rine sa for 11år siden:

www.aftenposten.no/meninger/Vi-lider-av-feilutdanning-7364042.html

-Selv om hele befolkningen har mastergrad, må fortsatt noen av oss vaske toaletter. Men de rødgrønne partienes svar er hele tiden mer skole, flere universiteter, mer utdanning. Dette skriver Mimir Kristjanson (Redaktør, Manifest tidsskrift) i Aftenposten.

Er det viktig at alle tar så høy utdanning som mulig, eller er det greit at noen stopper etter videregående? Hva tenker FP?

Blondie sa for 11år siden:

Jeg tror på mangfoldet og har mange av disse diskusjonene med ungdommer jeg møter på min vei. Det er ikke alltid høgskole og flest mulig studiepoeng er saliggjørende. Jeg blir for eksempel litt grinete når noen påstår at det er fint at jeg nå får meg en utdanning (høgskole) til tross for at jeg har hatt svennebrev siden 1998.

Samtidig så leser jeg jo hver eneste dag stillingsannonser hvor kravet er minst 3-årig høgskoleutdanning, majoriteten har det i utlysningen. Jeg skjønner jo at unge fristes til mer utdanning.

Pøblis sa for 11år siden:

Arbeidsmarkedet er jo mye mer spesialliert og mange av de gamle rutinejobbene eksisterer ikke lenger. Ergo trenger vi fler med høyere utdanning.
Men alle trenger ikke en master.

rine sa for 11år siden:

Men butikkjobber, serveringsjobber og vaskejobber eksisterer jo i aller høyeste grad? I min hjemby er det nå langt mellom ikke-svenske servitører og jeg har vel ikke sett en etnisk norsk person med vaskejobb på mange år, tror jeg. Jeg er ikke på "utlendinger tar jobbene våre"-kjøret nå, jeg prøver bare å få fram at det finnes mange jobber der man ikke trenger mer enn et fagbrev.

Jeg stiller også spørsmålstegn ved at så mange ikke-akademisk interesserte mennesker nå går studiespesialiserende. Hva har man egentlig der å gjøre når lesing og skriving er noe av det man hater mest her i verden? Jo, mamma/pappa eller rådgiver har sagt at man må studere hvis man vil bli noe her i verden. :nemlig:

gajamor sa for 11år siden:

Fagbrev er jo ikke det enkleste her i verden, og jeg tror de fleste er enige om at man i det minste trenger vgs for å få en noenlunde stabil jobb her i landet nå. Forrige undervisningsminister var i alle fall tydelig på at det var ønskelig med flere praktikere og flere med fagbrev.

rine sa for 11år siden:

Nei, det er jo blitt slik at fordi fagbrev er vanskelig å oppnå, og for noen "ikke bra nok" havner fler og flere svake (i mangel av et bedre ord) på studiespesialiserende. Jeg synes jeg legger lista lavere og lavere for hvert år og at nivået på elever som kommer inn har gått ned på de siste ti årene. Ting jeg bruker tid på studiespesialiserende i dag, er ting man lærte på ungdomsskolen for 20 år siden, det vet jeg. Det lover jo heller ikke bra for landets framtid at så mange av elevene som kommer ut av videregående klarer til å studere, holder et så lavt faglig nivå. Hvis jeg ikke tar feil, sier vel også mange studiesteder at svake og umotiverte studenter, naturlig nok, også er tilfelle der.

Palmen sa for 11år siden:

Jeg tror faktisk ikke det er greit om veldig mange stopper etter videregående. For samfunnets del er det "lurt" siden vi jo trenger en del ufaglært arbeidskraft til å fylle en del oppgaver. Men for individets del er det jo veldig begrensende. Et eksempel er ei jeg gikk på videregående sammen med. Hun tok (det som da het) allmenfag på videregående. Deretter begynte hun å jobbe i en matbutikk. Årene ballet på seg, og selv om hun har avansert til en NK rolle for en avdeling, så er all hennes arbeidserfaring fra dagligvarehandel. Hun ønsker nå å bytte bransje, men sier det selv, uten utdannelse og uten annen yrkeserfaring er det vanskelig for en på 40 å finne en spennende jobb. Det viktigste du viser ved å ta en utdannelse er vilje og evne til å lære og tilegne deg ny kunnskap.

