Dette stemmer veldig med hvordan vi har det, dessverre. Selv om vi fremstår som et likestilt par, med moderne holdninger til likestilling - om man kan si det på den måten.
Sånn som det der, bare at jeg også fikser juletre og julemiddag. Skal det bli jul i heimen, er det altså jeg som må sørge for det. Mannen er ikke så "begeistret" for eller opptatt av julen i seg selv, han liker å se barna glade og kjøper gjerne gaver, men bryr seg katta for egen del. Ikke kan han kokkelere stort mer enn kjøtt og passende tilbehør heller samt sjokoladekake hvis han gidder, så alt av bakst etc. er det jeg som står for uansett tid på året. Så joda, jeg vasker og pynter og setter opp lys både inne og ute, fikser med juletre og hva har du. Julemiddagen er også mitt ansvar, så tar han seg heller av et par av de mer hverdaglige middagene i romjulen.
Men jeg koser meg med det jeg altså, også får jeg det akkurat som jeg vil! :D Allikevel hadde det jo selvsagt vært koselig om han var hakket mer interessert, det skal jeg ikke nekte for. Men det er ikke noe jeg lar meg plage av i større grad, it is what it is. Og han er virkelig flink med pakker, jeg lever fint med det. :humre:
Ja, jeg står for det meste. Julekortene, julebaksten, kalenderene, pyntingen, invitasjoner, planlegging av meny osv. Men rent praktisk, på selve juledagene er det nok mannen min som gjør mest. At jeg gjør mest i forkant faller seg ganske naturlig all den tid jeg er hjemmeværende og har bedre anledning. I tillegg koser jeg meg jo med det, så det er helt greit. Hva som er viktig for oss som familie i forbindelse med julen vil jeg uansett si vi er to om å ha lagt grunnlaget for.
Godt sagt. Sånn er det jo i bunn og grunn her også - begge er opptatt av å gi barna en fin juletid, at det er fokus på familie og hyggelige ting vi kan gjøre sammen.
Det er stort sett sånn her også, bortsett fra enkelte ting (han skaffer juletre, vi deler på julevask, pyntingen gjør vi sammen hele familien, og hvilke tradisjoner vi skaper med familien har vi bestemt sammen). Men jeg liker å skrive julekort, pakke inn julegaver, lage julekalender og bake julekaker og har ikke det minste ønske om å være likestilt på dette området.
For meg virker det som kjønnsroller tilspisser seg noe voldsomt til jul. Også her inne på Foreldreportalen blandt de som til vanlig er veldig opptatt av at ALT deles på av arbeid i hjemmet.
Det er liksom ikke måte på planlegging, shopping, baking, matplanlegging og styr. Jeg blir sliten bare av å lese noen ganger kjenner jeg. :knegg:
Og jada, jeg vet "kvinner" sikkert synes dette er veldig "hyggelig" å stresse med slike ting og at mannen bytter dekk 1 time i året og måker snø men alt i alt tror jeg fordelingen på forberedelser til jul ikke er så mye annerledes en det var på 70 tallet. Jeg tipper mamma stod for 90% av forberedelsene til jul mens pappa stod for resten. Noen ganger lurer på om det er slik fordeling er i dag også.
Vel, svært mykje stemmer på oss. Med eitt unntak; mannen er absolutt involvert i presangar, og i særleg grad til sin eigen familie. Han skriv også julekort, sjølv om det er eg som bestiller dei. Eg har all mat, eg har også pakkekalender, så godt som all organisering, ansvar for det sosiale, all matlaging etc.
Det er jeg som både er mest opptatt av og også flinkest til det som har med "stemning" å gjøre, + matlaging. Mannen setter veldig pris på det, men vet ikke helt hvilken ende han skal begynne i for å få det til. Han stiller seg derfor til disposisjon for alt av små og store oppgaver, ber om lister, og gir tydelig uttrykk for at han er glad for det jeg gjør.
Ved å få over mange "doer"-jobber på ham (sjekke at det er lys i alle staker, for eksempel, og bytte ut, sørge for ved og peisfyring, vaske og støvsuge, bære opp og ned ymse saker, henge ting opp, ta ting ned...) frigjør jeg tid til at jeg selv gjør ting som jeg enten vil sikre kontroll på (bakst, pynt) eller har glede av.
Mannen har fikset adventskalendere, de fleste julegavene, står for maten og er med på husvasken. Pynting, julekort og kaker har så langt i år vært mitt enevelde, men han bidrar der også etterhvert, om det er noe han vil ha med.
Jeg gjør det meste som innkjøp av julegaver, mat, juletre osv. Rydding, julevask, pynting er faktisk mannen med på. Men på julaften er det jeg som står for det aller meste. Skulle nok ønske han tok litt mer ansvar på innkjøpsfronten, men så lenge han hjelper til med husarbeidet er jeg veldig glad.
Julekorta og pyntinga er det eg som tar ansvar for. Det er også eg som har laga fotokalender til bestemødrene, men alt det andre deler vi på. Begge hatar å vaske, så der er vi nøye på at det blir nøyaktig 50/50. Ingen av oss er villige til å ta på oss ein ekstra prosent der! Han har fiksa julekalender til ungane (kjøpekalender frå Lego) og kjøpt ca halvparten av presangane. Det er også han som tar ansvar for å avtale sosialt samvær med hans side av familien. Eg tar ansvar for mi side av familien.
Julebaksten har vi vel hoppa galant over. Har kun laga pepperkaker med deig frå IKEA. Den var det eg som kjøpte inn, men vi bakte i fellesskap. Og så skal han lime sammen eit pepperkakehus frå Rema 1000 og la ungane pynte det.
