Nooria sa for 11år siden:

Hva tenker dere om budskapet i denne artikkelen?

Selv har jeg planer om å lese boka til Geelmuyden, og jeg tror han har et viktig budskap. Jeg tror at mange har et feilaktig bilde av at maten vi kjøper i norske butikker er sunn og ren (spesielt sammenlignet med resten av verden) og at vi har høy levealder fordi vi har så god tilgang på brad mat.

Hva tenker du om dette?

Harriet Vane sa for 11år siden:

Jeg tenker at Oikos og Geelmuyden og alle som jobber for et mer natur-, folk- og miljøvennlig landbruk har noen veldig viktige poeng. Selvsagt vil jorda til slutt bli så utarmet at den ikke makter å produsere mer av det samme gang på gang, uansett hvor mye nitrogen du tilfører.

I økologisk landbruk (eller hagebruk/pallekarmhobbybruk) veksler man på hva man har fra år til år, siden noe tilfører enkelte stoffer og krever andre, mens neste år har man noe som gir noe annet og krever noe annet enn året før. Økologks landbruk eller hagebruk er vanskeligere og mer arbeidskrevende, det krever dyktigere og mer iherdige bønder, siden de ikke kan kunstgjødsle og sprøyte seg fra planlegging og luking. Ikke kan man drive ensidig/spesialisert heller, man må ha dyr, helst forskjellige dyr, for å få forskjellig slags gjødsel og dyrke frem forskjellige slags planter.

Det er helt selvsagt for meg at man uten gift er bedre enn mat med gift. Man kan ikke dyrke noe i jord som er sprøytet og kunstgjødslet uten at dette gir seg utslag i smak og innhold i plantene/grønnsakene.

Jeg skulle ønske flere hadde kjøkkenhage og hage, slik at flere forsto mer om kretsløpet i naturen og jorda, hvor mye kunnskap som kreves for å dyrke gode grønnsaker, hvordan man verner vekstene sine mot utøy, hvordan man får dem til å vokse i passe fart.

Jeg tror at bier, humler og sommerfugler er et godt barometer på om det vestlige landbruket fungerer, og at verdens bie- humle og sommerfuglbestand synker drastisk er et veldig synlig tegn på at vi aldri aldri burde hatt en landbruksminister som tror at klimaendringer ikke har noe med folks levevis å gjøre.

Vi har en matproduksjonspolitikk som ble utviklet på en tid der folk brukte 50 % av husstandinntekten på mat. Hadde damene på femtitallet jobbet vill edet vært 25 %. Å kutte priser var et viktig politisk virkemiddel for å subsidiere husmorideen. Det var også -selvsagt- en utjevning mellom fattige og rike og en måte å sørge for at folk med dårligere råd hadde mulighet for å spise bedre. (Det viste seg dessverre at de med dårlig råd brukte muligheten til å spise mer usunt, siden de fikk råd til mer sukker og fett, snarere enn å spise sunnere, men men.) Nå bruker vi rundt 10 % av inntekten på mat og allikevel synes vi det er for mye.

Floksa sa for 11år siden:

Det er hvertfall en utrolig viktig bedatt som "vi" (som i landbruk og matnæringa) må tørre å ta.

Prisen vi betaler for billig mat er veldig, veldig høy.
Jeg er ikke helt med på at norsk mat ikke har kvaliteter som skiller seg fra andre land, men at vi er på vei bort fra det er det ingen tvil om.
Vi produsere verdens reneste melk, på et minimum av antibiotika.
Men også det tallet er synkende.

Vår beliggenhet langt mot nord med kalde vintre gjør oss mindre utsatt for parasitter og sykdommer.
Vi har få grenser med lite trafikk, og ekstremt strenge regler for import av levende dyr. Vi har ikke rabies, vi har ikke BVD, vi kar ikke CJD, lista er veldig, veldig lang over sykdommer vi ikke har.
Men dette er ting som langsomt kommer til å bli verre. Med større og større buskaper blir smittepresset større også. Kontrollen blir også dårligere. Den tiden da bonden var på fornavn med kyrne sine er forbi.
Hver fjerde liter melk har aldri vært "rørt" av menneskehender, men er melket av en robot, mens bonden er lærer...

Norsk kylling spiser atibiotika hver eneste dag for å kunne overleve...
Andelen med samonella er økende.

Vi er på vei feil vei. MEn jeg er redd vi ikke har sjangs til å stoppe og om 30 år er det hest med medisinrester også i norskprodusert lasagna.

Nooria sa for 11år siden:

Interessante og viktige innspill fra dere begge HV og Floksa!

