Hva som er enkelt, pent og klassisk kan nok defineres ganske forskjellig. Jeg innbiller meg at jeg liker endel enkelt, pent og klassisk, men er ikke spesielt begeistret for den smykkestilen der. Hvis de er veldig små kunne jeg brukt dem. Smykker ser ofte litt feil ut når de forstørres opp sånn.
Noen liker perler og kombinerer det med en helt annen stil enn mørkeblå blazer og bankskjørt, andre syns det er den ultimate kjerringstilen. Vanskelig å kjøpe smykker hvis en ikke kjenner personen veldig godt. Om de bruker mest sølv eller gull er for eksempel greit å vite. Jeg bruker veldig lite gull, og da blir det litt vanskelig å få gullsmykker til å passe inn. Men jeg fikk et par helt nydelige øredobber med gull og perle av mannen min i julegave en gang, og de bruker jeg iblant. Hadde de vært i sølv eller hvitt gull ville jeg brukt dem mye mer. Nå har jeg fått meg en klokke med kombinasjon gull/sølvfarge som gjør det lettere å bruke dem. :)
Jeg regner med at noen som skulle kjøpe smykker til meg, kjenner meg godt nok til å vite at jeg ikke bruker gult gull. Hvis ikke; det gule gullet hadde jeg byttet, de andre var nydelige.
Likte dem ikke, hadde nok ikke brukt dem - altfor "fin dame"-aktige for meg, i alle fall i gult gull. De går ikke i kategorien "enkle smykker" i min bok.
Disse ville jeg byttet. Nå har jeg ikke hull i ørene, men om jeg hadde hatt det ville de fremdeles vært helt feil for meg. Jeg ville følt det som om jeg prøvde å forkle meg som min mor. Og jeg har ellers det jeg oppfatter som en ganske klassisk stil.
Hadde jeg hatt hull i ørene og om jeg hadde fått dem av noen jeg var glad i, så ville jeg nok ha beholdt dem og gått med dem av og til, av ren høflighet.
Jeg synes at smykker er en skummel gave fordi det er en dyr ting og veldig smaksavhengig. Jeg kunne kjøpt smykker til noen jeg kjente godt. Men ville vært forsiktig ellers.
Jeg har noe lignende selv i sølv og gått med dem hver dag siden jeg fikk dem for 3 år siden. Så ja, jeg syntes dette er en fantastisk fin gave. Mine ligger liksom rundt øreflippen, de henger ikke veldig ned, det er ikke store ringer som dingler.
Nå har jeg det siste året gått over til mer og mer gult gull igjen, så jeg hadde nok blitt glad for de i gull også.
Bytter litt fra hvitt og gult gull, avhengig av hva jeg har på meg.
Øredobber tør jeg ikke gi bort, det er så mange som har nikkelallergi og ikke tåler det.
Ellers elsker jeg alt som er bling, inklusive diamanter, så jeg hadde nok blitt veldig lykkelig.
Vil ikke ha diamanter? :tullerdu: Man sier da ikke nei takk til diamanter! :hyper:
Jeg hadde brukt de i gull når jeg skal på pensjonistcruise når jeg fyller 75.
Jeg syns ikke diamanter eller "diamantlignende" smykker nødvendigvis er stygt, det kan være fine smykker, men jeg er usikker på hva som er tiltrekningen med at det faktisk ER diamanter og ikke en annen stein. På knøttsmå øredobber eller ringer ser ihvertfall ikke jeg umiddelbart forskjellen.
Og så har jeg jo fått med meg "diamonds are forever"-greiene som et symbol på evig kjærlighet og det der, men det har bare aldri vært noe som har hatt en verdi for meg. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er snurten for at ingen har gitt meg diamanter, altså. :knegg: Det ville uansett vært litt bortkastede penger akkurat til meg. Det er ikke fordi jeg er så himla asketisk heller, eller er motstander av luksus og fine gaver. Jeg ville bare blitt mye mer glad for et smykke som var valgt mer ut fra personlig stil, farge og utseende, enn akkurat det at det var en diamant.