Jeg gjør nok mest, som jeg gjør med mat og slikt ellers, men det er ikke så skjevt hos oss som det der.
Vi har laget adventskalender og plukket ut julekortbilde sammen, vi fordeler julegaveinnkjøpet ganske jevnt (hver kjøper/ordner til sin familie og de vennene som er "mest sine", og så blir vi i fellesskap enige om gaver til Poden og til felles venner). Jeg skriver flere julekort, men det er fordi jeg har flere venner jeg har lyst til å sende julekort til. Det er jeg som baker og lager konfekt, men vi feirer ikke hjemme hos oss selv, så det er en mindre [viktig] jobb enn det ellers ville blitt (og det er uansett svært lystbetont og gjøres bare i den grad jeg faktisk vil). Pynting er mitt bord, i den grad det pyntes - jeg tar med Poden på juletrehandel, og så pynter vi to treet sammen. (Men det er mannen som har kjøpt juletrefot og stjerne. Det er i det hele tatt ofte han som drar og kjøper ting vi eller jeg har funnet ut at skal kjøpes.) Rydding og slikt er fellesansvar. Fotokalender er det noen ganger jeg som lager, andre ganger er det et fellesprosjekt.
I år har jeg testet det ut, og det viser helt klart at om jeg ikke gjør noe eller legger planer, så blir ingenting gjort. Men mannen har selvsagt nerver til å etterspørre julebakst, gavelister og andre saker likevel. :snurt:
I år har det virkelig føltes som et ork. Men jeg gjør det likevel, for jeg vil veldig gjerne at ungene skal ha gode minner og tradisjoner. Men jeg har dempet det litt, har ikke slitt meg ut.
Vi er ganske likestilte tror jeg. Jeg tar nok styringen på de tingene som er veldig viktig for meg. Som kalender og pynting for eksempel, men mannen har ansvar for treet og pepperkakene, gavene deler vi omtrent fifty-fifty og rengjøring likeså.
Vi stresser sjelden til jul da, så da blir det ingen belastning om det skulle havne litt ekstra på en av oss. Dessuten så har vi jo elleveåringen vi kan lempe en del arbeid på. Hun pakker gaver og finner alle adressene til julekorta og lager julekort med lillesøsteren sin og sånn.
Tja, jeg er ikke spesielt hemmet av beslutningsvegring, så jeg er nok den pådrivende kraften, men vi gjør stort sett det samme. Bortsett fra innpakking av gaver, det er det jeg som kan. :nemlig:
Jeg koser meg med en del av forberedelsene til jul, så det er ikke som om at det er noe stort offer å gjøre det meste selv, men jeg syns det er synd at når ganske mange av juletradisjonene/forberedelsene også er viktig for resten av familien, at ingen av dem er pådrivere for at det skal skje.
En ting er hvem som faktisk gjør hva, men alle tingene skal jo planlegges og det må tas initiativ og oppgaver må fordeles. For meg er det hun kaller for det tredje skift en stor jobb, som jeg kunne ønske jeg kunne ha delt i større grad.
Jeg også liker å skrive julekort, pakke inn gaver, bake kaker osv., men selv om jeg fordeler vekk en god del av juleoppgavene sitter jeg igjen med mindre tid til å gjøre mine oppgaver fordi jeg også har organiseringsoppgaven.
Det vanlige argumentet vil jo da være "du må legge lista lavere". Men hvem er det som skal få definere lista? Mannen eller kvinnen eller begge to? Og hva hvis det innebærer å kutte ut julekort, julepynt, adventskalender, julestrømpe, julegaver (før julaften morgen), kaker, husvask, nissebesøk og annet hvis man lar mannen legge lista og organisere jula? Er ikke (et utvalg av) disse tradisjonene til glede for hele familien, ikke bare kvinnen?
Her er det nokså tradisjonelt, men han lager all mat, og vasker det som står på lista som jeg ikke orker/gidder.
Og så baker vi hver våre sorter, men det er fordi jeg liker å vke mer enn vi egentlig burde. :p
Juleshopping, planlegging, pynting og mekling v julekort er min greie, en jeg har mulighet til å gjøre sånt på dagtid så vi slipper stresset midt i ungeksoset på ettermiddagen. Trives med fordelingen gjør vi begge, heldigvis.
Jeg synes sånn ellers i hverdagen at jeg og mannen min er relativt likestilte. Men i jula blir det ikke sånn. Det er jeg som tar styringa, og jeg som organiserer alt. Jeg lurer litt på hvorfor det blir sånn.
Mannen min gjør sin del, altså. Men det er ingenting som skjer av seg selv. Jeg må utstyre ham med aksjonsliste, og da gjør han alt som står der. Og han ser ut til å ha uendelig mye mer tid enn meg. Jeg etterlyser stadig litt initiativ når det gjelder juleforberedelser, men det uteblir hvert eneste år.
Mannen min har ansvar for én ting uten min innblanding, og det er julekortene. De er ikke så viktige for meg, men er visst det for ham. Et år tok han bilde til julekortene den 19. desember og fikk dem faktisk ut av huset før julaften (men det var ingen som mottok dem i posten før i romjula).
Når sant skal sies. I år er det mannen som har fikset julemiddagen. Han har bestilt kjøtt og får dette levert på jobben (jobben hans har innkjøpsordning hvor man får pinnekjøtt levert fra Strøm-Larsen ... det er uansett der vi ville kjøpt maten, men nå slipper vi køen).
