Jeg trenger litt meninger fra noen jeg ikke kjenner her :-)
Som så mange andre er familen vår delt, barna bor 50% hos meg og 50% hos mor. Barna er 10 og 11 år gamle jenter.
De holder på med turn og håndball, tilsammen 5 faste treninger i uka på hvert barn. Kun en av treningene i løpet av uka er felles, den andre er delt.
Dette betyr at det på mandag, onsdag og torsdag er to eller tre treninger, tirsdag en trening og søndag ettermiddag en trening. Desverre trenes det på to forskjellige steder det ene ganske nær hjemmene til barna, det andre 15-20 minutters kjøring unna. I tillegg kommer turneringer og oppvisninger.
Dette resulterer i at alle hverdager i uka utenom fredag (da bytter barna bosted) pluss søndag er preget av kjøring og henting, lite tid til å sette seg ned i sammen for å gjøre lekser, lite tid til annet enn trening og lekser. Svært skjeldent at vi har mulighet til å spise middag i sammen i ukea.
Jeg har redusert jobben min med 10 timer i mnd for å få kabalen til å gå opp med henting og bringing til ulike aktiviteter.
Jeg og mor er svært uenige om dette. Jeg mener hverdagen er for stressende både for de voksne og for barna, jeg mener det går ut over leksene og at vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å la dem ha så hektisk og fastlagt program. Mor er ikke enig med meg.
Hva sier dere? Er jeg urimelig og ute av takt med tiden? Er det helt ok for barn å ha så stramt skjema?
Jeg syns det høres altfor mye ut og verken jeg eller min elleveåring ville ønsket en så hektisk hverdag. Her har vi kuttet ut alt utenom håndballtrening og pianotime, og det er jammen hektisk nok når det ofte er kamper og hallvakter i helgene i tillegg. Jeg er også veldig skeptisk til treningstider i helgene. Min elleveåring ville ikke ha trivdes med det heller. Hun trenger selvbestemt fritid og susetid med venner for å ha det bra.
Jeg vet at det er mange som har et annet syn enn meg, og det er jo også opp til hver familie hvordan de ønsker å ha det i hverdagen sin. Hos oss liker vi ikke at hyggelige aktiviteter blir til stress og legger nivået på aktiviteter deretter. Jeg skjønner at det er vanskelig når dere voksne ikke er enige om hvor lista bør legges.
Fine emneord du har lagt her. :humre:
Jeg synes det er mye, men trenger man delta på absolutt alle treningene? Har også en jente som deltar på to idretter nå, og da er det bare en treningsfri ettermiddag i uka. Fredag, lørdag og søndag er det ingenting vanligvis. Det hender de får halltimer for trening på lørdager, men da er det mer sånn "de som er hjemme i helga kommer". Og så hender det at det er turneringer selvsagt.
Og så ser jeg at det er forskjell på om man er helt alene med barna, eller om man har et annet voksent menneske i hus. I sistnevnte fall er det lettere, man deler som oftest på middag og oppvask og denslags huslige sysler som tar utrolig lang tid når man har det travelt på ettermiddagene.
Jeg synes også det høres alt for mye ut, spesielt siden ungene bare har 50% av tiden sin sammen med pappa og 50% med mamma. Jeg tenker det er litt annerledes når man kan bruke hver fredagskveld på familiekos med hele familien sin. Kanskje jeg er preget av at jeg synes det er veldig trist å ha annenhver helg sammen med sønnen min. Det -ea- sier om å være bare én voksen i husholdningen er også viktig.
Turninga er 3 dager i uka, og dette er for de som ønsker å stase på turn i fremtiden, det er en klar holdning fra turnforeningen at det skal tungtveiende grunner til for ikke å komme på trening.
På håndballen er det forsåvidt lettere å ikke stille, men der har vi allerede kuttet ut fredagstrening som er basistrening, og jeg kommer fort i en situasjon der barna sier " jeg vil jo ikke bli dårligere enn de andre på laget" dersom jeg sier vi kan kutte ut en av treningene. I tillegg er mor trener for den ene av jentene og da vil de naturlig nok på disse treningene.
Dersom jeg setter hardt mot hardt og ser nei, vi kutte ut det ene, blir jeg veldig fort "slemme pappa" og det er jo en situasjon jeg ikke ønsker :-(
Dette må dere jo bli enige om, du og mor. Turn og håndball er jo hver for seg idretter som krever ganske mye trening og kamper/stevner og sånn etter hvert - så prisen man betaler for å holde på med slik på en visst nivå er jo at det tar tid.
Hva sier barna da? En ting er jo at du og mor ikke er enige, men det er jo viktig hva barna synes også?
