Ref. Norgesferietråden - kan vi lage en hyggelig, selvironisk og glimt-i-øyet tråd om fordommer man har om folk i ulike landsdeler? Om de er bekreftet ved observasjon, om de er BARE fordommer?
For det ER jo åpenbare forskjeller på folk fra ulike deler av landet, når man ser det på "populasjonsnivå". Et rom fullt av bergensere er veldig annerledes enn et rom fullt av nordlendinger, sørlendinger, Oslofolk eller trøndere. Det finnes selvsagt stillferdige bergensere (eller? :gruble: ), humørløse nordlendinger, nordtrøndere fulle av sprett og hissige, bannende sørlendinger. Men det jeg er ute etter er litt mer "skjære-alle-over-en-kam"-greier. :hyper:
Jeg hadde en gang gleden av å reise rundt og besøke selskaper i mye av Norge. Selskaper i samme bransje, folk i samme type jobber. EKSTREMT forskjellige møter! Og de var så DEAD-ON på hva man skulle forvente ut fra stereotyper at det ble komisk.
Nordtrønderne var seige og vanskelig å få noe ut av. Nordmøringene var sterkt skeptiske. Sunnmøringene var entusiastiske, så etter forretningsmuligheter, var frempå - og forhandlet som djevler. Sørlendingene var så milde og hyggelige at det var en fryd, men litt vanskelige å få tak på.
Ps Jeg er sunnfjording da. Liker å tro at jeg ikke er så treig som stereotypen, men jeg kjenner dem godt igjen på Dagsrevyen, for å si det sånn. :knegg:
Hvis dette skal bli en morsom tråd så må dere hoste opp mer enn det her. Dette er jo bare stikkord på stereotyper, og det er kjedelig. Det har jeg lest så mange ganger før. Fortell heller HVORFOR dere opplever de ulike populasjonene slik.
Hva er det som gjør at du mener Hedmarkingen er stille, rolig og traust. Dette er jo en oppfatning som er etablert, men hvorfor? Fortell om et møte med den breiale bergenseren som bekreftet myten, eller den gang du møtte sunnmøringen som svømte innover.
Eller har vi andre erfaringer? Har vi opplevelser som gjør at vi ikke kjenner igjen stereotypiene?
Jeg ELSKER bergensere. Det er en litt acquired taste, må jeg si. Det er litt som oliven, man må jobbe litt med det. :p
Men den nesten barnlige begeistringen bergensere kan fremvise, helt uforbeholdent, med masse følelser og engasjement og vilje og kraft - den er fantastisk! Spesielt det med at den er uforbeholden. Det at de "reiste til Ålesund for å ta hem gullet" og så kom slukøret tilbake til bestilt festplass og fyrverkeri som bare måtte avblåses - det er jo egentlig helt nydelig! Tenk å bestille fyrverkeri på forhånd! Det er jo helt utenkelig for de fleste av oss!
Hehe. Vi (et sted jeg jobbet tidligere) skulle få besøk av en fra indre Finnmark, en teknikerfyr. Før han kom veddet vi om han kom til å ha Yamaha- eller Polaris-jakke på seg. Han overrasket med Skidoo. :humre:
I nord kommer de med kjønnsorganreferanser i møter! :what:
Sunnmøringene (Ålesunderne) elsker kjøpesentre, skjønner ikke et kvidder av hvorfor man skal ta vare på gamle hus eller kjøpe brukt, kan til enhver tid på døgnet, og på kort varsel diske opp med minst tre kaker, hvorav en er fersk (og samtidig beklage seg over at de ikke har mer å by på), de syns tett, sosialt samvær er supert, hele tiden!
Også er jeg superfascinert av bergensk blingdamer. Med superfrisert hår, hvite bukser, schvæææære gullsmykker, sandaler med gull, solariumsbrune og med silkeskjerf med maritime detaljer. De er liksom stilige og harry og fantastiske på samme tid.
Folk fra nordnorge banner. Masse. Også sier de Hæstkuk. Det sier ingen andre. :hehehe:
Sunnmøringer er gjerrige. Jeg jobber sammen med en haug av de. De vil aldri betale for noe som helst - selv om de stort sett kan sette det på reiseregning. "Nei, betal taxien du - lommeboka ligger så kronglete til, på rommet, hjemme, hunden har spist den".