Hm, her er det mannen som fikser julekort, jeg skriver på adressene, og evt noen ord på kortet i tillegg til det som blir trykket. Jeg baker. Vi deler på julegavene, men jeg kjøper nok flest. Men vi diskuterer hva vi skal gi. Julematen handler han, men vi skriver liste sammen. Han pynter juletre og kjøper dette, jeg pynter resten. Sånn liker vi det.
Vi vasker sammen, men jeg vasker nok mest.
Kalender er mitt prosjekt, men han kjøper babor-kalender til meg, så det er greit. 😉
I går skjønte jeg plutselig at det er jeg som i alle år har gjort nesten alt. Det er jeg som har planlagt og lagd lister. Handlet har vi gjort sammen. Så har jeg bakt (noen ganger med litt assistanse) og gjort andre matforberedelser. Jeg har lagd kort og tenkt ut forslag til alle julegaver vi kjøper. Vi har selvsagt diskutert oss frem til hva vi endelig kjøper, men den førsten (og største) jobben har jeg gjort. Jeg har aldri tenkt over at det er jeg som har gjort alt det der.
I går skrev jeg julekort mens mannen sto på kjøkkenet og lagde juleøl og bakte. Jeg satt med en følelse av at jeg burde vært med og nå falt jo "alt" på han. Det var da jeg skjønte hvor skjevdelt ansvaret har vært. Så da sa jeg også det. "Det er jo jeg som pleier å gjøre alt". Det var mannen enig i, samtidig som det slett ikke gjør han noe å dele ansvaret mer. Så deilig, en samtidig så rart at ingen av oss har tenkt på det før.
(De andre 11 mnd av året deler vi ansvaret for hus, hjem, mat og barn.)
Det er nok jeg som har juleregien, og for noen år tilbake gjorde jeg også det meste. Det er fortsatt jeg som baker (mannen hadde nok kjøpt kaker dersom det var hans ansvar), ordner adventskalender (mannen hadde nok kjøpt en ferdigvariant) og har oversikt over gavene. Mannen ordnet bilder til julekort, jeg bestilte, og vi distribuerer sammen. Mannen kjøper sin del av gavene og juletre, han gjør det aller meste av vasking. Rydding og pynting gjør vi sammen. Mannen kan like gjerne invitere folk på middag som jeg. Jeg lager maten, mannen assisterer og rydder. Vi er nok ikke 100% likestilte i førjulsgjøremålene, selv om vi er det ellers i året, men helt skeivt er det heller ikke.
Jeg gjør alt sånt, men det er primært fordi mannen min ikke kan gjøre sånne praktiske ting. Han kunne sikkert fiksa julekort, men da ville jeg sikkert blitt snipkjerring og klaga over hvordan det så ut. :sparke: Vi er skjevdelte hele året, så vi bare gjør som vi bruker.
Jeg gjør
Julekortene, julebaksten (dvs. organiserer. ungene baker en del), julegavene, pyntingen, adventskalenderen og organiseringen av det sosiale samværet. :nemlig:
Men greit nok. Noe av det synes jeg også er ok. Han rydder, støvsuger, fikser klær, får unna, og bidrar mye med alt mulig annet som jeg ikke liker så godt. Når vi starter den store ordningen til helgen så vil vi begge stå på.
Det stemmer nok for mannen også. Han må stå parat til å dra ut når det står på. Husker en julaften han ble sendt ut på senteret for å fikse finbukse til poden og juletrelys. Den ble noen telefonsamtaler, men buksa ble fin, og lys ble det. ;)
Jeg har ansvaret for alle julegreiene. Men mannen jobber ikke noe mindre enn meg i hjemmet i førjulstiden likevel - han gjør alle ikke-jule-tingene. Når jeg skriver kort, vasker han opp, når jeg handler gaver, lager han middag, når jeg sryker juleduker, vasker han gulvet, etc. Så vi deler likt på arbeidsoppgavene, men jeg får gjøre juletingene. Det er helt supert.
Vi bor jo ikke sammen sånn helt 100 % ennå, men er VELDIG mye hos hverandre. Omtrent hele tiden.
Vi handler julegaver til hver vår familie, han lager julematen (jeg lager mer mat i hverdagen), jeg pakker gaver og pynter hus, og juleselskaper og aktiviteter organiserer vi 50/50.
Skal gjøre ALT jeg kan for å holde det sånn, også når vi er mer "etablerte". :knegg:
Han kjøper jo gave til meg da. :p Me brukar å ordne til hans familie i lag, men det har hendt at eg har fiksa det aleine.
Eg ordner gåver til mi side, og lager julesnacks/mat. Me feirer i lag med "heile" min familie, og det er stort sett berre oss kjerringar som ordnar, og det inkluderar å drepe juletreet.
Jeg ordner alt bortsett fra gave til meg. Eller, nei, han handler om han får detaljert liste. Det er helt, helt greit. Vi har ikke 100% likestilling ellers i året heller, forresten. Han kommer fra en kultur der man ikke feirer jul, dermed er det naturlig at jeg ordner jul dersom jeg vil videreføre den tradisjonen. Han tar ikke initiativ, men syns det er hyggelig at jeg gjør det jeg gjør.
Vi deler på det meste, men når han handler mat, kjøper jeg blomster og slikt. Han lager middager, jeg baker litt osv. Vi begynner seint, men vi kommet alltid i mål, det gjør vi nok i år også. Han har bakt pepperkaker med minste, forresten, så jeg kan ikke skryte på meg det, heller. Julekort sendes ikke. Tror jeg kjøper flere gaver enn han.
