30. Da må de opp halv åtte dagen etter, så det er ikke så grytidlig de må opp.
Her skal lyset bli slått av og det skal vera stilt kl 20. I teorien. I praksis blir lyset slått av, men dei er ikkje alltid like stille. Pleier å sette meg opp med ei bok og lese litt, mens dei finner roen då. Er som regel sovna alle tre, til 21.
Når de skal legges vil jo variere litt med når de står opp også. Broren min har tvillinger som bare er et par måneder yngre enn knerten. Brodern synes at knerten legger seg seint når han er i seng til 20.30 ettersom hans unger er i seng kl 19. Men hans unger spretter opp kl 6, og knerten sover til 7.30. Altså får de nøyaktig like mye søvn, og da kan jeg ikke se problemet. 11 timers søvn høres greit ut når man er 5-6 år.
Knerten er et ordentlig b-menneske som sin far. Han har det fysisk vondt når han står opp om morgenen, og selv om han er relativt enkel å legge så får han ikke sove hvis han legges tidlig. Nå har vi det sånn at vi forsøker å være i seng til 20 og så leser vi en stund (først leser vi for han og så leser han en del for seg selv). Lyset slukkes 20.30 og da sovner han ganske greit.
Snuppa er en unge som tydeligvis ikke har det største søvnbehovet. Sånn har hun vært siden hun var nyfødt. Hun er 8 år, og får hun 10 timer er vi godt fornøyd. Det er slett ikke alltid vi klarer det. Hun både sliter med å sovne og står tidlig opp. I helgene så sover broren hennes lenge, men snuppa står opp tidlig da også. Heldigvis for oss voksne, så foretrekker hun å være alene på morgenkvisten.
Ingen av ungene mine har noen gang uttrykt at de er trøtte, og de sovner aldri på soafen eller andre "rare" steder slik jeg ser at en del unger gjør.
Mine har alltid vært lette å legge, de legger seg ganske i tråd med de anbefalingene, bortsett fra i helgene. Begge må vekkes, men det hender yngste er våken før oss. Eldste falt ikke spesiellt langt fra stammen og må vekkes uansett når hun skal stå opp, minste våkner rundt 8-halv ni hvis hun ikke vekkes.
Tanken på at min treåring skal legges før kl 19 og sove 12-13 timer er svært utopisk... På alle vis.
For åtteåringen passer total tid bra, men han legger seg senere.
Suppa her er tre og et halvt, og legger seg ca halv åtte. SVs noen ganger nærmere sju og noen ganger nærmere åtte. Hun sovner stort sett innen en halvtime, men kan av og til ligge litt lengre våken om hun har herjet eller vært styrete før leggetid.
Våre legges mellom 20-20.30. De kan sove til de selv våkner alle dager og de våkner rundt 8. Leggingen fungerer utmerket.
Når barna skal/bør legge seg er jo avhengig av når de må stå opp så jeg synes det blir litt rart å mene at alle 2-åringer skal være i seng til kl 19. Så lenge barnet får det antall timer det trenger er ikke selve leggetiden det vesentlige.
Jeg blir også litt matt av det skjemaet til KN. Når man må legge seg har jo en viss sammenheng med når man skal stå opp om morgenen, mulig ungene må legge seg halv sju hvis de skal opp kl 6, men hvis man kan sove til 8, så kan man jo heldigvis drøye leggetida litt (Og få litt mer enn 2 timer sammen på ettermiddagen mellom barnehage og leggetid...)
Enig - for noen av barna vil legging kl. 20 innebære at de ifølge søvnbehovet skal stå opp kl. 6. Det er ikke så aktuelt, kjenner jeg. :knegg:
Hos oss blir dessverre klokka ofte 21 før barna på 5 og 7 er i seng. 5-åringen sovner gjerne nærmere 22-22.30. :gal: Jeg må slepe dem opp litt over 7 på hverdager, mens i dag, f.eks., da vi kunne sove lenge, spratt 5-åringen opp tidlig. Han har et søvnbehov som ligger betraktelig lavere enn hva artikkelen antyder.
Barna har for øvrig aldri blitt lagt før kl. 20, og de har aldri, aldri sovet 12 timer om nettene. :niks:
Jeg har heller aldri skjønt hvorfor det er en gyllen regel at alle småbarn skal legge seg klokka 19. Jeg husker med gru da jeg var liten og måtte legge meg "før Dagsrevyen", det var vel halv åtte, men overhodet ikke var trøtt på den tiden.
Min datter er b-menneske som meg, og legger seg sånn litt før/rundt 20 og sover til 7-8. Hvis hun legger seg senere, sover hun bare tilsvarende lengre neste dag, veldig greit! Minsten er tydeligvis en litt annen type. Han er trøtt i 19-tida, og våkner klokka 7 uansett hvor sent han legges.
