Hvor mye tips gir du på restauranter? Det kommer jo an på type restaurant og hvor fornøyd man er, men la oss si en flott og dyr restaurant hvor man er veldig fornøyd med både mat og service.
Jeg leste nemlig denne www.na24.no/article3613016.ece og syntes det var interessant. Spørsmålet mitt kommer egentlig av at jeg ga litt over kanten raust med tips i går, og jeg lurer egentlig litt på hva som er normalt.
Jeg synes det er litt dumt (altså selv, bryr meg ikke om hva andre gjør) å ikke tipse når jeg er vanvittig fornøyd. På den andre siden er 10% mye penger hvis regningen kommer på fire tusen. Ikke at det er noe vi gjør altfor ofte. Dessverre. På billigere restauranter tipser vi litt. På mange typer restauranter tipser vi aldri.
Vi ga nokså nøyaktig 10% i går. Men det var jo snakk om mange hundrelapper på en ellers dyr middag. Det var dette som fikk meg til å tenke. Hva forventer restauranten, liksom? Hva gjør egentlig "alle andre"?
Æsj, jeg liker ikke tipsing enten det er i Norge eller i utlandet. Særlig den der dollaren som skal stikkes til gud og hvermann i USA sliter jeg veldig med. Jeg har aldri lett tilgjengelige dollarsedler å stikke til folk..
Jeg har nok gjort en vane av å tipse på norske restauranter også. Runder ihvertfall opp, og gir gjerne minst 20 kr (som ofte tilsvarer minst 10 % av regningen) eller opp til nærmeste hundre hvis det er dyrere middag. Senest i går rundet jeg opp da jeg hentet take away sushi, uff, hvor dum går det an å bli? :p
Jeg må skjerpe meg, tipse mindre i Norge og mer i utlandet ,rett og slett.
Jeg er ikke fan av tipsing i Norge, men gjør det likevel. Jeg hadde ikke tipset 400 kr selv om middagen kostet 4000 kr. Servitøren har ikke mer å gjøre ved å servere en treretters til 4000 kr enn en treretters til 1000 kr.
Jeg tipser aldri taxien, på kaffebar, på billige spisesteder a la Ostehuset, Egon, sushisteder, Dolly eller hva det nå skulle være. Som regel aldri, ihvertfall ikke på en typisk lunsj i byen. En middag på en indisk restaurant med hovedrett til ca 230 kr, der ville jeg lagt på bittelitt. Men hva gjør man egentlig på Maemo, for eksempel?
Jeg synes det er stor forskjell, og man får mer enn tre retter på et sånt sted også. Kvaliteten er helt annerledes. Ja, klart man betaler for det, men det er en opplevelse utover det vanlige. Som sagt misliker jeg tipsing på generelt grunnlag, men jeg tror ikke det er vanlig(?) å gjøre som du gjør på en dyr restaurant. Eller. Jeg vet ikke. Det er derfor jeg spør.
Den totalopplevelsen i går synes jeg absolutt var noe helt uteom det vanlige. Om det var bedre enn man kan forvente, vet jeg ikke, men en helt spesiell opplevelse.
Jeg kan gi litt i tips noen ganger, men ikke ofte. Det holder ikke at de bare kommer med maten til bordet. Gir jeg tips så er det fordi jeg synes det var en spesielt hyggelig opplevelse.
Jeg tipser alltid på serveringssteder, og legger meg på rundt 10 %.
Jeg har en favorittbarista på kaffestedet mitt, han behandler meg som universets sentrum, og han får mer.
Jeg rundet alltid oppover tidligere, men nå er det sjeldent jeg tipser noe særlig i Norge. Her har man lønninger det er mulig å leve av og jeg syns ærlig talt ikke det er noe forskjell på om man serverer maten vi har betalt eller om man leverer ut medisinene våre. Begge deler er en jobb og de begge får lønn for den jobben. Jeg syns det er sjeldent jeg får noe ekstraordinær service på restauranter her, men nå går jeg sjeldent på dyre spisesteder.
Tipser kun om mat og service er bra. Aldri så mye som10%... Tipser oftere i utlandet, men også da mindre enn 10%. :farget av å ha lært at man runder til nærmeste hele euro:
Tipser ca 10% stort sett, men gjerne til et rundt beløp. Før ga jeg alltid tips, men det gjør jeg ikke lenger. Var ute for en tid tilbake og fikk hår i drikken, servitøren sølte masse rødvin på klærne til venninna mi, lang ventetid med mer. Før ville jeg gitt fordi jeg følte det var forventet, men det gjør jeg altså ikke lenger, forventer en viss service før jeg gir noe ekstra.