... mens min kjære alltid har feiret jul og har vært gjennom konseptet "jul med småbarn" tidligere, mens jeg aldri har gjort det, og derfor løper rundt og er superhyper og rookieentusiastisk og i det hele tatt. :knegg:
Er det ikke herlig! Mannen min er litt sånn. Nå som adventspynten har vært oppe en stund begynner han å spørre når jeg skal skifte, om ikke det er på tide snart. Og så elsker han julekakene mine. :hjerter: Men hyper nok til å finne på å gjøre noe sjæl, det er han ikke altså. :knegg:
Blir imponert over alt dere orker. Her er vi pent nødt å dele uansett, for jeg klarer faktisk ikke alt det der. Men det er helt klart slik at jeg tar ansvar for andre ting enn ham i jula, det er det ingen tvil om. Hvis det ikke var for meg, hadde det ikke blitt pyntet noe særlig, og ikke bakt nevneverdig med kaker. Ikke for det, jeg baker lite, men litt blir det. Han gjør en del:
Handler mat (men jeg skriver lister), handler julegaver (men jeg skriver liste over min del av slekta), vasker hus (som han også gjør ellers) og tar inn juletre og får det på plass.
Jeg pynter, lager mat og tar ansvar for julekort (de årene jeg gidder). Han er dårlig på å lage mat, men han rydder alltid alt etterpå.
Så jeg vil påstå at han gjør en hel del, det gjør han også til vanlig. Men han er ikke særlig flink til å lage mat og å pynte.
Jeg syns egentlig vi deler ganske likt, i likhet med resten av året. Mannen er en type som er flink til å ordne og organisere, og vi setter oss alltid ned i fellesskap for å avtale hvem som skal gjøre hva, både av innkjøp og andre ting som må ordnes til og før jul.
Jeg fikser julekort og kalendere, men hadde vi hatt pakkekalender hadde han sannsynligvis tatt ansvar for halvparten. Det er også han som ofte tar intitiativ til at vi skal sette oss ned og planlegge julegaver og andre innkjøp, samt få en oversikt over hvor vi skal være og hva som må fikses til de dagene vi har selskap. Jeg har stort sett alltid ansvaret for menyen, men han brukes som kjøkkenslask innimellom all annen rydding og ordning.
Juletre fikser vi sammen med barna.
Jeg baker julekaker med barna, men mannen tar dem alltid med på juleverksted til sin familie (uten meg, da har jeg ordnefiksedag, på samme måten som mannen har ordnefiksedag den dagen barna og jeg baker.)
Jeg bor alene med ungene (annenhver uke), så jeg gjør alt (ok, julaftendesserten er utdelegert til eksen, hun skal feire med oss). Men kjønnstypisk nok skriver jeg så godt som ikke julekort, og julebaksten begrenser seg til pepperkaker og julemenn. Har alltid gjort mye av julegaveordnings og organiseringen av sosialt samvær.
Jeg gjør baking og matlaging (både fordi jeg faktisk liker og kan det, og mannen verken kan eller liker slikt), resten tar vi litt sånn som det faller seg og hvem som har ledig tid.
I år er jeg noe satt ut av spill pga en operasjon og mannen må antakeligvis jobbe veldig mye frem mot jul, så vi legger opp til en lavterskeljul i heimen. God mat og vin er i grunnen det viktigste, så får resten bli som det blir.
Jeg gjør nok mest, men vi gjør ikke særlig mye, altså. Vi har en pepperkakebakebonanza, som jeg orger. Vi har et pinnekjøttlag, der jeg lager maten og kjøper inn, men han er så klart fullt med på det praktiske.
Når det gjelder gaver, så har han egentlig bare meg og barna. Han har ikke søsken og ikke foreldre i live, og jeg synes ikke det er rettferdig at han skal kjøpe til min søsters barn, akkurat. Han kjøper fantastiske gaver til meg, da, det skal han ha. :hjerter:
Julekort og voldsom julepynting driver vi ikke med. Juletre og -pynting gjør vi sammen.
Jeg har regien, men han har eneansvar for vasking og julemiddagen. Baking og rydding deler vi på. Gaver også. Også delegerer jeg hva det måtte være og sitter ofte igjen med det som er gøy.
Sitat nolomannen: "Eg er glad du tar så mykje av ansvaret for jula. Eg går utifrå at det er for at eg skal få ekstra god tid til å planlegga den perfekte gåva til deg. " :glis:
Vet dere hva? Det blir faktisk jul uten julekort, julekaker, nisser, strømper, sølvpuss, fotokalender, og det meste av alt det som dere ramser opp. Helt sant.
Jeg er som torsk. Skriver ikke julekort, baker pepperkaker (av kjøpedeig) og risboller. Blir jul hos meg også.
Mannen er julemennesket av oss, han liker å bake småkaker, pakke inn småpakker til kalender, bestille julekort++ :) . Julegaver handler vi litt hver, men jeg stresser mer med tanke på hva vi skal gi folk. Han er veldig happy-go-lucky der. Han rydder mest, jeg vasker mest.
Ikke bare det, for noen av oss blir det en LANGT hyggeligere jul også! :jupp:
(Enn hvordan det hadde blitt hvis vi hadde lagt listen der, altså. Ikke nødvendigvis hyggeligere enn de som har glede av gjøre alt sånt. :klok av skade: )
De årene jeg delte hus med en mann eller to (ikke samtidig da :knegg: ) så var det menn som hadde vært ute en desembernatt før. De kom ikke direkte fra mammas jul, men var vant til å ordne sin egen - og jeg tok såvisst ikke fra dem jobben bare fordi.
