i fjor sendte jeg noen få og fikk noen få - året før sendte jeg en god del og fikk en en god del men på langt nær like mange som jeg sendte :vetikke:
Er det en utdøende greie, egentlig?
Gjør folk unna julekortene på facebook eller per mail, også bilde i posten til gamle oldeforeldre lsm?
I år blir det bare stress for vår del pga det er en del annet som skjer i perioden de bør ut, så... tja. Vet liksom ikke helt om jeg BØR og MÅ sende dem.
Vi har vært slappe og ikke sendt julekort et par år nå, men vi har vært så heldige å få en hel del likevel, så i år skal jeg ta meg sammen og få i stand julekort igjen, for jeg synes jo egentlig det er veldig hyggelig.
Og så er jeg litt :what: over alle juletrådene. Det er da evigheter til jul! :skremt:
ja, deler til den delen av slekta vi treffer, og sender til resten. Men vi gjør det ganske enkelt, de fleste er happy for å få bilde av ungene, og de som ikke er happy får bare holde det for seg selv.
Mamma driver med kortlaging, sånn... big time papirhobby-kortlaging, og er igang med julekortene. Ingen skal være like... Jeg er IKKE på det nivået, nei. vi masseproduserer bilder av ungene. en liten kommentar bakpå til dem vi ikke treffer, om tiden strekker til. Bare god jul på til dem vi leverer dem til, de trenger da virkelig ikke lese om hva vi har gjort på det siste året.
Noen av oss trenger den tiden for å bli klar. Å bli klar til å pynte huset, krever nemlilg at vi får orden i det først. Og får planlagt og... ja. Tiden fyr det var jo nettopp TRE MND til advent.
Jeg skal ha en hjerteoperasjon (:skremt:) sånn midt inne i november en gang og kjenner at det hadde vært veldig greit å hatt dette fikset på forhånd.En ting mindre å gjøre i de to ukene jeg skal rekonvalesere :nemlig:
Og DA blir det plutselig ikke så lenge til!
Jeg lurer på om jeg skal sende noen jeg, bare sånn for å vise at det står til liv :gruble:
Vi sender ikke så veldig mange. De vi ser jevnlig ser vi ingen grunn til å sende julekort til, så det blir kun den delen av familien som bor et stykke unna samt noen gamle venner. Blir kanskje 20 per år? Og så får vi omtrent like mange tilbake. Jeg synes julekort er både koselig å gi og koselig å få, så jeg har ingen planer om å slutte med det første.
Jeg pleier å scrappe julekort. Da sender jeg ca ut 25-30 stk. Det ligger mye arbeid i dem, så jeg velger nøye ut hvem som får.:jupp: Får litt mindre tilbake,men mange som ringer og takker for kortet da, og det er jo kjekt. I fjor rakk jeg ikke Pga eksamener. Jeg er akkurat i startgropen til å lage kort som skal ut til jul. Det er kjekt å begynne nå, så blir det kos og ikke stress.
Du kan jo gjøre dem ferdig i tiden før operasjonen, fotobutikkene har jo ofte tilbud på julekort til dem som er tidlig. Og så kan du legge dem i konvolutter med frimerker og skrive på adressene, og så gjenstår det bare å poste dem, eller få noen til å poste dem for deg i starten av desember.
Jeg sender ca. 30. Får kanskje det samme tilbake? Vanligvis ordnes det er fint bilde av avkommet i aller siste liten, jeg kan jo ha som mål å i hvertfall ha dem ferdig til 2. søndag i advent dette året? :gruble:
Vi sender, og vi får julekort. Kjempekoselig :)
Jeg sender også kort fra ferier vi er på, spesielt til den eldre garde- de er veldig glade for at vi gjør det :)
Vi har de siste to årene hatt bilde av ungene forran pyntet juletre...
Kombiner "pyntet treet litt før lille julaften" og "skriver ut kortene selv med fotoprinter", så er man ikke avhengig av leveringstid og sånt pjask. Lage dem i november er... vel... utopi.
Men jeg HAR planer om at alle de andre bildene enn desemberbildet til kalenderene til besteforeldrene skal være klar i november da...