Jeg syntes bling er fint og har mye bling både i klokker og smykker, 99,9% er zirkoner eller swarovski som holder "glansen".
Og dere som ikke liker gult gull og syntes det er "kjerring" - da får jeg føye meg inn i kjerringrekkene, jeg elsker mine nye gullsmykker og ikke minst gullklokken min. Jeg regner med at de fleste av dere hadde steilet om dere så meg med min store vulgære gullklokke med masse bling. :knegg:
Generelt tror jeg det er safere med klassiske smykker enn ulike typer artige kunsthåndverk i ymse materialer :sparke:
Man MÅ jo ikke kle seg etter klassiske smykker heller, da. Jeg hadde fint brukt øredobbene i HI til jeans og vanlige klær.
Enig. Jeg har ikke så sterke stilpreferanser at jeg ikke kunne gått med så nøytrale øredobber som i HI til de vanlige klærne mine. Jeg liker godt store smykker, men jeg liker også å ha mer diskrete ting innimellom, og ting jeg har fått i gave har en tendens til å bli ganske kjære for meg. Jeg eier ikke så mange "skikkelige" smykker.
Jeg forventer heller ikke at alle som "kjenner meg godt" vet om jeg foretrekker sølv, hvitt gull, gult gull eller whatsnot. Så ensartet er jeg ikke i stilen.
Diamantindustrien er en av de absolutt skitneste industriene. De utvinnes i krigssoner, finansierer krig, finansierer brudd på menneskerettighetene. Det er jævlige arbeidsforhold, ulykker, barnearbeid osv. osv. osv.
Sertifiseringssystemene er foreløpig ikke gode nok.
Jeg kunne ha brukt slike, om de var i sølv, men jeg hadde foretrukket at de var glatte.
Uansett, jeg er enig med de som sier det er lurt å gå for noe klassisk, framfor noe mer kunstferdig, om du ikke helt kjenner stilen til vedkommende som skal få smykket.
Jeg er ikke så veldig klassisk - bruker enten ingenting - eller store smykker. Jeg har nok brukt de lite - men for de som liker "enkle smykker" så er det nok en god deal.
Alt for damete for meg.
Jeg ser ut som transvestitt i slikt, rett og slett.
Uten at jeg med det mener å si noe galt om transvestitter :forsøker å holde min sti ren:
Jeg tror ikke noen som kjenner meg hadde kjøpt slike øredobber til meg. Jeg synes ikke de var så klassiske, og litt for "voksne" selv om jeg har passert 30 med grei margin...
Jeg tror du kan konkludere med at det noen ser på som klassisk ser andre på som masseprodusert, og det andre ser på som klassisk ser noen på som vintage.
Om man skal bruke litt penger tror jeg det lønner seg å undersøke hva vedkommende faktisk liker.
Jeg syns ikke mitt behov for bling overgår andres behov for å vokse opp uten krig, eller med en jobb hvor man ikke står i fare for å dø hver dag. Eller syns du det er uvesentlig?
Når det er sagt, gullindustrien er ikke veldig mye bedre, og det brukes massevis av kjipe kjemikalier som ødelegger lokalsamfunnene og menneskene i gruvene.
Det var i og for seg ikke det at de var i gult gull, men kombinasjonen med hvordan de så ut. :) Uansett så kan en vel konkludere med at det neppe fins smykker som alle syns er enkle, pene og klassiske.
Jeg er enig med Røverdatter her. Har feks et hjerte-anheng med en liten sten i, som kanskje ikke er helt min vanlige stil, men som min svigrinne kjøpte i gave til meg for noen år tilbake. En gave hun sikkert strakk seg for å kjøpe i en periode med dårlig råd, og som jeg vet hun har tenkt på nettopp meg når hun handlet. Det er et av mine kjæreste smykker. Jeg har få smykker, men det er en fin betydning bak de alle for meg.
Affeksjonsverdien, situasjonen og tanken bak teller selvfølgelig for meg også. :) Men hvis noen ønsket å gi meg et dyrt smykke med en intensjon om at jeg skulle bruke det masse, så hadde det vært fint om vedkommende ihvertfall forsøkte å finne ut hva som var min stil og hva som absolutt ikke var det.