Jeg organiserer nesten alt. Og det har plaget meg i år, mest av ideologiske årsaker egentlig. Nå kan jeg i alle fall trøste meg med felles skjebne. Så takk til trådstarter!
Jeg kjenner meg, dessverre, litt igjen. Vi er likestilte ellers, begge lager like mye mat, begge handler, begge har full jobb, begge stiller omtrent like mye opp på foreldremøter og fotballkamper, men i jula er det brått jeg som gjør mest. Jeg kjøper nesten alle presangene, bortsett fra min egen og elektroniske duppedingser som bestilles på nett, jeg lager julekortene (det liker jeg å gjøre) og jeg baker med ungene. Bakingen kunne mannen gjerne fått overtatt, men han kan rett og slett ikke bake. (Lage middag? Ja. Bake? Nei. :skeptisk: ) Nå har vi en ganske laid back jul, og legger lista lavt for hva som må gjøres, derfor er det ikke slik at jeg løper som en gal kvelden før kvelden mens han ligger på sofaen og slapper av. Jeg kommanderer litt om hva som skal støvsuges og hvor og så gjør mannen det mens jeg vasker litt.
Sist vi feiret jul hjemme hos oss selv, var det faktisk han som laget middagen.
Kanskje vi er ganske julelikestilte likevel? :gruble:
Tja, han lager all maten, kjøper gaver til meg og sin familie og tar all vaskingen og ryddingen. Jeg gjør alle "juletingene", som baking, de fleste julegaver, julekalendere og pynting. Totalt sett bruker jeg nok litt mer tid, men jeg har også de morsomste oppgavene.
Siden det stort sett er mine tradisjoner vi har i vår familie, så er det jeg som har eller tar hovedansvaret ja. Men mannen dras med i mye underveis. Så selv om jeg organiserer, så tar han stor del av jobben. Han har sin egen julekortliste for øvrig og han skriver mange kort og i år har han ordnet en god del av julegavene også. Litt ut fra eget hode og en del fra ønskelister. Det er deilig å skyve en del over på ham kjenner jeg. Det skal jeg gjøre mer av til neste år. :nemlig:
Vi er temmelig likestilte når det gjelder juleforberedelser. Vi legger ikke lista høyt og ingen av oss er pynte eller shoppingmennesker.
Fram til nå har begge handlet julegaver. Jeg har pakket dem inn. Han har tatt fram julepynt. Jeg har funnet fram det ungene har trengt til Lucia og nissefester. Han har laget pepperkaker og karameller. Jeg har laget fruktkaker og kolakaker.
Risgrøten på julaften er det mannen som lager. Middagen, som er veldig lettlaget (pinnekjøtt) lager jeg. Vasking og rydding deler vi på stort sett.
Jeg har forsøkt å finne ut om det er skjevfordeling her, men jeg tror ikke det. Det eneste må være at jeg har mer oppfinnsomhet enn ham når vi handler gaver, men han gjør mer dagligvarehandel med variert julemat enn det jeg gjør.
Kalendere, julekort og sånn orker vi ikke styre med.
Jeg tror mannen kanskje hadde pyntet juletre, kjøpt inn litt julegodt og kjøpt julegaver til barna i siste liten hvis han var alene. Hos oss er det jeg som gjør det som er av julegreier. Dvs han deltar i renhold og sånn, det er pynting og baking og sånn han er helt utmeldt av. Han bruker å huske gave til meg, men må ofte ut på julaften for å finne noe.
Men det er en liten særgreie hos oss: Vi gjør egentlig veldig lite begge to. Det er snakk om gaveshopping, gavepynting, litt baking og pynting. Det er min mor som sørger for mat og innkjøp.
Joda. Selvfølgelig greier de det. Spørsmålet er vel mer hva man synes er nødvendig. Mannen min synes generelt det er nødvendig med svært lite pynt. Men sannsynligvis hadde ungene tatt ansvar der. :knegg:
Rent hypotetisk, hvis jeg lå på sykehus hele adventstida, ute av stand til å fjernstyre juleforberedelsene, tror jeg følgende hadde skjedd: kjøpekalender til alle tre ungene, pepperkakebaking av ferdig deig (som nå), 2000-modellen hadde initiert kolakaker, adventslys og adventsstjerne, gavekjøp siste uka (sånn egentlig for seint for Posten), verdens fineste juletre, en god julevask, ingen julekort. Han hadde klart å fi.ne julepynteska og hadde pyntet fint sammen med ungene. Irans og lys til lille Guro hadde han også husket. Fjordlandgrøt med mandel på lillejulaften, og så tror jeg han hadde fikset pinnekjøtt julaften. Kjøpt kålrabistappe og is til dessert.
Det hadde helt klart blitt jul uten min innblanding.
Jeg møtte Exkallen i jula. Han hadde et striglet, pent julepyntet hjem. Fikset helt alene. Nærmeste familien hans feirer alltid julaften hos han, no problem. :digresjon:
Men som de aller fleste sier her, gjør jo partneren mye. Som handling, mat, rydding og vasking og juletre og sånt som også må til selv om det er jul. Et det et poeng at partnere som ikke liker å bake eller å pynte til jul skal gjøre akkurat de arbeidsoppgavene?
Jeg synes det blir litt kunstig, og jeg ser ikke poenget med det, heller.
Kjenner meg igjen. Mannen deltar, men jeg organiserer. Jeg er nok mer et julemenneske enn det han er og jeg koser meg stort sett med det. Ikke så mye i år siden mini har vært så mye syk og vi er litt bakpå. Derfor så gjør jeg mye mindre i år enn tidligere også. Baker nesten ingenting i år og drar bort på julaften.