Blondie sa for 11år siden:

Don´t get me started! Det er altså så utrolig mange udugelige rådgivere ute i ungdomsskolen at jeg ser på det som mitt personlige mål her i livet å riste litt i dem alle sammen. :mumle: Jeg tror mye av frafallsproblematikken ligger nettopp her, at mange elever aldri opplever mestring fordi de er på feil sted. Det er jo ikke lenger sånn at man må gå stud.spes for å kunne studere videre heller, men akkurat den kjepphesten kan jeg la ligge i dag. :engasjert:

Joika sa for 11år siden:

Det handler vel mye om hva slags status de forskjellige yrkene gir? Og at utdannelse ofte, men ikke alltid, er synonymt med høyere inntekt?

gajamor sa for 11år siden:

Hovedproblemet er jo den bisarre ideen at man skal basere utdanningskostnaden pr hode, og at det er bedre å bruke pengene på å presse 30 uinteresserte ungdommer inn i et stud.spes.-klasserom, enn å koste på det man trenger for å opprette et par ekstra klasser på byggfag. Fordelen er at enkelte gutter på ungdomskolen faktisk bryr seg om hvilke karakterer de får, for om karakterene blir for dårlige kommer de ikke inn på maskin og mekk (eller hva det nå heter).

Blondie sa for 11år siden:

Det heter TIP. Her i fylket trenger man ikke særlig høyt snitt for å komme inn der og det preger noe av innholdet, har jeg inntrykk av. (når det er sagt, et høyt snitt er ikke nødvendigvis saliggjørende på yrkesfag. Det er ikke gitt at man er nevenyttig selv om man er flink i språk. :møter utfordringen daglig: )

rine sa for 11år siden:

Selvsagt skal man ikke alle jobbe i butikk, og hvis man har jobbet i butikk, er gira på noe mer utfordrende og har hode og motivasjon til høyere utdanning, er jo ingenting bedre at man starter på det, selv om man er godt voksen. Jeg snakker om når verken motivasjonen eller hodet er innstilt på høyere utdanning. I tillegg til at samfunnet ikke trenger at alle har mastergrad, selv om det egentlig ikke er en spesielt lang utdannelse.

gajamor: :ja:

Pebbles sa for 11år siden:

Dette tenker jeg på på nesten daglig basis. Jeg synes det burde vært en nedre karaktermessig grense for å komme inn på studiespesialiserende. Det er dårlig gjort å la ungdommer med snitt på 2 og lavere gå på stusp. Og det er ikke bra at nivået synker som en følge av elevmassen - da er det mange elever som slett ikke er rustet til studiene etterpå, som du påpeker, rine. Jeg har hatt flere yrkesfagklasser som har vært faglig sterkere enn klasser jeg har undervist i på studiespesialiserende.

him sa for 11år siden:

Jeg er tildels enig. På samme måten som vi ikke alle kan leve av å klippe hverandre, kan vi ikke alle la være å ha folk som feks står i butikkene. En del ting forsvinner, jeg ser feks at selvbetjente kasser blir vanligere, bankfunksjonærer er en utdøende rase og der jeg jobber bruker de som vasker svære maskinerie (men der er det nok av areal også).

Det stemmer også dette med at kravene går nedover, angående det rine kommenterte. Det vil si, jeg har kun sett dette dokumentert på høyere utdanning (skal legge inn linken om jeg finner den), men antar at det gjelder lavere utdanning også.

