Jentungen går nå i 2. klasse, og vi skal ha første treff i vennegruppa på onsdag. Dette har vi aldri verken gjort eller vært med på før, jeg jeg spør erfarne FP-foreldre: Hva gjør en egentlig i vennegruppene?
Ungene kommer hjem til oss etter skolen og jeg lager enkel middag. Foreldrene kommer og henter halv 7 - 7, med oppfordring om å gjerne komme litt tidligere og ta en kaffekopp sammen med oss. Så langt, alt greit. Men det er den biten mellom mat og henting jeg er litt usikker på. Her snakker vi 5 unger, hvor jeg ikke kjenner noen av dem særlig godt. Vel, unntatt min egen. I hvilken grad bør vi tilrettelegge for organiserte aktiviteter som spill etc, eller er det like greit å la ungene styre dette selv?
Jeg synes vennegrupper er djevlens verk. Hyggelig å ha med barna hjem, men det å tvangssitte med en haug foreldre etterpå og sosialisere er ikke helt min stil.
Barna leker og koser seg de. Hvis du vil hamstre inn en haug mammapoeng, lar du dem lage sine egne pizzaer til middag.
På denne tiden her av året egner pepperkakebaking seg også ypperlig.
Men de der kaffe-og-kake-greiene etterpå får du billig av meg altså. Men mulig jeg er over snittet sær.
Det har alltid vært koselig med vennegrupper, synes jeg. Både når barna er her og når foreldrene henter. Jeg er sånn at jeg ikke klarer å sosialisere på sånne arrangementer på skolen, for mange barn og mennesker, at jeg er glad for å kunne bli litt bedre kjent i mindre grupper. Heldigvis er det veldig hyggelige folk som er foreldre til barn i klassen :jupp:
Junior har vært på to vennegrupper, og det har vært hyggelig. Ene stedet hadde de bakt boller, på det andre stedet spilte de brettspill og lekte ute med lommelykter. Andre vet jeg har pntet muffins. Av mat har de fått lage-selv-pizza og spagetti.
Jeg synes også forelrekaffe etterpå er litt tvangssposialiseringsaktig, men liker det likevel. Jeg synes det er nyttig å bli bedre kjent med foreldrene i nærmiljøet, men på større arrangementer blir det lett til at jeg holder meg med de jeg kjenner best. Ergo synes jeg det er en grei ordning.
Vi har hatt flere vennegrupper.
Da har vi servert enkel middag, og så har de hatt frilek.
Vi har hatt noen planer i bakhånd, som spill o.l., men det har vi ikke trengt.
Foreldrene inviteres inn siste kvarteret for litt kaffe og prat
(dette står faktisk som en oppfordring på lista vi får over gruppene.).
Jeg litt begge deler. Fra en mors side til en som inni mellom faller litt utenfor, skulle jeg ønske det var vennegrupper, selv om jeg ikke nødvendigvis synes det er superkult å sosialisere seg med andre foreldre. Samtidig ser jeg nytten av det, og jeg klarer fint å være høflig med andre foreldre for en halv time eller to. Det er jo veldig nyttig i etterkant, siden terskelen for å ta kontakt med noen av dem om det skulle være noe, er mye mindre.
Fra en lærers side ser jeg at det minsker konflikter i en klasse om det brukes riktig og at det kan senke terskelen til at foreldre tar kontakt med hverandre, noe som igjen oppfattes som tryggere for ungene. Samtidig vet jeg at mange foreldre synes det er djevelens verk og synes ikke det er noe spesielt hyggelig å påtvinge noen det, men jeg vet at noen elever faller utenom sosialt og vil ha utrolig god nytte av vennegrupper.
Jeg synes vennegrupper er et supert tiltak. Ungene blir bedre kjent med flere i klassen, og vi foreldrene har vekslet noen ord slik at terskelen for å ta kontakt hvis det er noe blir lavere.
Jeg lagde en bolledeig som de fikk trille til boller. Så ble de servert sammen med kakao. Ellers var det frilek både ute og inne. Her hadde alle spist middag før de kom, så bollene ble kveldsmat.
Jeg blir gretten og lei meg av sutring over at vennegrupper er djevelens verk. Ja, tenk så ille at man må bli kjent med foreldre i klassen ungene skal gå i, i kanskje 10 år. Bu-friggin-hu.