Det vet jeg ikke hva er en gang, så det hadde jeg sikkert ikke reagert på. :blånn: Men det å bruke ordet for det kvinnelige kjønnsorganet for å si at det er lite fremgang i møtet. :what:
Vi Oslofolk kan forresten være svært (irriterende) kjølige til innflyttere fra andre landsdeler. Vi har jo alle vennene våre her, og trenger ikke flere. :filer:
Den drivkraften og viljen de har til å få til ting er helt strålende. Nei, de gir ikke ved dørene. Det er dårlige kår for gatemusikanter i Ålesund (Hvorfor betale de? De spiller jo gratis?), og jeg husker den utekonserten der ingen betalte billett - alle stod på utsiden av gjerdet og var hjertelig fornøyde med å få alt med seg gratis. :knegg: Jeg har lyst til en gang å finne ut hva som er gjennomsnittlig forbruk av taxitjenester i Norge, for jeg er SIKKER på at det er kjempelavt i Ålesund. Der ringer man heller en slektning eller venn og får skyss. For der er de også fantastiske: De stiller opp, hjelper til, gir skyss, sjekker om noen skal kjøre til Oslo sånn at de kan ta med kommoden de skulle ha sendt, og det er en selvfølge å si "ja" til det, når det er fetteren til svogeren til naboen din som spør.
Vi hadde forresten en lang periode ledermøter på videokonferanse, med 4-5 bergensere på den ene siden, og jeg og en annen på den andre. Det var en liten forsinkelse på linjen, sånn at man ikke kunne komme til orde om det ikke var et sekund eller så pause i praten på den andre siden. :haha:
Jeg måtte sende meldinger til en i Bergen om at nå ville vi også snakke. :hehehe:
Det er jo så fette kjedelig med laaaange møter, må du skjønne!
:sniker:
(Må legge til at jeg ALDRI ville ha sagt noe sånt, bare å skrive det på tull gir meg frysninger, og jeg kjenner ingen voksne som ville gjort det heller. Men det er helt vanlig ordbruk blant ungdommer her, dessverre (les: elevene mine), og sikkert blant mer voksne folk som har andre typer jobb enn det jeg har.)
Peis er forresten et typisk ord for det mannlige kjønnsorganet. :nemlig:
Jeg har jobbet mye på sørlandet og det er en FRYD, altså! De er virkelig veldig, veldig hyggelige der nede! Men det kan ta tid å få ting gjort eller endret på, i en såpass lite konfliktorientert kultur. Men trivelig!
Ja! Jeg er sikker på at jeg så akkurat ut som en slik snerpete søring som de har fordommer mot i nord. Rett i ryggen, store øyne, og snurpet munn. :knegg:
Ah. Men det hørtes jo ikke så stygt ut som det det over. Det kan jeg ikke si en gang.
Har bodd i nord-Norge, Trøndelag og Østlandet. Jeg opplever at østlendingene vet mye mindre om resten av landet enn motsatt.
Men folk flest nordpå ville jo ikke sagt dette. Enkeltpersoner uten oppdragelse og sosiale antenner kanskje, men slike finnes jo i alle landsdeler.
Men man er bedre til å banne nordpå enn i andre landsdeler. :nemlig:
Nordlendinger kan kanskje være vulgære, men jeg liker at de ofte er vittige og uhøytidelige, ler høyt, snakker rett frem og er litt "what you see is what you get".
Sørlendinger er milde og saktmodige. (Dere har vel hørt om han som malte stakittgjerdet sitt ut mot veien og hver gang han omtrent var ferdig kom bussen og kjørte i en søledam slik at hele gjerdet ble spylt ned. Sørlendingen vasket tålmodig og malte om igjen, men da det skjedde for fjerde gang ble han grepet av et rødglødende raseri og neste gang bussen kom forbi og spylte ned gjerdet stoppet han den, hoppet på og sa med lav og dirrende røst til bussjåføren: -E kan ikkje sei at lier det herre noe særlig!")
Hvis en sørlending virkelig er sur/irritert/sint gir det seg sjelden utslag i noe annet enn underfundig men bitende ironi.
