Rep er noe fordømt tull som frarøver en stakkars familie for hard tiltrengte midler og ressurser! Ja, mannen er innkalt på rep til uka og jeg er alene med ungene. Det går sikkert fint det altså. Det er ikke sånn at jeg har det travelt på jobb eller har en unge med halv plass på sfo som kommer til å henge i hælene på meg på jobb resterende av tida eller at de øvrige to får lange dager i barnehagen og deretter må drasses med på storesøsters fritidsaktiviteter. Itillegg taper vi penger på dette tullet! 1071,- dagen får han i godtgjørelse?! Han ville tjent mye mer enn dette på jobb.
Slik forholdene er det er ikke lett for han å være motivert for repøvelse heller, og slik tror jeg det er for mange. Er det slike mennesker vi vil ha til å berge oss i en krise? Mennesker som ikke ønsker å øve fordi økonomien er stram og familielivet er hektisk nok fra før av. Finnes det virkelig ingen som kunne tenke seg å holde på med dette på fulltid for en anstendig lønn? I stedet for hale inn samtlige på noe de færreste av dem egentlig har lyst til.
Møkk, sur og gretten!
Når jeg klagde på facebook hoppet det inn en horde av alenemødre og gjorde narr av meg. :sukk: Ja, jeg burde sikkert klare det helt fint og noen må klare alt alene hele tiden. :blabla: Jeg er sliten fra før av og jeg er ikke sikker på at jeg makter dette. Nei. Så da hjelper det lite at andre får det helt fint til.
Kanskje noen her inne har inngående kjennskap til hvorfor dette er en ordning som er til Norges beste? Jeg ser det ikke.
En stor :klem: til deg! Jeg forstår deg godt, og hadde blitt rimelig stressa selv. Det ER strevsomt å være alene med ungene når man er vant med å være to!
Takk, jeg trenger noen trøstende ord. Det er stress å være alene med dem når vi stortsett er to ellers, men jeg overlever nok. Det blir bare så vanskelig å yte bra på jobb og så har jeg en tendens til å bli snarsint og kjeftete på ungene når jeg føler jeg ikke har en kontroll på ting. Så jeg vet at det blir en trasig uke. Vi har foreldremøte der jeg arbeider også denne uka så da blir det litt ekstra.
Men jeg skjønner helt ærlig ikke hva disse øvelsene er gode for. :vetikke:
Hadde vi levd mellom første og andre verdenskrig, hadde det vært helt på sin plass med den type reptrenging vi fremdeles driver med i dag. I dag foregår krigføringen på helt andre måter og vi må tenke annerledes, så jo, enig med deg, det er noe forbannet tull. :nemlig:
Jeg er alene med barn hele tiden, og jeg forstår deg godt. Det er noe med at man innarbeider seg de rutinene man gjør basert på det livet man lever, og da er det faktisk lov å klage. Klart det er slitsomt når man skal sjonglere alt i en situasjon man ikke er vant til.
Rep er no tull - det er jeg helt enig i, gitt!
Mannen er ferdig med rep nå - men han har vært med i samband og sittet ute på en holme og registrert alt av skip som har kommet inn. For de som er kjent i barteby og omegn, så måtte han kjøre bil til Frøya - før de ble satt på båt - og kjørte til Munkholmen - så tilbake til Frøya og med bil hjem igjen :knegg:
Han fikk lønn fra jobb under rep da, så sånn sett er det jo ikke verdens verste - men unødvendig okke som.
Nok en alenemor melder seg, og skjønner godt at det er strevsomt å skulle være alene. Man innretter jo seg etter hvor mange man er, og da merkes det når den andre er borte. Det blir jo ikke akkurat bedre av at man synses fraværet er tøys og tull. Akkurat de der repgreiene har jeg ikke så mange synspunkter på siden det ikke rammer meg på noen måte, men det høres jo ikke akkurat så veldig smart ut. Og det er jo iallefall teit at man taper penger på det.
Mannen har aldri vært på rep. Er det fordi han vært i Libanon og Telemarksbataljonen tro? Jeg er i alle fall veldig glad for at han aldri har vært på rep.
