Jeg er med i kunstklubb - og dette er årets bilde. Tidligere har jeg ett bilde fra Kjell Nupen - som jeg har valgt sølvramme til - og så har jeg et bilde fra odd arne moen som jeg har sort ramme til. - De kommer ikke til å henge sammen - og om de så skal henge sammen, håndterer jeg fint forskjellige rammer - jeg
synes rammen skal få fram kunsten.
Sølv på dette
Sort! Vi har et Bleken lito. i blåtoner og det har en ganske bred, men enkel sort ramme og det synes jeg passer perfekt!
Fine bilder forresten, særlig Blekenbildet, men så elsker jeg Bleken også da :humre:.
Jeg syns også sort. Jeg har endel bilder med en slags kullgrå ramme, altså ikke like hardt som sort, og ikke like flatt som grått, og det er veldig pent.
Blekenbildet har jeg ikke sett real life ennå - det er visst litt bedre fargegjengiving i det enn på bildet. Jeg er og veldig glad i Bleken - men liker nok bedre bildene med større detaljrikdom - sånn egentlig.
[quote=Che;3853134]Blekenbildet har jeg ikke sett real life ennå - det er visst litt bedre fargegjengiving i det enn på bildet. Jeg er og veldig glad i Bleken - men liker nok bedre bildene med større detaljrikdom - sånn egentlig.
Det er stor forskjell på pris på rammebutikker kan man si. Jeg bruker Heimdal bilde og ramme - der har jeg vært veldig fornøyd og de har lavere pris enn hva f.eks galleriet skal ha.
Nå får jeg bare håpe at neste års bilde er mindre enn de jeg har fått hittil.
kullgrå - tja, kanskje det. Jeg er liksom litt tradisjonell i hodet mitt når det kommer til kunst, tror jeg - sånn verdimessig.
jeg liker aldri hvitt - ikke interiørmessig heller.
Jeg synes ofte at metalliske rammer "stjeler" mye av fokus fra bildet. Dessuten ser det litt jålete ut :knegg:. Vi har to bilder med gullrammer. På det ene (en gave til Rochermannen, og et veldig omtalt bilde av gjester, jeg tror du har sett det :knegg:) er det helt malplassert, på det andre passer det veldig godt. Men jeg liker i grunn best sorte (eller mørk grå), enkle rammer fordi de oftere får frem bildet på en bedre måte enn metallisk/tre.
Jeg har allerede rammet inn både Nupen og Moen. om jeg tenker meg om, så er jeg nok enig med at Sort har vært penere - jeg vurderte det da jeg fikk satt på ramma at sort ville bli for "hardt" til det bildet.
Har bestemt meg for sort nå. Jeg vil ikke ha rammer med mye fuzz. Jeg tenker at kunst av kjente kunstnere bør rammes inn relativt tradisjonelt med minst mulig fokus på ramme altså - bare at ramma skal funke best til bildet, seff.
Jeg ville forhørt meg litt i rammesjappe før jeg bestemte meg, jeg. Jeg har et bilde i eikeramme, litt sånn billigste sort, og rammemakeren viste meg hvordan det hadde blitt med en ramme i sort og gull. Selve ramma fikk jeg omtrent grimase av å se alene, men det virkelig løftet bildet fram.
Sånne tynne eikerammer fra sekstitallet syns jeg gjør seg best på plakater.
Jeg ville valgt sølv. Bildet er i utgangspunktet litt "hardt" i uttrykket med mye svart, og jeg synes svart ramme ville blitt som en slags utvidelse av motivet, i motsetning til sølv som lar bilde stå mer for seg selv.
Ja. Vi har fått veldig gode råd på nevnte Rammebutikken vi. De er flinke til å se hva som passer, samtidig som at de tar personlige ønsker med og henter frem noen alternativer. Vi har for eksempel et bilde som falt ned og glasset knuste (og nær spiddet Rochermannen). Da vi leverte det inn ville jeg egentlig ha ny ramme også, den hadde blitt skadd og det var en gullramme. Rammemakeren mente nei og at bildet kledde rammen den allerede hadde. Jeg ble overtalt og han reparerte(!) rammen og satte på nytt glass og passepartout. Ble kjempebra :jupp:.
Jeg ville valgt sølvramme, men litt tykkere enn den du viste, og ikke så kald i uttrykket, jeg tror en sølvramme med litt fargenyanser og liv i vil være riktig til bildet. Ikke mye dill altså, bildet krever en stram ramme, men altså ikke så kald og død som den du viste frem. Sort mener jeg vil bli for hardt, for flatt og skarpt til dette bildet.
Vær forresten obs på glasskvalitet også, jeg har et innrammet lito av Gabrielle Kielland i blåtoner som falt i gulvet, glasset knuste og jeg ble overrasket over hvordan fargene fremsto helt anderledes, mye mer intense, uten glass på. Hos rammemakeren spurte jeg om det fantes bedre glass enn det jeg hadde tidligere, og jeg endte opp med et glass som gjengir farger på enn helt annen måte enn vanlig glass. Langt dyrere var det også, men absolutt verdt det for meg. Jeg har faktisk vurdert å ta med et par av de fineste trykkene mine til rammemakeren for å skifte glass.
Jeg slutter meg for øvrig til anbefalingen om å gå til en dyktig rammemaker, det er utrolig mye å velge mellom og riktig ramme betyr mye for kunstopplevelsen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.