I sted skulle jeg nemlig lage en kake, og så hadde jeg ikke sukker. Jeg kjørte ned på butikken og kjøpte.
Så kom jeg på at i "gamle dager" så gikk man jo til naboen for å låne. Det tror jeg ikke jeg har gjort siden jeg var liten. Og ingen har spurt meg heller.
Låner dere av naboen? Trenger ikke være sukker, da. Mel, melk, dopapir, whatever. Men forbruksvarer, ikke verktøy og sånt.
Nei, ingen låner noe. Jeg antar at dette kommer av at vi har mulighet til å handle døgnet rundt (vanlige butikker åpent 07.00-22.00 + bensinstasjon som er åpent 24 timer i døgnet) og at det er nært? Butikkene er i gangavstand og definitivt innen kjøreavstand.
Klart jeg gjør! Nå bor vi sånn til at det nesten er like kjapt å løpe bort til butikken, men vi låner av naboene likevel. De kommer til oss også hvis de mangler noe. Det er jo en hyggelig sosial greie også, vi får snakket sammen.
Jada.
Jeg har lånt både sukker, smør og mel av naboen og hun av meg.
De bor vegg i vegg med oss, og vi er kjappe til å spør hverandre i stedet for å kjøre på butikken.
Der vi bodde tidligere hadde vi husvertene i andre etasje og vi lånte der også av hverandre når det var noe vi trengte.
Det har vel hendt et par ganger. :nemlig: Tror vi har lånt egg av dem en gang og de lånt sukker av oss en gang. Vi bor nær butikk som er åpen til 23.00 og heller ikke langt fra søndagsåpen Brustadbu, så det er ikke så ofte vi har behovet for å låne mat av noen, egentlig.
Vi er ikke på talefot, og jeg unngår henne for det det er verdt. Men den andre naboen kunne jeg kanskje spurt, men det er like enkelt å høre med feks mamma som ikke bor så langt unna.
Ja, er butikken lukket låner jeg gjerne av naboen, men det er ikke så ofte. Det er stort sett søndag eller annen helligdag om jeg skulle oppdage at jeg ikke har et eller annet. Butikken er ikke langt unna og åpningsidene er ganske god fra 08-23 på hverdager.
Naboen låner hos meg, eg kjem rett og slett ikkje på at det går an. Eller jo, eg sendte storesøster opp ein søndag eg var tom for dopapir. Oppdaga det litt for seint. :humre:
Det har kanskje forsvunnet litt med utvidet åpningstid i butikkene? For et par år siden kom nabogutten over med en kopp og ville låne sukker - jeg ble jo rent nostalgisk! Har aldri gjort det selv - setter meg i bilen og kjører til Kiwi som har åpent til 23.00.
Ja både av naboen som er min eks svigermor og av "naboen" halv gate lengre bort. Gidder ikke kjøre på burikken som er nesten en mil tur retur bare for litt sukker :knegg:
Har "brutt" meg inn til svigermor da hun var min svigermor for både mel,alu folie,kakeform,flaske vin :knegg:
Har ringt henne først da
Og hos maboene lengre bort har jeg lånt bort kjøttdeig :knegg: taco krydder, paprika, løk,alu folie,melis, vodka :knegg:
Det beste var vel den gangen naboen stod midt i baksten og hadde feilberegnet både sukker, melis og smør.
Hun fikk selvsagt det hun trengte, og senere den kvelden kom hun inn med ferske kaker til oss! Yum Yum!
Jeg husker låning fra jeg var liten, og bodde på et sted med en butikk som stengte klokka 16, antagelig 13 på lørdager, og som var stengt i dagevis i romjula. Nå som åpne butikker er så lett tilgjengelig er det sjelden noe problem å få tak i sukker eller hva man plutselig måtte ha glemt å kjøpe. Har opplevd låning noen veldig få ganger, men da var det venner, ikke naboer, som manglet oppvasktabletter eller bleier eller noe.