Jeg får ca 20-30 julekort, og synes det er artig å få. Men sender ikke,det når ikke opp på prioriteringslista mi og da jeg spurte mannen min om han hadde lyst å ordne så sa han Nei. Med sånn helt tonefallsløs stemme, som jeg ser for meg Death i Discworld snakker. Nei. Ekkoløst som i en grav.
Vi sender julekortene i begynnelsen av desember (bilde av barna tatt en gang i november, bestiller julekort på nett). Jeg liker også best å få julekort i desember for da havner de i julekortvinduskarmen som en del av julepynten og det er koselig å se på i løpet av desember (men det er selvsagt hyggelig med kort uansett når de kommer da).
Jeg satt her og lurte på om du kom til å svare. :humre:
Vi sender julekort. Vanligvis. Noen ganger bare noen veldig få, noen ganger kanskje 20-30. Vi får tilbake en god del færre enn vi sender, men det synes jeg ikke gjør noe. :edel: Jeg synes julekort er hyggelig både å lage, skrive og få, men jeg nedprioriterer det glatt hvis jeg er sliten eller stresset.
Ja, det gjør man. Vi sender mellom 70 og 80 stykker og får kanskje 50 igjen. En del av dem som ikke svarer gir allikevel tydelig uttrykk for å sette pris på å få kort.
Jeg har aldri sendt julekort, tror jeg. :gruble:
Det er hyggelig å få kort/brev/post, men det med julekort er ikke en tradisjon som føles viktig for meg.
Jeg får to julekort hvert år, tror jeg. :knegg:
Så erfaringen herfra tilsier at man ikke sender julekort lengre.
Her er det litt motsatt. Et par av familiemedlemmene sender felles familiekort, altså fra både foreldre og barn til tross for at barna er voksne, har flyttet hjemmefra og har barn og mann/kone selv. Mens vi sender separate kort itl alle disse får vi "bare" ett igjen fra alle sammen.
Jeg synes ikke man må noe som helst egentlig jeg, men jeg setter pris på å få julekort i posten. Vi sender hvis vi får tid, men stresser ikke med det. Vi henger opp de vi får i gangen og smiler av dem hele desember.
Jeg liker å få julekort med bilder, særlig fra de vi ikke ser så ofte.
Vi sendte ikke kort i fjor, men har lovet oss selv at vi skal gjøre det i år. Det er mannens ansvar, så dette skjer dager før julaften. Et år tok han bildene den 19. desember, og jaggu ble det sendt ut kort det året også. Men det var nok ingen som fikk dem før i romjula.
Vi sender julekort, ja. Men bare noe enkelt med bilde(r) av ungene. Sender kun til de nærmeste, så det er ikke ekstreme mengder. 20 stk.
Får ikke så mange tilbake. Det er de med barn og et par stykker til som ordner fine julebilder. Men det er helt greit.
Vi sender ut første uka i desember. Liker selv å ha julekortene fremme og se på hele adventstiden.
Jeg sender noen få og får noen få tilbake. Det er ikke en stor greie og som regel lager vi de få kortene som skal i vei og gjør det til en hyggelig førjulssyssel.
Jeg sender mange julekort, og skriver alltid litt om hvordan vi har det og slikt. Vi får vel omtrent like mange kort igjen, ikke nødvendigvis fra akkurat de samme som vi sender til. Å få delt ut ferdigtrykte kort med bilder av barna og "God jul" av folk jeg ser ofte synes jeg er helt tullete, men jeg smiler og takker selvsagt. Jeg innser jo at folk er forskjellige, og at noen kanskje synes det er dødskjipt med et kjøpt julekort med nisse eller noe på og en håndskrevet tekst.
Mens slekta mi ville blitt svært forundret og delvis fornærmet (mamma villei alle fall skjemtes) om vi IKKE delte ut bilde av ungene våre til jul. Selv om det jo var mer vits i det de årene vi borde i Bergen og ikke så dem så ofte, men likevel, bilder av ungene skal spres.