Tja, eg har ein sambuar som er i innsatsstyrken i HV og dermed på øvelse 20- 25 dagar i året. Utenom dette tar dei sikkerhetsoppdrag og div. kurs.
Grunnen for rep- øvelse er jo for å halda vedlike kunnskapen dei fekk i militæret. Eg vil tru at om Noreg vert angripen, er nok heimesituasjonen det siste ein tenkjer på. Mange tenkjer at eit angrep på Noreg vil skje via ein pc eller noko tilsvarande, men det ein ser i verden er at krigføring for 70 år siden og no, føregår på mykje dei same premissane: Folk skyt på kvarandre.
Min sambuar er også i sambandet, og registrerer og kontrollerer båttrafikken langs kysten under øvelse. Kysten er den mest sårbare strekninga som finnes, for den er så uoversikteleg. Det går utenlandske ubåtar langs kysten omtrent kvar månad. Spesielt russiske siger ofte forbi. Det er ikkje så lenge siden ungane kom heim frå skulen og fortalde at dei hadde sett ubåt. Kva land den kom frå aner eg sjølvsagt ikkje, men den er garantert registrert.
Det finnes millitærpersonell som er profesjonelle og driv med det på heil tid, men Noreg nedbemanner i fredstid. Mange av desse profesjonelle vert sendt ut på utenlandsoppdrag, det er ikkje berre til å henta dei heim skulle noko skje. Innsatsstyrken i HV vert trent til å sikra installasjoner som gassanlegg osv., mens desse som vert kalla inn på rep i desse dagar, skal hjelpa til og sikra landet til all bemanning er på plass. Dei er første ledd i forsvaret vårt, og tru det eller ei, viktige.
Jeg tror også det er viktig selv om jeg har all forståelse for at det er slitsomt å være den som er igjen. En får trøste seg med at det ikke foregår så ofte i det minste.
Når det er sagt er jeg litt glad mannen min slipper dette. Han hadde 12 mnds tjeneste, men tjente i luftvernsartilleriet sammen med de som hadde 15 mnds tjeneste. Og siden de slipper rep gjør han også det.
Jeg tenker at mannen til hi må ha en ganske spesiell stilling som blir inkalt til repøvelse. Og så er jeg sterkt uenig i at krigføringen for 70 år siden er sammenlignbar med det som skjer (eller kan skje) nå. Folk skyter på hverandre, ja, ellers er det meste forandret. De fleste våpen er byttet ut, skyttergravsgraving og forsvar der store mengder folk kommer ramlende inn over grensa, kommer ikke til å skje. Slagene for 70 år siden, skjer ikke igjen, det er en helt annen form for krigføring nå. Jeg tenker heimevernets oppgave er sentral, objektsikring og beskytte storting og regjering.
Nei, han er den minst spesielle soldaten som finnes. :knegg: Han ble innkalt fordi heimevernet i sin tid holdt på å bli nedlagt så da samla de sammen alle de kunne finne.
Jeg er mer pragmatisk og tenker at heimevernet sikkert kan være fine å ha under naturkatastrofer og sånn og jeg tenker at sannsynligheten for at de skal i kamp som bitte-bitte-bitte liten.
Min mann har sniket seg unna på et vis, glad han ikke sitter på Andøya så ofte. Kollegaene mine elsker rep, har lederverv og reiser så ofte de kan. Røde kors tjeneste også, men det er noe annet.
Husker du 22. juli? Heimevernet er jo sentral i sikringen av objekter som Stortinget (faren er jo (og det er kanskje det eneste som kan sammenlignes med førkrigstiden) at vi slapper av, slækker med treningen og blir tatt med buksene nede). De driver med overvåkning og kontroll og bistår i omtrent samtlige militære operasjoner innenlands, og det er nettopp den type krigføring (terrorisme) vi kan forvente mer og mer av.
Føler med deg, har en mann som også er i HV, men han er befal så han har andre dager han er ute iløpet av et år, i tillegg til rep. :nemlig: Skikkelig dritt de dagene han er borte. :klemme:
Jeg får trøste meg med at mannen i det minste får lønn fra arbeidsgiver mens han er borte, samt at han som befal har bedre godtgjørelse enn standarden.