Det er sånn det er her med min regi. :knegg: Bortsett fra det med å sende pakker for sent, det hadde skjedd med mannen som styrmann her. Han hadde nok tatt dem med seg til mine foreldre for julemiddag. Omtrent som idag. Jo, det hadde blitt jul. Sikkert like bra også. Bare litt senere.
Hos oss er det et poeng siden jeg og mannen er ganske like på området. Vi synes det er koselig at det er litt pyntet og vi liker å spise kakene, men arbeidet synes vi ikke er veldig moro noen av oss.
Hadde han syntes at pønt og shopping var kjempegøy kunne han gjerne tatt alt sammen, men da synes jeg nok at jeg burde gjort andre ting i kategorien "nødvendig" for fellesskapet.
Jeg synes vi må dele på de lite lystbetonte oppgavene. Hvis en av oss da vil gjøre noe ekstra bare fordi han liker det, så værsågod. Tenker jeg. Men jeg synes ikke at jeg skal slippe de kjipe oppgavene fordi jeg kosebaker med ungene en dag.
Men hvilke kjipe oppgaver er det man er nødt til å gjøre før jul? Vi er like likestilte i juka som resten av året, men det er fordi jeg kjemper mot alle forventninger om julekort, julenedvask, julebakst, og alt annet som skaper stress.
Man må som alltid drive med et minimum av rydding og vasking og matlaging. Vi er ekstremt lite huslige av oss begge to. Og så må man orge litt julegaver. Baking og pynting gjør vi i den grad vi har lyst til det. Og der har jeg mer lyst enn mannen ser det ut som. :knegg:
Nja. Han vasker og pynter og stryker klær/duker og sånt. Jeg baker (toppen to sorter) og ordner med pakker og kalendere. Jeg syns jeg slipper "billigst" unna.
Det der med hvem som kjøper gaver til hvem er ikke viktig i vårt hus. Jeg kjøper gjerne gave til hans foreldre og han til min søster, liksom, men vi pleier å snakke om hva vi kjøper til hvem. (Type "søsteren min ønsker seg ditt og datt, kan du kjøpe det mens du er i byen?") Så hvem som faktisk handler inn har ikke noe å si. Før kjøpte jeg nok de fleste gavene, mens de senere årene har det blitt slik at han kjøper de fleste. Jeg greier nok ikke helt å la være å ha oversikten, riktignok, mens jeg tipper at han fint klarer det. :knegg:
Akkurat der er jeg sikker, hvis jeg ikke hadde tatt ansvaret for julegaveshopping så hadde det kun blitt gaver til barna. Så jeg handler til hans familie ja. (og gjett hvem som hadde fått høre det dersom det ble avglemt. :mumle:)
Det er faktisk ikke så ille hjemme hos oss. Jeg tar meg stort sett av planlegging (men det gjelder det meste, ikke bare jul). LøveMannen kjøper gaver til sin familie, lager som regel julekort, baker pepperkakehus, kjøper juletre og handler inn øl. Jeg kjøper gaver til min familie, planlegger og handler inn mat og vin. Resten deler vi på.
Jeg gjør alt, dvs minst mulig.:knegg: Og det er egentlig sant all den tid mamma kom med førjulsgave til meg, den besto av hjembakte brød, rundstykker, aniskringler, smultringer og julebrød, veldig snill mamma.
Men jeg pynter selv og vasking og rydding.
På julaften er jeg/vi aldri hjemme, så det eneste jeg bidrar med da er innkjøp av det jeg får beskjed om til julemiddagen. I år er det ingenting.
Jeg skal invitere foreldrene mine og broren min med familie hit den dagen jeg skal ha julaften med ungene, så da blir det mat, men vet ikke helt hva enda.
Me deler på mykje. Han baker ikkje, så hos oss er litt kjøpt, litt baka av meg og litt har storesøster laga. Eg rydder, han vasker. Gåvehandling gjer me mykje saman. Pakke inn gåvene gjer eg og ungane, og me lager litt pynt m.m. i same slengen.
Juletre er tradisjon og kjøpe saman med ungane. Då besøker me julegard og koser oss. Mathandling gjer me saman uten ungar. Eg lager dessert, han lager middag. Pynt prøver eg å gjer åleine, men får som regel ivrig hjelp frå ungane. Inni hovudet har eg alltid planer om smakfull, minimalistisk julepynt. Resultatet er som regel nærmare galskap.
Ikke noe poeng i det hele tatt, synes jeg, men for mange er det ganske mye mer som skal ordnes og fikses i desember enn ellers, og hvis hun tar alt "ekstra", og han bare tar det han alltid gjør, så blir det veldig skjevt. Det er jo et mål at mor ikke skal falle om som en klut på julaften av slitenhet, mens resten av familien feirer julen og hygger seg.
Eller som min mormor, som satt hjemme og gråt av utmattelse mens resten av familien dro på julegudstjeneste. Hvert eneste år ...
Vet dere hva? Det blir faktisk jul uten julekort, julekaker, nisser, strømper, sølvpuss, fotokalender, og det meste av alt det som dere ramser opp. Helt sant.
Jeg er som torsk. Skriver ikke julekort, baker pepperkaker (av kjøpedeig) og risboller. Blir jul hos meg også.
Jeg har ingen mann å dele oppgavene med (kjæresten min har ansvar for sin egen jul). Jeg er totalt på,etterskudd med absolutt alt, og har ikke en gang klart å bestemme meg for julematen - vi skal liksom skape vår Even tradisjon i år, og jeg føler presset. :knegg:
Men ja, det blir nok jul selv om ferdigdeigen enda står i kjøleskapet, og julekortene blir sendt ut i morgen eller noe sånn.