Jeg blir absolutt ikke skuffet over å få et ferdigkjøpt julekort, men jeg synes det er hyggelig å få kort med bilder, selv om det er av barn jeg ser en del til. Folk jeg ser en del til er jo gjerne folk jeg bryr meg om, og dem synes jeg det er hyggelig med bilder av. Jeg synes det er synd om folk opplever det som "tullete" å få slike kort fra oss, men det er jo først og fremst synd for dem selv, da. :knegg:
Vi sender 50-70 julekort og synes det er koselig. Får da også noen tilbake - av venner/familie med barn etc. De eldre er ikke like gode på å sende hilsen i retur, men det forventer jeg i grunnen ikke heller, det har jeg "gitt opp".
Jeg kjenner at jeg sliter med å ikke irritere meg over at folk syns det er "tullete" eller lignende at noen har tenkt på dem, funnet et kort til dem og sendt det/gitt det til dem. Om det så er "bare" bilde, "bare" tekst, "bare" nisse + god jul, "bare" opptrykt julebrev med glansbildebeskrivelse. Si pent takk og vær glad du får noe! :snurt:
Husker ei som klaget på bilder av barna til folk hun ikke hadde så mye kontakt med. Hun dreit vel i hvordan barna deres så ut, hun ville mye heller hatt bilde av foreldrene for å se om de hadde forandret seg mye siden sist. Særlig jeg sender rundt bilde av meg selv og mannen i nisselue liksom. Litt småslitne etter julestri og småbarnsnattevåk og hverdag. :knegg:
Jeg synes det er hyggelig med julekort, som sagt (selv om jeg litt usikker på hva jeg egentlig skal gjøre med dem, jeg er ikke typen til å henge opp sånt på dekorative intrikate pyntesnorer).
Det jeg synes er tullete, er det kravet noen føler på at de MÅ, at noen skjemmes (:what: ) over at noen ikke oppfyller disse kravene, blir snurt hvis de ikke får nytt i retur, blir flau hvis de får av noen de ikke har sendt til (som de så sender til neste år, men ikke får tilbake fordi de andre snur jo bare bunken på dem de fikk i fjor, også har man det gående).
At folk med fri glede og uten strings attatched sender et bilde og hilsen av seg selv til noen, er selvsagt bare fint og flott og sånt. Det blir litt som at jeg sender en SMS med et fint bilde der barna hilser til mormor eller tante, liksom.
(Det skal jo sies at jeg nok er uvanlig allergisk mot ikke-driftskritiske ting man MÅ, fordi det har blitt gjort før. Tradisjoner er ikke min sterke side.)
Jeg synes julekort er koselig uansett, men jeg innrømmer at jeg synes det er ekstra koselig med bilde på, rett og slett fordi vi i hovedsak får julekort fra folk vi ikke har kontakt med så ofte, og det er morsomt å se barna deres vokse og utvikle seg. Vi gir kort med barnebilde på, men skriver også litt inni om hva som har hendt siden sist.
Jeg sender julekort til beste-og oldeforeldre, onkler og tanter, de vet jeg iallfall at blir glade for å få kort. I tillegg sender vil til noen venner som vi pleier å få kort av, om de himler med øynene av kortene våre, vet jeg ikke, men i og med at de som regel sender kort i retur, regner jeg med at vi er på bølgelengde når det gjelder julekort. Ferdigtrykte julebrev med skryt (ikke: "Per 4 har lært seg å sykle", men "Pappa 43 syklet Birken for 10 gang og knuste rekorden med 43 sekunder...") synes jeg er kleint. Håper jeg kan si det uten å virke utakknemlig for at vedkommende har tenkt på meg. :knegg:
Jeg skryter hemningsløst i julebrevet over at jeg har perset i maraton! :snurt: Det er det største som har skjedd meg i år, ca. der oppe sammen med skolestarten til minsten, og jeg skal love at mottakerne av julekortene skal få det med seg! :tøff: (Men jeg er klar over at noen vil himle, altså, jeg bare driter i det. :p )
Det minner meg om julebrevene til Mammas rike amerikanske venninne. Der er det en salig blanding av skryt, briefing med penger og hårreisende oppførsel fra barnas side. F.eks. "A fylte 18 i sommer og fikk sin første [insert passede luksusbilmerke] av oss i gave. Han klarte dessverre å totalskade den etter bare et par uker slik at vi måtte kjøpe ny til ham, som han nå har krasjet igjen, men vi håper å få den reparert i det minste. Det ble jo litt dyrt for oss, men sånn er det å ha barn og han lærer vel å kjøre bedre etterhvert."
