Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hvordan få 2-åring til å spise grønnsaker?

#1

Enits32 sa for siden:

Er det noen som har noen lure tips tilog få 2 åringen til og spise grønnsaker?
Er fan av hjemmelaget mat, alt skal helst lages fra bunn av..Sunt og godt
MEN toåringen min vil ikke ha grønnsaker, basta!!!! Så tips tas i mot med stort TAKK


#2

Polyanna sa for siden:

Jentungen min var sånn da hun var to. Hun ville bare ha farsemat og pasta. :gal: (pølser, fiskekaker, kjøttdeig). Så fikk hun grønnsakspakke fra grillen hos noen venner da hun var to, og så snudde det. Lenge fikk hun hver dag en liten, nøye og pent innpakket "sølvpakke" (alufolie) med grønnsaker til middag. Interessen for pakken forsvant av seg selv etter hvert, men litt etter litt etter litt så økte hun repertoaret av grønnsaker. Hun er nå ni og spiser helt greit med grønnsaker, og har vett til å spise høflig det hun får servert hos andre. ("Selv om jeg egentlig ikke liker salat, mamma!")


#3

Matilda sa for siden:

Si fra om du finner det ut. :knegg: Her har altetende minstemann slutta å spise noe annet enn skiver, pølser, pasta, kokt egg og av og til potetmos. Han er to år og tre måneder. Storebror på 3,5 har så vidt begynt å spise igjen etter å ha vært kliss lik siden han var to - han spiser nå agurk, mais og litt tomatsaus. Av og til. :gal:


#4

Teofelia sa for siden:

Ofte så vil toåringen ha en eller annen grønnsak, og bare det. Og i så fall kan man gjerne definere at for eksempel paprika i skiver er naturlig tilbehør til alle middager. Mine ville lenge bare ha rå grønnsaker og ikke grønnsaker i blanding. Da hadde vi små skåler med gulrotstenger og paprikaskiver (hver for seg) til middagen, samme hva vi serverte.

Det hjalp på interessen å få dele opp grønnsakene selv. Mannen min ga toåringene våre skarp grønnsakskniv og lot dem dele opp gulrøtter til middag, og da ble interessen mye større for å spise dem også.

Tenk alternativt, er mitt råd: ikke tenk på hvordan du skal overtale ungen til å spise grønnsakene dine. Finn ut hvilke grønnsaker ungen vil ha, og server det, samme om det egentlig passer til menyen eller ikke.


#5

Polyanna sa for siden:

Oh yes. Alt det Teofelia sa. Vi hadde i mange år til alle måltider sikkert 5-6 ulike grønnsaker (fordi ungene selvsagt likte ulike ting). Stort sett rått. Gulrotstenger, mais, veldig lett kort brokkoli, agurk, småtomater, paprika, salat. Vi hadde et sånt tacky tacoserveringsfat med ulike "avdelinger" til grønnsaker. Og det ble alltid satt på bordet først, og det er fortsatt lov å "maule" grønnsaker før resten av maten kommer på bordet. Verre ting kan skje enn at vi er tom for brokkoli før pastaen blir servert. :knegg:


#6

Cumulus sa for siden:

Jeg bare fortsetter å legge grønnsaker på tallerkenen hans, selv om jeg vet det sjelden blir spist. For plutselig liker han nemlig ting. Og noen ganger hjelper det at jeg kutter opp litt annerledes eller lar han dyppe i ketchup.... :rolleyes:


#7

Fibi sa for siden:

Femåringen min blånekter å spise noe som helst av grønnsaker. Jeg lurer ham med å ha f.eks most blomkål i karbonadene jeg lager. :snill: Ikke en gang starwars-agurk og transformers-mais går ned.


#8

Kirsebær sa for siden:

16-åringen og 8-åringen spiser ikke grønnsaker her heller, men det hender jeg lurer det i dem ved å stavmiksemose det inn i lasagnen/pizzasausen osv.


#9

Blå sa for siden:

Jeg brukte lenge frossen amerikansk blanding som "pausemat" mens jeg laget middag. En liten skål hver med frosne grønnsaker i små biter som de satt og småspiste på. Det er noe med at det er frossent og at du kan sitte og plukke med fingrene som gjør det mer spennende tror jeg.

