Gutten vår er 5 år. Han har nydelige krøller med litt lengde som jeg nekter å klippe av han. Nå mener mannen vi skal klippe han kort, fordi det er flere han treffer som tror gutten er jente. Sønnen selv har ikke bemerket dette. Mannen mener allikevel vi bør klippe han FØR han merker at noen tror han er jente. Jeg synes vi skal vente til gutten selv ønsker å kippe seg.
Jeg kunne lagt ut bilde av min 12-åring for å illustrere, men skal la være. :knegg: Han har langt, tjukt og magisk flott hår. Han velger lengde selv, det har han alltid gjort. Hverken jeg eller han har syntes det har vært noen krise de gangene noen har trodd han er jente. Hvorfor er det så ille? Vi har aldri bestemt frisyrer på barna, de får være som de ønsker. (Også 5-åringen, hvis du synes det er lite sammenlignbart med 12-åringen).
Personlig synes jeg gutter er stilig med kort hår. Men det er min personlige mening.
Knerten (6 år) insisterer på å ha lang pannelugg og det har han. Den er virkelig lang, og han får masse komplimenter fordi han ser så kul ut. Når han spiller fotball må han bruke hårbånd, men det er visst bare kult.
Knerten er ikke så nøye på det med farger, og går gjerne med rosa votter, lue osv. Det er helt greit for oss. Vi har informert ham om at det kan være at noen bemerker det, men han sier selv at han ikke bryr seg. Og jeg tror ham på det.
Jeg synes 5-6-åringer skal få mene noe selv om eget utseende. Så hvis gutten din vil ha langt hår, så synes jeg han skal få ha det. Men det kan jo være greit å fortelle at det da kan være noen som tror han er jente eller kommenterer det på annet vis, sånn at han er litt forberedt.
Her klipper vi, men det er mest fordi han hater hårvask og kort hår gjør dette enklere. Pappaen hadde veldig langt hår i ungdommen, så vi kommer nok ikke til å nekte ham langt hår dersom han ønsker å spare til det.
Her får barna velg hårfrisyre selv. Snart femåringen ønsker selv kort hår. Det har han forsåvidt alltid hatt da jeg foretrekker kort hår på gutter, og derfor blir også 2,5-åringen klippet kort, men når han en gang har en egen mening om hårfrisyren sin står han helt fritt til å velge selv. Selv synes jeg ikke hvorvidt noen blir tatt for å være et annet kjønn er det som er vesentlig. Jeg har valgt mine barns hårfrisyrer ut fra hva jeg synes er pent.
Det er bare hår, spør ungen hva han vil ha neste gang han skal til frisøren. Det gjorde jeg med eldste en gang, og da sto det om å se ut som en løve eller flodhest.. De har egne meninger!! ;)
Jeg ble tatt for å være gutt en gang eller to da jeg var rundt 4-5 år. Det syntes jeg bare var moro. Hvorfor er det så farlig å bli tatt for å være jente?
Jeg ble tatt for å være gutt gjennom hele oppveksten helt frem til jeg var 13-14 år. Jeg syntes det var veldig kjipt, men jeg valgte da også å være relativt guttete i "stilen". (I den grad jeg hadde noen "stil" på den tiden.)
Derfor synes jeg det er greit å bli fortalt at det kan skje, slik at han tar et bevisst valg.
Mine barn bestemmer i stor grad selv hvilken frisyre de har. Lillebror hadde langt hår lenge, nå har han kot hår bak, undercut og lang lugg. Han må i likhet med Tjorvens gutt bruke hårbånd når han spiller fotball. Siden han er en av de virkelig populære guttene på trinnet har det etterhvert dukket opp flere med lignende klipp . :knegg:
Storebror får velge han og, men han har ikke samme hårkvaliteten som lillebror. Han må kloppes relativt kort, fordi det bare vokser i bredden.
For min del er det veldig viktig å fortelle ungene at det ikke er noe som er for jenter og noe som er for gutter, så hårsveis skal jeg ikke legge meg opp i.
Gutten min på 6 har ganske langt hår, og vil gjerne ha det. Nå tror jeg faktisk han har lengre hår enn begge søstrene sine. Det er få (om noen) som har trodd han er jente, han er veldig guttete i kroppen, klærne og måten han beveger seg på. Så den problemstillingen har jeg faktisk ikke tenkt på. Men om temaet skulle komme opp regner jeg med han har vett på å si fra selv.