Sørlendinger sier ofte det motsatte av det de mener og kan underdrive ekstremt, dette er svært forvirrende for badegjester og andre besøkende.
De hilser ved å si Jasså eller Javel.
Kontraster blir veldig vittig! Sørlendinger HØRES jo veldig milde ut, nesten uansett hva de sier, så når de da er tydelige, kanskje til og med sinte, så blir vi jo helt forskrekket!
En fyr jeg har vært litt borti i jobbesammenheng er en litt gammel nordtrønder med træg dialekt og et ganske traust utseende. Engelsken hans er veldig trønderengelsk og lite å skryte av. Førsteinntrykket er at han er en litt enkel og treg fyr. Og så er han superskarp, superdynamisk, superjovial, ekstremt dyktig og en fantastisk leder som får veldig imponerende high-tech-ting til å skje rundt seg. Og siden du etter 10 minutter skjønner hvor feil førsteinntrykket var så blir effekten når du forstår hva han er god for helt enorm!
:haha: Vantroen i svigerfamiliens fjes når vi pakker opp gamle, brukte skåler [1] på julaften!
Det med det tette, langtrukne sosiale samværet trodde jeg faktisk var spesielt for min svigerfamilie. Forsåvidt litt formildende at det gjelder alle sunnmøringer. (Bortsett fra Xian-mannen, som (om mulig) lider enda mer under det enn meg.)
En ting til: 27 varmegrader i stuen!
[1] F eks emaljerte Cathrineholm som min stefar jakter ned på eBay og Tradera og gir oss i presang. :hjerter:
Men vil ikke det også variere med sted? Eller kjenner jeg bare usedvanlig mange uoppdragne nordlendinger uten sosiale antenner (alle fra samme lille sted ute i havgapet)?
Det finnes en annen type nordlendinger også. De prater så lavt at de nesten hvisker, og de prater med en masse luft i stemmen både på inn- og utpust. De begynner gjerne en setning med å prate på innpust. En annen ting som kjennetegner denne typen nordlendinger er at de er i overkant dramatiske og ofte driver med kunst i en eller annen form.
Slik kan en meningsfull samtale mellom to sørlendinger fortone seg:
-"Javeeel"
-"Javeel"
-"Edde bare greit?"
-"Kankje klage"
-"javeel"
-"å drive du me for tia?"
-"nei"pause "ikke så møe i gronnen"
-"å du da? "
-" ikkje så møe"
Dette kan gjerne innlede en samtale hvor man etter hvert kommer fram til at den ene nettopp har levert doktoravhandling og den andre har startet opp en ny bedrift.
Men haugesundere! Særlig de i "uljo". Ser du en fyr på Sola med mobilen på øret hele tiden, pinnkort hår, litt trang, men ny og mørkeblå, olabukse over littegrann røslig mage, skjorte og litt trang dressjakke, da kan du være temmelig sikker på at det er en haugesunder eller sunnhordlending som har vært eller skal offshore (og det skjønner du fort av den høylydte samtalen).
Ja! Varmegradene! :latter: Dette høres akkurat ut som min familie. Og det er jo aldri dårlig vær i Ålesund! De passer på å ringe når de har bra vær og det regner østpå, slik at de kan fortelle at hos dem, der er det jo alltid strålende. Og det regner jo hver gang de er i Oslo. :nemlig:
Pappa flyttet derifra når han skjønte at hvis han ble boende kom mammaen hans til å komme på besøk hver eneste dag, og bli sittende i mange timer og skravle. :knegg:
Jeg er litt inhabil når det kommer til stavangerfolk, men en del av damene, som er hjemmeværende med menn i oljå, kan gjerne gå innom diverse butikker, handle for titusenvis av kroner, og si at mannen kommer og betaler etterpå.
Jeg liker vanligvis Stavanger-folk godt. De har vanligvis utrolig god humor. Men det er ganske festlig å gå ut i Stavanger - det er en usedvanlig kræsj mellom det man mener er kult og internasjonalt, men som tross alt er en bitteliten by i et bittelite land. :knegg:
Jeg vet jeg har fortalt det før, men det kan aldri fortelles ofte nok.
Min storesøster spurte min far om han hadde tenkt noe på hva han ønsket seg til jul, og min far svarte at han ønsket seg noe å ha på peisen.
