Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I dag har vi nok en gang fått servert en hvit kassebil-historie og jeg kjenner jeg blir uvel bare ved tanken. Ungene blir redde og usikre, vi snakker og snakker, forklarer, prøver å berolige, men samtidig fortelle at ja, man må være forsiktig og på vakt. Jente (12) jaget av to menn i hvit kassebil.
Pkt. 1 - Gå aldri alene!
Pkt. 2 - Ikke snakk med fremmede!
Pkt.3 - La deg ALDRI lokke mot en bil med fremmede!
Pkt. 4 - LØP, rop og få tak i voksne om du blir redd eller usikker!
Pkt. 5 - ta bilde med mobilen av reg.nr om du ser hvit kassebil som kjører sakte rundt i veiene her! :rødme:
Også tenker man da - hvorfor er det alltid hvite kassebiler? Er det en myte? Har det blitt en "mote" blant overgripere? Er det ungenes fantasi som løper løpsk?
Hvordan takler man slik? Hva gjør man for å forebygge? Jeg kan jo ikke låse dem inne eller kjøre de fra dør til dør enhver tid.
URK - det er bare ekkelt. Mini er en tenkende og engstlig sjel, så han sliter veldig når slikt skjer rundt han.
Det har vært en del slike saker i media, har det ikke? Jeg synes det er underlig at disse karene i den hvite kassebilen mislykkes gang på gang med å få lurt barn inn i bilen, eller tatt dem med makt for den del. De må være fryktelig klønete. Eller i særdeles dårlig fysisk form siden barna alltid klarer å løpe fra dem. Kanskje de ikke ønsker å ta meg seg barna? Kanskje det er to tullinger som får noe ut av å kjøre rundt og skremme folk? Kanskje digger å lese om seg selv i avisen etterpå? Eller, kanskje de bare finnes i barns fantasi? Jeg vet ikke, synes bare det er veldig rart. Jeg blir faktisk mindre bekymret jo fler slike saker som kommer opp. Om ikke annet så ser det ut til at barna har ganske gode odds om de skulle komme ut for noe sånt, så langt har samtlige "kidnappingsforsøk" (hvis det er det er) vært fullstendig mislykkede.
Jeg har snakket litt generelt med mine barn, om ikke å bli med fremmede uansett hva de måtte lokke eller lure med. At det er fint å gå flere sammen osv. Men jeg vil ikke skremme dem så det er ikke noe jeg terper for mye på. De tar en prat om sånt på skolen også med jevne mellomrom.
Jeg lar syvåringen være ute alene, i en radius og på et tidspunkt som jeg synes er forsvarlig for en syvåring. Vi har snakket med henne om særlig punkt 3 (generelt, ikke bare biler) og 4, men har ingen begrensninger på å være alene ute.
Vi har hatt mange episoder med blotting og biler så skolen oppfordrer ungene til å gå sammen til og fra skolen ja. De går selvfølgelig ute alene, men når det rer mørkt ser jeg helst at de går sammen med noen ja.
Slik er det her også.
Vi har en femåring som er alene ute, og selv om vi ber ham holde seg innenfor en viss radius, er det slettes ikke sikkert han klarer å overholde det bestandig. Nå skal det sies at vi bor i et rolig, oversiktlig nabolag - men gærninger kan jo finnes overalt.
Vi har, som dere, sagt at han ikke må la seg lokke inn i biler eller bort sammen med noen og at han skal løpe bort om noen skulle prøve å ta tak i ham eller lokke ham med seg. Men bortsett fra det har vi ikke begrenset ham noe. Jeg kan bare ikke tenke på alt som kan skje, det har jeg ikke nerver til tror jeg.
Jeg har tenkt på det meste som kan skje, og det aller meste er i min verden såpass liten sansynlighet for at skal skje at jeg ikke er villig til å la mitt og min families liv begrenses i stor grad av det. Jeg vil rett og slett ikke nekte mine barn og bevege seg fritt ute i nabolaget og på vei til og fra skolen.
Jeg tror ikke det finnes pedofile på hvert hjørne og i annen hver kassebil som kjører rundt. De finnes, ja. De er mobile, men de er ikke over alt hele tiden, og store deler av befolkningen er ikke pedofile kindnappere. Sjangsen for at barna blir utsatt for overgrep av kjente personer i nettverket er mye høyere. Det er en mye mer skremmende tanke.
Dette er virkelig kloke ord!
Jeg har venner som har vokst opp med livredde foreldre og som har bragt denne utryggheten videre til egne barn, og det er ikke OK, synes jeg.
Sånn rent bortsett fra at jeg tror at store deler av befolkningen IKKE er pedofile kidnappere. (Her kommer du vel til å moderere deg selv ganske fort. :knegg: ) Så kunne jeg ikke sagt meg mer enig.
Jeg forsøker å se på sannsynligheten for at noe skal skje før jeg tar de store bekymringene over meg.
Jeg hørte også en psykolog på radioen, som var veldig tydelig på at det aller mest sannsynlig dreier seg om enten misforståelser, eller at det er voksne som liker å skremme barn. At det nesten aldri skjer kidnappinger av barn i Norge. Han var veldig vittig og interssant å høre på, altså. Mens journalisten prøvde å være veldig alvorlig om denne STORE trusselen, så snakket han om å dempe frykten, samt noen praktiske råd. Blant annet så sa han at hvis man skulle løpe fra en bil, så burde man løpe i motsatt vei av kjøreretningen til bilen, slik at den enten måtte snu eller rygge. "Det var lurt!", sa programlederen. "Ja, det har jeg kommet på selv! :kry: ", sa psykologen. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.