Har noen erfaring med stor puddel her inne?
Mannen har allergi mot katt og hund, så tenkte kanskje at puddel går bra. Må få lånt meg en for å teste det ut.
Hvordan er de å ha i hus?
Er de mye plaget med sykdommer og hvordan stelles pelsen?
Jeg skrev et grusomt langt svar, for så å oppdage at den ikke ville legge det inn pga av noe-jeg-ikke-skjønte-bæret-av.
Men-men.
Vi har hatt mange kongepudler. Grei rase, men man kan altså også være uheldig med gemyttet. De er veldig følsom, og det synes jeg ikke kommer godt nok frem i div skandinavisk rase-litteratur. Det skal man i særdeleshet ha i bakhodet når man oppdrar en av slagsen.
Men de har også kjempepotensiale. De er lærenemme- og villige. Glad i mennesker. Men det er ikke en rase for dovne mennesker.
Dilter etter en hvor en går innomhus. Litt irriterende til tider.
Mye pelsstell. Helt seriøst. Lær deg selv, og hunden, å eeelske pelsstell. Det går mye tid/krefter på nettopp det, selv med en svært nedtonet frisyre.
Generelt en fysisk sunn rase. Blir gammel.
Morsom. Intelligent (med frustrerende god problemløsningspotensiale!)
Jaktinstinkt.
Ikke nødvendigvis glad i det våte element, selv om det er en vannhund...
Jeg har erfaring med toypuddel og de er superkule.
Selv er jeg allergisk mot hund og veldig mot katt. Whippet (mynde) går bra, jeg kan legge ansiktet ned i pelsen til hunden vår uten å reagere og pudler går bra. Meeen, jeg ville sjekket det godt ut på forhånd. Husk at noen også kan reagere på valpepelsen, men ikke når de er voksne.
Takk for svar.
Har lest litt i bøker og på nettet og det står utelukkende positive ting om gemyttet til puddel så det var bra du gjorde meg obs på det Tripptrapp.
Det er jo vanskelig å vithe helt hvordan en valp blir når den vokser opp så får sjekke ut foreldrene nøye da.
På meg virker det som at de som følger avlsanbefalingen fra norsk puddelklubb og de som ikke nødvendigvis gjør det tar samme pris for valper.
Jeg har tidligere tenkt at det spiller jo ikke så stor rolle om foreldrene er premierte etc når jeg skal ha en familiehund, men det er nok lurt å følge avlsanbefalingen, og det er jo ikke noe penger å spare på å ikke gjøre det. Hund er ganske dyrt!
Det finnes en del oppdrettere så jeg får ta med meg mannen til en kennel å teste han på både voksen hund og valp.
Vi har dvergdachs, og når vi har valper så reagerer jeg tydelig med kløe i halsen og såre øyne. Jeg reagerer overhodet ikke på de voksne hundene til vanlig, kanskje litt når de røyter ekstremt som på våren og høsten, men ikke så ille som når vi har valper. Det er derfor lurt ja å sjekke med både voksne hunder og valper.
vi har dvergpuddel, og jeg synes ikke det er mye pelsstell. Klart, den er mindre, og vi holder ikke tærne konstant kortklipt, heller ikke snute og rompe. Men vi gjør ikke mye med pelsen, annet enn å klippe den ned et par ganger i året og nesten ned andre ganger.
Vi har storpuddel. Bare så det er sagt, en storpuddel er ikke bare en stor puddel :knegg: Det er mye mer hund enn en toy/dverg/mellom. Jeg hadde erfaring med dverg før vi fikk storpuddelen vi har nå.
Det er mye mer jobb både når det kommer til pelsstell og oppdragelse. Det er rett og slett mye mer hund.
Men hun er en fantastisk hund. Vi har hatt våre utfordringer, men nå som hun er over året begynner ting å gå seg litt mer til.
Helt enig. Mye mer hund, rett og slett. Men jeg har alltid villet ha en stor hund, så derfor ble det storpuddel i sin tid... Jeg synes bare, at selv om det er store hunder, kan de godt ha tendensene til det man forbinder med små pudler - hopp og sprett og tjo og hei. Det kan bli litt mye av det gode.
Jeg har klart sett, at hundene vi har hatt, har blitt mere rolig ved godt og vel 2 års alderen. Den vi har nå har rundet tre år, og er relativt rolig innomhus (bortsett fra når det kommer besøk...:rolleyes:).
Ja, pudler koster penger - fornem stamtavle eller ikke. Og har et valpekull halvt puddelblod samt et fancy doodleish "rasenavn", koster de også flesk. Fullstendig vanvittig. Men det er en annen diskusjon....:D
Jo, den er jo fortsatt puddel. :knegg: Det er det som gjør det så (u)sjarmerende når den aldri lærer seg å hilse med alle bena i bakken.
Jeg ville også ha stor hund og har drømt som storpuddel i mange, mange år nå. Jeg fikk meg en liten realitetsklask. Men samtidig så er det også veldig koselig. Nå ligger hun på rygg ved siden av meg i sofaen. Nybadet og klipt. Lukter aldeles herlig ut. Pudler lukter ikke hund, det synes jeg er deilig. :D
Det at de er luktfri er simpelthen et stort pluss (for sarte neser...:o). Og en nyklippet, badet og børstet puddel er jo herlig!
Men ikke desto mindre føler jeg meg litt ferdig med pudler, begynner så smått blåse på alle allergiforebyggings-tiltak jeg startet med den gang jeg fikk min første puddel. Har simpelthen bruk for noe mer robust.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.