Som foreldre har man ansvar for at miljøet rundt barna er godt, og forskning viser at hvis foreldre kjenner hverandre er terskelen for å ta kontakt ved problemer lavere. I tillegg finnes det barn som slett ikke blir invitert hjem til andre hele tiden, enten fordi andre foreldre ikke syns det er verdt å gjøre, eller fordi egne foreldre ikke tar tak. Vi har hatt vennegruppe med barn som aldri, i løpet av sitt åtteårige liv, har vært på besøk hos andre.
Også mener man small talk med andre noen kvelder i året er djevelens verk? Da trenger man en justering av perspektivet sitt, ass.
Vi har ikke vennegrupper her, men jeg kunne godt tenkt meg å prøve det, tror jeg skal foreslå det når lillebror begynner i første klasse neste høst. Vi har sosiale arrangementer ca 2 ganger hvert halvår. Dette halvåret har det vært spillekveld, så skal vi ha pepperkakebaking i desember.
Her er vennegrupper fra skoleslutt til SFO er over. Typisk 13.30-16.30 Det er ikke lagt opp til annet enn lett mat og frilek. Den som har vennegruppa henter ungene på skolen og går hjem, foreldrene henter barna selv etter arbeidstid.
Vennegrupper er hyggelig slik at man blir litt kjent på tvers. Men vi har ikke foreldrekaffe på slutten. Ungene blir bare hentet. Vi hadde kjøttkaker med endel tilbehør slik at de kan dekorere kjøttkakene med pasta, agurk, mais, paprika, gulerøtter etc. Veldig populært å lage "fjes", så ungene var fornøyde. De lekte mest frilek, men fant fram spillet Villkatten på slutten...
Me har berre hatt det ein gang. Då henta me etter sfo, serverte kjøttdeig/tortilla/grønsaker og hadde frileik etterpå. Då det stoppa litt opp satte eg mannen igang med teikning o.l., og så blei det litt film heilt på tampen.
Eg hadde ikkje tenkt på å invitera foreldre, men det blei jo litt samtaler likevel då ungane blei henta.
Vi tar barna med hjem og serverer middag. Første gang malte barna. Foreldrene kom kl 17.30 til kaffe, brownies og frukt. Det er ikke mer tid enn man trenger, for vi vil gjerne at gjestene reiser 19.30. Familiegruppen har en sosial oppgave felles.
Har fungert supert her! Tar med ungene rett hjem fra skolen (vi bor i gangavstand), lager middag til dem, og etterpå leker de mer eller mindre fritt. Poenget er at de skal bli bedre kjent med barn som de vanligvis ikke leker med, blant annet for at terskelen for mobbing skal bli høyere når det gjelder et større antall barn på trinnet. Det er viktig at en ikke legger opp til så veldig mye ekstraordinært og spennende, så det blir prestisje og høye forventninger til at det skal skje noe kult. Da skaper det fort press blant de andre foreldrene, og dør fort ut. Hold det mest mulig enkelt. Her har ungene fint klart å aktivere seg selv, men noen ganger har de blitt satt i gang med et brettspill, sånn bare for å komme i gang. Jeg bruker å kutte opp litt frukt til dem sånn litt lenger utpå ettermiddagen/kvelden.
Sist gang tredjeklassejenta var hjemme hos ene gutten på vennegruppa ble vi foreldrene invitert inn på kveldsmat ved henting, slik at vi også kunne bli litt bedre kjent. Det var utrolig koselig! Det har ellers vært vanlig å komme inn og ta en kaffe- eller tekopp ved henting. Ikke bare fordi det er hyggelig, men vi ble også oppfordret til det av skolen, som en del av opplegget (altså som et anti-mobbetiltak). Barn får enda høyere terskel for å plage andre barn når de ser at foreldrene kjenner hverandre. Det viser seg også at det er mindre sjangse for at unger plager dem som er på vennegruppe med deres beste venner, i tillegg til sine egne vennegruppemedlemmer, så det med vennegrupper kan ha veldig positive ringvirkninger, hvis bare foreldrene gidder å følge opp.