Men det fine er at jeg gleder meg til jul. Ungene og jeg kommer til å ha en koselig julaften med minimalt stress og gode minner.
Julepynten her består for øyeblikket av lysene jeg omsider fikk opp ute og en nisse mor kom med i går. :knegg: Men kanskje jeg skal innføre tradisjonen om å punge lille julaften? Når jeg tenker meg om var det det jeg gjorde før vi flyttet til USA.
Det er jeg enig i. :) Men om rundvask av hele huset og tellekanter i alle skap, sju slag i kakeboksene og pakkekalender til husets katt inngår i "ting man må gjøre" synes jeg man kan legge listen lavere før man forventer at partneren skal ta halvparten av jobben. (Det mener jeg for øvrig resten av året også, om mannen her begynte å legge listen så høyt som en del damer gjør, får han pent utføre de ekstra oppgavene selv.)
Jepp, det er helt sant. Man må/skal/bør gjøre det man liker og har lyst til. :kjepphest: Det eneste jeg gjør i jula som jeg strengt tatt ikke liker, er å vaske litt mer enn jeg vanligvis gjør. Nå vasker jeg så lite ellers, at jula sånn sett er nødvendig for å ikke få helsevernetaten på besøk. :knegg: Ellers lager jeg faktisk julekort, fordi jeg synes det er koselig, men ferdigdeig til pepperkaker og ferdigpakke med pepperkakehus er det hvert år. Flere julekaker har vi, som regel, ikke. Vi kjøper heller inn julemarsipan som vi liker mye bedre enn kaker. Heller ingen sølvpuss (wtf? driver folk med sånt i 2013?) og julestrømpe. Noen år har vi gavekalender- veldig lav list-og andre år kjøpekalender. Det er virkelig såå 1950 å stresse seg i hjel før jul. :nemlig: (Men jeg gjør fremdeles ca. 10 % mer enn mannen min...:mumle: )
Det har jeg også gjort i mange år, men plutselig et år var de på reise i julen. De var til og med hos broderen! Nå lager jeg julemiddagen selv.
Sju julekuler, tre kongler i rødt silkebånd og stråstjerne var pynten på juletreet som var nesten to meter høyt.
Julemiddagen var stek og piano sjokoladepudding i plastbeger(ferdigkjøpt).
Nei, jeg tror ikke det er noen undervurderte julegener i den mannen!
Og når han i tillegg klarte å si at vi ikke behøvde å skrelle mandelpotetene(som var håndplukket til måltidet på Nybergsund) da var det slutt.
Ny ansvarsfordeling måtte til!
Jeg har full kontroll på julen fra dag en.
Far er flink til å hjelpe til og gjør det han får beskjed om, men det er også alt.
Jeg skriver lister hvert år og begynner tidlig med gaver. Skal Far kjøpe gaver blir det dyrt og ikke nødvendigvis noe noen ville bli glad for. Riskoker eller drill er ikke noe alle ønsker seg.
Men han elsker julestemningen og kommenterer stadig at det er kommet frem en ny ting og vil gjerne være med på lage tradisjoner og å holde de.
I år er første året i ny jobb og for første gang har han ikke en masse oppdrag som må avsluttes før jul med overtid og stress.
Mannen her i huset er enda mer julemenneske enn meg, så her er det han som står for rydding, vasking, pynting og julemat. Jeg tar kalendrene, kakene og gavene, og det er stort sett det jeg får lov til. :humre:
Veldig enig. Jeg unner han også veldig å ligge på sofaen og glo på tv'n om han så ønsker det og det er gjensidig. Vi utfyller hverandre i gjøremål og blir ferdig uten at begge sovner etter middag på julaften. Vi teller aldri hvem som gjør hva, det bare gjøres av en eller annen.
Mannen har ansvar for juletre, gaver til sin side av familien, vasking og rydding av andre etasje der det bare er gutta som holder til (så går jeg over å rydder/vasker litt til når de tror de er ferdig). Han har ansvar for alt med pepperkaker.
Vi planlegger det meste av julegaver sammen, men jeg har blitt en slik dreven netthandler at jeg bestiller på nett. Kun handlet ett par gaver i butikk i år.
Jeg har ansvar for mat, pynt og innhandling av dette. Jeg planlegger kanskje litt mer det sosiale, men vi har ikke det voldsomme opplegget i desember noen av oss føler jeg. Det går liksom litt av segselv.
Vi er ikke helt likestillt i hverdagen (han pendler og jobber mer), men julen er nesten mer likestillt enn ellers. Eller vi holder på å bli mer likestilte i hverdagen også nå som han har trappet ned litt på jobb og jeg jobber fullt.
Edit: ingen av oss lager julekort, fotokalender, baker syv slag eller vasker ned huset.
Julekort har vi stort sett bare sendt digitalt i mange år, men i år fikk mannen ånden over seg og lagde et på papir. Fotokalender visste jeg igrunnen ikke at var en ting på julelista engang, det har vi aldri laget. Vasking er bare sånn anelse mer enn vanlig helgevask, og vi har vaskehjelp, så det er bare siste finish på lille julaften som må tas der. Vi har noen faste kakesorter som må lages, men det er ikke flere enn at det går greit. Å planlegge handling og middager i jula har jeg gjort så mange ganger at det går veldig problemfritt. Jeg er igrunnen sjelden julestresset.