Problemet her er vel ikke om man trenger HV eller ikke, eller om rep-øvelser er viktige eller ikke. Eller om det er trasig å være gressenke en uke, eller ikke. Det som er urettferdig, er at HV-soldater i liten grad deltar på frivillig basis. De blir kommandert ut på øvelse, og på toppen av det hele taper de på det økonomisk ettersom de ikke får samme lønn den uka de er på øvelse sammenlignet med å være på jobb. Vi regna på det et år, og kom fram til at mannen taper rundt 2000 kr hver gang han drar på øvelse. Det er urettferdig at dette ikke kompanseres for all den tid dette ikke er basert på frivillighet, og at de fleste menn i vernedyktig alder ikke trenger delta på slike øvelser, og dermed slipper den økonomiske belastningen dette er.
Du har min dypeste medfølelse. Gubben skal på rep neste søndag og jeg blir alene med alt som jeg ikke er vant med i tillegg til at jeg er sliten fra før. Gubben har heldigvis lønn fra jobben under øvelsen, vi har ikke klart oss uten.
Jeg ser poenget med HV i byer, men ikke i bygda der vi bor. Gubben er med for han må , det er ikke noe ønskesituasjon å være i. Han skulle mer enn gjerne vært hjemme.
Dette kommer an på avtalen han har med arbeidsplassen sin. Jobben min betaler full lønn når noen er på rep, og så får de (arbeidsplassen) det som dekkes i retur.
Jeg skjønner at det kommer an på avtalen man har. Mitt poeng er egentlig at slik bør det være for alle som skal på rep. Iallfall siden det er slik at man må og ikke kan velge det bort.
Det er jo en hel haug av ting som er urettferdig fordi noen arbeidsgivere/tariffavtaler gir goder andre ikke gir. Jeg skjønner ikke hvordan dette skulle være annerledes enn andre ting?
Ja, det er jeg jammen helt enig med deg i. Men jeg synes ikke det hadde vært ok om muligheten til å dekke lønn under rep-øvelse skulle fjernes fordi det var urettferdig. Da må jo heller de som ikke får dekket bruke sin fagorganisasjon til å jobbe frem nettopp det.
Jeg er litt sånn "gjør det beste ut av det". :) Det hjelper lite å være to om man ikke kan greie å stå av en bøyg om en havner på sykehus fx. Det er kjipt å være alene om alt, og selv om jeg er helt nødt til å greie det hver eneste dag er det ikke alltid så lystbetont.
Men se deg rundt. Kan barnet med halvplass på SFO være hjemme alene en time eller to? Kan du få til en avtale med jobben om litt fleksibilitet denne uka? Kan eldste hjelpe til på jobben? Må alle fritidsaktiviteter deltas på denne uka? Kan du gjøre noe med de minste mens eldste er på aktiviteter?
Litt seint om mannen drar i morgen, men det vil spare deg for mye tid og frustrasjon om du handler for hele uka og lager opp et par middager som kan stå i kjøleskap/fryser.
Litt i samme gate: er det noen som vet hvordan det fungerer med lønn når man blir tatt ut til sivilforsvarstjeneste? Jeg har forstått det slik at man ikke får lønn, og at man blir kalt ut til tre ukers kurs i starten.
Man får litt i "lønn" fra Sivilforsvaret, men ikke så mye, man får også tillegg for barn og evt. økte utgifter til barnepass. Noen får full lønn av arbeidsgiver mens de er på kurs, og senere ute på innsats, men slett ikke alle.
Hvis man kan dokumentere at husstandens inntekt i kursperioden ikke strekker til de faste utgiftene (de har en standardsats for mat og husholdning, tror jeg), så kan man også søke om å få dekket resten av husstandens faktiske utgifter, og det vil man få dekket så fremt man kan dokumentere alle utgiftene.
Et par av de alenemødrene jeg var på kurs med fant ut at de, på grunn av tilleggene, faktisk satt igjen med mer enn de ville gjort hvis de hadde vært hjemme og i jobb de tre ukene, men de fleste gikk nok i minus i forhold til å være på jobb.