Poenget, som jeg av en eller annen grunn ikke skrev, er altså at jeg synes skryting er helt greit. Enten er det dagligdags skryting (persing i maraton) hvor man blir glad på andres vegne, eller så er det "kjøper tre splitter nye luksusbiler til sønnen sin fordi han bare krasjer dem" og da får man seg en god latter. :)
Neinei, du har all grunn til å være stolt, og skriv om det i alle julekortene. Det kommer aldri til å skje at jeg springer maraton, så jeg er kjempeimponert. Jeg mente bare at det blir bittelitt mer dagligdags i forhold til nevne rike dame med bortskjemte barn.
Jeg lager julebrev med bilder for hver måned og/eller spesielle begivenheter fra året som er gått, skriver ut på vanlig papir, sender i øst og vest. Sender 60-70, får 40-50. Vi er en tradisjonsfamilie, to år på rad, og smack, vi har en tradisjon! :knegg:
Du tuller? Du reagerer på at du får feil type julekort? :what:
Jeg får høyt blodtrykk, jeg.
Jeg husker det fra tidligere julekorttråder også. Noen hånler av bilder av ungene. Noen gidder ikke sende om de ikke får i retur. Noen syns de lange brevene er slitsomme. Noen mener at å skrive brevet på datamaskin og printe ut like er en stor fornærmelse. At dere greier å lage så mye drama rundt julekort!? Noe som skal være en hyggelig greie? Beyond me.
Jeg forsøker febrilsk å stappe ungene i nærheten av hverandre lenge nok til at jeg kan fyre av en 40-50 blink, så jeg er sikret et der ikke alle ser ut som aper. Smeller det minst ille så inn i en ferdig-designet fjollemal og bestiller for få (som alltid). Jeg er alltid tidlig ute med bestillingen, men de ligger tradisjonen tro til langt ut i desember før de får frimerker på seg.
Jeg blir helt oppgitt over at noen blir sure over at noen har tenkt på dem og tatt seg bryet med å sende kort. De skulle hatt buksevann og kokos, makan! Det er så indeig og kvalmende typisk for det nye stappmette Norge, der man fader meg ikke kan være fornøyd med måten folk viser omtanke og oppmerksomhet på en gang.
Æsj. Jeg vemmes.
Jeg er helt enig med Candy i at man ikke skal sende noe som helst hvis man synes det er mer mas enn kos. Jeg synes man i rent antimartyrium skal gi en god beng i hva andre synes og sende eller la være å sende akkurat som man vil.
Jeg får noen få kort hvert år, og tenker at julekort er jo ganske hyggelig å få, jeg burde ta et hyggelig bilde av ungene og fikse et julekort og sende. I det minste til de som sender til meg. Også blir det ikke. :stuck in tradition:
Jeg tar ikke spesielt dedikerte bilder hver måned altså, bare sitter en natt eller to litt for sent i desember, raser gjennom årets bildehav og setter inn i samme mal som jeg bruker hvert år. Blir jo mye gjentagelser så klart, den og den sin bursdag, 17.-mai, sommerferie etc. Hører heldigvis ikke noe fra de som evt. synes det er døllt. :knegg:
Jeg synes det er koselig å få julekort uansett form og farge, og sender ikke for å få tilbake.
Jeg hadde blitt kjempeglad for julekortbilde av de nydelige Mave-barna.
Vi sender ca 40 julekort, men får ikke like mange tilbake. Jeg er god på tradisjoner og sender alltid kort med bilde av alle barna. 19-åringen er ikke særlig happy for dette, men i år skal vi ta julekortbildene når vi er på fotballtur til England, så da er det nok greit. Og i år blir det julebrev med bilder, for jeg vil skryte av det nye huset vårt.
Det er alltid koselig å lese nytt fra dem jeg ikke ser så ofte, men det er ikke et must. Jeg fniser litt over det samme hvert år: av de som bruker julebrevene som idrettsdagbok (de løper fortere og lengre hvert år), av de som bruker julebrevene som loggføring av barnas karakterbok og av de som bruker julen til reiseoppramsing. Selv blander jeg litt av alt, tror jeg, så de blir litt skryt, litt syt og aller mest hverdag.
