[Jeg er jo en skranglerockjente. Gi meg en halvsur vokal, en overmikket gitar og en fuzzy bass, så er jeg hæppisnæppi og lykkelig. Men fordi jeg blir anklaget for en smule sjangerallergi, tenkte jeg å lære meg opp litt. Og hvor bedre å gå enn FP?]
Det er minst to sjangre jeg rett og slett ikke klarer å skille god fra dårlig. Det er pop, og hiphop. Eller rap. Hvis det er noen forskjell. Er det? Anyway, jeg tror jeg har gitt opp popen - it's all alike to me. Men på raphiphop er det fremdeles en sjanse.
Som alltid tenker jeg at kunnskap er det beste våpenet til å få en ny sjanger under huden. Så er det noen som kan gi meg et kræsjkurs i what to know om rap og/eller hiphop? Jeg vet at det er noe som heter eastcoast og westcoast, men jeg klarer ikke å fange forskjellen.
Jeg har jo aldri hørt noe særlig på denne musikken, med unntak av å høre meg opp før Øya. Navnene på de store gamle gutta har jeg selvsagt hørt, men hvem er god og hvem var bare stor?
De eneste i sjangeren jeg faktisk liker ordentlig er Eminem, og nå også Karpe Diem. Det som er felles med dem, antar jeg, er ordentlig melodilinjer og historiefortellingstekster. Og sikkert at det ikke er skikkelig hiphop, hva vet jeg. :knegg:
Så, er det noen som kan gi litt skikkelig opplæring til en stakkars skranglejente?
(Needless to say, det er to mål med denne opplæringen. Det første er å kanskje få noen nye gode musikkopplevelser. Det andre er å kunne snakke med snobbevenner med litt mer tyngde uten å snuble og kremte litt når man ikke er heeelt sikker på om man brukte flow riktig. :p )
Jeg er usikker på forskjellen på hip-hop og rap. Eminem og Karpe Diem (som jeg også stort sett liker) er vel rap, men kanskje hip-hop er det samme? :blånn:
:trenger visst også et kurs:
Hip hop er hele kulturen, som består av rap musikk, breakdance, graffiti og annet. Rap blir da musikken (vokalt). Men en kaller også rap for hip hop musikk.
Hip hop: populærmusikalsk stil og urban subkultur bestående av de fire elementene rapping, DJ-ing, breaking og graffiti. Et beslektet element er beatboxing. Kulturen har sitt opphav i New York, og da spesielt bydelen Bronx, på 1970-tallet. Fra store norske.
Lite å bidra med, men dette er spennende.
Det er så utrolig mange kule hip-hopere der ute at jeg greier ikke samle meg til å finne favoritter, du må nesten finne ut om du liker den røffe-tøffe typen eller den litt mykere grenen med innslag av pop (slik mye av dagens hip-hop er).
Var det noen som så 20-årsjubileet til P3s National Rap show i går kveld?
Det var dritkult, skikkelig NRS-stemning.
Jeg har hørt prorgammet siden det starter og det er fortsatt like bra. :lykkelig:
Hiphop er kulturen, rap er den musikalske ingrediensen. Hva som gjør en låt kul er alle de tingene du nevner, på samme måte som i rock. Noen ganger teksten, noen ganger flow (syngestil), noen ganger beatsa (rytmen), noen ganger melodi og noen ganger alt.
Forskjellen på east, west og south er ikke så stor lenger, men for å forenkle kan man si at eastcast var ofte mer politisk og hardere, mer beatsorientert. Westcoast handlet mest om å røyke og drikke, og var mer melodiorientert. Men det finnes jo unntak. Eastcoastbaserte Cypress Hill handlet mye om marihuana og westcoastbaserte NWA var veldig sinte og politiske. Gangstarappere (som NWA) har oftere vært westcoast enn eastcoast.
South er ofte mer quirky, og representerer nok en ganske "enkel" inngang i hiphop. De er ofte sterkt influert av funk og sørstatenes musikkhistorie. Outkast er et godt utgangspunkt.
For en historisk hiphopleksjon anbefaler jeg å høre på Eric B & Rakim, Public Enemy, A Tribe called Quest for østkysten, NWA, Ice T og tidlig Snoop for vestkysten og Outkast for sør. Jeg har aldri likt Tupac.