Jeg husker ikke satsene, men jeg kan finne ut av det for deg hvis du vil? Jeg har fortsatt papirene her et sted, etter at jeg var på kurs tidligere i år.
Veldig gjerne, hvis du gidder! Jeg har i første omgang fått innkalling til rekrutteringsmøte, men regner med at jeg må fortsette. Jeg har foreløpig ingen barn, men ganske mye i faste utgifter, så jeg håper ihvertfall at jeg rekker å spare opp før jeg må inn. Men det du skriver virker jo ikke så gærent, jeg kan godt stille opp jeg, bare jeg ikke får økonomiske problemer av det og må stille på Luksusfellen neste år. :nemlig:
Jeg liker virkelig ikke å syte over å bidra, så det skal sikkert ordne seg dette, men jeg ble bittelitt overrasket da jeg ble innkalt når jeg allerede har vært i militæret for mange år siden. Jeg må visst inn i Sivilforsvaret i tillegg.
Verneplikten i seg selv er jo urettferdig. Under førstegangstjenesten snakker vi om både reellt og potensielt økonomisk tap.
Urettferdigheten kan i mine øyne sammeliknes med sykdom, der det også er ulikt hva man får om man f.eks. må over på AAP. Det samme gjelder for foreldrepermisjon, som man jo kan hevde er frivillig, men faktum er jo at vi som samfunn er avhengig av at folk får barn.
Ja, det var flere av de som var på kurs samtidig som meg også som hadde vært i militæret, så det utelukker visst ikke Sivilforsvarstjeneste.
De har som policy at ingen skal trenge å låne penger eller utsette regninger for å delta på kurset, og å få dekket de dokumenterbare utgiftene er ikke noe problem.
Det er heller ikke alle som blir innkalt til rekrutteringsmøte som faktisk blir innkalt, det kommer an på blant annet hvor mange fra ditt distrikt som er innkalt til rekrutteringsmøte, hvor mange av de innkalte som er aktuelle kandidater, hvor mange de faktisk skal ha inn osv.
Men Sivilforsvaret har satt seg som mål å øke andelen kvinner til ca. 30 prosent, så sjansen er nok stor for å bli kalt inn hvis du fyller kravene og i tillegg ikke er helt motvillig.
Det er heller ikke vanskelig å få utsettelse hvis det kurset du er innkalt på ikke passer, det var flere av de jeg var på kurs med som hadde utsatt kurset i flere år, bare hadde søkt om utsettelse. Så de legger til rette for at det skal være "så lite ubehagelig som mulig, tatt i betrakting av det ikke er frivillig" som hun ene kurslederen sa til oss! :knegg:
Jeg skal se om jeg finner de satsene senere i kveld.
Hvorfor det? De færreste nittenåringer har vel "startet livet" og etablert seg med hus og bil og store utgifter enda? At man må vente ett år med å starte studiene når man kan holde på plassen mens man er i militæret er virkelig ikke et økonomisk tap. Man kommer et år senere ut i arbeidslivet, men et samfunnsgode er at mange slyngler blir voksne mens de er inne.
For den det gjelder vil det jo selvsagt vært et økonomisk tap å komme seg ut i arbeidslivet et år senere, uavhengig av årsak. Det er heller ikke alle som skal studere, mange av dem er nettopp ferdig med fagprøven og skulle hatt sitt første år med full lønn. Og sånn det er nå, er jo ikke dette noe som gjelder alle; de fleste slipper unnna. Derav urettferdig.
Men jeg er i grunnen for verneplikt jeg altså, ting må nesten være urettferdig om vi skal yte etter evne og få etter behov.
Jeg sitter med samme følelsene som deg ang dette, Meissa. Mannen ble innkalt en høst hvor jeg ikke hadde jobb etter en lengre ulønnet permisjon og søkte om å slippe pga økonomisk situasjon, men det var ikke snakk om. Han får heller ingen lønn fra jobb i tiden han er borte og i tillegg blir pengene "forsinket" ifht lønningsdato. (De er ganske raske på å betale ut, men dog)
Rep-øvelsen er en årlig katastrofe her også. Mannen min reiser MYE i jobben, stort sett til Asia, og når han er hjemme er rep-øvelse det siste han (og jeg!) har lyst til. Full medfølelse fra min side!