Og nå kom jeg på at jeg lånte en pakke natron en gang i fjor under julebaksten, men det var også av en venninne.
Da vi bodde i leilighet lånte vi ofte av og til de vegg i vegg. Nå, når vi bor i enebolig, forekommer det aldri. Det er 400 meter til nærmeste butikk, som er åpen til kl. 22, 1 km til nærmeste søndagsåpne butikk og 1,5 km til nærmeste døgnåpne bensinstasjon, og da er mest nærliggende å dra på butikken, når en først har tatt på sko for å gå ut.
Med både Rema1000 og Meny i gåavstand, åpningstider til 22 og 23 og søndagsåpen butikk, er det ikke behov for å låne noe hos naboene. Butikkene åpner før naboene våkner og er åpnet lenge etter at det er høflig å ringe på.
Åja. Her er mye både lånt og lånt bort: Sukker, mel, melk, tørrgjær, egg, stekeovnen vår, aluminiumsfolie, bakepapir og ketchup. Ja, ketchup var vel i praksis mer "få" enn "låne".
Ja, vi låner av dem og de låner av oss. Det tar bare fem minutter å kjøre til butikken, men lettere å gå de 30 meterne til naboen om det bare er 1 dl sukker eller en pakke gjær man mangler.
Stikker som oftest på Kiwi oppi gata, der er åpent støtt. Men her en helg jeg var alene med ungene sendte jeg eldsta bort for å låne dopapir, orka ikke dra med to-åringen på butikk. (Minner meg på, jeg må huske å levere tilbake.)
Normalt stikker vi på butikken selv, men dersom det er søndag og det er den ene tingen vi trenger, så kan vi finne på å høre om de kan låne oss framfor å bruke tid på å dra på søndagsåpen butikk.
Og så har det hendt at vi (eller de) har hatt behov for å låne stavmikser, kaketine etc., slike ting det gjerne tar litt lenger tid å få tak i. :)
Pjaktisk.
Ingen av oss har lånt sukker eller andre forbruksvarer av hverandre. Jeg hadde nok heller dratt på butikken enn å låne slikt av naboen, men hvis det var noe spesielt kunne jeg godt gjort det. Derimot låner vi gjerne verktøy o.l. av hverandre, hjelper med måking foran garasjer, gir bort litt kaker eller boller hvis vi har bakt og har generelt et godt forhold. :)
Ja, vi både "låner" og "låner bort" ting som sukker, mel, smør etc av naboen. Vi omgås endel siden vi har barn i samme alder, så terskelen fir det er veldig lav.
Jeg går "aldri" tomt for noe, og vi har butikk like i nærheten som er åpen til 21, men jeg har ikke betenkeligheter med å stikke innom naboene for å låne om det skulle knipe. Vi hjelper hverandre med diverser når vi for eksempel er bortreist og trenger litt hushjelp, og jeg har i det hele tatt svært greie naboer.
Det har vi vel ikke gjort, og snarturen bort på kiwi om det var før de stenger hadde vel vært mer naturlig. Vi har snille naboer, og hadde helt sikkert fått låne, bare.... ikke gjort det.
Mamma låner og låner bort av naboen hele tiden, men det er søsteren hennes. Jeg hadde antskelig også heller stukket bortom min bror enn naboen, men det er litt lenger dit da, og faktisk kortere til kiwi.
Vi bor så nært butikken, så det hadde vært litt merkelig å heller gå til naboen enn butikken innenfor åpningstiden. Har en sjelden gang lånt hos/lånt ut til naboer utenom åpningstiden.
Smør, egg, rømme, mel og melk - alt dette har skiftet eier begge veier i forbindelse med pågående bakeøvelser med sent oppdaget mangelfulle ingredisenser.
Vi har en kjempediger butikk som er åpen til 23 like i nærheten, men vi bor i et veldig trivelig nabolag med tomannsboliger tett i tett og her låner vi alt fra sukker og salt til vin og blomsterjord.
