Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Nå har jeg ikke lest den, men fulgt med hva som ligger bak denne boken.
Er dette en forfatter som gjorde dette for å forklare "noe" slik hun sier.
Eller er dette en desperat Marit C som tok/stjal denne sjansen for å bevise noe?
Misbrukte et såkallt vennskap og og en meget ensom og syk kvinne/mamma. Bevise at hun fortsatt hadde en journalist/forfatter i seg. Det klarte hun tydeligvis ikke.
Det som er rart er at Marit C selv har opplevd tøffe tak. Nederlag i jobb og ødelagt helse. Og ikke minst kjent på kroppen hvor knusende pennen/journalistikken kan være. Vært på forsiden av Se og Hør et utall ganger.
Hun burde da ha forstått?
Mediedekningen og Christensens egne kommentarer i mediene gjør at jeg ikke har lyst til å lese boka. Det er noe som virker umoralsk og falskt ved hele opplegget, og så må jeg si at jeg ikke helt ser hvorfor den boka er spesielt viktig. Terroristen lever jo fortsatt og vi har gjennom rettssaken fått fullt innsyn i hans skrudde virkelighet. Jeg føler intet behov for å vite noe om hans mor.
Hun sier noe om at oppveksten kan være en forklaring, men hvor mange er det ikke som har hatt tøffe tak men ble ikke terrorister.
Å ta frem historier som utlagt tarm og lekkasje samt andre meget personlige ting betrodd pga et såkalt vennskap er misbruk.
Jeg er enig med Røverdatter og jeg har overhode ingen planer om å lese boken.
Oppvekst/bakgrunn kan selvsagt ha, og har mange ganger, en betydning, men det er bare en forklaring, en "forståelse" - det er derimot ingen unnskyldning. Ofte er foreldre, søsken etc. helt vanlige mennesker som bør få lov til å bli værende nettopp det, utenfor offentligheten.
Mulig er ikke det tilfelle her riktignok (selv om jeg synes det er for mange ugler i mosen til at jeg klarer å tro at dette var noe moren virkelig ønsket) og det er da også et valg, på lik linje som jeg da fortsatt kan velge å holde meg helt utenfor ved å ikke lese akkurat denne boken, eller andre bøker, artikler i samme gate for den sakens skyld.
Eg har ikkje tenkt å lesa boka. Eg ser ikkje heilt kvifor folk treng å veta dette. Dessuten er det alt for nært, og heile prosessen gjev meg dårleg smak i munnen.
For ikke å nevne hva slike historier er ment å gi de som evt. leser boken? Utlagt tarm, javel? Det er da ikke noe vi har noe med eller noe vi i det hele tatt trenger å vite. Det er utenfor fatteevne for min del.
Jeg ønsker ikke å lese den, og jeg synes (ut fra det jeg har lest om boken i media) det er rart at Aschehoug har valgt å gi den ut. At forfatteren ikke har bedre dømmekraft, er mindre overraskende.
Aschehoug lver jo også av å ha en viss troverdighet, og jeg lurer på hvilken prosess de har hatt internt før denne utgivelsen. Den kan umulig ha vært særlig grundig.
Det er noe som virker umoralsk og falskt ved hele opplegget, og så må jeg si at jeg ikke helt ser hvorfor den boka er spesielt viktig. Terroristen lever jo fortsatt og vi har gjennom rettssaken fått fullt innsyn i hans skrudde virkelighet. Jeg føler intet behov for å vite noe om hans mor.
Jeg regner med - uten at jeg vet det - at dette er et tilsvar til boken "En norsk tragedie" hvor det blir mer enn antydet at ABB var seksuelt misbrukt av sin mor. (Og som de fleste som kan noe om seksuell mishandling vet: Seksuell mishandling er bare "toppen av isfjellet", det ligger alltid psykisk mishandling bak og ofte annen fysisk mishandling bak.)
Boken er vel neppe "viktigere" av den grunn, jeg kan tenke meg at for folk som er sterkt mener at ABB var politisk influert kan det være greit at han ikke ble utsatt for omsorgssvikt. For folk som meg, som tror at fyren sikker ble inspirert politisk, men hadde helt grunnleggende problemer som gjorde at han kunne utføre handlingen (altså som har en annen forklaringsmodell enn en ren politisk), så tenker jeg på boken som en forsvarstale fra morens side.
Jeg har overhodet(!) ingen interesse av å lese denne boken og håper den flopper. Jeg synes lite om at den blir utgitt - skikkelig Se-og-hør-grafs. Og klask på lanken til Aschehoug.:skuffet:
Jeg syns boken er kjempeviktig, altså temaet. Jeg tror oppvekst hadde helt avgjørende betydning for ABBs utvikling, og det er spesielt interessant å se på hvordan barn som i utgangspunktet har en sårbar personlighet er mye mer utsatt for skade dersom de utsettes for omsorgssvikt. Borchgrevink (det navnet lærer jeg aldri å stave) mener i "en norsk tragedie" at den rasistiske ideologien til ABB er veldig overfladisk, og at det kraftigste hatet hans i mye større grad retter seg mot et "feminisert" samfunn og mot kvinner. Ekstremversjonen av "menn som netthater kvinner", altså. Og at dette bunner i forholdet til mor.