Det er ikke særlig stas med repetisjonsøvelse nei, men slik mannen har forklart meg det så har de som melder seg til HV fått redusert førstegangstjenesten sin (i alle fall har mannen min det).
Så repetisjonsøvelsene er en del av den totale tjenestetida. Visstnok.
Ikke at det hjelper når man står der med 4-5 pytondager foran seg. Er fortsatt i ferd med å hente meg inn igjen etter at mannen her var borte i begynnelsen av september. Tok liksom alt (dvs det lille) jeg hadde av overskudd.
Min mann blei overført til HV etter å ha avlagt førstegangstjeneste, så han fikk ingen sånn reduksjon. :niks: Og de gjør jo absolutt mer enn å hjelpe ved naturkatastrofer. Terrorberedskap er nevnt, og det er vel en hel del skytetrening og øving på å beskytte og sikre bygninger og sånt - uten at jeg kjenner detaljene, de snakker han ikke så mye om (- vil ikke/kan ikke). Så jeg skjønner vitsen, både med HV-øvelser og rep-øvelser generelt.
Men det er kjipt å måtte dra hele lasset aleine, når hverdagen er lagt opp til at man skal være to, det er lov å synes det. Her klarer vi alltid kunststykket å bli sjuke når han er borte. Noro på alle sammen og sånt. Jeg må tilstå at jeg har hatt mindre pene ting å si om øvelser akkurat da, og de småpengene som ramler inn i etterkant er mest til å le av, men sånn er det.
Dagsatsen til Sivilforsvaret er på svimlende 161 kr. :knegg: Så er det et kompensasjonstillegg som alle som ikke får lønn fra arbeidsgiver i kursperioden automatisk får, uten å søke, det er på 317 kr./dag. Så den totale dagsatsen for de som ikke får lønn fra arbeidsgiver blir på 531 kr./dag. Og så får man kompensasjon for alle dagene, inkludert lørdag og søndag selv om de er fridager og man ikke trenger å være der i helga.
Og så er det et ektefelletillegg på 144,30 kr./dag ekstra, som man får utbetalt enten ved å være gift (uavhengig av barn) eller hvis man er samboer med felles barn.
Barnetillegget er 164,10 kr./dag for første barn, og 67,60 kr./dag for hvert barn etter det.
Jeg vil anbefale å skrive ned alt du lurer på i forkant av rekrutteringsmøtet, så du husker å spørre om alt, for min opplevelse av rekrutteringsmøtet var at det var litt "hastig". Mye grunninformasjon, men ikke så mye spesifikt. Men det vet jeg er forskjellig fra distrikt. Flere av de jeg var inne sammen med hadde hatt flere møter med distriktet sitt, pizzakveld med alle fra distriktet som skulle på samme kurs, sånn at de ble kjent på forhånd, og også møter med forrige kurspulje, sånn at de fikk spurt dem ut om hvordan det var på kurset osv. Jeg derimot var på ett "lite informasjonsmøte" (rekrutteringsmøtet), etter det fikk jeg brev om å stille på kurs dato sånnogsånn.
Økonomisk sett så kjenner jeg at jeg er glad for at rep aldri har vært et tema her i huset. De gangene mannen ble innkalt til rep, så har han blitt fritatt pga at jobbet på båt. Husker ikke helt hvorfor, men det var noe med at i tilfelle krig, så skulle alle tilgjengelige båter settes inn, med mannskap. Han var derfor fritatt den opprinnelige plassen sin i forsvaret, siden han måtte tjenestegjøre ombord i en krigssituasjon.
Nå er det år og dag siden han fikk en slik innkalling. Om det er fordi at han er "gått ut på dato, eller at forsvaret etterhvert forsto at han er på sjøen, det vet jeg ikke.