Hvis vi har kjøpt mye dyr vin gir jeg nok heller ikke så mye som 10% ekstra. Nå er det alltid mannen som betaler når vi er ute og spiser og han er ikke så opptatt av % beløpet, men gir gjerne en 100 lapp ekstra hvis han er fornøyd.
På så dyre restauranter, der servicen ofte er førsteklasses, hender det faktisk at jeg tipser litt. Men jeg taster inn 490 eller 869, hvis det er prisen, ja.
Men definitivt ikke 10 % av 500 kr, nei. :hehehe:
Jeg tipser som regel 5–10 %, men dropper å tipse om jeg er ordentlig misfornøyd med noe. Og så har jeg helt klart et øvre tak på hvor mye tips jeg gir, det meste jeg har gitt, er vel rundt 250 kr (da snakker vi regninger på 5–7000).
Vi gir så og si alltid tips på restaurant hvor vi serveres maten (unntak et steder som Egon hvor man betaler selv i kassen).
Ser ikke blindt på %, runder opp til en passende sum.
Er jeg misfornøyd med service gjør jeg det til et poeng å betale helt nøyaktig beløp.
Jeg gjorde det før, men ikke nå lenger. Servitører i Norge er ikke avhengig av tipsen slik de f.eks er i USA. Her har man tarifflønn.
Jeg kan tipse dersom det virkelig er gitt ekstraordinær service, men da må det være spesielt. Ikke bare at servitøren gjør det som er forventet iht jobbinstruksen.
Det finnes masser av arbeidsplasser hvor enkeltansatte yter det lille ekstra, men det er ingen som gir ekstra penger av den grunn.
Var det ikke noen som sa at man enten bør tipse 10%+ eller ikke i det hele tatt? Fordi at tips på under 10% betyr at man er misfornøyd (mens ingen tips bare betyr at man er norsk?:knegg:)
Jeg tipser bare hvis jeg er ute på noe litt dyrere og bedre hvor det har vært veldig god service og bra mat. Da tipser jeg rundt 10%. Jeg tipser ikke hvis jeg spiser lunsj ute for eksempel. Jeg ilker ikke tips egentlig, og etter at jeg skjønte at tips ikke går til den du gir det til, men fordeles etter en nøkkel etter arbeidsavtalene i bedriften, har det blitt enklere å la være.
Ikke sant. Jeg tipser da ikke frisøren min eller hudpleieren min, selv om jeg jevnt over er vesentlig mer fornøyd med deres tjenester enn jeg er med den servicen jeg får på alt annet enn virkelig førsteklasses restauranter.
Dessuten mener jeg at dette med tips er en uting også fordi det undergraver lønnskampen til de som jobber i restaurant. I og med at tips er en del av bildet trenger liksom ikke arbeidsgiversiden å gi anstendig lønn.
Jeg er så enig med deg og har sluttet å tipse i Norge. I utlandet tipser jeg alltid.
Jeg møter masse folk rundt omkring som gir god service, bedre enn forventet osv, som aldri får tips. Nå senest på legevakten feks. Det er svært sjelden jeg får bedre service enn forventet på restaurant. Som regel får jeg litt dårligere enn jeg synes de bør, for å være helt ærlig.
Jeg tipser ofte, men sjelden 10 %. Det er heller ikke meningen at man skal gi så mye på dyre måltid, og "regelen" er vel også at man skal gi på mat, ikke drikke.
Jeg tipser aldri hvis jeg må til kassen og bestille selv, om det står aldri så mye "totalbeløp".
Den har jeg ikke tenkt på, men du har jo helt rett.
Hva skjer egentlig emd det man tipser i Norge? Jeg betaler alltid med kort, og der må jeg jo alltid skrive inn beløp selv. Da runder jeg av oppover til nærmeste 100 som regel. Jeg spiser aldri på særlig fancy steder. Men jeg har heller aldri tenkt over hvorfor jeg runder av, jeg bare gjør det.
Hm, det med opptjening av rettigheter hadde jeg ikke tenkt på, det er jo absolutt et poeng. Jeg trodde faktisk at det var uhøflig å ikke tipse på restaurant i Norge.