Ungene er 3 år og legger seg ca 18.30. 90 prosent av kveldene sovner de før det har gått fem minutter. Føler rundt oss at vi legger våre tidlig og det er lite forståelse for det. Legger vi de stort senere så tar det lengre tid før de sovner og de våkner i tillegg enda tidligere. Nå våkner de variert, alt mellom 06 og 7.30, som regel rundft 06.30-07. Det er da de uansett må opp når jeg jobber; jeg jobber nattevakter og da må mannen levere de alene for å rekke jobb klokken 08. Det fungerer supert for oss. Vil heller ha en rolig kveld enn sen morgen. Men litt lei av at jeg omtrent må forsvare meg for hvorfor vi legger de så tidlig. Når jeg sier ca 18.30 så betyr det også at den godt kan bli 18.40 eller på ekstreme dager så tidlig som 18.20 - det kommer an på hvor lang tid det tar med kvelds, vask og pussing av tenner, lesing av bok, ja, og selvsagt humøret/trøttheten til ungene.
Vi har (dessverre...) fått to små B-mennesker, og her sovner kanskje Villemann på 18 måneder rundt kl 20 dersom vi er heldige. Til gjengjeld sover han da til han vekkes i 8-tiden neste morgen. Tidligere leggeforsøk fører bare til at vi bruker evigheter på å få ham til å sovne. Han vegrer også søvn på dagtid, og sover etter mye om og men maks en time i barnehagen, ingenting på dagtid i helgene.
Frøkna på 4 legger seg også kl 20, men hun sovner sjelden før kl nærmer seg 22, og det er samme nøden der. Hun må dras ut av senga om morgenen, men det går altså ikke an å ha henne i seng kl 19.30, og forvente at hun sovner...
Om de står opp tidligere om morgenen, ser det ikke ut til å ha noen effekt på leggetiden. Tiden før kveldsstellet er rolig, og ikke preget av kaos eller oppgirede unger.
Slitsomt-men barn er like forskjellige som voksne er. Selv er jeg utstyrt med ganske lavt søvnbehov, og står gjerne opp tidlig om morgenen og venter på at resten av gjengen skal våkne.
Jeg har ikke problemer med å forstå at det passer for noen barn å legge seg så tidlig. Det jeg IKKE forstår, er de som legger barna sine halv sju, og så klager over at ungene står opp før klokka 6 neste dag.
Storesøster hos oss legger seg 21.00, men sovner sjelden før 22.00-22.30. Og jeg er ganske sikker på at hun får for lite søvn, for hun ligger og leser og diller på sengen og kunne sikkert med hell ha sovnet 21.30 som er tidspunktet hun egentlig skal slukke lyset. Hun er ofte ganske trøtt både morgen og kveld, så hun burde fulgt normene tror jeg og fått en våknere hverdag.
Lillesøster er mer ujevn, men hun sovner oftest rundt halv åtte og våkner rundt halv syv så hun følger skjemaet bedre.
Det er nok kanskje fordi du ikke har prøvd å ha sånne barn? Jeg legger barna mine tidlig, og de våkner tidlig. Legger jeg dem seinere våkner de like tidlig, eller muligens enda tidligere. I tillegg blir de sure og grinete hele ettermiddagen fordi de er trøtte. Hadde de sovet lengre når vi la dem senere hadde jo alt bare vært lykke, men sånn funker det altså ikke.
Her er det ikke morgen før tidligst 06. Våkner de før det så får de beskjed om at det er natt. Sovner de ikke igjen så kan de iallfall ligge i senga si en liten stund til. Det problemet har vi ikke særlig ofte, den bikker som regel 06 før de våkner. Nå i helgen f.eks sov de begge dager til 7.20. Vi "klager" over at vi må opp tidlig men legger også til at slik er det bare med små barn. Vi er innforstått og enige om at det er best med rolige kvelder enn sene morgener, det er det som også fungerer i hverdagen. Men nå høres det ut som de legges fordi vi er leie men det er jo for at det er det som fungerer best. Senere legging har vist seg å bare føre til mindre søvn totalt for dem.
Hos oss er det heller ingen som står opp før seks. Storesøster har kommet dit at kanin-klokka fungerer veldig fint, men før var det en evig roping på oss dersom hun våknet før det var "lov" med morgen. Lillesøster på såvidt ett år tar vi heller ikke ut av soverommet om hun våkner tidlig, men vi voksne får jo ikke sove likevel dersom hun våkner og "styrer".
I følge oversikten legges 9 åringen en time for tidlig. Jeg kommer til å fortsette med det han trenger søvnen og blir sur og sint om han sover noe mindre en ha gjør per i dag.
Her legges minstemann (1 år) senest kl. 19, det blir gjerne 18.30, men ikke noe før det. Mellomste (3 år) skysses i seng senest 19.30 og eldste (6 år) mellom 19.30 og 20.30, litt avhengig av hva som skjer den aktuelle dagen. Alle må opp senest 6.45 og det funker ganske bra. Mellomste er grådig trøtt, så vi prøver å legge henne så tidlig som 19.
Ser ut fra oversikten i linken at vi nok følger den ganske nøyaktig.
Neida, ikke morgen før kl 6. Prøv å fortell det til ettåringen, eller den bråkete toåringen på besøk uten innestemme. Nå er det ikke så ille lenger, men ett av barna har hatt en periode der han var våken og klar for dagen i 5-tida. Jeg klarer vanligvis å overtale barna til mye rart, men der måtte jeg gi tapt altså.