Takk for alle innspill, både rent praktiske og de som går på vennegruppas funksjon. For vår del tenker jeg at dette har noe for seg. Etter snart halvannet skoleår, så har jeg fremdeles ikke full oversikt over ungene i klassen, langt mindre foreldrene. Da tenker jeg at dette har noe for seg.
Middag blir enkelt og greit pasta med kjøttsaus, og så legger vi opp til frilek med brettspill i bakhånd. Og kaffe/te til de foreldrene som tar seg tid til det ved henting. Dessuten så er både samboeren min og pappaen til jentungen her mens vennegruppa er her, sånn at vi alle tre får bli litt mer kjent med ungene og evt foreldrene.
Jeg blir også provosert av folk som ikke gidder å følge opp et så enkelt tiltak som har vist seg å ha så stor effekt på det sosiale miljøet barnet er en del av, fordi de selv ikke synes det er toppen på lykke å bruke noen minutter av livet sitt til å småprate høflig med andre foreldre. Folk som ikke ser nytten av å gjøre mer enn de selv har glede av.
Høres ut som et veldig greit opplegg Arran, som de fleste burde greie å gjennomføre i neste omgang! Håper det blir vellykket!
[quote=Knerten;3844482]...
På denne tiden her av året egner pepperkakebaking seg også ypperlig.
...quote]
Det blir pepperkakebaking når vi har vennegruppe i neste uke.
For meg, som ikke er så flink sosialt som alle andre, synes jeg at det å treffe foreldrene er et passestort forum for å bli bedre kjent med de andre foreldrene.
Er ikke vennegrupper her, og det er litt synd. Jeg tenker litt sånn hjælp bare med tanken også.:p Men mest at det er koselig og en super måte å bli kjent med de andre ungene på. Ikke minst foreldrene.
Ser bare det hvor mye bedre jeg kjenner foreldrene til jentene i klassen til datteren, det har jo med 3 år med barnebursdag der vi har invitert alle jentene, er ok det altså. Litt smalltalk med andre foreldre bør en tåle synest jeg. ;)
Dette starter vi opp med nå i november. Her er det lagt opp til at barna skal komme og være i 2.5 time, hvorav den siste halvtimen er såkalt "tvangssosialisering" med foreldrene. Det er ikke noe jeg synes er jippi, men det kan være ganske nyttig og. Nå har jeg god kontakt med flere foreldre allerede, men det er alltids greit å hilse på de hvis barn normalt ikke leker så mye med ens eget også, tenker jeg. I tillegg er det lagt retningslinjer for at TV/Film/Data ikke er for aktivitet å regne, samtidig som det heller ikke skal være for mye innblanding av de voksne. Så jeg må legge hodet litt i bløt tenker jeg, for å finne passende aktivitet (vi skal ha det i februar) som både har noen føringer samtidig som det skal være noe mer enn bare frilek. Kanskje noe utendørs. Vet sannelig ikke. Godt det er to som skal i ilden før oss.
Pepperkakebaking var jo genialt. Jeg skal ha vennegruppe for 3.-klassinger i morgen, og de må da være store nok til å være relativt selvgående. Hvor får jeg tak i pepperkakedeig? (Og ikke svar Ikea, pliiiis?)
Er det ikke sånne ferdigdeiger på typ Kiwi og Rema også, fra Bjerke eller noe!? Vet ikke om de har kommet i salg enda riktignok, men de hadde i alle fall slik ferdigdeig på boks tilsvarende Ikea i fjor.
Veldig, veldig enig!! Å skape kontakt med foreldrene til barnas venner er gull verdt, noe man ser enda mer når tenårene kommer. Da er det viktig å kjenne de andre foreldrene litt, og å ha en grei kommunikasjon om hva barna holder på med, og hvor.
Vi har også hatt vennegrupper, men uten foreldre. Første runde var det mye frilek. Jeg var så heldig at på vår gruppe så var det med en far eller en støttekontakt til den ene, og disse to var ivrige på fotball. Jeg serverte mat, og gjengen gikk ut og spilte fotball.
På senere grupper så var det lagt opp til spillkvelder. Da hadde de med div brettspill, og tiden gikk med på dette. Kjempetrivelig.