Jeg har alt ansvaret, men jeg gjør ikke alt. Mannen har vent seg til at hans jobb er å gjøre det jeg spør om, han påstår hardnakket at han liker det. Jeg skulle gjerne ha sett at han var mer selvgående når det gjaldt gaver, men det ender opp med at jeg må kjøpe alle sånn at vi rekker å sende dem i posten. Det betyr igjen at siden jeg kan finne på å være martyr på at jeg må handle alle gavene, så blir all vasking satt bort til mann og barn. En ordning jeg trives godt med - og de også tror jeg. Jeg sier hvordan jeg vil ha det, og så fikser de det. Jeg baker og lager alle middager i jula (høyst selvvalgt), og mottar store mengder skryt fra mann, barn og svigerfamilie hvert år. Julekort har jeg også styrt med, og i år når jeg ikke har hatt tid til det så har det ikke blitt noe, men det lever vi nok godt med. Pynting til jul gjør jeg og barna sammen, hadde ikke jeg gjort det så hadde det nok blitt gjort likevel - der pusher ungene på, så hadde jeg lagt på sykehuset så hadde han nok fikset det. Jeg er nok mer uunværlig som person enn i forhold til de oppgavene jeg utfører, heldgvis.
Jeg sitter nok med mesteparten av ansvar og organisering. Men han er veldig flink til å være med.
Vi har en fast dag som vi handler mesteparten av gavene på, og koser oss med bytur uten unger og god lunsj.
Jeg pynter og baker og han hjelper til med masse praktisk arbeid.
Jeg er nok ganske sliten på lille julaften, men da pleier vi å være helt ferdige også.
Han lager julematen.
Tja, vi er jo også ganske skjeivfordelte til vanlig også.
Men jeg tar det meste av julegreiene, men det betyr jo at han må gjøre det jeg skulle gjort. I vårt tilfelle så blir det mer fjøsstell på han, mens jeg baker.
Vaskingen gjør vi i fellesskap. Julegaver handler jeg, ellers er jeg redd det ville blitt med gode tanker. Dog pleier han å greie å kjøpe inn gave til meg.
Jeg kjenner meg igjen i å ha fullt ansvar for at det blir jul. Men det er fordi det er meg som bryr meg og trives med det.
Mannen kjøper gaver til sine foreldre (og til meg) og skriver julekort til sin del av familien. Han gjør selvsagt vanlig husarbeid i forbindelse med jul, rydding og vasking. Og vi pynter sammen, hele familien. Men alt annet, baking, juleverksted, organisere at vi går på juleforestillinger og sånt, det gjør jeg. Det meste av julemiddagene også, men jeg lager stort sett mest mat. Og julemat er jo enklere enn det meste av annen selskapsmat, så det føler jeg ikke som noe press.
Jeg skiller mellom nødvendig husarbeid og unødvendig husarbeid. Nødvendig husarbeid deler vi på. Unødvendig husarbeid, som baking og juleforberedelser er det stort sett meg som gjør. Og jeg synes ikke at jeg kan pålegge mannen arbeid som er unødvendig og som jeg gjør fordi jeg synes det er hyggelig.
Og ingen av oss gjør noe med bilen. Den kjører jeg til et hjulskiftested to ganger i året og til et verksted en gang i året. Og det er det.
Tror vi er sånn passe likestilte? Vi har ganske lavterskel jul uten særlig stress og har i år fordelt oppgavene slik:
-gaver og innpakning: begge
-handle inn julemat: jeg
-ta ned juletre og pynte det: mann
-alt av vasking: vaskedamen
-pepperkaker: ikea, bakes ut av begge
-adventsstake, julestjerne og trekantlysestake: han (pleier å være meg, han ser ikke helt poenget)
-lyspynt ute: begge (pleier å være meg)
-julepynt ut over jueltre: meg
-juleblomster: meg
-julekrans på døren: meg (i år har jeg spart på fjorårets)
-all mat på julaften: meg (lite kos med det, jeg liker ikke lage mat. Vi har dog kalkun og har forenklet til fileter, gidder ikke lage hel fugl)
-lage stuffing lille julaften: meg
-dekke bord til julaften: begge/mannen (null pynt ut over duk)
-gå på polet: jeg
-bestille kjøtt til julaften fra butikken: meg
-kalendere til besteforeldre: begge, men han gjorde grovarbeidet først
-julekort: ingen
-lage julegaver med barna som de kan gi bort: jeg
-evt sølvpuss (ikke årlig): jeg
-evt vindusvask: jeg, gadd kun to vinduer i år, der utsikten er best og sola skinner inn.
Jeg skjønner at mannen og jeg har fordelt ganske bra. (Selv om det ikke alltid føles sånn, men er det ikke slik at man stort sett tror man tar en større andel av arbeidet enn man faktisk gjør?). Jeg er nok litt kjappere til å sette i gang, og gjør noe mer siden jeg jobber deltid og han minst fulltid. Men, det hadde nok blitt jul også om han plutselig hadde måttet ordne alt selv. Han har ordnet julegaver til besteforeldre og venners barn, og det var han som fant fram og hang opp adventspynten. Hadde svigermor vært i live, tror jeg jammen jeg hadde gått og kjøpt en ekstra blomst til henne som takk for god oppdragelse. :knegg: (Svigerfar er av typen som må få beskjed om hva han skal gjøre, helst med detaljert liste, så det er nok ikke hans fortjeneste at gutta deres har blitt mer huslige og selvgående).
Tror vi deler ganske likt. Mannen pynter, jeg baker :) Jeg vil ha dukene strøket, han synes det er unødvendig, så det må jeg gjøre selv :knegg: Mannen rigger opp tre, hele familien pynter det. Jeg står for innkjøp av dagligvarer, julegaver kjøper vi sammen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.