Ellers har jeg også gode erfaringer med rå oppkuttete grønnsaker som alternativ til kokte og sammenblandete.


#10

apan sa for siden:

Rå grønnsaker i skåler, alle tar det de vil ha, de blandes ikke.


#11

Simone sa for siden:

2-åringen min et kun gulerøtter, 6-åringen et kun erter og sukkererter og brekker seg av gulerøtter og 9-åringen et absolutt alt av grønnsaker. Vi har køyrt samme opplegg på alle tre, men det fungerte tydeligvis berre på eldste....Ingen gode råd frå meg, altså...


#12

pippo sa for siden:

Skåler med rå grønnsaker, gjerne som forrett, når sulten er størst. Og stavmikser. Nesten alt kan has i tomatsauser og supper.


#13

apan sa for siden:

Det er jo ikke sånn at man har mislyktes fordi toåringen bare spiser gulrøtter? Det blir sikkert mer etterhvert. Med så små barn tenker jeg at det høyst sannsynlig vil skje en utvikling så lenge man fortsetter å tilby.
Da lillesøster var 2, spiste hun nesten bare brokkoli. Nå spiser hun agurk, brokkoli, blomkål, gulrot og asparges. Hun har faktisk fått broren på 8 til å spise gulrot også.


#14

My sa for siden:

Slik gjør vi det her fortsatt, ene seksåringen min spiser ikke kokte grønnsaker. I stedet for å prøve å tvinge/overtale henne, serverer jeg alltid rå grønnsaker i skåler. Favoritten er minigulrøtter, tykke agurkskiver, paprika og sukkererter. Vi har jo gjerne kokte grønnsaker i tillegg (tvillingbroren elsker kokt gulrot og brokkoli, og storesøster på 8 liker kokt gulrot bedre enn rå), og jeg legger alltid en liten bit kokt grønnsak på fatet hennes, fordi det er praktisk om hun venner seg til det også, men maser ikke med det. Noen ganger prøver hun å smake en liten bit, andre ganger blir det liggende urørt. Men av de rå grønnsakene går det altså store mengder ned på høykant. Såpass at jeg faktisk ofte må nekte henne, fordi hun enkelte ganger blir sittende og spise kun agurk, til magen blir full og hun tror hun er mett, uten at hun har fått i seg noe kjøtt eller fisk. Så er hun sulten igjen etter ei lita stund. Så med henne er det egentlig proteiner som er det største problemet.

#15

Che sa for siden:

Jeg kjører løk, paprika, gulrot etc i blender og bruker det som
Smakstilsetning når jeg lager pastasaus. Ellers kan grønnsaker og dip være spennende nok


#16

Niobe sa for siden:

Ta tiden til hjelp. Mine spiste alt mulig som ettåringer, ingenting som toåringer, for så å komme seg gradvis fra tre-fireårsalderen. Minsten er altså så vidt i gang igjen. Storebroren på åtte er dreven.

Ellers bruker jeg mye grønnsaker i sauser og supper, som minsten altså ikke vet om. :knegg:


#17

My sa for siden:

Minstejenta mi spiste alt mulig som ettåring, og gradvis mindre og mindre, til hun nå som 6-åring spiser omtrent ingenting. Kunne gladelig levd på en diett som kun bestod av agurk og pasta. Fett og proteiner får hun først og fremst gjennom smør på brødskiva og melk. Pirker i seg litt kjøtt og fisk, men aldri særlig mye. Liker ikke egg. Kokte grønnsaker er farlig, likeens poteter.

Tvillingbroren har alltid vært glad i all slags mat, i alle fall middagsmat. Han har aldri hatt noen kresen eller småspist periode. Favorittmat er fisk og kokte grønnsaker.

Eldstejenta var omtrent som du beskriver dine barn, og er nå en slik dreven 8-åring som elsker å smake på nye ting.