Dere som savner vennegrupper: det er bare å sette i gang. Det var jeg som tok initiativ til gruppene i klassen til knerten. Jeg er ikke klassekontakt eller noe sånt. Jeg fikk ikke vært på foreldremøtet, og tok kontakt med klassekontakten for å høre om det hadde vært diskutert. Det hadde det ikke, men han syntes det var en god idé. Så han kontaktet lærer og få dager etterpå fikk alle e-post om at hvordan dette skulle organiseres og hvem som skulle være i gruppene. Kontaktlærer til knerten hadde utrolig mye positivt å si om hvordan disse gruppene fungerte på læringsmiljøet i klassen.
Jeg synes ikke at vennegrupper er djevelens verk, men dessverre synes jeg det kan være masete når man er i en vennegruppe som ikke fungerer. Vi har hatt en runde som fungerte strålende, en som fungerte halvveis og en som ikke funker i det hele tatt. Man har begrenset med sanksjonsmuligheter og press på foreldre som ikke kan/vil/makter/ønsker å arrangere vennegruppe, men som selvsagt sender egne barn på det.
Det er kanskje noe av det jeg synes er mest vanskelig - barna vil gjerne ha vennegruppe, men foreldrene engasjerer seg ikke. Og som likemann kan man ikke gjøre annet enn å spørre om når det blir vennegruppe på ulike (mange!) måter, og så blir det forbigått i stillhet.
Men det er et hjertesukk fra min side.
De gangene vi har arrangert har vi hatt: frilek/ barneinitiert lekselesing (!), pizzabaking, laget perleskåler, men i hovedsak bare utforsking av barnerom og leilighet.
Hos oss er vennegrupper initiert av skolen. På første foreldremøte fikk vi utlevert ferdig gruppeinndeling, og fikk tid til å diskutere hvem som skulle invitere i hvilke måneder. Det ble understreket at det skulle være lavterskel, dvs det skal ikke være så mange aktiviteter eller voldsom servering. Keep it simple!
For min del høres pepperkakebaking noe voldsomt ut, men det kan skyldes at min referanse til pepperkakebaking er heldags happening med hele slekta en søndag i desember.
Jeg tenker at det får være greit at ikke alle inviterer. Optimalt sett burde det gått på rundgang, men sånn går det ikke alltid. Noen har et par mer hindre i livene sine enn gjennomsnittet, og da får de bare slippe. Selv om de sender ungene sine på gruppene.
Selvsagt. Men det blir en indre justis i barnegruppen, som kritiserer de som "aldri" klarer. Selv om terskelen er lagt veldig lavt.
Vi har hentet barn hjemme og levert tilbake etter vennegruppe, flyttet dager og tider for å tilpasse, men allikevel har det ikke blitt noe av. Og til slutt blir man lei av å hele tiden unnskylde og bortforklare når det går på at noen ikke gidder - de klarer jo alt annet?
Hvem setter i gang vennegrupper? Er det skolens initiativ? Og hvem bestemmer hvem som er i gruppe? Dette hadde vært kjekt å få i gang her, da jeg som innflytter sliter med å bli kjent med andre foreldre.
Vi har kjempe positive erfaringer med vennegrupper og vår skole har lagt opp til et mye mer "intenst" opplegg enn mange av de andre som blir nevnt her i tråden.
Hver vennegruppe er på 5 barn. Vi henter de alle sammen på SFO. Det skjer som regel i tidsrommet 15.30-16.30. Vel hjemme spiser alle samme middag etterfulgt av lek og morro (evt. aktiviteter hvis man ønsker det). Kl. 18.00 kommer foreldre med søsken til kaffe og kaker.
Som regel så ender man opp med at det ikke avsluttes gjerne ved 20.00 tiden - fordi det er så utrolig hyggelig. Barna storkoser seg sammen, og det gjør virkelig vi voksne også.
Vi ser på dette som utrolig viktig for det sosiale i klassene og ikke minst en kjempe viktig mulighet for oss til å bli enda bedre kjent med foreldrene. Det er dermed mye enklere å kunne kommunisere om både vanskelige og fine ting. Mange av barna og foreldrene omgåes man på fritiden også, både gjennom fritidsaktiviteter og helgene helt på frihånd.
Alle foreldrene i klassene til barna våre gir inntrykk av at foreldregrupper er veldig hyggelig og viktig.