Jeg er fullstendig for at forsvaret innkaller til rep. Selv om vi pr i dag bor i et fredelig land, så trenger vi et forsvar, også ut over de som er inne til førstegangstjeneste og de som er fast ansatt i forsvaret. Om det skulle oppstå en situasjon så er det veldig greit å ha mannskap som faktisk vet hva de skal gjøre.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg tenker mitt de første sekundene når jeg leser/hører om folk som synes det er så fælt å skulle være alene noen dager. De tanker som raser da er "klarer virkelig ikke folk seg selv", "er folk virkelig så avhengig av partneren sin" etc.
Men så kommer de saklige tankene, og jeg innser at jeg nok er for vant til alenetilværelsen, og dermed ikke ser hvordan dette kan føles. Jeg er ikke alenemor, men har mann i Nordsjøen. Altså veldig vant til å klare meg alene, med eneansvar for absolutt alt. Det gjør meg nok litt blind :knegg:
Jeg forstår altså at det kan være kjipt å plutselig skulle være alene med alt. Få alle tidskabaler til å gå opp, få alle gjøremål unna etc, og samtidig ha litt overskudd. Men det går, om man bare motiverer seg. Dette skal jeg klare liksom.
Den økonomiske biten er jo langt verre. Den "lønna" man får under rep er jo så liten at den kan snu familieøkonomien på hodet.
Min mann elsket HV, og var på rep med stor glede. Han ble spurt om han ønsket å videreutdanne seg eller noe og sa ja. Men vips! Brev om at han var dimmitert! :jippi: Han var ikke så glad da.
Men all medfølelse.
Synes ikke man burde være organisert for å få full kompensasjon, jeg synes ikke dette burde være en kostnad arbeidsgiver burde ta jeg. Synes staten burde kompensere uavhengig av tariffavtaler.
Min mann avtjente 15 måneder førstegangsteneste (da var han 21 år og far), så han gikk i alle fall glipp av mye mer enn det økonomiske da han var soldat. Men jaggu meg: Etter endt utdanning ble han overflyttet til HV og var på 5-dagers øvelser årlig. Øvelser som stort sett bestod av venting, venting og venting, skytetrening, vaktordning om natten og røverhistorier i teltene fra menn som elsker HV og som var sjeleglad for noen dager borte fra koner og barn. Han var kommunalt ansatt, så kommunen dekket heldigvis lønnen hans, men det var ganske surt da jeg ble alene med en baby, en 4-åring med lungebetennelse og en 9-åring med knekt fot.
Og det er noe annet om man frivillig har valgt å jobbe borte fra familien, Carerra. Om min mann hadde jobbet i nordsjøen hadde vi valgt å stoppe på to barn, for eksempel.
Mannen min hadde bare 6 mnd. førstegangstjeneste, og ble deretter overført til HV. Så mulig det ble "straffen" for at han hadde så kort tjeneste, selv om jeg ser andre har vært inne et år. Han ble til slutt lei av å krype i gjørma på rep'ene, så han kurset seg oppover i systemet til han nå er sersjant, og "sitter og drikker kaffe og kommanderer mens de andre gjør skitjobbene" (som han så fint sier det selv). :nemlig: Når han har øvelse i nærområdet (innenfor en times kjøring hjemmefra) så kommer han hjem og sover om natta de 3 første dagene. :hjerter:
Staten kompenserer jo, problemet her som de fleste andre steder staten skal kompensere, er jo at satsene er lavere enn det de fleste tjener.
Selvfølgelig er det noe annet når man har valgt å jobbe borte/valgt en partner som jobber borte, samtidig synes jeg det er litt merkelig å organisere livet sitt slik at man bare så vidt overlever fem dager uten partner. Det kan jo skje mye annet enn rep-øvelse, som jolie sier. Men jeg regner vel med at de som sier de omtrent var døden nær overdriver litt. Brukne bein og lungebetennelse er jo uansett unntaktstilfeller.
Jeg er litt enig i dette siste her, men jeg tror egentlig det handler litt om at dersom man syns noe er unødvendig så blir det på en måte ekstra tungt rett og slett.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
