Drøfting i lunsjen i dag, og eit ord eg trudde var relativt kjent, viste seg å vere gresk for mange. Så da må eg sjølvsagt sjekke det opp her.
Veit du kva stuttorv eller longorv er for noko? Dette er altså kort og lang versjon av same tingen. Eg vil tru at dei som ikkje er frå bygd eller gard, eller som ikkje har foreldre /besteforeldre innan landbruksnæringa er av dei som ikkje har høyrt ordet.
Beklagar sært tema og sært ord, men sånn må det bli av og til.
Jeg har heller aldri hørt disse ordene før (og det er også riktig at jeg hverken er fra gård eller bygd og heller ikke har familie i landbruksnæringen).
Trodde jeg hadde en idé, men mener du at begge ordene betyr det samme? I så fall har jeg ikke peiling. Stutt og long er liksom motsatt for meg. :blond:
Dette kan GODT vere eit skikkelig dialektord. Min referanse er Vestlandet. Sør i Hordaland.
Her er stuttorv i bruk. Kva andre ord har de på dette? Dei fleste kallar det vel ein ljå, eller stuttljå? Longljå? Det høyres veldig tungt ut. Eller seier ein "ein lang ljå"? Eller seier ein "ein sånn ting som skjer graset?"
Aldri hørt, men det du viser fram er ljå, ja.
Vi har aldri brukt noe annet ord, og heller ikke ulikt ord på kort og lang.
Vokst opp på Østlandet, ikke gård. Mannen hadde heller ikke hørt det før, han er fra Finnmark.
Ordet orv kommer fra det gammelnorske (norrøne) ordet orf og er i slekt med ordet rhapis, som betyr noe sånt som bøyelig grein. Fortsatt er det vanlig å lage orv av bøyde greiner eller stammer. Betegnelsen orv om skaftet på ljå brukes i hele Norge, av personer med norsk som morsmål. Dessuten sier de orv i Island, Færøyene og delvis i Sverige.
En ljå er en ljå er en ljå. Og det funker i Wordfeud. Må sjekke om stuttorv eller longorv funker da, hvis anledningen noen gang byr seg. Ljå er nemlig et ganske greit ord å ha når man sitter med litt kjipe bokstaver. :knegg:
Kaller den lange for ljå og den korte for sigd i dialekten min (midttrøndersk), men visste hva det var. Halve slekten er fra grensetraktene hordaland/rogaland.
Tjolahopp: ha ha ha, ja kanskje det hadde vore noko :knegg:
Men nei, eg kallar redskapen generelt for ljå, men når eg skal presisere om den er kort eller lang, så seier eg stuttorv eller longorv, i den grad eg i det heile tatt snakkar om ljå!!! Det må vere nokre år sidan sist...
Eg greier å bruke stuttorv littegrann, men som regel slår eg berre graset flatt ;) Far min er fantastisk flink, men han er over 80 år og voks opp på gard. Dei slo alt graset med longorv.
Jeg er faktisk ganske flink med ljåen. Vi brukte stort sett bare det når vi skulle slå plen/gresset på hytta helt frem til så sent som i 2007 da hytta ble solgt. Brukte ljå første gang for sesongen når gresset hadde rukket å vokse seg rimelig høyt. Så kom den manuelle gressklipperen til sist for finpussen. Men jeg mener den ljåen vi hadde var en mellomting av stuttorv og longorv. Den hadde ikke ekstra "håndtak" på skaftet, men den hadde langt skaft allikevel.
Sier ljå og skiller ikke på kort og lang, men som Esme kunne jeg kalt den minste sigd i stedet. Mamma er av bondeslekt fra midtnorge, så jeg er ikke ukjent med landbruksredskaper. Men er det ikke ofte slik at endel av vestlandsdialektene bruker fler gammelnorske ord? Noen vestlandsdialekter høres nesten islandsk ut for meg.
Ja, orv er jo et kryssordord, så jeg kan tenke meg fram til hva det må bety - men jeg har vel knapt sett noen eksemplarer av arten, radhusflicka som jeg er.
Vi kaller den lange for ljå og den korte for stuttorv der jeg kommer fra. Dette er jo vanlig redskaper som er i bruk og som jeg kan bruke, så det er ikke fremmed. Men hvor kan man få kjøpt et stuttorv i Bergen?
Det blir i alle fall laga stuttorv på Voss. Nå snakka eg nett med kollegaen min her, og ho brukar faren sin gamle stuttorv rundt huset sitt, og seier det er rein terapi på varme sommarkveldar. Når mannen kjem med den bråkete maskina sender ho han sporenstreks inn igjen :knegg:
Sjekk heilt nederst her: www.slaattekurs.no/Kapittel3.html
Men eg tippar det må vere mogeleg å få tak i. Kva med Finn.no? Må da vere folk som har "gammalt rap" liggande i ein garasje etter foreldra.
Ordbokartikkel
orv n1 (norr orf) skaft på ljå
lango-, stutto-
Og nei, jeg har aldri hørt om det selv om jeg er vokst opp i ei bygd på Nordvestlandet. Nå skal det sant sies at jeg knapt har satt mine bein på en gård annet enn for å gå på besøk til slektninger.
Vestlandsdialekten min bruker både disse begrepene og ordet ljå, litt om hverandre. Jeg tror ikke den har noe ord for å sortere i kort ljå og lang ljå uten å gå over til -orv.
Den er nok ganske norrønt preget, driver bl.a med noen rare bøyninger av stedsnavn.
Jeg forstod at det handlet om noe som var kort eller lagt, men her bruker vi ljå. Den stutte kaller vi sigd. Den fungerer ikke like smertefritt på brennesle som en ljå knekt alle ljåene og kun sigd igjen
Ljå kjenner jeg til, fra gård som jeg er, men orv var et nytt begrep. Min mor hadde en hageljå (stuttorv). Et puslete redskap ifølge min far. Og jeg tror faktisk jeg kan bruke både en stor og ein liten ljå. Men....lenge siden sist gitt:p
Vokst opp på gård på østlandet og har aldri hørt ordene. Stuttljå brukte vi om den lille. Mener det var et ord for den lange også, men det var ikke langljå..
Jeg er fra Nordhordland og har vokst opp med disse begrepene. Fortsatt i bruk der, særlig blant generasjonen over meg, om redskapene selv kanskje ikke er så vanlige lengre.
Ikke et ord som finnes i min dialekt. Jeg er vokst opp på gård i nord og mine besteforeldre har mange rare ord i sitt vokabular, men disse to var nye. Ljå vet jeg veldig godt hva er :knegg:
Jeg har aldri noensinne hørt ordene, og jeg klarte heller ikke å gjette meg til hva det var utover at noe var kort og noe var langt. Ljå vet jeg selvsagt hva er.
Jeg visste at det ble brukt til i forbindelse med onna eller hesjing, særlig langorv vet jeg at min mor fra vestlandsgård har brukt. Egentlig hadde jeg tippet en langrive.
Jeg vet hva en ljå er, men aldri hørt ordet orv nei, hverken stutt eller long.
Ljå har jeg sett i bruk, om ikke til og med brukt selv (noe usikker, faktisk), men noen bondejente er jeg ikke selv om jeg har bodd på en gård i noen år i min barndom.
Aldri hørt ordet. Fra by i Nord-Norge. Farfaren min brukte mye ljå da jeg var lita og jeg husker at han hadde egne benevnelser for den store og den lille, men jeg klarer ikke å huske hva de var - bare at begge sluttet på -ljå.