Hondacrv sa for 11år siden:

Eg opplever i år at nivået på elektro er høgt. Nokre av gutane i den klassen kjem til å gode karakterar i norsk. Samstundes ser eg etter eit par mnd kven som kjem til å slite på studspes. Dei to gutane, ho jenta, den andre jenta fra Polen og han guten frå Palestina. Og det typiske er: desse er dei som kjem inn etter at skulen har starta, og som ikkje bur i kommunen her. Men no er eg langt uten å viddene.

Guava sa for 11år siden:

Jeg lurer litt på om også kvaliteten på høyere utdanning påvirkes av at alle skal studere?
Bør flere utdanningsløp ha karakterkrav?

-ea- sa for 11år siden:

Nja. Det er ikke slik at man er statisk i en jobb fra man er atten og til man er sekstifem. De tider er forbi. Man må ha evne og vilje til omstilling og læring og kunne tilegne seg ny kunnskap i de fleste jobber i dag, vil jeg påstå.

Jeg har forresten fint byttet bransje et par ganger selv om jeg ikke har verken bachelor eller master. Bare evne til å tilegne meg ny kunnskap og viljen til å jobbe.

Pøblis sa for 11år siden:

Jeg kjenner veldig, veldig mange som har skaffet seg utdannelse i voksen alder. Mange som har bygget på og skaffet seg både master og phd i voksen alder etter bachelor som unge og mange år i yrkeslivet. og de som har begynt på scratch og skaffet seg studiekompetanse og startet et studium etter mange år som voksen. Så det er sjeldent for sent og dessuten er jo voksne studenter ofte veldig motivert og utrolig dyktige.

mkj sa for 11år siden:

Jeg har en semi-OK utdannelse, men har akkurat samme problem. Jeg ville få meg jobb på dagen i min bransje, men om jeg skulle bytte ville jeg ikke stille så veldig sterkt. Jobb ville jeg sikkert ha fått, men lett ville det ikke bli.

mkj sa for 11år siden:

Jeg er enig. Det gjelder selvsagt ikke alle arbeidsplasser. Uansett hvor god jobb man gjør som advokatsekretær så vil man ikke rykke opp til advokat. Men sånn generelt så vil jeg si at det legges merke til mennesker som gjør en innsats og da er ikke utdannelse lenger så viktig i en jobbskiftesituasjon som ditt gode navn og rykte.

rine sa for 11år siden:

Deler absolutt dine erfaringer her.

Ja, det synes jeg absolutt.

Dronningen sa for 11år siden:

Jeg tenker Reform-94 var feil, der strammere inndeling av emner i videregående skole, og økt fokus på "likhet" (mer teori) kom inn. Vi behøver varierte og mangfoldige yrkesutdanning der teorisvake kan få hevde seg i noe de er gode i også, og kunne starte å jobbe etterpå. Det er blitt for mange hindringer på veien i dag, til at de som f.eks. er kjempe gode i elektronikk skal få lov til å i hovedsak være nettopp det. Greit nok at en del fag vil man måtte behøve, som er naturlig inn mot et slikt yrke. Men det er mye irrelevant også. Mer yrkesfaglige varianter av f.eks. norsk/matte/engelsk hadde sikkert hjulpet mange.

Du trenger ikke bachelorgrad eller mastergrad for å gjøre alle jobber, men vi trenger alle jobber. Du trenger ikke generell studiekompetanse alle steder for å studere heller. Etter noen år, så har du mulighet til å søke på realkompetanse, om du valgte å jobbe for så å ønske mer kompetanse etter hvert. Og hva er vel generell studiekompetanse? Greit nok at noen få studier krever matematikk. Men ellers så er det jo Norsk (kunne lese og skrive godt norsk), og engelsk (kunne lese og skrive godt) som er viktig. Og da er det ikke inngående kunnskaper om Heimskringla, Et dukkehjem og The last leaf man er ute etter.

Jeg har ellers høyere utdanning selv, men føler meg like stuck her som andre som har jobbet lenge med det samme. Det handler både om hva jeg føler selv at jeg kan (er god på), og hva jeg faktisk besitter av praktisk erfaring når man har vært lenge et sted. Det er jo i hovedsak dette.