Det avholdes også egne foreldrefester, mammafester og pappafester. Det arrangeres også turer og utflukter med enten kun pappa/jentene, alle barna med noen foreldre, alle barna med familier etc. Stor stas!
Her er det læreren (i samråd med foreldrekontakene) som setter opp vennegruppene. Lister for dette blir levert ut på foreldremøte og sendt per mail.
Nå skal det sies at vi bor i et området med kun eneboliger. Jeg ser helt klart problemet med å få gjennomført tilsvarende type vennegrupper (hvor foreldre og søsken kommer på kaffe) i områder med hovedsakelig små leiligheter. Da skjønner jeg mer utsagnende om at vennegrupper er jevelens verk. Håper bare at det alikevel arrangeres utflukter etc slik at man på en fin måte kan bli kjent med de andre foreldrene. Jeg ser på det som viktig i løpet av hele skoletiden for å lettre kunne løse opp i konflikter, misforståelser og annet. En annen ting er det også er lettere å kunne avtale samkjøringer etc for felles fritidsaktiviteter.
Det kommer jo litt an på hvordan det hele formidles. Hvis er ærlig med ungene om at GuttX ikke kan ha gruppe, og at vi voksne vet at det er en god grunn til det, så holdt det i hvert fall hos oss. Det er mulig det ble noe tisking og hvisking, men det var ikke noe vi hørte noe om.
Men jeg synes det blir stor forskjell på når det er begrunnelse som vi voksne forstår enn når folk bare ikke "gidder". Selv om det sikkert koster litt å fortelle resten av foreldregruppa at det ikke går å arrangere for egen del.
Her var det lærerne som satte det i gang. De delte inn i grupper med barn som vanligvis ikke leker så mye sammen, men ut fra hvem de trodde ville fungere sammen. Og så tror jeg de har passet på at gruppen er sammensatt av noen roligere og noen viltre barn, slik at ikke barna i ei gruppe river ned huset, mens barna i ei anna gruppe bare blir sittende og kikke sjenert på hverandre.
Gruppa til eldstejenta mi består for øyeblikket av henne, som er veldig utadvent og full av sprell, ei jente som hun aldri leker med men som hun liker godt, som er ganske rolig og sjenert, en ganske rolig gutt, og en litt mer aktiv gutt.
Altså, jeg arrangerer vennskspsgrupper selv om jeg ikke liker det. Jeg lar barna bake pizza, boller eller pepperkaker eller noe og serverer brownies, kaffe og et STORT smil når foreldrene henter barna.
Svaret mitt er basert på at jeg ikke kommer spesielt godt overens med foreldrene i klassen til minstesnuppa. I tillegg har de kommet inn i livet mitt i en i overkant vanskelig periode i livet og jeg har ganske enkelt ikke overskudd til å skaffe meg nye bekjentskaper. Det å sitte halvannen time i vennskspsgruppe en gang i måneden med mennesker jeg ikke har energi til å sosialisere med, gjør ikke meg akkurat godt for tiden. Likevel gjør jeg det siden det er forventet og fordi det betyr mye for snuppa.
Kom forresten på en annen praktisk effekt vi hadde av vennegruppene da hun gikk i 1.klasse. Da var det lærerstreik på våren, som varte i over ei uke, og da gikk vi som hadde barn i samme vennegruppe sammen om å være hjemme hver vår dag, med hele gruppa. Det var disse jeg hadde hatt kontakt med tidligere, og som jeg kjente barna til, så det var derfor disse det ble mest naturlig å samarbeide med om dette. Så "tvangssosialiseringen" kom så absolutt til nytte.
Jeg hadde med hele gruppa + mine to (da) barnehagebarn ut i skogen på geocaching hele dagen. Det ble en kjempefin dag, og jeg slapp unna med å ta meg fri denne ene dagen.
Her hos oss er det ikke snakk om å sitte i halvannen time altså, bare så det er nevnt. Det er snakk om å komme inn og ta en kaffekopp og slå av en prat i 10-20 minutter, maks (bortsett fra den gangen vi fikk kveldsmat, da ble vi vel i en times tid). Da har det ikke mye å si om jeg går godt sammen med de andre foreldrene eller ikke.