Jeg syns det er synd at det er MC som har skrevet boken. Jeg oppfatter henne ikke som et veldig klokt menneske, og jeg tror også hun er sterkt på kant med det meste av medienorge, noe hun nok også får svi for nå. (Ang forsider på Se&Hør: hun har alltid hatt et tett og godt forhold til Se&Hør, så hun er ikke noe "offer" i den sammenhengen. Det er resten av medienorge hun har fått på vranga).
Jeg syns ellers ikke det er uetisk å krysse en døendes kvinne siste ønske i denne saken. Det kan ikke trumfe alt.
Helt enig med deg Polyanna. Jeg synes det er utrolig viktig å forstå alt rundt ABB og hans oppvekst og etter å ha lest boka til Borchgrevink ønsker jeg både å vite og lære mer om dette "tilfelle". At det var muslimer som ble den store fienden til ABB var vel nærmest tilfeldig.
At MC har skrevet boka er svært uheldig, javisst men jeg kommenterer nå på grunnlag av hvor uhyre viktig det er å belyse alle sider og forstå så mye som overhode mulig av det som skjedde 22 juli.
Er enig i det med å mislike heksejakt, men det er dette foreløpig ikke. Hun har en egen tendens å utsette seg for hugg. Garva journalist som hun er så burde hun ane at det kom en massiv kritikk.
Og vedr oppvekst som jeg kan skjønne har almenn interesse så kom det vel frem endel ting i forbindelse med rettsaken som belyste dette.
Ei bok noe ala denne måtte jo komme, men det er måten denne boka er kommet frem på jeg ikke kan like.
Jeg er ikke enig i at dette er en heksejakt. Jeg er heller ikke enig i at denne boken er viktig, eller at akkurat denne historien som Christensen forteller er viktig. Og svadaet om at dette er hennes samfunnsoppdrag? What a load of crap.
Ja, det er viktig å forstå terroristen, og hans oppvekstvilkår. Men akkurat denne boken er totalt uviktig, mener jeg.
Angående det å ikke ta hensyn til en døende kvinnes ønske; tja. Jeg er enig om vilkårene hadde vært fair i utgangspunktet. Men å fremstille seg selv som sjelesørger, innynde seg og deretter grafse til seg det man kan, det syns jeg er uetisk. Jeg syns også Seierstads bok om Bokhandleren i Kabul er uetisk.
Det er svært mange måter denne boken kunne vært skrevet på, som sikkert også hadde vært i mot morens ønske, men det hadde i det minste vært på riktig side av etikken.
Jeg så debatten i går og fikk følelsen av at Marit Christensen svært bevisst uttalte seg på en måte som skulle selge boka, altså brukte adjektiver som "sjokkerende" og "skremmende", jeg synes det absolutt appellerer til en kikkermentalitet, (som vel er det kritikerne går hardest inn på, så vidt jeg har oppfattet), og skulle jeg lest en bok skrevet om Breiviks familie og oppvekst, så skulle den vært skrevet av et menneske jeg mener har integritet og etikken på plass, og det føler jeg ikke at Marit Christensen har. Helt uten at jeg mener at hun er en heks.
Det er godt mulig dette er et viktig tema altså, men jeg tviler sterkt på at denne boken tilfører noe nytt. Vi vet allerede at Breivik hadde uheldige oppvekstforhold og vi vet allerede at omsorgssvikt/overgrep/vold/hvadetnåerBreivikharopplevd er en risikofaktor ifht. både ekstremisme, vold og annen kriminalitet som voksen. Dessuten er det mange som voksner opp med grusomme oppvekstforhold som ikke ender opp som Breivik. Jeg tenker også at å legge for mye vekt på foreldrene hans som personer, legger ansvaret over på dem, og dermed kan vi som samfunn tenke "Jaja, sånn går det når idioter får barn." og det er i mine øyne svært uheldig.
Jeg ønsker ikke å støtte Marit Christensen og Aschehoug i dette, så jeg skal ikke lese boken, nei. Og om jeg kan være enig i at emnet kan ha godt av å belyses, så stoler jeg ikke på at rette forfatteren har gjort det i dette tilfellet.
Det som blir feil her er en blanding av roller. Først møtte hun "Moren" og ble såkallt venninne, for deretter å ville skrive en bok om "Moren." Mulig stemmer det at de i utgangspunktet var enige, men jeg tenker at "Moren" også var i en situasjon at hun ikke ante konsekvensene.
Det hele hadde vært ryddigere om forfatteren direkte hadde tatt kontakt for å ville skrive en bok.
Enig. Tipper det handler om penger, her som i de fleste andre tilfeller. Jeg synes både tanken bak boka og prosessen er usmakelig og kommer ikke til å lese den.
Jeg boikotter boken. Jeg synes det er helt forkastelig å gi ut en biografi mot noens vilje etter ens død. Jeg skal ikke sponse forlaget eller Marit Christensen og jeg skal heller aldri lese boken om jeg så får den i julegave.
Kommer ikke till og kjøpe eller lese den boken, livet er for kort till og sløse bort tiden på den boken når det finnes så utrolig mange andre bøker der ute og lese.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