Også kan du krydre med Arrested Devolpment for litt afrosentric og 2 Live Crew for litt Miami.
Hva med sånn rap som har en syngende del? Eller kanskje det er det vanligste? Jeg tenker blanding mellom pop og rap? Det første eksempelet jeg kommer på er Battle scars av aner ikke.
Det begynte med westcoast-hiphoppen, eller ble hvertfall gjort populært med dem. Tenk Warren G, for eksempel. Det har jo blitt veldig vanlig, spesielt i mer popbasert hiphop.
Jupp, han er en god representant. Blant tidligere hiphopartister finner du Latin Kings og Neneh Cherry og Leila K.
Stockholm og Malmø har hatt de største hiphopmiljøene. De i Stockholm har ofte vært sintere, og mer gangsta (typ Ken Ring), mens Malmøfolket mer reggae og hiphop. Det er faktisk et stort reggaemiljø i Skåne. :knegg: Fra Malmø har du Timbuktu, Promoe og Loop Troop. Begge venstrevridde og ganske politiske.
Selv har jeg en softspot for fransk hiphop, spesielt Le Peuple de l'Herbe. De har blitt mer elektroniske med åra, da.
Hvor kommer Kanye West og Kendrik Lamar inn? De er jo temmelig poppy, er de ikke?
Det jeg liker best av Karpe er Vestkantsvartinga - den er jo ganske røff med litt vrengt lyd og rocka. Så klart. :knegg: Hvilken retning har de knabbet av?
Kanye West og Kendrik Lamar tilhører jo en slags nyveiv-hiphopgreie. Liksom litt liksomintellektuellmenfremdelespopteft-hiphop. :knegg: Sistnevnte er jo fra vestkysten og nevner tidlige west coast/gangstarappere som sine forbilder, Kanye er jo fra egentlig fra Atlanta og Chicago, men jeg tror mange forbinder ham med New York/east coast. Han vil vel ikke si at han har noen forbilder bortsett fra ham selv. :knegg:
Det blir uansett vanskelig å snakke om east/west/south nå fordi dette var noe som gjorde seg gjeldende på 70-90-tallet, og ikke noe særlig nå lenger. Nå syns jeg det virker som hiphopscenen er veldig inspirert av europeisk house fra nittitallet, og der ligger forskjellen mer i hvem de samarbeider med. Pop-hiphoperne samarbeider med David Guetta og de mer kredible med Daft Punk.
Og ellers Big Brovaz med Nu Flow, Pras, som er mest kjent for Ghetto Superstar. Mary J. Bligde og Lauryn Hill er bra. Nyere mer pop aktig musikk jeg liker godt er Britney Spears med My Prerogative og Justin Timberlake med Sexy Back.
Dette er jo ikke "popaktig", det er pop og har niks og nada med hiphop å gjøre. :humre: Det er ikke slik at bruker man en hiphopprodusent så blir det hiphop (My Prerogative med Britney er for øvrig en Bobby Brown-låt produsert av svenske popprodusenter). Jeg kan til nød strekke meg til at noe av det Justin gjør er hiphop-inspirert, men verken han eller Britney er eksempler på hiphop.
Jeg er ikke noen blodtung rapfan, men har funnet noe som jeg liker. Jeg er som deg en rocker, men jeg er svak for britisk rap som The Streets og Jamie T (kommer ikke på flere i farten) det har liksom noe rockete i seg i uttykket syns jeg.
Første gangen jeg så Karpe Diem var på Betong i 2002, tror jeg. Da var de pur unge, utrolig søte, veldig politiske på en morsom måte, og du kunne høre smilet i stemmene deres. Jeg skjønte da at de kom til å bli utrolig store. Det irriterte meg grønn at jeg ikke fikk jobbe med dem. :knegg: :mimre:
Det siste er veldig sant. De gikk glipp av den perioden på 90-tallet i usa, de var alt for opptatt av gangstarap og kniving mellom ulike hip-hop kollektiv til å bry seg om house/trance-greiene som skjedde i Europa. Til gjengjeld har de omfavnet det veldig nå.
OutKast er jo et veldig sikkert sted å starte. Både "Big Boi & Dr. Dre Represents OutKast" og "The Love Below/Speakerboxx" er hip-hop klassikere og de har begge vært store komersielle suksesser, så det er garantert noe du kjenner igjen fra disse to albumene.