Ja, her jeg bor gjør vi det støtt og stadig: en kopp sukker, et par egg, litt melk, noen dl mel, kakeformer (det er mest jeg da jeg støtt og stadig mangler kakeform i str 26 cm), oppvasktabletter, en toalett rull, bakepapir... and the list goes on. Det er trivelig, og det er ikke slik at noen alltid låner og andre aldri. og om noen har kakerester til overs, vel da tar man de med seg ut også lager noen kaffe, andre tar med tallerker, kopper ol og så koser vi oss :-)
Jeg har aldri gjort det, men vet at jeg fint kunne. Det er sjelden jeg mangler noe sent på kvelden eller på søndag, og med butikken fem minutter unna ellers går jeg heller og handler.
Jeg stemte nei, for det har jeg hittil ikke trengt. Men jeg låner villig vekk bort både sukker, mel, gjær og wasabi (!) til trengende naboer. Og hadde nok ikke nølt med å låne av naboen ved behov. Vi låner verktøy, da. Og jeg tror jeg har lånt egg en gang eller to.
Ja, selvsagt! Her vandrer bakepapir,sukker,mais,doruller,krydder, gjær,melis og hva har du over hekkene i alle retninger. Mangler jeg en løk mens jeg står og baker pizza går jeg til naboen, ikke til butikken. Vi har et nært og hyggelig forhold til våre tre nærmeste naboer og alle hjelper hverandre når det trengs.
Det er et poeng. Vi låner jo andre ting av hverandre, som verktøy for eksempel. Og vinopptrekker når den forsvinner idet man skal åpne flaske nummer to. :humre:
Ja det forekommer at vi låner og andre naboer låner av oss. Ikke så ofte da.
Men da naboens jenter hadde den verste bakedilla rett etter skoletid så kom de titt og ofte. Bare koselig det:)
Nei, ingen låning i nabolaget her. Vi bor alt for nærme butikken.
Som barn husker jeg at jeg ofte ble sendt ut for å låne sukker og melk og sånt. Jeg fikk ikke lov å spise mat med E-stoffer av mine foreldre, og drømte om å kunne drikke Gøy-saft. Så etterhvert lærte jeg meg å dra til naboen for å låne et glass saft. Jeg gikk sikkert en gang i uken. :knegg: Jeg mistenker at naboen skjønte hva jeg egentlig drev med.
Ja, løper stadig til naboen og låner ting. Typisk er krydder (grøten er ferdig og kanelen er tom) eller boksgreier som jeg tror jeg har masse av (tacoen står på bordet og det var ikke mer mais igjen likevel). Noen tidligere naboer lånte ketchup av oss i snitt annenhver uke. :knegg:
Vi trenger aldri å låne noe fordi vi alltid har det vi trenger og litt til. Det er det flere naboer som har fått med seg, og bruker oss som reservelager. Vi får jo aldri tilbake noe av det vi låner vekk, så nå har jeg begynt å si nei når naboen spør om å få låne en flaske vin.
Jeg har lånt 1 dl sukker av naboen en gang. Og fått masse frukt. Så har jeg passet på å gå over til de med selskapsrester og slikt, samt oppmerksomhet til jul.
Jeg spør forøvrig ikke om å låne, jeg spør om å få. Men det går begge veier. Hadde jeg hatt behov for en flaske vin utenfor vinmonopolets åpningstid hadde jeg definitivt vært nøye med å levere tilbake (og gjerne med renter).