#18

Input sa for siden:

Sånn var det her også. For gutten min var det som om han plutselig skjønte at det gikk an å ikke like ting da han begynte på storbarnsavdeling i barnehagen. Jeg har bare oversett det; det eneste jeg krever er at noen grønnsaker skal ligge på fatet hans. Han behøver ikke spise dem om han ikke vil, men de må ligge der. Opplevde mange ganger at han da plutselig glemte at han ikke likte det og spiste likevel. Det overså jeg også. Nå har det løsnet igjen, og han smaker på det meste uten jeg må be ham om det, men det hender han sier han ikke liker. Jeg ble overrasket over de mengdene surkål han spiste i jula. :knegg:


#19

Niobe sa for siden:

Det blir i grunnen folk av det meste. Jeg spiste omtrent ingenting til jeg var 25, men mellom der og 33 ble jeg veldig glad i å lage mat og både lager og spiser det meste. Noen bruker mer tid enn andre. :flau:


#20

Myria sa for siden:

Min snart treåring har ikke spist grønnsaker (eller fisk eller kjøtt, og knapt nok frukt) siden han var ett år gammel. Han lever på brødskiver/knekkebrød, og yoghurt. Å høre andre klage over at deres barn "bare" spiser pasta og rå grønnsaker til middag høres ut som en drøm. Jeg skulle ønske min faktisk spiste såpass. Storebroren er hans rake motsetning, han spiser og liker alt. Utrolig at de kan være så forskjellige. Ingen råd altså, vi har i grunnen prøvd alt, uten hell. Det går vel over en eller annen gang. :rolleyes:


#21

Harriet Vane sa for siden:

Vi kjører tacooppdekking til mange måltider som et ene alternativet. Mais, gulrøtter, agurk, minitomater, rå brokkoli, paprika, reddiker, kålrotstaver, you name it, i små skåler. Alle plukker selv og det går mye mer enn om vi har blandet salat. Det andre er rotmosen som ved hjelp av litt smør kan skjule det aller meste av uhumskheter og gi et godt næringsinnhold. Til hverdags bruker jeg en spiseskje smør og kanskje litt varm melk eller en dæsj matfløte oppi.

Disse pakkene har vi brukt en del når det gjelder fisk (skattekister) og det funker bra.


#22

My sa for siden:

Hehe, ja, alt er relativt. Jeg husker min søster var misunnelig på at barna mine var så glade når vi spiste middag. Gutten hennes begynte stort sett å skrike eller sutre hver gang hun sa middagen var ferdig, og lå mer under bordet og hylte enn han satt ved bordet og spiste. HVER gang, i flere år. Storesøstra var hakket bedre, men også hun ganske sur. Så for hennes del hadde ikke ungene behøvd å spise engang, bare de var i godt humør så de kunne ha det hyggelig ved middagsbordet for en gangs skyld. Mens for oss har middagen alltid vært ett av høydepunktene på dagen, når vi alle er samlet og stemningen stort sett er god, tross varierende matinntak.

Så må jeg jo si, i rettferdighetens navn, at min nevø og niese nå, i en alder av hhv 9 og 12 år, er de noen skjønne barn å ha ved matbordet. De sitter pent og spiser det meste som blir satt framfor dem. Så ja, det kan forandre seg.


#23

Input sa for siden:

Det trøstet jeg meg med også, og la til at om det ikke gjør det, slutter det på et tidspunkt å være mitt problem.


#24

Myria sa for siden:

Ja, ikke sant? Bare 15 år til så... :p

Vi maser ikke om mat, og måltidene er stort sett hyggelige. Han får ikke spesialbehandling, jeg lager bare én middag og han får ikke brødskiver i stedet. Han får litt på sin tallerken og så velger han om han vil spise eller ikke (dvs ikke). Vi er nøye på at han ikke får noe som helst mellom måltidene, heller ikke mettende drikker som melk, i håp om at han faktisk skal være sulten til middag. I praksis spiser han derfor ingenting mellom lunsj kl 12 og kveldsmat 19.30. Men så lenge han er blid og fornøyd og utvikler seg slik han skal lider han tydeligvis ingen nød.