Jeg har forresten en 11-åring. Hun har aktiviteter tre ganger i uken - det er nok for henne - og for oss.
For oss hadde ikke det der fungert i det hele tatt.
Verken for barn eller voksne.
Men jeg ser jo at for en del av vennene til både Poden (8) og Stesnuppa (15), så er hver dag preget av organiserte aktiviteter, og det er noe de koser seg med.
Hvordan løser mor det med lekser og annet som skal skje?
Når de kommer på såpass høyt nivå at det er så mange treninger i uka så synes jeg de bør velge en aktivitet bare og velge den de liker best. Hvis det er tre treninger i uka bare på en ting så fikk det vært med det. Da kunne vi ikke hatt håndball i tillegg. Håndballen hos oss krever i alle fall mye helger og sånt i tillegg på cup og diverse. Det er gjerne en helg i måneden for henne jeg har på håndball, og da har ikke hun noe aktivitet utover dette. Skal alle aktiviteter kjøres til i tillegg så hadde jeg i alle fall satt foten ned. Ungene mine har hendt har hatt flere aktiviteter, men da har noe gjerne vært rett etter skolen eller sfo sånn at de har gått direkte selv, eller at det er i nærheten så de kan komme seg dit selv.
Hvordan går det på skolen? Hva er tilbakemeldingen i foreldresamtaler? Vi har ett barn som elsker å ha det slik du skisserer, det kan ikke skje nok, og trening er virkelig noe hun elsker å holde på med. Også har vi en som er meget laidback, og synes det er mer enn nok med en aktivitet, en time i uka. Begge gjør det veldig bra på skolen, så da har vi sagt greit, men vi er enige og to om alt, så det er jo en stor forskjell.
Bor du langt unna der alt foregår? Kunne de samkjørt med andre en av kveldene?
Du må jo nesten finne ut av dette sammen med mor, å argumentere med hva internett sier er vel egentlig ikke vektig grunn nok, men å argumentere med redusert arbeidstid, dårlig skoleresultater og endel annet som du kjenner er uholdbart, det tror jeg vil være greiere.
M.h.p. lekser: Den ene fikser skolen eksemplarisk, lillesøster har litt mer å jobbe med, men klarer seg greit.
Jentene ville nok gjort enda mer om vi hadde fått det til, Men er det barna som skal ta disse avgjørelsene? Det påvirker økonomien til familien, barnas evne til å oppdage nye interesser og talenter, deres evne til å gjøre ting selvstendig, deres omgangskrets (de har ikke tid til å treffe nye venner). OSV
Her vi bor er det meste av fritiden aktivitetsstyrt, jeg ser yngste som velger bort aktiviteter har en veldig liten luke på ettermiddagen hvor man kan få klemt inn litt vennetid, men ellers er uken igjennom i full krasj med aktivteter for de fleste. Til tross for at hun kun har en time opptatt i uka selv. Det er ofte på aktiviteter man er med venner.
Svarer bare litt innimellom her - Mor jobber som sykepleier med ønsketurnus, og kan redusere jobbingen sin ganske mye i ukene hun har barna, for å ta det igjen når hun ikke har barna.
Det er jo dere voksne som må avgjøre, ikke barna. Men hvis jentene selv syntes det var for mye, ville du jo hatt et godt argument i diskusjonen med moren deres. Jeg skjønner jo at det ikke er så lett å bli enig med eksen om sånt som dette - det blir jo ikke riktig at hun skal bestemme over din tidsbruk i hverdagen, men det blir heller ikke helt riktig at du skal bestemme at barna ikke får være med på ting som både de og moren ønsker og takler. Samtidig er dere jo nødt til å komme frem til en ordning som begge kan følge opp.
Jeg er enig med deg i at det høres mye ut, og jeg ville ikke ønsket å ta opp så mye av hverken min tid eller barnas tid til organisert trening. Men det er ikke jeg som er eksen din. :)
Er det mulig at moren f.eks. tar en ekstra ettermiddag de ukene jentene er hos deg, og følger dem til og fra aktiviter den dagen? Hvis hun er mest oppsatt på dette, og også har lettere for å justere når hun skal jobbe?
Jeg tenker at det er flere ulike problemstillinger her - og at du bør skille på hva som er hva. At du ikke rekker å gjøre jobben din fordi du har så mye kjøring, er jo ikke akseptabelt - men kan du ikke alliere deg med andre foreldre og samkjøre? Det gjør vi ofte til fellesgreier, det funker bra og er jo mye mer miljøvennlig også. Hvios du synes det er for mye og både barna og mor er fornøyd med tingenes tilstand, kan ikke en gjeng folk på nettforum gjøre noe med - her må du nesten gå noen runder med deg selv og finne ut hva som er viktig. Hvis jentene er fornøyd og gjerne vil fortsette så bør det ha ganske mye å si, synes jeg. Selv om det ikke er de som skal bestemme, så er det jo viktig å støtte opp om ungene sine. Hvis de er flinke i idrettene sine og har vennene sine der, så oppfyller jo disse aktivitetene en drøss av greier for dem. Og hvis de har venner i klassen og på aktivitetene sine, så er det ikke sikkert at de ser behovet for å treffe nye?