Og det er ganske tydelig ut fra det du skriver at du aldri har hatt problemer med barn som faktisk våkner tidlig. Prøv å fortelle et barn på under halvannet at det er natt når det vil opp fem. Det er ikke rett fram altså.
Guttungen (10) trenger veldig lite søvn. Å legge ham tidligere enn 21.30, på hverdager, er bare tull, for han ligger bare og vrir seg i senga, uten å få sove. Men, uansett, når det er skoledag dagen etter, er han i seng 21.30, med lyset av, og han står opp 7.30.
I helger/ferier, legger han seg rundt 22.30, og står opp en gang mellom 8 og 9.
Samtlige 3 unger har hatt en seig og lang fase hver seg med "morgen klokka fem, taramtamtam!!!". :gal: Men, de har heldigvis blitt normale folk som sover til over 6 (stort sett). Bank i bordet, osv.
Her er det forresten morgen for voksne kl. 05.30 og 05.50, og vi begynner å bli vant til det. :gal: Er noe lettere å stå opp og snuble inn i dusjen og ta en lang varm dusj enn å baksere med vill og gal ettåring på stellebordet kl. 05.30 om morgenen.
Pass på hvem du vifter rødt flagg til. :knegg: Jeg har aldri hatt sovebarn før nå ganske nylig(og vi må opp til minst ett barn minst en gang om natta pga drømmer, tissing osv). Gutten her hadde kolikk og etter det gikk det i ett. Han sov verken dag eller natt, holdt det gående flere timer hver natt osv. Lang historie. Men for å svare på det du sier om klokkeslett. Når de var så små var 5.30 målet, når de var enda mindre så var målet for hva som var morgen 05. Jeg har med andre ord altså justert det etter som de har blitt større, det skal ikke være urealistisk å nå målet. Har mange minner fra en gutt som lå på sofaen oppå meg flere netter på rappen mellom 02. og 04, tror jeg freste av meg til mannen at den gutten kom til å bli forbli limt på meg for alltid. :humre:
Knerten ramler raskt over til overtrøtt, og blir både fort sint, utilpass og grinete når dette skjer. Eller, han er meget blid helt til noe går han imot eller til jeg nevner at han må legge seg.
Han fungerer aller best når han sovner rundt kl.19, da sover han til ca.8 neste morgen.
De dagene han ikke legger seg før kl.19.30 og senere, greier han ikke å finne roen og sovne. Da sovner han ikke før 21.30, når vi da må opp senest kl.8 blir dette for lite søvn for han, og han sovner gjerne i bilen på vei hjem fra barnehagen.
Jeg liker godt kveldene sammen med knerten, han leker seg fint eller vi gjør ting sammen som er koselig for både liten og stor, så jeg ønsker derfor å kunne legge han senere.
Jeg prøver dette innimellom, men det slår tilbake hver gang.
Dette med søvn er veldig individuelt, så noen regel syns jeg bare er dumt å komme med.
Jeg har tre barn, og alle tre har hatt veldig forskjellig sovemønster. Der 94'ern sovnet sent (21/22) og alltid våknet tidlig (05), 95'ern sovnet tidligere og sov lengre, mens 09'ern da sovner enda tidligere og sover enda lengre :)
Jeg kunne godt ha lagt mine seinere jeg, hvis det ikke var for at de faktisk er stuptrøtte halv sju-sju. Ikke sover de noe lenger om vi legger dem seinere heller. Så ja, det hender at jeg klager over at de våkner seks. Og nei, det nytter ikke å fortelle såpass små som mine at det ikke er morgen da. :humre: Men men, alt blir en vane. Her er det fest når de sover til halv sju. :D
Da knerten var helt liten hadde en periode da han stod opp fryktelig tidlig. Jeg husker at han vekket meg kl 06.13 en lørdagsmorgen og min første tanke var "Åh, så deilig! Nå fikk jeg sove skikkelig lenge."
Min neste tanke var "Fy fader. Du er jammen ikke bortskjemt med søvn om morgenen når du synes 06.13 er seint. For et liv jeg lever." :knegg:
Han kom heldigvis fort over den bøygen. Nå står han opp rundt kl 9 i helgene.
Hos oss fungerer både jeg og Poden slik at vi våkner mellom 5 og 7 uavhengig av når vi legger oss.
Det er verst for meg , egentlig. Om jeg har vært ute og natteranglet, eller vært på fyllekallas, eller bare ser en film som varer litt utover natten, så får jeg for lite søvn.
Poden kan styres litt mer enn meg. :knegg:
Men Det gjør i hvertfall at vi ikke kan styre leggetiden hans etter vårt ønske om at han skal sove lenge neste dag.
Jeg har begynt å legge meg rundt kl 22 for å få de timene med søvn som jeg trenger.
9-åringen legger seg til å sove halv ni, sovner kjapt og vekkes uten problemer halv sju på hverdager.
6-åringen sovner halv åtte og vekkes med tre kilo morgengrettenhet halv sju.
Helgene er like, med unntak av at de får sove til de våkner, stort sett blir det mellom sju og halv åtte.
Jeg er velsignet med unger som sover det antall timer de trenger. Ganske uavhengig av når de legges. Når vi er på ferie, så er de ikke i seng før 23. Men de sover sine henholdsvis 9-10 og 11 timer uansett. Det er så godt og jeg vet at jeg er heldig.