Jeg krysser fingrene for at lillesøster blir som storebror. Foreløpig ser det i allefall lovende ut.


#25

Einhyrningur sa for siden:

Treåringen gikk fra å spise alt til ingenting. Nå smaker alt bæsj og er æsj, og etter to biter har han fått nok. Og han som spiste alt! :hulk:


#26

Input sa for siden:

Det kan gå over. Jeg hadde en sånn som spiste alt og så ingenting og som i dag sa ved middagsbordet: "Mamma, den brokkolien var nydelig. Kan jeg få mer fisk?" :fnise:


#27

My sa for siden:

I dag hadde vi torsk, poteter og kokt gulrot, med sandefjordsmør til. 05-jenta og 07-gutten åt og koste seg, fikk påfyll flere ganger. 07-jenta forsynte seg riktignok med både torsk, potet og (pittelitt) gulrot, sa "mmmmm, dette blir godt!", moste lenge og vel med gaffel, alt sammen i ei smørje, hadde på sandefjordsmør, danderte det i morsomme mønstre på tallerkenen, gjentok at det var veldig godt (fordi søsknene sa det), tok til slutt bittelitt på gaffelen og puttet i munnen, to ganger, før hun sa at hun egentlig ikke var så sulten ... Deretter gikk hun bort til sekken sin, hentet matboksen sin og tok den med til bordet, og oppi den lå det noen brødskorper og ei halv brødskive med skinkeost (som jeg smurte i går kveld). Dette gumlet hun i seg av hjertens lyst. :gal: Hver sin smak!

Like blid og fornøyd hele tiden da, mens hun skravlet i vei om alt mellom himmel og jord, som ikke hadde med mat å gjøre ... :blabla:


#28

Ole Brumm sa for siden:

Det går opp og det går ned, variasjonene er store på hva de spiser. Vi gjør som mange andre, kutter opp grønnsaker og de tar det de vil ha, minst en type grønnsak per barn, noen er mer selektive. Jeg antar det ordner seg i løpet av en 10-20 års tid...


#29

oslo78 sa for siden:

Her legges det en bit av alt på tallerkenen og man går ikke fra bordet før man har smakt på hver ting. (Og ja, det krever utholdenhet i starten).

Når de så har smakt på noe x antall ganger, pleier de å begynne å like det - med noen få unntak.


#30

Frk_Fryd sa for siden:

Nei, hvordan får man de til å spise? Jeg har en av hver. Minsten spiser ALT og eldste spiser svært begrenset. De er oppdratt i samme hjem, men den ene er mye mer opptatt av mat i utgangspunktet. Eldste bryr seg ikke. Han spiser ingen grønnsaker og ingen typer frukt. :sukk: Han kan smake, men brekker seg.

Vi har tidligere praktisert at han må gå til neste måltid dersom han ikke spiser, men ettersom han får voldsom hodeverk av lite mat må vi nå sørge for at blodsukkeret hans er stabilt.

Det går vel over en gang. :gal:


#31

apan sa for siden:

Så hvis man virkelig ikke liker gulrot må man smake på det hver gang dere har gulrøtter i mange år? Det må jeg si jeg synes er ganske strengt.

Storebror har vært nærmest altetende, men det er noen ting han ikke liker, og det aksepterer jeg. Han likte ikke gulrøtter fra han var 2 til en gang i høst, da han plutselig likte det. Det falt meg ikke akkurat inn å tvinge ham til å smake på det jevnlig i alle de 6 årene, men det hendte jeg foreslo at han tok en smak. Mine barn trenger ikke smake på alt på bordet, men de må ha litt grønnsaker, litt karbo, litt protein på tallerkenen. Så passer vi på at vi alltid har en eller annen grønnsak de liker.

Idag hadde vi rå og kokte gulrøtter, agurk, tomat og ruccolasalat.
Mannen spiste agurk og kokte gulrøtter. Jeg spiste ruccola, kokte gulrøtter og agurk. Lillesøster spiste agurk og rå gulrøtter. Storebror spiste agurk, tomat og rå gulrøtter.


#32

millact sa for siden:

Veldig kjent!