So fresh and so clean:
[yt]JfEJq56IwI[/yt]
Whole World:
[yt]udmTfK6_aM8[/yt]
Jeg liker i grunn Kayne West, men det er jo mer i skjæringspunktet mellom hip hop, techno og pop.
Lost in the world feat. Bon Iver:
[yt]ofaRvNOV4SI[/yt]
Her i huset er det gammel elsk på Cypress Hill og Beastie Boys. Særlig sistnevnte har tålt tidens tann ganske dårlig synes jeg. Men Cypress Hill tåler godt å bli hørt på.
[yt]dI_7A9k0hCY[/yt]
Jeg virkelig elsker siste albumet til Kanye West, forresten. Jeg likte godt de første albumene hans, men da jeg så han på Øya holdt jeg på å sovne av kjedsomhet. Da Yeezus kom ut hørte jeg på det fem ganger i strekk mens jeg omtrent så ut som en blanding av dette :what: og dette: :hyper:
Sønnen min er delvis oppkalt etter Outkast, faktisk.
Jeg elsker :hjerter: det siste albumet. Jeg likte veldig godt de første albumene hans jeg også (College Dropout, Last Registration og forsåvidt også Graduation) og hørte særlig førstnevnte i filler. Han er jo ikke den største rapperen, akkurat, men han har en utrolig musikalsk teft, rett og slett. Men Yeezus er utrolig fint. Kanye West er et skikkelig stalltips om man vil lære seg å like hip-hop, egentlig.
Bøyer meg i støvet over OutKastnavn. OutKast er helt klart mine favoritter :ja:.
Jeg peiser på med flere hiphopfavoritter:
Tungtvann er og blir mine norske favoritter. Det de har stått for og gjort for norsk hiphop er legendarisk.
Å se de gjorde reunion i går på NRS var magisk. :hjerter: www.youtube.com/watch?v=nGUow-47u9Y
:hmm: Jeg får ikke den linken til "So fresh and so clean" til å fungere. Prøver igjen:
[yt]X5AfjAXcBXY[/yt]
JayZ og BunB (UGK). Både videoen og teksten er passe klein. Den representerer en del av det som er klassisk hip-hopkultur med overdrivelser i tekstene, mye lettkledde damer og generell antifeminisme. Men, ser man bort fra det (og det kan man akkurat her), er det en fantastisk kul sang, synes jeg.
[yt]Cgoqrgc_0cM[/yt]
Jeg har alltid vært fascinert av hele hip-hop kulturen. Nå har jeg ikke fulgt med de siste 10-15 årene, og som Tallulah skriver så er det mye vanskeligere å klassifiserer de forskjellige stilene innenfor rap nå enn tidligere.
Jeg har masse favoritter, sterkt preget av sent nittitall, her er noen av de jeg fortsatt kommer tilbake til:
Dr.Dre/Snoop Dogg (Jeg liker lyden av westcoastrap, men har et svært ambivalent forhold til de kvinnefiendtlige tekstene/videoene. Den politiske westcoastrapen er bedre sånn sett): www.youtube.com/watch?v=_CL6n0FJZpk
Kjenner jeg har problemer med å begrense meg, for jeg kunne fortsatt med gode låter og artister i en evighet (både innenfor rap men også r'n'b, soul og over i rapinspirert pop).
Jeg syns De La Soul og Arrested Development også er verdt å nevne, som alternativer til den militante hiphopen, og den kvinnefiiendtlige. Begge er relativt politiske, men mer på hippiemåten.
Også må vi ikke glemme A Tribe Called Quest! Nå ble dette veldig mimrete, og med lite eksempler på ny, god hiphop. Bortsett fra nevnte Kanye og Outkast.
Når jeg leser her så innser jeg jo at jeg er veldig glad i hiphop. :knegg:
Jeg har alltid visst at jeg liker Karpe Diem (og jeg har også indoktrinert ungene mine til å like dem) og Eminem. I tillegg synes jeg Timbuktu er veldig stas og Arrested Development visste jeg ikke var hiphop engang, men kule er de.
Tallulah har forsøkt å forklare meg at det ikke alltid er viktig å kjenne musikken før jeg hører den, men å høre på det man liker. Jeg lærer stadig.
Vi må ikke glemme damene da. Missy Elliot gjorde virkelig banebrytende ting sammen med Timbaland. Eve har laget noen skikkelige popperler, og I hate you so much right now med Kelis er et anthem!