Jeg vifter rødt flagg til alle som mener det bare går an å fortelle barn at det er natt :knegg: .
Storebror var forøvrig 4-5 år før vi sluttet å vurdere alt etter halv seks (også helger) som bra. Både han og lillesøster drar den på gode helgedager mot sju.
Det er spesielt morsomt når man er på hyttetur, og lillebror insisterer på at det er dag 02.00, og vi strever i to-tre timer før han sovner igjen. :gaah:
Jeg har ikke sagt annet enn at jeg forteller mine det er natt, at de magisk alltid sovner igjen er noe helt annet. :humre: Men om jeg/de får sove mer eller ei så nekter jeg å stå opp før 06, som i gå ned på stua, kle på osv. Og som jeg har utdypa, det var ikke så "sein" grense når de var mindre. Det er mye som ikke er bare bare men skriftlig i kortversjoner er mye ganske så så rosenrødt. ;)
Joda, det jeg mener er vel at man kan vel ikke regne med å få både i pose og sekk. Altså barn som sover fra halv sju på kvelden, og i tillegg sover lenge på morgenen. Vår første kan sove lenge på morgenen, men til gjengjeld så er hun jo oppe mye av kvelden.
Nå med to ulike typer i hus, så blir det vel verken alenetid på kvelden eller sove-lenge på morgenen lenger, er jeg redd :rolleyes:
Nå sa ikke Acino med et eneste ord hva hun syns andre burde gjøre, bare hva hun gjorde med sine. Maken til hårsårhet.
Mine har ikke blitt fortalt at det er natt om de våkner før klokken 6, de har blitt behandlet som om det var natt. Altså har reaksjonen min om de våknet lysvåkne klokken 0515 helt lik som om de våknet 0215. For for meg er det akkurat det samme. :knegg: (Det vil si at jeg prøvde å roe dem i sengen, og så tok jeg dem inn i sengen til oss, ammet så lenge det var aktuelt, bysset og lallet og nektet å sette beina i gulvet før klokken var nærmere 7. :p For MINE unger har det funket. Og en kuriositet eller et sammentreff er at når vi hadde besøkende nevøre/nieser på besøk, som vanligvis våknet 0530, så sov de gjerne til 0800 hos oss. Om de våknet før så er det mulig at synet av mitt bustete og sjokkerte nattfjes skremte dem tilbake til sengs. :knegg:
En ting jeg alltid har syns er rart er hvorfor ikke foreldrene til ekstreme a-menneskebarn utnytter skiftet mellom vinter/sommertid til å snu døgnet til noe som er mer levelig? For når man skrur klokken frem så vil man jo kunne skru dem en time riktig vei uten å løfte en finger?
Hårsår? Jeg er hverken sur eller sint, men jeg tror vi er ganske mange som har fått veldig mange råd av typen "si at det er natt" og man kan jo bli litt lei. Det er mange som mener at jeg skal nekte barna mine å stå opp før halv ni i helgene også, og hvis man har barn som aldri har sovet til halv ni noen gang, kan jo slikt virke som et noe meningsløst råd.
For oss tror jeg ikke den overkten er sånn helt på bærtur. LilleVenn på 9, snart 10, legger seg sånn ca 21.30 og står opp 07.30. Så da sover hun som regel et sted mellom 9 og 10 timer. Hun forskyver glatt i helger og ferier.
Vi har stort sett vært heldige og aldri slitt med at hun har våknet ekstremt tidlig.
Jeg er ikke hårsår altså, det var ikke meningen å fremstå sånn. For meg funker det helt greit at de legger seg tidlig og står opp tidlig, vi overlever å stå opp halv seks-seks så lenge vi har vett til å legge oss. Det er mange som har ment at vi skal legge toåringen seinere og denslags, men det har vi prøvd, og hun ble overtrøtt og sov dårligere og våknet like tidlig. Nå sovner hun stort sett før sju, sover til mellom seks og sju og er fornøyd. Vi får sovet tålelig greit. Hun der minsten som er våken 2-3 timer nesten hver eneste natt, skal vi ikke snakke så høyt om. :himle: Men altså, ikke hårsår, bare nyanserende.
Jeg har en som trenger å legge seg senest 20.30, men det blir som regel 21.00, og en som sikkert hadde klart seg med 6 timers søvn pr natt. Sistnevnte har vært sånn siden han ble født.
Det er vel nesten definisjonen på hårsår at man svarer på "slik gjør jeg det" som om personen skulle sagt "slik bør du gjøre det", fordi man har blitt "lugget" av "slik bør du gjøre det" altfor mange ganger. :p
Nei, som i hva? Jeg lurer oppriktig, altså. Det er jo smarte og lure folk som sliter med dette, og når man da får en "gratis" mulighet til å snu barnet bare ved å late som om man ikke har skrudd frem klokka, så antar jeg at de har en eller annen fornuftig grunn som jeg ikke forstår. I stedet ser jeg at de sporenstreks jobber med å få barnet i seng til den vanlige klokken 19 eller hva det er, og har etter en uke fått morgen klokken 0530 som før. I stedet for å bare vips, legge barnet 20, ikke snu det tilbake mot 19.