Jeg får han selvsagt ikke klippet kort før han vil det selv. Ungene får selv bestemme over håret sitt. Jeg bare insisterer på at det skal klippes når det blir alt for slitt. Selv ble jeg også tatt for å være gutt et par ganger i oppveksten, og det var fordi mine foreldre bestemte at jeg skulle klippes kort, til tross for at jeg selv ønsket meg langt. De syntes det var så praktisk, og kledde meg så godt ... Derfor tenker jeg at jeg i alle fall ikke skal tvinge på ungene mine en hårsveis de ikke vil ha.
Jeg synes det er svært, svært sjelden at langt hår på gutter er pent, så her hadde det ikke vært aktuelt på noe tidspunkt. Så da hadde nok ikke poden heller tenkt tanken. Guttene her har krøller. Mellomste har derfor blitt klippet kort i nakken og rundt ørene, mens krøllene får være i fred oppå. Merkelig nok ikke alle frisører som forstår konseptet, men nå har vi funnet en salong som fikser det enkeltpenkelt. Om det er en tilfeldighet at det er i Oslo Vest vet jeg ikke :knegg: Tror jeg skal vise mannen denne tråden, for hadde det vært opptil ham så hadde gutten blitt klipt guttekort. Så de gangene han har blitt snauklipt av en inkompetent frisør, hvor både gutten og jeg har blitt fortvilet - ja, så har far vært fornøyd :knegg:
Min mening er at når ungene kommer opp i en viss alder bør de få ha sin egen mening om hva som er pent, og hva jeg synes bør komme lenger bak i rekka. Så når min gutt velger å la håret vokse så er det ganske uvesentlig hva jeg synes. Det viktigste er at han er fornøyd selv.
Så lenge håret er pent, og ikke pistrete og tynt, type skriker "mamma insisterer på at jeg beholder babykrøllene mine, enda de rett og slett ikke ser ut," så syns jeg gutten selv skal få velge hva slags sveis han vil ha jeg.
Farget av to ting: a) har sett altfor mange halvstore barn i barnehage, med virkelig pistrehår som skriker etter å bli stelt, og som jeg knapt har kjent igjen når foreldrene har tatt barnet til frisør (endelig) og fått vekk babypisteret, og det kommer en skikkelig kjekk liten gutt eller jente tilbake til barnehagen og har vokst en halvmeter minst...
Og b) kjenner endel gutter med vakkert, langt krøllehår, fra alder 10 og oppover.
Men jeg tror det barnet, ca 5-6 år, og med nydelig langt krøllehår i hestehale, jeg overhørte på en bryggekant en sommer var pisse lei av følgende samtale, dømt ut fra tonefallet på ungen:
Velmenende kar: "nei for et flott hår du har! Hva heter du da, jenta mi?"
Gutten selv bryr seg ikke. Det er faren som har en mening om det. Men som noen sier: det er jo bare å forberede gutten på at noen kan tro han er jente. Det er bare det at da tror jeg han vil klippe bort det flotte håret sitt....
Jeg har en åtte år gammel gutt med skikkelig langt hår. Han hadde langt hår da vi bodde i Hippieland da han var 5-6 år (såklart, en by med 50/50 sufere og hippier gir litt andre skjønnhetsidealer...), klippet seg da vi skulle hjem sånn at nye venner kunne skjønne han var gutt, og deretter har han spart til langt hår igjen. Det rekker nå langt nedpå ryggen.
Ja, iblant blir han tatt for å være jente. Ja, iblant blir det kommentert på skolen. Men det er opp til ham å vekte dette opp mot hva han får ut av å ha langt hår, jeg gjør det bare klart for ham at han har valgmuligheter. Og foreløpig synes han det er ganske uproblematisk, og mer irriterende enn sårt/pinlig.
Så lenge det ser pent ut så kan han vel ha langt hår.
Jeg synes ikke det er noe pent, på de to jeg har sett har langt hår. Begge har krøller/lokker men det ser helt tjafsete ut så jeg ville klippet.
Mine unger har fått bestemme hårlengde selv fra de har vært i stand til å holde det selv. Så lenge vi måtte vaske og børste og styre fikk ikke jenta ha hår ned på ryggen (hva skal treåringer med det?!) og gutta fikk guttesveiser. Nå har minstegutt bestemt seg for å spare hår, jenta har hår godt ned på ryggen og eldstemann sin frisyre ligner mistenkelig på Hitler sin.