Høh, nå oppdaget jeg at jeg visstnok er veldig glad i rap. Og rock. Finfin kombo. :knegg: Foo Fighters og Pharell Williams gjør seg bra på en løpeliste. :jupp: (Jeg har liker komboen elektronika/rap og syns samarbeidet mellom Daft Punk og Pharell Williams på "Get Lucky" er kjempekult.)
Karpe Diem, Lars Vaular og Gatas Parlament er bra norsk. Jeg har også sansen for en del av det Vinnie har gjort, spesielt i Paperboys (men rapversjonen av "Sommerfugl i vinterland" er jo også nydelig.)
Jeg liker ikke Gangsta' rap, mye fordi den er veldig kvinnefiendtlig, og selv om mye av beatsene er veldig suggererende (eks. Fift Cents med "In da Club") er tekstene så kjipe at jeg ikke helt klarer å nyte musikken.
Eminem har jeg alltid hatt veldig sansen for, litt sinne skader ikke. Og skal du høre på klassisk rap er jo Run-D.M.C. et must. :jupp:
Jeg vet det er å banne i kjerka, men jeg er ikke så glad i den første hiphoppen, annet enn fra et historisk perspektiv. Min interesse ble vekket av Public Enemy (fordi en kjekk fyr likte dem), og utvidet seg derifra.
Beastie Boys var nok mine første hiphop forelskelse. Oppvokst i Sverige som jeg er vokste jeg jo opp med Latin Kings, Petter, Rusiak, Teddybears Sthlm og etterhvert, Feven og Timbuktu osv. Av norsk hiphop har jeg hørt mye på Gatas Parlament, Tungtvann, Joddski. Jeg er veldig glad i Karpe, selv om jeg synes de ror mye mot popmusikk.
Kristen-hiphop? :humre: Neida, jeg tuller. Det blir veldig vanskelig å overføre et west/east/south-begrep til Norge, særlig når det musikalsk ikke gjør seg veldig gjeldende i USA lenger heller.
Om man virkelig vil nerde så anbefaler jeg Øyvind Holens bok HIPHOP. Det er egentlig en ungdomsbok, men den kan fint leses av voksne også. Veldig fine illustrasjoner!
Jeg sitter nå og hører på låter, men jeg må lese meg opp på allmusic også, kjenner jeg. Bare et spørsmål til: jeg var jo på noen sanger med Wu-Tang clan; jeg hadde til og med prøvd å høre meg opp litt på forhånd. Jeg vet jo at all musikk man ikke kjenner har en tendens til å høres ensartet ut, men her var jeg helt blank. Jeg synes for så vidt det var kult nok, men er det meningen at man skal høre en låt fra en annen en hel konsert? :blånn: Eller er dette bare de store gamle gutta, og kult fordi man digger dem sånn generelt?
Nei, det skjønner jeg. :knegg: Spørsmålet er egentlig: kan du (noen) sangene til sånne rappere som Wu-Tang Clan, når man er på konsert? Eller er det mest improv?
Aha! Begge deler. :knegg: De spiller låtene, men det er mye improvisering over dem, det er det. Noen ganger spiller bare de korte utdrag fra låtene, det syns jeg er skikkelig irriterende. Men konsertversjonen høres ofte litt anderledes ut enn plateversjonen, det er nok ganske vanlig, ja.
Utdyping: Det ligger jo på et vis i hiphopens natur å stjele beats fra andre, så det hender jo at de rapper låta oppå beatsa til en helt annen hiphop-låt, så det er ikke alltid så lett å kjenne dem igjen. Men når man blir kjent med musikken kjenner man igjenn noe herfra og noe derfra, og det blir ikke noe annet enn et annet arrangement på låta, liksom.
Høvdingen er svært uenig med meg i at den første hiphopen ikke er verdt å høre på, men det er nok fordi han liker disco, og det gjør ikke jeg. :knegg:
Han mener også at du bør ha hørt på Biz Markie (morsom, med hint av alvor og politikk), Lords of the underground, Digital underground, EPMD, Big Daddy Kane, Kool Mo De, Tim Dog for å få fasettene på plass.