Ja, dette har jeg tenkt mange ganger. For det er jo logisk. Og siden vi hadde barn som i flere år stod opp 5, har vi forsøkt dette hvert bidige år. I minst åtte år. Men neida. Det virker som de har en innebygd klokke som også stiller seg selv siste lørdagen i oktober. Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg hater den dagen. Vintertid skulle være forbudt. (Kan jeg foreslå det for den nye regjeringen?) Ungene våkner like forbanna tidlig, det vil faktisk si tidligere, hele vinteren, helt til vi igjen stiller klokka siste lørdagen i mars. De sover (sov, de er store nå) jevnt over lenger i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret.
Jeg lever også litt etter teorien om at jeg tror det er viktig at kroppen finner sin egen rytme.Men da må man starte med det fra de er babyer. La de sove og våkne når de vil. Etter hvert tror jeg da de fleste vil få en "normal" rytme, og man ser ganske tydelig om de er "sove lenge om morningen"-barn, eller "legge seg tidlig om kvelden"-barn. Jeg tror ikke det er noe særlig å lære kroppen et annet søvnmønster enn den er innstilt for i utgangspunktet.
Men så må man selvsagt legge inn justeringer etter hvert for å få det til å praktisk passe inn i hverdagen. Men å venne et barn til å sove til 7 fordi det passer mor og far best, passer ikke helt inn i min filosofi. :knegg:
Jeg har hatt fire 2-3-åringer og ingen av dem har, så sant de har vært friske, lagt seg før 19.30. Treåringen vi har nå legger seg mellom 20 og 20.30 på hverdager. Av og til senere i helga. Han er et produkt av at han bor i en tenåringsfamilie og trives godt med det. Ikke er er han sur og ikke er han grinete og han sover gjerne frampå i helga. 18.30 høres ut som å legge barna midt på dagen i min verden.
Nå kan det hende at jeg hadde funnet en annen filosofi å leve etter om jeg hadde flere småbarn samtidig, da. Med ett barn så blir det meste litt enklere. :knegg:
Her trenger 07-modellen og 04-modellen ca. like mye søvn. Det har blitt protestert i blant, fra jentungen, at hun må legge seg for tidlig, men hun ser jo selv også at det blir trist og dumt når det blir for sent. Det er en veldig skjør balanse med henne. For tidlig, så får hun ikke sove, begynner å makke, og så blir det plutselig altfor sent. For sent, og hun er blir overtrøtt og hysterisk.
Jeg har kjørt helt samme taktikk, og det har heldigvis fungert. Så lenge han har vært passe varm, tørr, ikke redd, frisk osv. har han i grunnen blitt oversett om han har våknet før 6. Det har vel i grunnen vært mulig å gjøre det sånn fordi vi har bodd alene vi to siden han var 1 år, det er ingen andre enn jeg som plages av at han bråker litt. Har aldri opplevd at han har vært lei seg da, så bråket har bestått i lyder fra lek. Regelen her i huset har alltid vært at man må være stille om man vil ligge i sengen min, men på soverommet sitt kan man bråke så mye man vil selv.
For meg har det ikke vært taktikk, men instinkt. :knegg:
(Rett skal være rett - jeg vil tro sånne ting selvforsterker hverandre: b-menneskeforeldre har større odds for a) å få b-menneskebarn og b) behandle eventuelle a-menneskebarn som om de var rablende gale om de våkner "midt på natta". :p )
Jeg er a-menneske, sønnen min ser ut til å være litt mer b-menneske enn meg, men ikke så mye som faren sin. Jeg står opp 6 i helgene også, og da er det ganske vanlig at jeg er våken en time eller to mens barnet fremdeles sover. Det er luksus. :knegg:
Vi spiser gjerne middag til den tiden vi. :knegg: Det hadde føltes litt rart å skulle legge dem da ja, men det er nå oss og våre vaner.
Barn er forskjellige og man må gjøre det som fungerer best for dem og for familien som helhet. Vi er utrolig heldige som har vært velsignet med tre sovebarn og har aldri trengt å stå opp ved soloppgang med noen av dem. Ikke har jeg gode råd heller for de er bare slik og det er på ingen måte vår fortjeneste. Jeg har all forståelse for at det ikke bare er å legge barn senere for å få dem til å våkne senere også. Sånn er jo voksne også, noen blir trøtt tidlig og våkner tidlig, andre (som meg) vil gjerne være oppe sent og sove tilsvarende lengre om morgenen. Som voksen kan jeg tvinge meg selv til å leve et mer A-menneskeliv fordi det er slik samfunnet er lagt opp, men det er ikke slik kroppen min helst vil ha det, og jeg skjønner godt at man ikke uten videre kan tvinge et A-menneskebaby i et B-menneskemønster uansett hvor mye man gjerne vil sove til mer enn 6.
Selv om mine sover godt og lenge våkner likevel de også til samme tid hver morgen uansett når de la seg. I sommer skled leggetidene litt ut, uten at det gjorde noen forskjell for når de ville stå opp. Så det er ikke slik at dette er et fenomen som kun gjelder de som våkner grytidlig.