Jeg pleier bare å sende bilde av barna og ofte oss voksne, men i år skal det jammen meg bli julebrev. Jeg har nemlig blitt en jogger og er så stolt, atte. I tillegg har jeg andre meritter som skal skrytes av. Må jo være bedre det enn at jeg skriver om slitsomme tenåringer og trassig treåring?
Jeg reagerer™ ikke. Jeg uttrykte meg nok klønete. Jeg bare verdsetter en personlig hilsen mye mer - altså slik jeg ser det innhold fremfor innpakning. Og når jeg mottar et slikt kort ved overrekkelse som en av mange i et sosial setting så blir det (for meg) litt som å levere en lapp med "God jul" i stedet for, evt. i tillegg til, å si det. Men dette er ingen fanesak for meg, altså, og jeg setter ikke de som levere meg slike kort på noen svarteliste. :knegg:
Jeg ser så utrolig dårlig på sånt så herfra blir det ikke sendt et eneste ett. Kanskje en liten julehilsen på e-post til nød. Synes det er hyggelig å få da.
Jeg er fra en liten slekt, men et søskenbarn av min far sendte alltid skikkelig skikkelig lange og ekstremt ærlige julebrev hvert år. De var helt fantastiske. Det var alt fra dårlig økonomi til sykdom hos hund.
Åhh, jeg må passe på å merke meg resultatet av dyrelegetimen i morgen da i så fall, så vi kan ta med det i julebrev? (Det er jo bare en ritunekontroll for sjekk av dosering på medisin for kronisk sykdom, så det er antakelig mer svung over å fortelle om den akutte livmorbetennelsen med påfølgende operasjon for å redde livet, ja?)
Sånn i teorien så sender jeg julekort, i praksis ikke i det hele tatt. Men jeg setter veldig stor pris på å få julekort, om det er et med bilde eller et ferdigkjøpt spiller ingen rolle, jeg blir like glad jeg.:)
:nemlig: De fleste av mine venner er i førtiårsalderen (eller var det krisen? :humre: ) og jeg vil si at Stoltzen, Bergen-Voss og og Birken nesten er mer fremtredende i julekortene (og statusoppdateringene på FB...) enn hva barna driver med. Joda, jeg skjønner at det er fint og flott å løpe langt og sykle fort, men jeg får iallfall en intens lyst til å skrive et julebrev i retur med hvor mye sjokoladespising og sofasliting vi har bedrevet i året som har gått.
Altså, jeg har ikke sendt ut takkekort etter min egen konfirmasjon og har også en kasse med usendte takkekort etter bryllupet.Som var for seks år siden.:flau:
Jeg håper jeg har FP-ere blandt de som sender oss julebrev, og gleder meg til årets julebrev med hundehelse, sjokoladespising, trassige treåringer, oppvask og sofasliting. :hyper: Jeg hadde seriøst kost meg og julebrevene hadde blitt uforglemmelige (i motsetning til de ørten brevene med tante og onkels ferieturer og slektstreffreportasjer). :D
Vi får noen herlige julebrev. Jeg har et par tanter som skriver langt og ærlig om både det gode og det vonde - og slenger inn noen høytdelige gudsord på slutten. Og en annen jeg kjenner skriver noen hysterisk morsomme lange brev med fortellinger om både da alle hadde influensa, det året de ikke hadde en eneste måned uten sykdom, eller da hele sommerferien regnet bort.
Noen skriver skikkelig vittige brev på rim! Noen sender bilde med "god jul", noen skriver personlige hilsener til alle.
Fetteren min som sliter med rus og psykiatri og alt som er hoster av og til opp et sånt gratiskort og skriver god jul på, kjøper frimerker og poster det. Gjerne i januar. Det blir jeg KJEMPEglad for!
Jeg er veldig lett å glede, og har i grunnen lite glede av å snakke ned det de andre deler med meg.
Jeg sender flere julekort enn jeg mottar, men jeg synes det er en av de fineste tingene i førjula. Sitte å skrive (om enn bare adressen) til alle jeg egentlig har lyst til å være mer sammen med, som jeg er glad i og sende dem en tanke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.