I disse Facebook tider får man jo plutselig kontakt med mange.
Jeg blir småfrustrert av at mange bruker og/å på en helt annen måte enn meg.
F.eks: "Jonas å Marte skal ut." Mandag passer dårlig å tirsdag skal jeg bort."
:eek:
Det virker som om "og" forsvinner i alt de skriver. Hva skjer?
Jeg blir også frustrert av sånt. Jeg vakler av og til litt selv, på akkurat dette, men jeg tror ikke jeg gjør feil så ofte. Slike feil som i eksemplene dine hadde jeg jo feks. aldri skrevet. Det er en bruker på et annet forum jeg er på, som konsekvent bruker "å". Hun har vært bruker på forumet i 3 år, og jeg tror ALDRI jeg har sett henne bruke "og" noen gang. :gaah:
Jeg liker heller ikke og/å feil av den typen der, men vet(dessverre) at jeg selv også glimter til med feil i den kategorien der i blandt. Dog ikke slike groveovertramp som i dine eksempler, håper jeg.
Jeg tror enkelte blir litt "sløve" av digitalverdenen. Minst mulig ord og minst mulig bokstaver. Det er vel kanskje en SMS greie. (personlig ender jeg alltid opp på SMS nr 2...)
Sløve giddesløse folk som ikke gidder å konsentrere seg om å lære og/å-reglene. Samt MANGE ubrukelige lærere som ikke klarer å lære bort slike grunnleggende norsk-kunnskaper.
Samme tenker jeg. Og/å- kunnskapene virker skrale hos veldig mange. Kan innrømme at jeg noen ganger må tenke meg litt ekstra om når det gjelder bruken av og/å, men stort sett er bruken konsekvent og nermest innebygd.
Problemet er jo at å/og-skillet egentlig ikke eksisterer. Å og og har helt forskjellige funksjoner, men de uttales helt likt – som å. Det er bare en skriftkonvensjon (med historiske årsaker) at vi skal skille dem. Det er derfor vi må lære oss regler, og disse reglene krever ganske avansert grammatikkforståelse. Derfor blir det veldig mange som gjør feil i større eller mindre grad, og det å skrive å over hele fjøla er egentlig en veldig forståelig og konsekvent løsning.
Ikke dermed sagt at jeg ikke er verdens største å/og-nazi selv, altså. :knegg:
Uten at jeg tør å banne på det her jeg sitter i min ensomhet er jeg ganske sikker på at jeg i flere sammenhenger uttaler og som /åg/.
Den beste og/å feilen fant jeg for øvrig i overskriften i en BMW-reklame for et par måneder siden. eg måtte faktisk lese den en tre-fire ganger før jeg skjønte hva de mente!
Jeg innrømmer at jeg gjør det, men kun når jeg sms'er med venninner som har samme dialekt som meg.
Vi uttaler nemlig ikke g'en i "og", og når jeg skriver dialekt i meldingene mine blir det lettest slik.
Men det betyr ikke at jeg ikke kan å/og-regelen, og når jeg er på andre fora, som her, bestreber jeg meg på å skrive mest mulig korrekt.
Det samme gjelder når jeg skriver meldinger med noen som ikke har samme dialekt som meg - da skriver jeg nemlig bokmål.
Denne tråden minnet meg forøvrig på vår vikarnorsklærer i 8. klasse - han kunne rett og slett ikke og/å-regelen selv, vi ble sittende og rette stilene våre selv etter at vi hadde fått dem tilbake, fordi han hadde gitt oss feil på ting som ifølge bøkene våre var korrekt norsk.
Hele klassen sank en halv karakter det siste halvåret i åttende, og jeg nekter å tro at det var oss det var noe galt med.