Begge våre har i grunnen lagd sin egen rytme. Som små babyer lot vi dem sove når de ville og hadde dem med oss i stuen, og etterhvert så vi at de sovnet for natten tidligere og tidligere, og la da pysjing og kveldsstell til det tidspunktet de pleide å sovne på. Det skjøv seg bakover i tid til den tiden begge altså har nå, og det er det som funker for dem, og dermed for oss. Men vi lever som sagt helt greit med at de er oppe seks (selv om vi såklart klager en sjelden gang, men klage litt gjør vel alle over et eller annet :humre:), og vi er jo ikke rigide på noe vis. Det justerer seg vel etterhvert, tenker jeg. Eldste har slått til og sovet til halv åtte noen ganger i det siste, det er jo langt på dag. :knegg:
Fordi det ikke virker. Fordi hverdagen består av en rekke rutiner, skole/barnehage og jobb, måltider og andre aktiviteter og kroppen innstiller seg faktisk inn etter alle disse rutinene og vil da ha søvnen sin til normal tid etter en stund. Vi kan jo snu på det og spørre hvorfor de som sliter med å få ungene i seng ikke utnytter det faktum at vi stiller klokka den veien og se hva slags svar man får. Jeg forstår at du mener det i beste mening, men det er noe så inn i hampen irriterende når man får den der servert gang på gang, som om man ikke har tenkt på og forsøkt det selv. Jeg forstår godt hvorfor enkelt virker litt hårsåre når det kommer opp nok en gang.
Og hvis jeg virkelig vil lese deg med vrangbrillene så kan jeg jo svare tilbake at vi har aldri hatt problemer med unger som kommer inn til oss på natta, fordi at for oss så har det aldri vært et valg og ungene har bare måttet lære seg at sånt ikke skjer. Og når jeg får det til så forstår jeg ikke hvorfor andre ikke gjør det samme. Hyggelig å høre, ikke sant? Nei, tenkte meg det.
Polyanna, jeg skal prøve å ikke være for hårsår nå, eller tenke at det er ment som kritikk, men jeg har da vitterlig gjort det på samme måten som deg. Aldeles helt uten effekt. Det er faktisk mulig, enten du tror det eller ei.
Vi har btw aldri, aldri, ikke én eneste gang på 12 år, hatt unger som kommer inn til oss om natta. De har aldri våknet om natta heller. Jo, klokka fem.
Jepp, er også enig med Adrienne.
Vi kan-og kunne- "fortelle" barna våre mye; At de måtte sitte stille på bussen, ikke bråke på flyet, spise opp maten sin (funket iallfall ganske bra), ikke være slem med andre osv. Men en ting har det aldri funket å fortelle dem, verken med svært pedagoiske virkemidler, ignoreringsteknikker eller som brølemamma/pappa: At "nå er det natt," når kl. har bikket 5/5.30 om morgenen. Våre barn har på sitt aller, aller beste sovet 9,5 timer pr. natt, og vi har prøvd både å legge tidligere, seinere, vuggesanger, "nå er det natt"- trikset, utnyttelse av sommer/vintertid og hva_har_du, men for dem var det morgen en god stund før seks da de var yngre. Fremdeles, som 10-og 13-åringer sovner de ikke før i 22.tida, men har ingen problemer med å komme seg opp kl. 7.00. Noen trenger mindre søvn enn andre, og barna mine tar etter meg. Selv om det var kjipt at dagen kunne starte 5.15 en periode for noen år tilbake, var det umulig for meg å sove videre når barna først var våkne.
Polyanna; Jeg får lyst til å ta en Navarsete: "Du veit ikkje kva du prata om!"
:knegg:
Mine unger er nå 9 og 12, og de spretter opp sju både i helger og ferier. Halv åtte er maks, tror jeg. Vel å merke i ferier. Samme når de legger seg. Det plager ikke meg lenger, de står opp selv.
Når de legger seg varierer litt, men mellom 1930 og 2000 for 2,5 åringen, mellom 20 og 21 for 5 og snart 9 åringen. Gutta sover på samme rom og 5 åringen liker ikke å være alene, så da blir det slik. De sovner sjeldent før 2130, men virker uthvilt når de står opp neste dag mellom 0630 og 0700.
Jeg merker at det er vanskeligere med andremann. Han er nok litt senere oppe enn det storesøsteren var på samme alder. Nå har vi begynt å se på Master Chef, så blir han oppe litt lenger han også for han elsker å se på det. Det er ferdig 2030 og det er en halvtime for lenge for hans del.
Storesøsteren er snart 10 og legger seg også da, og det er en naturlig avslutning på dagen - og så leser hun et kapittel eller to i boka si når hun har lagt seg.
Så en er oppe litt seint for alderen og en er litt tidlig i seng for alderen. Det skal da sies at storesøsteren får være oppe lenge på torsdag, fredag og lørdag, mens han må legge seg til vanlig tid, så vi gjør forskjell på dem av og til.
Det skulle man tro, men det tok minsten her i huset bare 2 døgn å justere tilbake til kl. 05 presis sist vi skrudde klokka.