#33

oslo78 sa for siden:

Nei, vi pleier å gi oss etter 10-15 ganger - som er det man vanligvis trenger for å venne seg til nye smaker. De tingene de virkelig ikke liker da (det ser man tydelig på ansiktet deres), lar vi de slippe å spise. Det gjelder pizza for Storebror og torsk for Lillebror. Kommer ikke på noe annet de ikke har lært seg å kunne spise.

At vi er ganske strenge er for øvrig ikke noe nytt...


#34

apan sa for siden:

Ja ok, det hjalp jo noe.
Jeg er egentlig kjent for å være ganske streng med mat selv, men tanken på at det skal smakes på gulrot 100 ganger for eksempel ble litt interessant for meg.


#35

Myria sa for siden:

Enn så frustrerende det er med lillebror kommer jeg aldri til å forlange spising, selv om det bare er en liten bit for å smake. Måltider skal være hyggelige og det handler om mer enn å fylle magen. Tvang og mat hører ikke sammen hos oss i allefall.


#36

meisje sa for siden:

Barna har faser. Jeg krever at det smakes. Har motivert med dessert for de som smaker på alt. Vår sausenekter ( 4 lange år) kan nå finne på å både si at sausen var god, og forsyne seg en gang til.


#37

Chablis sa for siden:

:dulte:
Grønnsaker går ned på høykant hos poden, men hadde det ikke gjort så hadde det uansett aldri blitt tvang fra vår side.


#38

apan sa for siden:

Jeg krever heller ikke at det smakes, men at det legges litt av hvert på tallerkenen. Vi prøver å lirke litt da, for å få dem til å smake. Storebror går det av seg selv med nå, han smaker på det meste og om han ikke vil er det greit. Lillesøster tvinges ikke til noe, men vi prøver å få henne til å smake litt av ting vi tror hun liker. Men hun må for eksempel spise litt fiskekake før hun får mer agurk og slikt, for ellers lever hun på rå grønnsaker.


#39

Bokormen sa for siden:

Yngste her (6) er ofte skeptisk til nye ting, men liker det meste da han har blitt fortrolig med smak og konsistens. Om vi aldri hadde lirket og lokket litt hadde han levd på pasta med ketchup og kylling tror jeg. Nå spiser han som sagt det meste.

Ungene må ikke spise ting de ikke liker, men smaken forandrer seg og ting de ikke likte for et halvt år siden er plutselig godt. :jupp:


#40

millact sa for siden:

Vi må lirke og lure litt på yngste. Han er svært småspist og kresen, men i høst har han lært å like karbonadedeig og fiskekaker samt gulerøtter.


#41

Teofelia sa for siden:

Tvangsspising er selvsagt ikke ok, men jeg insisterer på at det skal legges én bit av hver matsort (proteiner, karbohydrater og grønnsaker, typisk) på tallerknen. "Jeg vil ikke ha poteter!" besvares med "Greit nok, men da kan den ligge der til pynt". "Til pynt" betyr at maten skal på tallerknen, men at det er valgfritt å spise den. Overaskende blir den smakt på før eller siden også. Nå skal det sies at jeg har ganske altetende barn da, så vi har sjelden større kamper om mat ved bordet.


#42

ingling sa for siden:

Med min kresne på 2 1/2 hjelper det ofte at maten ikke ligger på tallerkenen i utgangspunktet, men at hun får velge mellom ting på bordet. I dag var hun helt bestemt på at fiskekaker, det skulle hun ikke ha! Så hun fikk pasta på tallerkenen, og så sto det flere ting på bordet. Da hun så at vi og lillesøster spiste fiskekake, da ville hun ha, og en liten brokkolikvast havnet også på tallerkenen. Da spiste hun et par fiskekaker til sammen, gitt. Vi har lokket og lirket og blitt frustrerte (=jeg) i et års tid, men nå går det tålelig greit. Hun spiser noe hver dag, og smaker på litt mer noen dager enn andre, og så overlever hun uten å spise masse middag eller mange forskjellige typer grønnsaker hver dag. Det går seg til, tenker jeg. Min responderer dårlig på tvang, og bedre på type "Jeg har en utfordring! Vil du smake på denne?" og god stemning.