Min søster kjøpte (selvsagt) en pakke kondomer og ønsket en riktig så trivelig jul. :nemlig:
"Det æ så greitt atte. Men æ kan ikke si æ liår det no særrrli´!" ...for alt går, alt ordner seg! ;) Forøvrig er sørlendinger like bedaglige i trafikken, noe som irriterer tilflyttet østlending så det holder; det er først når lyset blir grønt at de begynner å tenke på å sette bilen i gir og såååå kjører de til slutt. :gaah:
Vi kommer fra en svært "tekkelig" familie, og et svært møblert hjem, så både min far, mor og bestemor fikk sherryen i vrangstrupen akkurat da.
Og de små kusinene våre fikk ikke feire jul med oss mer.:nemlig:
Ok, det siste er ikke sant, men det var veldig morsomt å se reaksjonene. :knegg:
Folk fra oppi dalene i indre Telemark, har et helt annet syn på avstand, hva man kan tåle av smerte, ubehag, blødninger osv. enn de i mer sentrale strøk. De har et veeeldig avslappet forhold til sin egen helse i akutte situasjoner.
Typisk samtale.
"Har du lang kjørevei for å komme hit?
Neida, det har vi ikke. Det tar kanskje et par timer.
Blør du mye? Nei. Men det kommer litt hele tiden. Nå har jeg et håndkle over. Det drypper litt.
Det er ikke bevisste underdrivelser eller ironi heller, de bare har en helt annet måte å forholde seg til det på. I overkant sindig.
Forøvrig kan jeg sitere min mors tante fra i sommer. Hun er over 90 år og bosatt i Kirkenes (halve slekten min er fra Finnmark og halvparten av dem igjen er samer). Min onkel var der oppe i sommer og kjørte henne til en bussholdeplass en fredag slik at hun kunne ta bussen ut til hytta si for helgen. Dette er en meget oppegående, frisk og rask dame fortsatt.
Etter godt og vel 4 timer kom plutselig tante hjem igjen (de bodde hos henne), da hadde hun gått hele veien fra busstoppet og hjem, for: "Den der hæstkuken av en busssjåfør sa til mæ at det ikke gikk noen hælvettes buss i dag. Æ skulle ha kaldkvælt den der forbanna kuken!".
Dette sa hun til min onkel, som jo er født og oppvokst der oppe og angivelig tåler den slags. Når min tante derimot spurte hva som foregikk hadde hun lagt helt om og sagt noe sånt som: "Nei, huff og huff, det gikk visst ikke noen buss, så jeg ble bare litt irritert!".
Det har faktisk vært rettsdom på det der oppe. En politimann saksøkte fordi han hadde blitt kalt både hæstkuk og et par andre ting som han tok særdeles fornærmende, men han tapte - for i Finnmark kan man ikke ta slik tiltale fornærmende, det er å regne for helt dagligdags språk. I motsetning til på Sørlandet, der de driter bibelvers. :knegg: Det er ikke tull!!
Angående avstand: Jeg husker hvor full i flir jeg ble da vi var på sånn fødselsforberedende kurs på Ullevål. Særlig fedrene var veldig opptatt av dette med transportfødsel og om de kunne kjøre på rødt om det hastet, og hva om det var RUSH?? Vi bodde vel med (den gang) 4 sykehus inneinfor en 20 minutters radius! De forstod overhodet ikke poenget da jordmor prøvde å påpeke at transportfødsel nok var mer av en problemstilling der det kunne være TIMER til neste sykehus... :knegg:
Forholdet til avstand er ganske morsomt. Svigerfar var såre fornøyd med å få time hos en tannlege i nærheten. 6 mil, hva er vel det? Det er bare en times kjøring.
En liten avsporing.. men det er faktisk i Oslo at antallet transportfødsler er høyest, vurdert i forholdt til antall fødsler. Sannsynligvis pga stor pågang på fødeavd. at de blir bedt om å vente, at de feilberegner for de bor jo tross alt så nært. De driver på med en kartlegging av hva årsakene er. Men litt overraskende er det jo.