Skulle tro han kunne klokka, lille tosken. :skeptisk:
Jeg har som kokos hatt tre barn med Klokka-5-er-faktisk-morgen-barn,
fullstendig uten å be om det selv. Minsten har vært verst av alle tre, insisterte på å våkne ordentlig kl. 5 allerede fra han var 3 måneder gammel. Jeg var sjokkert og i relativt stor sorg i mange måneder, men det var faktisk ikke noe å gjøre med det. I det siste har det bedret seg litt (dvs. siste uka), men jeg mistenker at det skyldes en bedøvende forkjølelse.
Det er veldig irriterende at mange har en mening om hvor lett det er å snu små barn som står opp gyselig tidlig. Som om jeg ønsker å starte dagen 05.01 eller 04.56 dag etter dag i månedsvis. :trøtt:
Hvis jeg hadde orket det, hva er f.eks. poenget med å la en ettåring stå i senga og brøle i en time, fram til man likevel må stå opp for å rekke jobben. Det lærer de jo ingenting av?
Jeg har da heller aldri lagt skjul på at hovedgrunnen til at vi har nattevandrere er at vi er 1) late 2) dumme som brød og 3) ekstremt kortsiktige midt på natten. :p Jeg er helt sikker på at dersom jeg hadde møtt ungene med samme uttrykk av "det er føkkings UAKTUELT!!!" når de kom inn til oss nattestid, etter babytiden, som det jeg gjorde om de ville stå opp klokken 5, så hadde vi spart oss selv for mye. Men det ER ikke like føkkings uaktuelt. Det som er mest uaktuelt er å karre seg ut av dyna selv, og følge dem tilbake. Så ligger så definitivt som vi har redet.
Sånn tror jeg det er med alt. Jeg tror vi alle har en topp-100-liste med ting vi vil oppnå med barneoppdragelsen - høflighet, bordskikk, stille på fly, lese bøker, spise grønnsaker, aldri slå andre, inkludere, rydde etter seg, hjelpe til hjemme, lære seg å lage mat, etc, og hvordan vi lykkes med listen avhenger dels av genetikk og flaks og dels av hvor stor grad "føkkings UAKTUELT" vi syns de forskjellige uaktuelle er.
Og snedig det med at rutinene totalt sett påvirker når vi blir trøtte. Sånn at tid mellom skoleslutt/middag/barne-tv og leggetid påvirker like mye som lyset. Søvn og døgnrytme er interessante greier.
Jaha. Du får knegge så mye du vil, men du gjentar jo bare hva du tror løsningen er.
Jeg får rusle ut før jeg virkelig hisser meg opp, kjenner jeg. Selv om det er minst seks år siden vi stod opp med ungene, trykket du visst på noen knapper likevel.
Vet du. Jeg blir faktisk dritsur. Det ER ikke sånn som du påstår. Eller tror. Det ER føkkings uaktuelt for meg at ungene står opp klokka fem. Spør du vennene mine, vil de alle skrive under på at det er vanskelig å finne mer konsekvente foreldre enn meg. Eller staere.
Jeg skal moderere meg litt. Du nevner også flaks og genetikk. Det skal du ha.
Kneggen var for den lille returen om at vi (også) kan skylde oss selv for de greiene vi har om nettene (11 år uten uavbrutt søvn) for den var retorisk god og i tillegg ER det sant at det for vår del er ganske selvforskyldt og handler mye om hvor langt opp på "uaktuelt"-skalaen det når eller ikke når. Særlig om natten. Da er jeg som sagt altfor korttenkt og lat.
Som sagt, jeg ser jo haugevis med flinke og smarte folk som sliter med klokken 5-våkning, og syns sånn rent akademisk at det er interessant hvordan det henger sammen fordi det ut fra teorier om lyst/mørkt/døgnrytme burde være mulig å endre ved sommertid/vintertidskifte, og da er det interessant å se hva det er som gjør at det ikke går likevel. Vi sliter jo noe inn i helvete med å snu døgnet tilbake den timen når vi har snudd klokka. Langt prosjekt hver ... hva er det, vår?
Jeg tror du tar feil, Polyanna. Det var viktigere for oss å ha barn som sov til 6.00 om morgenen enn å ha barn som spiste opp broccolien sin, og vi har lagt ned mye mer innsats i å få barna til å sove enn vi har i de fleste andre områder i barneoppdragelsen. Likevel er det der vi har kommet mest til kort. Det gir jo ingen mening. :niks:
En annen ting er jo at man vet at voksne har høyst forskjellige søvnrytmer og søvnbehov, da er det naivt å tro at alle barn er skåret over samme lest når det kommer til søvnvaner.