#43

Polyanna sa for siden:

Mine må spise minst EN grønnsak, og da får de rett og slett velge den de misliker minst. Men jeg sørger for at det alltid er noe de i hvert fall ikke hater på bordet, da.

Og ref det HV sier om rotmos: det har blitt mer og mer populært her også. :jupp:

Før så nektet de sånn litt grov mos med ymse rotgrønnsaker i, så jeg har gradvis over flere år gått fra fløyelsmyk og glatt mos av BARE potet (og melk og smør) til litt mer gulrot i, litt mer kålrabi, litt grovere konsistens, mitt mer spennende smaker. Nå tror jeg at jeg kan ha i hva som helst. :knegg:


#44

ingling sa for siden:

Jeg tenker at det er lettere å kreve at litt eldre barn smaker enn med en toåring. Det er først de siste månedene jeg føler at min meget veltalende jente skjønner når vi sier at det er lurt å smake på ting og denslags. Toåringer er ikke store, altså. Når mine blir eldre må de selvsagt smake på mer, de også.


#45

apan sa for siden:

Enig. Det er enklere å "avtale" sånt med eldre barn.


#46

Myria sa for siden:

Ja, det er enklere med eldre barn. Nå er storebror som oftest mer en villig til å smake, men er det noe han er litt skeptisk til krever det ikke mye overtalelse før han smaker likevel. Det vil uansett aldri bli aktuelt med krav, men litt overtalelse hvor de selv har valget selvsagt er noe annet. Lillebror derimot ville bare nektet. Skulle jeg krevd at han smakte ville han sittet og grått ved bordet helt til sengetid. Jeg ser ikke hva godt det skulle ført med seg annet enn grobunn for et anstrengt forhold til mat.


#47

Polyanna sa for siden:

Nei, med 2-åringer kommer man lengst med godt utvalg, medvirkning i matlaging, god stemning ved bordet og ellers billige triks (som grønnsakspakker/skattekister). Og tålmodighet. Det de ikke spiser i år spiser de kanskje neste år. Tran(kapsler) og vitaminbjørner mens man venter. :knegg:


#48

Input sa for siden:

Jeg tvinger aldri noen til å smake på noe, og mener at lukt, utseende og konsistens er en viktig del av "smaksopplevelsen". Hjemme hos oss er det altså lov å ikke like ting fordi det ikke lukter godt, eller har feil konsistens. Jeg oppfordrer til å smake og sier ofte "Tenk om du ikke hadde turd å smake på sjokolade eller is......" Det er heller ikke lov å si æsj eller at noe var vondt, hvis man ikke vil spise det, lar man det helt enkelt ligge på fatet til måltidet er over.


#49

My sa for siden:

Aldri tvunget noen til å spise her heller, eller nektet noen å gå fra bordet før de har smakt o.l. Jeg mener også at mat ikke skal være tvang. De oppfordres til å smake, maten blir lagt på tallerkenen, og regelen her er at hvis det er noe de ikke liker skal de la det bli liggende på tallerkenen UTEN å kommentere det. Det siste jobbes det med kontinuerlig. Det er ikke lov til å si æsj eller sutre over at man ikke liker, men det er ikke så lett å la være ... Jeg lager ikke noe ekstra, hvis de ikke spiser får de gå sultne til neste måltid.


#50

Polyanna sa for siden:

Vi har mye nytte av historien om pappaen, da han var liten! Da var han dum, da! Han nektet å smake på ny mat, så TENK, han ville ikke smake på pizza før han var nesten VOKSEN, og så ble det YNDLINGSMATEN hans!! TENK hva han gikk glipp av fordi han ikke turde smake på noe nytt!! :hehehe:


#51

Teofelia sa for siden:

Ingen ting er så oppdragende (og fornøyelig) som organisert utdriting av foreldre. :knegg:

#52

Polyanna sa for siden:

Eksakt!

(Vi har gjort mye ut av fartsboten jeg fikk i høst også...:flau: )


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.