Jeg fikk noen a-ha opplevelser ved å lese den artikkelen. Jeg ser jeg har vært litt rundhåndet mht tips.
Jeg er ofte ute med grupper på 15-30 personer og servitørene løper beina av seg, så jeg har jo ment at de fortjener litt ekstra, men det er jo jobben deres sånn egentlig.
Det er lenge siden jeg tipset på f.eks. Egon da, hvor jeg må bestille og betale ved disk, eller take-away, hvor jeg henter selv.
Nja, det kommer litt an på hvordan du oppfører deg også. Om du er hyggelig oppfattes lite tips (og det er 50,- i en sånn sammenheng som dette) som at du er gnien, om du virker sur oppfattes det som at du er missfornøyd. Om man gir null er det egentlig greiere, med mindre man er eller har grunn til å være missfornøyd.
Erfaring fra min tid som kelner er at damene tipser lite eller ingenting, mens mennene tipser mer rundthåndet. Selv om det alltid er unntak som bekrefter regelen. Selv tipser jeg som regel litt, også f.eks på kaffe. Runder gjerne opp til en hel tier på småbeløp, hele hundre/femti på billigere restauranter. Om beløpet f.eks er 679,- og jeg var fornøyd ville jeg rundet opp til 750,- mens jeg ville rundet opp til 700,- om noe hadde skurret og og 690,- om jeg ville demonstrere at jeg var skikkelig missfornøyd. På dyrere restauranter plukker jeg et rundt beløp som gir mellom 100,- og 200,- i tips. Det skal noe veldig veldig spesielt til for at jeg skal tipse over 200,-.
Jeg har et veldig lite prinsipielt forhold til tips merker jeg. De fleste kelnere er jo uansett deltidsansatte studenter som risikerer jobben om de blir vanskelige i lønnsforhandlinger, så når tips-systemet nå en gang er etablert spiller jeg rett og slett med på lag. Om det var noe sted man skulle droppe tips av prinsipp var det kanskje de dyreste restaurantene der det er fulltidsansatte med utdannelse for jobben.
Jeg er nesten helt sikker på at servitørene der vi var på fredag er fagutdannede fulltidsansatte, men jeg vet jo ikke hundre prosent. Uansett var det en utrolig opplevelse. Og det sa vi til dem.
Dere er klar over at det ofte er de som lager maten som får mest tips? Det er mao lite poeng i å gi tips til en servitør man opplever som spesielt hyggelig.
Jeg er en sånn 'hverdagsrestaurantspiser'. Tipser gjør jeg, men det blir aldri de store summene. Men mellom 5-10 % Da har jeg typisk spist for 300 eller rundt der.
Om regninga var på 4000 så ville vi nok ha runda opp til nærmeste hundrelapp og lagt på 200 til eller 300 til avhengig av hvor langt det var opp til den første 100-lappen.
Dette er veldig forskjellig. Jeg har jobbet ett sted der kjøkkenet kun fikk det som ble av tips på takeaway. Der delte man heller ikke tips. Den som tok inn mye fikk mye, den som tok inn mindre fikk mindre. På det andre stedet delte man i like potter, men med mindre pott til de som hadde gått korte vakter. Kjøkkenet fikk en pott selv om de gjerne var 3-4 stykker. I helgene hadde vi hovmester/bartender, og da fikk disse også sin del av tipsen. Helt legitimt siden de bidro til totalopplevelsen. Oppvasken fikk ikke tips.
Deling av tips på denne måten gjør servitørene bedre tror jeg. De samarbeider mer, og blir ikke stående å småprate med egne gjester fremfor å hjelpe en med et stort bord å bære ut maten mens den enda er varm. Det blir veldig gruppejustis på dårlig kundeservice.
Nei, jeg tipser lite. Har bakgrunn i bransjen selv, og mannen har også mange år på forskjellige steder, og tips er en evig kilde til konflikter og styr.
Så nei, bare litt for å runde av hvis jeg ikke gidder å sitte og vente på veksel egentlig.
Jeg har kun jobbet bak bardisk på nattklubb. Der fikk vi MYE tips utpå natta av brisne menn. :knegg: Vi som stod bak disken delte broderlig oss i mellom. Jeg gir tips på bar/pub også. Det er liksom en ryggmargsrefleks. Service = tips.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.