Men at du ikke rekker å følge opp uten å redusere jobbingen, er litt alvorlig, synes jeg - det må du kunne forvente at skal gjøres noe med - enten at du og mor i fellesskap finner en løsning på hvordan barna skal transporteres til aktiviteter når du ikke kan - eller ved at de reiser kollektivt/går alene til aktiviteter som begynner før du er ferdig på jobben, eller kutter ut trening på det tidspunktet hvis de ikke har alternative måter å komme seg dit på.
har du mulighet til å jobbe litt mindre når du ikke har jentene for å jobbe mer når du har fri, slik mor gjør?
For meg, så høres dette mye ut. Og det hadde ikke vært aktuelt hos oss.
Med to så store krevende idretter, så hadde nok ungene måtte velge her i huset.
Men hva sier mor da? Syns hun det er greit? Hun syns ikke det er stressende hun også? Om dere er sammen om det, så er det kanskje lettere å sette grenser?
God idé, dette har vi prøvd, problemet var at da gjorde mor planer for seg og barna den kvelden etter trening uten å informere/spørre meg. Så når jeg skulle hente barna fikk jeg beskjed fra mor om at de skulle være hos henne den kvelden/natten. Nå kunne jeg selvfølgelig være hard å bare si at det blir ikke aktuelt, men det er jo lite hyggelig mot barna, de trodde jo jeg var inneforstått med planene og hadde gledet seg til den aktiviteten mor hadde planlagt. Når dette hendte noen ganger, måtte jeg bare innse at det var en dårlig løsning. Vi har lite nok tid i sammen, uten slike "stunt" fra mor.
Og enda må du redusere så mye? Jeg tror ungene dine må utstyres med busskort eller noe.
Ut fra det du skriver, så værer jeg at det egentlige problemet er at du og mor ikke akkurat har en god dialog og at du opplever at du ikke får være med å bestemme. Dere må gjøre klare avtaler.
Hvis barna dine elsker aktivitetene sine og synes det er gøy å drive med så mye og mor er helt enig i at det er greit at de holder på slik, kan du fort bli sittende med svarteper hvis du setter ned foten.
Det du skisserer hadde ikke fungert hos oss. Vi foreldrene skal ha et liv utover ungenes trening og det kan og skal ikke få utover jobbene våre og leksene til ungene.
Mine barn er yngre enn dine. Eldste blir snart 9 og hun har to aktiviteter med tre treninger i uka + cuper/kamper. En av aktivitetene er dans og en av treningene der er i aks-tiden i regi av kulturskolen. (Det er gull verdt. :hjerter:) Hun trenger tid til å være med venner hjem og gjøre ting som er morsomt. Hun er f.eks. veldig glad i å bake. Det blir det ikke tid til på treningsdager, og det synes jeg hun skal ha tid til.
Minstemann går i førsteklasse og vi har satt et tak på en trening i uka. Han vil mer, men vi har sagt at barn skal ha fritid til å leke ute også i ikke-planlagte aktiviteter. Det er mye sykling, løping og klatring, men det er ikke planlagt. Det synes jeg er viktig. Heldigvis er mannen min og jeg helt samstemte på det (og vi er fremdeles gift).
Hva med å forsøke igjen, men være klar i forkant både til mor og jentene om at de skal tilbake til deg etterpå? Ser at å få tid til felles middag i uka kan være et problem, kanskje kan det være en mulighet at dere tar middagen på kvelden den ettermiddagen mor følger? Så kan du ordne klar middagen mens de trener, og ikke minst har dere en fast plan/avtale som mor må forholde seg til (med tanke på eventuelle stunt).
Om barna virkelig ønsker å gjøre så mye på ettermiddagene, i tillegg klarer fint å følge opp skolen, venner, familie og ikke er preget av sykdom/slitenhet så synes jeg de kan få velge dette selv egentlig. Om det er mor/far som pusher på og barna gjør det på autopilot burde de få lov å kutte ned. Det kan være vanskelig å spørre barna om de svarer av "mors ønske" eller at de ikke vet hvordan hverdagen ville vært ellers, Det kan jo hende om de får lov å prøve å ha litt mindre hektisk hverdag ønsker å ha mer tid til venner, middag osv... :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.