Alle kommer til oss for å låne. Som regel er det bare en slant igjen i posen og så kommer de jaggu tilbake med 1 kg, slik at vi bestandig går i pluss. Sist gang en nabo prøvde å gi meg 1 kg sukker var jeg hjemme hos dem og nektet å ta den med meg, så det er mulig at jeg snart må kjøpe sukker selv. Jeg kan virkelig ikke huske sist jeg gjorde det. :knegg:
Det har skjedd noen ganger, ja. Når jeg har vært i bakinga eller matlaging og oppdager at vi er fri for noe. Naboer har lånt hos oss også, men nå er det lenge siden det har vært noe låning. Kan det være mulig at vi har skjerpet oss, og sjekker om vi har alle ingrediensene før vi hiver oss til? :hmm:
Vi og en nabo byttelåner litt inniellom. Ikke ofte, for butikkene er nær, og de har åpent lenge, men det hender om vi står midt i baking, middagen står på bordet eller hva det nå måtte være, og vi oppdager at vi mangler den ene lille tingen.
Jeg kan jo legge til at jeg ikke ville hatt skrupler for å låne av naboene, jeg heller - men vi har aldri gjort det. Jeg synes bare det er hyggelig å kunne låne bort til naboene, vi kjenner alle sammen godt og omgås privat. Jeg hadde nok stusset hvis noen av naboene vi ikke omgås privat hadde vært en gjenganger på lånefronten.
Her låner vi av naboene, og omvendt, og jeg oppfordrer til mer av det samme! Dvs, om man selv har alt man trenger, er jo det vel og bra. Men jeg synes det er for gæli å kjøre til butikken etter f eks mel eller soyasaus eller dopapir hvis naboen har. Det er vel 5-6 minutter med bil, og 15-20 minutter å gå (bratt oppover hjem igjen). Selv har jeg ikke sertifikat, så for meg er valget enkelt. :knegg:
Etter at vi kjøpte høytrykksspyler, har jeg promotert den kraftig hos naboene. Vi bor i rekkehus, så det er ingen grunn til at hver husstand skal eie fullt opp av redskaper man bruker et par ganger i året.
Avsporing: Så kort vei til butikken alle har! Vi bor faktisk innenfor bomringen i Oslo, men har likevel lang vei til nærmeste butikk, og så lang skolevei at Ullungen fikk drosje i 1. klasse. :mumle:
Nei, det har jeg ikke gjort. Har ikke noe i mot det, men har flere butikker veldig nær, og nærmeste nabo er en ung gutt som jobber på båt. Vi har satt noen redskaper i fellesboden da, slik at alle kan låne de om de vil. Typisk ting som koster litt så det er kjipt om hver enkelt må kjøpe det selv, men som ikke er så dyre at det er dumt om de blir borte eller ødelagt (tenker sjansen er større for det i en fellesbod enn om det lånes personlig til en nabo).
Jeg svarte at "det har hendt en gang eller to", og det er vel omtrent én eller to ganger på de 17 årene vi har bodd der vi bor at vi har lånt av naboen, og omtrent like mange ganger noen har lånt noe av oss. Vi har en håndfull kolonialbutikker mindre enn fem minutters gange unna, hvorav minst to er søndagsåpne, og vi har døgnåpen bensinstasjon like nært, så behovet er minimalt.
Vi byttelåner verktøy stadig vekk, og jeg har lånt ut vin. Men vi bor to minuttet og gå fra to dagligvarebutikker, hvorav en er søndagsåpen, så det et sjelden behov for å låne dagligvarer.
Som Cuyahoga byttelåner vi verktøy av og til med naboen, men har aldri lånt dagligvarer av noen der vi bor nå. Da jeg vokste opp stengte butikkene 17, så selv om det var kort vei til butikken lånte vi naboer titt og ofte av hverandre. Nå er det fem minutter å gå (kjøre gidder vi virkelig ikke) til buttikken som stenger 22. Blir ikke mye behov for låning av slikt.
De er veldig praktiske naboer å ha av mange grunner. Tannlegesekretæren ringte meg her om dagen og hadde fått en pakke som var til meg - jeg glemte i befippelsen å spørre om de hadde fått den levert på døren eller faktisk fått hentelapp og hentet den på postkontoret. I begge tilfeller var det jo veldig praktisk for meg å plukke den opp hos dem i stedet for å vente på bud eller gå på posten selv.