Lykken sa for 11år siden:

Når jeg ser at de krever bachelorutdannelse på en del jobber som man virkelig ikke trenger utdannelse til, så tenker jeg at litt for mange tar utdannelse. Man er jo ikke ute av stand til å lære en jobb selv om man ikke har gått tre år på skole etter videregående.

-ea- sa for 11år siden:

Enig med Lykken. Jeg bor i en by som er proppfull av godt utdanna mennesker, og jeg tror det merkes på arbeidsmarkedet på den måten at man må ha minst bachelor for å få "vanlig kontorjobb" i offentlige virksomheter her, en type jobb der det ikke var slike utdanningskrav tidligere.

rine sa for 11år siden:

Enig.

Blå sa for 11år siden:

Problemet, slik jeg ser det, er at vi er så vant til å se på studiekompetanse som det lykkegivende. Jeg er i hvert fall vokst opp med at det viktigste er at man får studiekompetanse, for da har man så mange valg etterpå.

I dagens samfunn er det slett ikke nødvendigvis slik. Jeg vil heller si at med mindre man vet at man vil studere, så er det bedre å ta en yrkesfaglig retning slik at man etter fire år (der man har fått lønn de to siste årene av utdanninge), faktisk er ferdigkvalifisert til en jobb. Så har man muligheten til å jobbe litt, vurdere hva man vil, og kan relativt lett skaffe seg den studiekompetansen dersom man velger å gå en annen vei.

Det er alt for mange eksempler på ungdom som tar studiespesialiserende uten noen særlig plan og som blir gående og dingle, enten i jobber de hadde gjort bedre (og fått bedre lønn i) dersom de hadde tatt en yrkesfaglig retning, eller med noen år på en høyskole eller et universitet der de egentlig ikke er spesielt interessert.

Så ja. Jeg mener at vi er i ferd med å bli feilutdannet og at vi fremdeles i alt for liten grad verdsetter den gode fagutdanningen på videregående nivå.

annemede sa for 11år siden:

Jeg tenker at man er ikke bare feilutdannet men også overutdannet. Det begynte vel med at det var stor arbeidsløshet, og ved å få folk inn på universiteter og høgskoler fikk man ned arbeidsløsheten på papiret.

Flere bør gå for fagbrev. :nemlig:

-ea- sa for 11år siden:

Enig med Blå og annemede.
Jeg ser i jobben min at vi har problemer med å finne flinke fagfolk - det er stor konkurranse om de med fagbrev. Ved å gå veien om lærlingeordning og fagbrev så skaffer man seg erfaring i det å være i arbeid samtidig som man får en utdanning. Det er absolutt verdt noe.

Inagh sa for 11år siden:

For alt det er verdt... Dette er en av mine sære kjepphester - det må være rom og et sted for de som ikke er skolelys og. Jeg syns det er litt vondt at mange av yrkesfagene nå er blitt så tunge på teori, at enkelte flotte unge mennesker jeg kjenner ramler av også her, og blir i stedet gående og drive dank.

Gutta mine har fire, flotte fettere. Så langt har tre av dem valgt å ta fagbrev innen diverse yrkesretta utdannelser. De to voksne guttene er nå høyt etterspurte fagfolk i gode jobber, 17-åringen har allerede begynt tjene penger ved siden av skolen. De er ikke noen store teoretikere, men fy søren for noen arbeidskarer de er.

Så ja, rine - jeg syns du er inne på noe viktig.

Input sa for 11år siden:

En jeg kjenner har fagbrev som mekaniker. Ikke bilmekaniker, men noe-annet-mekaniker. Og de stillingene han kunne søkt og fått for 10 år siden, kreves det nå bachelor-grad for. Det synes jeg er veldig trist, for han ønsker ikke og har ikke realistisk mulighet til mer utdannelse, men fagbrevet hans oppleves som ganske verdiløst etterhvert.