Han gir deg også følgnde hjemmelekse: se Style Wars og Wild Style før du hører på mer musikk. :nemlig:
(Han er en av hiphopfolka som hadde besvimt av oppgitthet over mine forenklinger over her. :knegg: )
Britisk hiphop tror jeg Øyvind Holen skal få guide deg igjennom, men jeg kan nevne Hijack the terrorist group.
Denne gikk jeg glipp av da jeg falt ut av denne tråden sist, men ja, helt klart. M.I.A. er right up my alley.
Nå ser vi jo på The Get Down, og det er noe for meg. Se "Grandmaster" forklare teknikken bak hele DJ-ingen, liksom? :hyper:
Og med de fantastiske SKAM-soundtrackene er det lett å finne god inspirasjon, altså. :love: Jeg har funnet ut at jeg elsker NAS, og det er gammel eastcoast, ikke sant? Ganske tunge, rå beats med tydelige tekstlinjer oppå. Ikke noen bombe, sånn sett, jeg er jo en lyrics-kinda-girl.
Jeg likte Karpe Diem før, nå blir jeg bare sur av dem. Av norsk liker jeg Martin Massiv og (de sikkert relativt ukjente?) Godstog (& J-ex), som jeg bare elsker stemmen til. Noen av tekstene til Godstog er litt pornoglætte, men stemmen hans veier opp.
Men siden sist har A Tribe Called Quest blitt nytt, de slap skive nettopp! Har ikke fått hørt ordentlig på den ennå. Prøvde på jobb, men var for stressa.
Siden vi akkurat har snakket om A Tribe Called Quest, se deres opptreden fra Grammys! Jeg liker jo den politiske hiphopen, og ser at den virkelig kan få et oppsving med "President Agent Orange".
Jeg har vært hiphop-fan siden jeg var fjortis, men aldri sett det live. Før torsdag, da så jeg M.O.P. Det var en interessant opplevelse på mange måter. Tenn lightere innendørs for å vise at du digger marijuana liksom.... :knegg:
Siden sist har jeg sett ferdig The Get Down og Hiphopens historie på Netflix, begge deler anbefales for rookies. Så nå føler jeg meg ganske påmeldt på historikken i the Bronx, i hvert fall. :knegg:
Hm, Jeg har lest og hørt meg gjennom denne tråden og jeg må bare konkludere med at jeg nok ALDRI vil bli glad i rap.
Jeg er ihuga rockefan (til dels hard rock til tider), og selv om jeg er en sucker etter rytmer, så er det noe med rap som stryker meg feil vei. :knegg:
Det blir veldig kategorisk å skulle definere grime som noe helt annet enn hiphop. Jeg syns det helt fint går an å kalle det for en hiphopsjanger, og veldig mange av de definerende artistene innen grime kaller seg selv hiphop-artister. Det er flytende grenser her, og uk garage har jo også røtter i hiphop.
Akkurat dette er jo noe av det som jeg synes er mest interessant med å snakke om musikk. Det fleste sjangre flyter jo over i ganske mange sjangre, og det er ikke vanntette skodd mellom dem liksom. Mange artister/band/grupper/prosjekter lager musikk som kan plasseres mange ulike sjangre og ofte ikke sjangerplasseres i det hele tatt. Men derfor blir også musikkdiskusjoner, for meg, mer interessante dersom man er litt kategorisk fordi de blir mer presise. Men sånn "overfladisk" er jeg enig i at grime bør kunne kalles en undersjanger av hihop.
Mens jeg er motsatt. Jeg syns det blir kjedelig om man er for kategorisk, fordi det blir for upresist. Jeg syns det er mye mer overfladisk å påstå at grime ikke er hiphop. :knegg:
Åja. Jeg skjønner. Jeg hadde vært helt ok med om du mente jeg var snobbete også fordi jeg ikke vil kalle grime en undersjanger av hiphop. Selv om jeg ikke synes jeg snobbete selv da. :sparke:
Utgangspunktet er vel at det er lett å tenke på hiphop som noe amerikansk, og når utviklingen i England også er influert av annen musikk enn USA, så er det lettere å legge vekt på den enn hiphopopprinnelsen. Jeg mener at grime er hiphop som har blitt influert av britiske sjangre som på sin side har blitt påvirket av karibisk musikk. Det karibiske har ikke påvirket den amerikanske hiphopen i samme grad. Også har man jo klassisk hiphop i UK også, selvfølgelig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