Og jeg skjønner at det er dønn irriterende. Jeg skal la være. Det er lettere for meg å knegge over antydninger eller beskjeder om at vi har gjort ting feil, for jeg vet at de har rett. :p
Nå leste jeg litt mer i innlegget til Polyanna: Jeg kan garantere at jeg har behandlet barnet akkurat likt når det har stått i senga kl. 01.15 som når det gjorde det kl. 05.15, nemlig "hysj, det er natt" og lagt det ned igjen- forskjellen var bare at kl 01.15 var det stor sjanse for at barnet sovnet igjen, noe som vel aldri skjedde kl. 05.15. Selvsagt kunne vi gå inn igjen i senga vår og si til oss selv og barnet at det var uaktuelt å stå opp før 6.00, og sjelden sto vi vel opp før kl. nærmet seg det tidspunktet, men dagen var begynt uansett, for oss alle tre/fire. :nemlig:
Så klart. Det er mange ting vi ikke har lykkes særlig med fordi vi ikke har valgt å ta kampen/ ikke giddet å prioritere etc. Det vet jeg jo om, og derfor er jeg ikke sår på det. Jeg vet jo hvorfor. Jeg vet for eksempel godt hvorfor ungene mine ikke plukker klærne opp fra badegolvet. Jeg har alltid gjort det. Det er mye jeg har meg selv å takke for altså, men ikke morgenfuglhevetet.
Mine legger seg kanskje litt sent. Eldste på 13 har mindre søvnbehov enn meg nå. Legger seg sent, 22-22.30 omtrent, og spretter opp av seg selv før sju.
Mellomste på 11 vil aldri legge seg, og ender opp med å legge seg ca 22. Han er trøtt om morgenen kl 7.
9-åringene legger seg ca 20.30-21.00 og er trøtte om morgenen.
Vesla på to år legger seg 19-19.30.
Jeg husker for en del år siden da alle guttene la seg kl 19 hver kveld, og ikke minst sovnet raskt. Det var deilig, det. :o
Jeg skjønte at du lurte oppriktig, Polyanna, og svarte bare nei som i at "nei, det går ikke an". Men så forklarte jo Adrienne det etterpå, at det bare ikke virker sånn. Og det er også min forklaring. Som i at barna heller ikke sover lenger av å legge seg sent, selv om lillesøster er noe bedre der enn hva broren var.
Jeg er enig med Rine; det er masse jeg har sagt til barna at er sånn og sånn, og vi har også jobbet mye med soving. Mye har vi fått til også, feks legging. Vi går likevel på 9.året med søvnunderskudd, selvsagt ikke noe vi velger selv, men fremdeles står vi opp halv sju en av dagene hver i helgen og vi er oppe stort sett mellom 1 og 4 ganger hver natt pga tissing hos eldste og generell oppvåkning hos yngste (under forbedring). Om jeg bare kunne bedt barna sove lenger og holde fred om natten hadde jeg selvsagt gjort det.
Jeg holdt faktisk på å kaldkvele min svigerinne med barn på samme alder en gang jeg satt og gjespet med rødsprengte øyne etter å ha stått opp 5.15 halve sommerferien. Hva hun sa? "Jeg skjønner bare ikke at dere gidder-vi bare roper inn til :insert navn på englebarn: at det er natt- da sovner han igjen. :filer:" Nå, 9 år senere, kan jeg flire av hvor utrolig sur jeg ble på henne dengang, men der og da hadde hadde jeg seriøse planer om å ta livet av henne.¨
:hehehe:
Jeg tenker at det er greit med veiledende leggetider så lenge de er veiledende og ikke fasiten med to streker under. Hos oss er barna forskjellig. Eldste har alltid tengt ganske mye søvn og sluknet med en gang han la seg. Mellomste trenger mindre søvn og turnet i senga. Minsten er mer som eldste. De har alle hatt perioder hvor de våknet tidlig, men hos oss, og jeg understreker hos oss, har det funket å være bestemt og følge tilbake til senga.
I samtaler med foreldre kan veledende leggetider være greie å ha i bakhodet. Når barnet i småskolen sovner regelmessig på skolen kan det være noe med leggetider.
Det er føkkings uaktuelt å starte dagen før halv sju her også, men den begynner nå fem-halv seks allikevel, da. Ungen blir parkert mellom oss i dobbeltsenga og ligger der og sparker og gnur til en av oss blir noenlunde bevisst. Alternativet er at han hyler.
Ungene mine er mugne i sekstida om kvelden og rakneferdige halv åtte, vi går på badet med dem halv sju-sju, er i seng til sju-halv åtte og de sover for det meste før åtte. (Ikke i dag - minsten turner rundt ennå.) Lillebror våkner med jevne mellomrom gjennom natta og kan ofte være våken flere timer til sammen, men han starter dagen før seks likevel. Storebror gjorde det lenge han og, men har begynt å sove til han vekkes av oss eller broren i ukedagene, i helga kan han sove helt til åtte. Jeg har håp for lillebroren, men hvordan jeg forholder meg til hans oppvåkning gjør virkelig ingenting fra eller til.
Når jeg skriver om det, så merker jeg at jeg er oppgitt og litt provosert over sånne kommentarer jeg og. Det er tortur å sove så lite over tid som jeg har gjort de siste åra, og lunta blir nok betydelig kortere også, det medgir jeg. Men man er liksom fortvila nok fra før, om ikke andre skal strø salt i såret. Det er virkelig IKKE selvvalgt.
(I 2013 sov jeg vanligvis omtrent fire timer i døgnet. Tilsammen - aldri sammenhengende. Nå er jeg kanskje oppe i seks på ei god natt, men helgene går fortsatt med til å sove på skift. Vi har nesten aldri tid sammen alle fire. Hadde jeg kunne gjort noe med det, så hadde jeg gjort det for lenge siden.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