Forholdet til avstand er veldig morsomt for en nordmann i Danmark. De blir jo helt sjokkert over sommerhuse som ligger timers kjøring fra der man bor. Og vi var en gang sammen med et par fra Århus i bryllup i Sileborg. De hadde bestemt seg for å gjøre en langhelg av det når de likevel skulle kjøre ut på landet. Det er 45 min. kjøring. :haha:
Nei nei, det er i Oslo det er dårlig vær. Alltid! Det er spesielt en tante som bestandig fremholder at det regner når de er i Oslo. Hver gang! :himle:
Dette, samt evinnelig sofatrykking i nærmere 30 grader, kun avbrutt av hyppige måltider, kan jeg fint leve med. (Spesielt etter å ha vært ute og luftet meg under en klar stjernehimmel, mellom høye fjell. :hjerter: )
Gnålet om hvor fælt det er å bo i Oslo, gjør meg derimot paddesur. At man ikke kan la barn vokse opp der osv... For en drøy ting å si til en som har vokst opp i Oslo, og fremdeles bor der, med barn og det hele. Selv kunne jeg ikke tenke meg å bo på Sunnmøre, men det ser jeg ingen grunn til å flagge overfor dem som bor der.
Summøringer liker varme stuer, kaker og tror de har bra vær hele tiden. Jeg kan skrive under på den. Jeg opplever dem også som veldig stolte av sitt eget og egentlig ikke spesielt interresert i hvordan det er i andre deler av landet.
Jeg har også sunnmørsfamilie, men det må være en latsabbslekt for det pleier ikke å være så mye hjemmebakte kaker. Det har jeg bare opplevd i et bryllup der omtrent samtlige kvinnelige gjester hadde med hjemmebakt kake, og senere på besøk hos paret der det var nybakte kaker en helt vanlig tirsdag. Vilt! :humre: Det jeg hang meg mest opp i der, var at damene satt i en gruppe og mennene i en annen. Kjedelig ass.
Jeg prøver å komme på fellestrekk hos mennesker jeg har møtt fra forskjellige deler av landet, men kommer ikke på så mye annet enn dialekten. Jeg har alltid jobbet sammen med mennesker fra hele Norge, men spesielt mange trøndere. Ingen av dem minner om hverandre, og ingen av dem har (hatt) bart heller. :skuffet:
Jeg er kvart Sunnmøring og har vel en 200 tremeninger spredd rundt på Sunnmøre. Og nå skjønner jeg plutselig hvorfor pappa alltid har 40 grader i stua. Det er tydeligvis en del Sunnmørsting som er genetisk betinget. :nemlig: (Og det er et par andre ting ved den delen av slekta som jeg plutselig innser handler om Sunnmørsgener og ikke familietrekk. :knegg: )
Ellers er jeg vel en klassisk Osloboer, som ikke har så mye formeninger om hvordan resten av befolkningen er. Bortsett fra Bergensere og Nordlendinger, men de er jo stort sett så synlige i landskapet at de er det umulig å ikke ha en mening om. :knegg:
Jeg kan love deg, vi har ikke varmt hus. Jeg sitter ofte med pledd i stuen i stedet for å skru opp varmen. Kaker lager jeg heller ikke mange av, og både jeg og mannen er veldig rause både på den ene og den andre måten. Er jeg ikke sunnmøring likevel? :hylgrine:
En observasjon jeg ikke vet om er generell, men jeg har lagt merke til den hos flere på Sunnmøre: Når man sitter og koser seg med å snakke om andre (det gjøres jo overalt og slett ikke bare på Sunnmøre), så er det sett på som både vanlig og ok å snakke om hvor mye penger de har, gjerne veldig tidlig i samtalen. Litt sånn "ja, han Harald, han har kjøpt nytt hus, han er jo tjukk i pengar han, 10 millionar tjente han i fjor!", og for meg er det helt :tullerdu: for der jeg kommer fra (lenger sør, mer bibelkyst), så er det et utenkelig og nesten unevnelig tema. Men der kan man til gjengjeld godt snakke om folk som stikker seg ut: "ja, han Harald, han skal no ikkje ha det som andre folk, heise stort det huset han sku' byggja seg! Og med glasert takstein og alt muleg!".