Jeg har heller ikke brydd meg om å dra i gang baking eller gjør mye annet for å aktivisere dem, siden de fint klarer å aktivisere seg selv, og at det fort blir mas og forventninger fra ungene om at noe må skje hver gang hvis man begynner å legge alt for mye opp i hendene på dem. Men det kommer selvsagt an på hvordan dynamikken i gruppa er, hvor lett de greier å leke sammen. Men et brettspill er en super icebraker, og der klarer de seg som regel også fint selv, når de bare blir satt i gang. Jeg synes i det hele tatt det er svært lite jobb med de vennegruppene, og ikke så mye annerledes enn når ungene har med seg venner hjem ellers. Det er bare andre barn enn de som vanligvis er her.
Så for meg høres det ut som om dere har lagt lista litt for høyt Knerten, og gjort dere selv en bjørnetjeneste på den måten.
Skolen gjorde hos oss. De satte også opp liste over hvem som skulle starte. Var frivillig å bli med. På vår gruppe var de 3. De fleste andre var vel 4 tror jeg. Det ble tre treff på "vår" gruppe, et hos hver.
Dytter på denne jeg. Er så i beit. Vi skal ha gruppe nå i slutten av måneden, men huset står på hodet pga. oppussing, så det er liksom ikke noe sted å være annet enn på kjøkken/i stue. Kjellerstua og podens rom er det ikke mulig for 5-6 unger å oppholde seg nå og en god stund frem i tid. Hva finner vi på da tro? Det er ikke veldig mye boltreplass, og både vi voksne og lillesøster skal jo også være tilstede, ikke minst foreldrene når de kommer. Hva gjør vi!? :what:
Og noen må lære meg å trakte kaffe!! :sjokk: Vi har kaffetrakter, men hverken jeg eller mannen rører kaffe overhode, så jeg aner ikke hvilket blandingsforhold jeg skal ha ifht. mengde vann og pulver. :sparke: :herregud:
Kan dere ikke bake og/eller spille brettspill på kjekken og stue? Evt. være ute? Her jeg bor har familier generelt liten boltreplass (leiligheter på 60 kvadrat er vanlig), men vennegrupper har blitt gjennomført for det.
:knegg: Sånn er jeg også, så kan dessverre ikke hjelpe deg der. Det går an å servere te og farris, altså.
Vi får prøve brettspill eller noe, evt. sende dem ut. Problemet er jo at det er et H**** drittvær ute nå, med blanding av pøsregn og pøsslaps, hvorpå det er fryktelig vått og ukoselig. Men det kan jo endre seg til da selvsagt - skal høre litt med poden også, om hva han synes. :jupp: Takk for tips; spill og baking er så definitivt et alternativ, evt. at de kan lage seg sin egen pitapizza!? Jeg tror kanskje de fleste har spist når de kommer, så alternativt kan vi bake boller selvsagt.
Skal foreldra inviterast inn på kaffe, altså?
Vi skal begynner med vennegrupper no, og det har eg ikkje tenkt på i det heile tatt. Eg tenkte dei berre skulle komme og hente dei og slå av ein prat eit par minutt i gangen med sko og ytterklær på.
Hos oss er det kommet skriv med inndeling av grupper og en regel om at det skal vare i 2.5-3 timer, hvorpå foreldrene skal komme den siste halvtimen på kaffe og prat. Det er nok forskjellig fra sted til sted.
Heg syns det er et poeng at foreldrene blir for en kaffe. Det er godt for miljøet at også foreldrene kjenner hverandre og har vært på besøk hos hverandre.
Jeg må aldeles ikke, jeg bare vet at de foreldrene som kommer er glad i kaffe, så det var i grunnen bare for å servere noe "alle" liker. Men jeg setter heller bare frem litt Farris tenker jeg og/eller saft til de som vil ha. Nå tror jeg at jeg har bestemt meg for å legge opp til litt baking, så kan det som bakes også serveres til foreldrene. :)
Hvis du har kaffetrakter, men ikke kan lage kaffe, er det ikke verre enn å be den første kaffedrikkeren som dukker opp om å sette på. :) Selve traktingen tar jo ikke mange minutter.
Og klart man ikke må ha kaffe, men hvis man har muligheten, er det hyggelig å tilby. Som det er hyggelig, men ikke påkrevd, å tilby te i tilfelle noen har lyst på det, selv om man kanskje ikke drikker te selv.