I går hentet jeg inn litt grønnsaker fra kjøkkenhagen, og da kommenterte mannen at gulrøttene vi har i egen hage smaker helt annerledes enn de vi kjøper. Jeg støtter deg HV i at flere skulle hatt erfaringen med egen kjøkkenhage. Selv om det ikke nødvendigvis blir store avlinger, gir det noen betydningsfulle erfaringer. I tillegg har jeg nå erfart at en grønnsak som f.eks. grønnkål er vanskelig å få tak i norske butikker men veldig lett og dyrke. Den står fint i hagen min nå selv om det har vært flere ordentlige frostnetter.

Selv har jeg tatt mange småomveier for at jeg og familien skal kunne spise mat som er ren, næringsrik og sunn. Vi bruker mye penger på mat for å si det sånn! Ettersom jeg samtidig opplever at vi er mer aktive, energiske og friske enn noen gang, synes jeg det er verdt det.

Lisa sa for 11år siden:

Veldig bra tråd og svar!

Hva hvis vi løfter nesen fra det lokale og nasjonale til det globale? Hvor mange mennesker dør av sult enda? Er ikke tallet fortsatt ganske så hårreisende?

Hvordan kan denne type landbruk og matproduksjon produsere volum nok til å møte behovet for mat på en global skala?

Skulle gjerne likt å høre hva dere tenker om det.

Floksa sa for 11år siden:

Jeg er en av dem som opriktig mener at vestens forbruk av kjøtt må ned!!
MYE ned.
Og forbruket av hvitt kjøtt (kylling og gris) må reduseres aller mest. Innenfor produksjonen av storfe og småfekjøtt må det vris tilbake igjen til å spise gress, slik de er laget for og fortrinsvis gress dyrket der det ikke kan dyrkes korn og grønnsaker.
At ku og sau beiter der det kunne vært dyrket korn og poteter er rikmanns resurssbruk. Helt ærlig, så burde det ikke vært lov.

Det heter seg at om alle skal spise som en amerikaner er vi allerede helt kjørt i forhold til jordas resursser, om alle spiser som en indier kan vi bli ganske så mange fler og fortsatt ikke drive rovdrift på jorda.

De store monokulturene, der man dyrker samme (genmanipulerte) vekst år etter år etter år og gjødsler med kunstgjødsel og sprøyter etter Montesano sine regler er ikke bærekraftig. Bier er nå blitt mangelvare og de dør i stort kvanta, uten at man egentlig helt finner ut hvorfor. Skremmende!

Dixie Diner sa for 11år siden:

Enig med Floksa, og er en av grunnene til at jeg overhodet ikke spiser animalsk. Det er ikke bare pga. dyrene, men også pga. sultkrisen og miljøet. Nå trenger ikke alle å holde seg HELT unna slik som min familie, selvsagt, men det er skremmende å se hvor få som tenker over dette eller bryr seg i det hele tatt. Når man ser ukemenyer folk legger ut, så er det kjøtt, kjøtt og kjøtt, hver eneste dag. Om alle verdens mennesker skal holde på sånn, er det ikke så mye håp.

Nooria sa for 11år siden:

Veldig enig med Floksa! Vår familie har redusert kraftig på kjøttinntaket. I tillegg har vi f.eks. begynt å bruke kyllingen annerledes. Før kjøpte vi pose på pose med kyllingfileter fra billigmerker, og vi beregnet en filet til hver. Nå kjøper vi en hel kylling fra Holte, Stange eller Jakobs som vi helsteker og spiser til middag 1. Deretter spiser vi kjøttet som blir til overs f.eks som wok til middag 2. I tillegg koker vi kraft av beina og lager hjemmelaget suppe som blir middag 3. Nå har jeg ikke regnet på det, men jeg lurer på om vi kanskje ikke bruker mer penger på kylling nå selv om vi kjøper dyre kvalitetsmerker.

Tallulah sa for 11år siden:

Jeg syns det er vanskelig å finne klare fordeler ved det ene eller det andre. Noen mener at økolandbruk er for treigt og lager for lite mat til at det er en bærekraftig måte å fø verden på. Andre sier at konvensjonelt landbruk utarmer jorda så mye at det nå finnes massevis av udyrkbar mark. I tillegg har man elementet med skjevfordeling av jordas ressurser. Det er jo ikke slik at det ikke finnes nok mat i verden, det er bare det at vi i vesten har alt for mye av den.

I en kritikk av boka til Geelmuyden sier en forskerfyr fra Universitetet på Ås at vi også må tenke på plantenes egen gift, som de selv lager for å holde unna skadedyr f.eks. Den kan være skadeligere for oss enn plantegifter tilført utenfra. I tillegg har man det jeg kaller "homeopatargumentet"; at økoløgisk dyrket mat tar opp mer av gode mineraler fra jorda. Da kan de også ta opp mer av de skadelige mineraler.

Enn så lenge er min prioriteringsstige som følger: Fairtrade - økologisk - konvensjonelt.

I tillegg prøver jeg så godt jeg kan å kjøpe grønnsaker som er i sesong, både her og i landet de importeres fra.