Litt usikker på hva som er tilsvarende kaffeprat her i traktene? Sjelden jeg er i kaffebesøk her, gitt. :p
Pappa, den utflyttede sunnmøring glefser til på dette hver gang og forteller hvorfor han ikke vil bo der.
Jeg tror dette er beviset for at sunnmøringer faktisk er sånn!
Født i Ålesund, til og med!
Vi disser østkanten/vestkanten. :nemlig:
:knegg: Neida.
Jeg tror kaffepraten i Oslo ikke blir helt slik fordi det er så mange som er innflyttere, og man får derfor ikke helt det samme sladderpotensialet. Med gamle venninner er det selvsagt litt av det, men ellers er det mye kulturopplevelser, "lett" lokalpolitikk og reiser det snakkes om.
Det med kaffeprat er jo åpenbart en generasjonsgreie også. Det er nok en annen kaffeprat hos de på 60-70+ her i Oslo også, vil jeg tro, men jeg kjenner den ikke godt nok til å kunne parafrasere den.
Alle på Nordvestlandet har doble fornavn med spesielle sammensetninger. :nemlig: Kan ikke nevne reelle eksempler uten fare for at jeg outer folk som kan gjenkjennes, men hjelpe meg, Hildegunn Moltubakk-figuren har noen veldig gode poenger! :knegg:
Mitt inntrykk er ellers at det er lettere å bli kjent med folk jo lenger nord i landet du kommer. Jeg har bodd et år i Sandefjord, der var det helt håpløst.
Hva som blir kaffeprat tror jeg først og fremst handler om hva som er fellesnevnere.
Å snakke om kulturopplevelser og reiser kan funke med likesinnede, men funker ikke bestandig. For noen funker det bra å snakke vel og lenge om strikking, fisking, akademika eller elg. Noen ganger er fellesnevner "folk" .
Jeg tror kaffeprat er en generasjonsgreie, mer enn noe annet. På vår alder står vi og henger på kjøkkenet mens 2 stk er ute og røyker og 2 andre eksrøykere står og inhalerer duften. Alle snakker om musikk. :knegg:
Ellers var jeg på en bitteliten kul sakebar her i Oslo forleden, og så kom det noen og presset seg ned på bordet vårt mellom oss og de andre vi allerede delte bord ved. Etterpå klaget jeg over at hun var typisk bergenser; høylydt, med lys stemme, litt selvsentrert og veldig opptatt av hvor bra det var for henne at hun fant et sted å skvise seg inn. :knegg:
Jeg elsker bergenske gammel-damer, med nylagt når, hatt og en særs høy og skjærende stemme. Sjelden har jeg møtt på så mange orginale (ikke som i "byorginal", men som noe for seg selv) som i Bergen.
Oslofolk som refererer til Trønders som "eksotisk" ler jeg litt av. Jeg møtte på en del da jeg studerte, men etter det har jeg mått få.
Jeg ler aller mest av nordtrøndere. Ikke av dem - men fordi de har en humor som jeg liker veldig godt.
Jeg skal ikke uttale meg om hvordan det er på "småsteder i havgapet" siden jeg selv bor i by og sikkert har like mange fordommer mot dem som folk fra andre deler av landet har ( :flau: ), men erfaringen min er at blant folk under 25 +/- her hvor jeg bor er dette absolutt noe folk flest ville sagt. Mange vil sikkert være i stand til å tilpasse språket sitt til ulike situasjoner, men noen gjør det ikke.
På østkanten gikk det nok mest i Hønse-Lovisa. :nemlig: «… men hu het egentlig ikke Lovvisa, hu het Magda, og hu hata høns!» [noparse]:oslolosen:[/noparse]
Nja jeg er ikke helt enig.
Jeg var i et relativt stivt møte en gang, folk i dress, dyre klokker og høyt utdanningsnivå.
Mannen som ledet møtet var meget korrekt i sin fremføring helt til han plutselig holdt på å kvelve over kaffekoppen sin, men han reddet den i siste liten og utbrøt "Å dæven, det va på fetthåret". :knegg:
Nå har jeg vel på sett og vis vant meg litt til det, men de første årene jeg bodde her opp holdt jeg på å trille av stolen, sette kaffen i vranghalsen og dø littegrann av flause når folk buste ut med slik gærnskap. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