Personlig liker jeg ikke langt hår på gutter, og ikke kjempelangt hår på jenter heller, men jeg synes likevel at dette er et område der ungene bør få bestemme selv ganske tidlig, så lenge håret ser velstelt og greit ut.
Jeg hadde en sånn pistrejente som hadde pistrete babyhår i forskjellige lengder (delvis på grunn av at hun tok sak(s)en i egne hender to år tidligere), som nektet å klippe det fordi hun drømte om langt hår som storesøster. Jeg så jo at hun ville bli finere og se eldre ut (dvs sin egen alder) om det ble klippet, men gadd ikke ta den kampen, siden det nå tross alt var hun selv som skulle gå slik. Men rett før skolestart ville hun det selv. Inn til frisøren gikk ei lita barnehagjente med pistrete babyhår, og ut spankulerte en stolt skolejente med ordentlig storjentehår, klippet rett av i nakken. Hun så minst ett år eldre, og 1000 ganger bedre ut. Jeg er likevel glad jeg ikke tvang det på henne tidligere, men lot det være opp til henne selv.
Jeg husker mamma spurte meg, ca et halvt år før eldste skulle begynne på skolen "kommer Johanne til å ha langt hår til skolestart?". Jeg: "æææh, aner ikke, har ikke spurt henne, og hun kan sikkert endre mening mange ganger innen den tid, så det får vi se siste uka før skolen begynner". For mamma var det tydeligvis en selvfølge at dette var noe jeg skulle styre over, og planlegge i god tid.
Bestekompisen til sønnen min har langt hår - ordentlig langt hår, ikke bare sånn nesten til skuldrene - og har hatt det siden før de begynte på skolen. Og jada, han har blitt tatt for å være jente mange ganger (kanskje mest når de var litt yngre, nå er han 11), men det tror jeg ikke han bryr seg stort om.
Blant barn jeg kjenner og har kjent, i barnehage og på skole, har det vært ganske så vanlig med langt eller halvlangt hår på gutter, og jeg ser ingen grunn til å bekymre seg over det. Jeg synes det virker småkomisk å skulle klippe ham for å forebygge at noen skal komme til å tro han er jente - hva ville egentlig være så fælt med det? - hvis han ellers selv er fornøyd med håret sitt.
Jeg synes unger skal få ha kraftig medbestemmelsesrett på hårfrisyre, og at gutter kan ha maskinkort eller rygglangt hår etter hva de foretrekker selv. Kort hår er vesentlig greiere å stelle, men ellers spiller det jo ingen rolle.
Jeg ser at det kunne misforstås det jeg skrev :o Med "på noe tidspunkt" tenkte jeg på tiden da vi som foreldre har noen innvirkning på hvordan håret klippes. Han har egentlig alltid hatt en mening om det selv, og nå er det fullstendig opptil han selv. Enn så lenge velger han den samme frisyren som han har hatt. Men han har jo aldri hatt langt hår, ergo så tenker han nok ikke tanken engang. Men hadde jeg valgt det for ham, f.eks. da han gikk i bhg, så hadde han jo hatt et annet forhold til det. Men det har aldri vært aktuelt fra min side å tenke at han skal ha langt hår fordi han har krøller (eller av andre grunner), men hva han velger i fremtiden er jo hans greie.
Ja, da hørtes det litt bedre ut. :knegg: Ja, på den tiden hadde gutten min også kort hår, klippet av bestemora fordi han var redd for frisøren.
Jeg må forresten innrømme at også jeg har truet med tvangsklipping av eldstejenta, når hun hadde veldig langt hår, hylte og bar seg og nektet å børste det. Det vil si jeg stod med saksa i ene hånda og børsten i andre hånda, og ba henne velge. Hun valgte børsten hver gang. :knegg: Helt fram til nå i høst, da også hun fant ut hun ville ha håret sitt klippet rett av i nakken. Da fikk hun lov til det. Den eneste som måtte overtales var frisøren, som vegret seg for å klippe så kort som jenta sa hun skulle, og ville helst la det være skulderlangt. Men frisøren måtte gi seg og klippe en runde til, og etterpå måtte både jeg og frisøren innrømme at hun kledde det veldig godt.
Det bestemmer mine selv, når de er gamle nok til å vaske og stelle det selv.
De har så maskuline trekk alle sammen, så at de skulle bli tatt for å være jente er usannsynlig. Femåringen trekker stadig i kjole, uten at noen har tatt han for å være jente av den grunn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.