Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
:haha: Jeg må le av denne dama. Selv om ikke min hverdag er helt lik hennes, kjenner jeg igjen SÅ mange ting.
Jeg tenker hver kveld at i morgen! I morgen blir dagen brølemamma begraves for godt. Når i morgen kommer tenker jeg; i morgen! DA begraves hun for godt. :sparke:
Selvsagt ikke, men samtidig synes jeg det er greit med noe motvekter til alt som er lykkelig og fint hele tiden. :knegg: Jeg skal ikke si noe, for det er ikke såå ofte jeg poster rot og kaos på ig eller facebook, men det hender. Livet mitt er hvertfall veldig upolert.
Mens jeg som elsker Ingrid Bjørnov humret godt av dette innlegget. Selv om jeg smiler litt av dem som hele tiden poster bilder av den ryddige delen av stua, så kjenner jeg jo at det stikker i meg at jeg aldri kan være noe tilsvarende tilsynelatende perfekt. Da er det deilig å høre noen som prater om hvordan det egentlig er.
Men herlighet, innbiller noen seg virkelig at de som legger ut bilde av ryddig stue alltid har ryddig stue? Og hvorfor skulle man ønske seg en perfekt ryddig stue? Vi har en stue i bruk, og den ser heldigvis ut deretter. Det er et tegn på sunn prioritering!
Jeg kjenner at nå har verden hatt blogger, FB og IG så lenge at man må begynne og forstå at folk bruker dem ulikt. For meg er f.eks IG en estetisk verden. Jeg jakter på inspirasjon. En slags billedbank. Jeg følger ikke rot. Det har jeg selv. Jeg følger vakre farger, gode motiver, lys og skygge, spennende interiører, gjenbruk, mennesker jeg liker etc. Og jeg skjønner at de som har lagt ut bildene har snott og snue, sure tenåringer, late mannfolk og rot utenfor bildene. Men det er jo ikke det jeg vil se. Det har jeg nok av selv. Og jeg har heller intet behov for å dele det. Jeg regner med at andre har nok med sitt.
:nemlig: Jeg bryr meg ikke om interiørbilder og perfekte stuer overhodet, jeg bare ler gjenkjennende av lett kaosfølelse og hektiske ettermiddager. Det var morsomt skrevet, rett og slett. Så mye dypere tenkte jeg ikke.
Det er forskjell på morsomt rot og kjedelig rot, hvertfall for min del. :jupp: Jeg følger også estetikerne og liker det også. Samtidig digger jeg morsomme humoristiske bilder og sarkasme og ironi. :jupp:
Ja, vi er egentlig der at vi kan begynne å harselere med de som legger ut bilder av rot og støv. "Se, så ekte og tidsklemmerammet utearbeidende mamma, jeg er! Mesteparten av tiden vet jeg ikke hvor barna mine er en gang, eller hvor mange jeg har! Og de har, eller har kanskje ikke, fått mat i dag i det hele tatt, og bare halvparten av dem har sko og lue på seg når de kommer i barnehagen. Eller har de begynt på skolen nå? Jeg vet sannelig ikke, for jeg har det så travelt med alt jeg skal gjøre, gitt, jeg er da ikke noen rosablogger, heller!"
Beskrivelsen av fjortenåringen om morgonen, var spot on for vår tenåring. :lol: Himmel og hav, korleis kan det vere mogeleg at det er same ungen som sprudla klokka halv fem i månadsvis for nokre år sidan? Eg er dog usikker på kva som er best og verst, altså. Kvar er den gylne middelvegen som alle snakkar om?
Jeg ler jo litt inni meg av en bekjent på FB som har arrangert hvert eneste bilde med tente lys, nøye plasserte ting og rosaskjær overalt. Så ja, morsomt at folk tar det litt fra levra.
:knegg: Jeg vet når jeg har driti meg ut og det har jeg vel nå. Jeg ser jo min egen dobbeltmoral her, men jeg tar vel ikke ting så alvorlig kanskje. Jeg leser ikke dette blogginnlegget som et angrep på rosabloggere, men mer som en innsikt i egen utilstrekkelighet. Som vi jo føler på alle av og til. Og jeg tror heller ikke at råsabloggerne rekker å gjøre alt perfekt alltid.
Jeg synes vel ikke det er du som driter deg ut her, kokos. :knegg: Selv i 2013 er det vel lov å ha forskjellige meninger? Jeg lo hjertelig av dette blogginnlegget, men det plager meg ikke at andre ikke gjør det.
Men når skal vi i grunn slutte å trenge slike blogginnlegg for å skjønne at verda ikkje er rosa, at ingen er perfekte og at det dei aller, aller fleste av oss gjer er meir enn godt nok uansett? Eg lese mange bloggar og tar meg stadig i å bli inspirert, glad og begeistra over fine ting. Det eg derimot ikkje gjer er å la det prege meg negativt for den eg er.