Jeg ville blitt veldig glad for slike øreringer, er det diamanter? Både hvitt og gult gull er fint. Enkle små øreringer uten diamanter blir litt treigt og tantete for meg, men med diamanter i blir de akkurat passe glitrepyntede.
Jeg er for øvrig en uhemmet jåle på vei mot 50, mens flere av mine venninner ville kanskje, uavhengig av alder, mene disse øreringene er for damepyntete.
En safere variant av ringer er kanskje å gå for litt smalere, men noe større, øreringer med bare en rad med stener i?
Sånn rent bortsett fra at jeg har nikkelallergi og ikke har brukt øredobber siden jeg var 19, så bruker jeg ikke gult gull. De hadde blitt byttet tvert. De i hvitt gull kunne jeg nok brukt, selv om jeg syns de var litt i overkant damete.
Jeg bruker øredobber svært sjelden, og selv om jeg har en ganske formell stil på jobb blir ikke disse helt min greie. Og så det bl.a. Acsa og Tallulah sa om diamanter. Så nei, ikke veldig glad, men det går jo an å bytte. Kommer jo veldig an på mottaker og dennes stil og preferanser.
Jeg liker ikke så godt smykker med mange diamanter (eller "diamanter"), men enkle små gullringer uten stener har jeg flere varianter av og bruker gjerne. En "stud" med perle eller én sten, eller en liten gullkule eller lignende, hadde jeg også oppfattet som ganske "trygt".
De var kanskje litt mye? Noe enklere kunne jeg likt. :jupp:
Men jeg kler ikke hvitt gull og sølv, så til meg måtte det vært gult gull om jeg skulle brukt det.
Jeg har noen i hvitt gull som ligner litt, som jeg er veldig glad i. De er bredere og ser mindre ut, og følger flippen, slik Fløyel nevner. De er kanskje litt voksne, men jeg tenderer jo til å kle meg som en 25-åring, så det er egentlig et pluss. :knegg:
Jeg er ikke glad i studs, og ville aldri hatt perler, så sånn sett er det ikke nødvendigvis enkelt, nei.
Det med diamanter synes jeg er vanskelig. Jeg har bare sertifiserte, og fra velkjente leverandører, men vet at sertifiseringen er mangelfull. Men samtidig vet jeg heller ingeting om gullet eller for den del den billige band-t-skjorten jeg har på meg. Det er så lett å henge seg opp i det som media tar tak i, og ta for gitt at alt annet er uproblematisk.
(Nå vet jeg at de som kommenterte diamanter i denne tråden generelt er opplyste på alle slike saker, så jeg beskylder ikke dem for flakse med vinden, altså. Det var bare mitt sedvanlige hjertesukk rundt boikottproblematikken.)
Diamanter er jo et luksusprodukt det er rimelig lett å unngå da, så jeg syns det stiller i en helt annen klasse enn å boikotte land og merkevarer generelt. I tillegg er det slik at det knapt finnes gode leverandører.
Jeg har valgt å bestille et smykke fra en leverandør som er fairtradesertifisert og økologisk på både gullet, sølvet og stenene, men det er det eneste smykkemerket solgt i Norge som er det. Jeg er allikevel ikke helt fornøyd med min egen avgjørelse, siden diamanter er virkelig så himla lett å unngå, og en så gjennomjævlig business. Det er som pels, bare her er det mennesker som lider. Det er liksom ikke tvil. Ei heller er det et motefenomen å boikotte diamanter, og medieoppmerksomheten på bransjen er omtrent lik null.
Jeg synes dem var fine, men jeg liker enkelt og dem er ikke enkle nok for meg. Jeg liker best sølv eller hvitt guld. Men om man gir gaver till andre så håper jeg dem bytter till noe annet om det ikke faller i smak. Jeg håper dem som skal gi det bort heller kommer over redselen og ta feil og får vedkommende som får gaven till og føle dem må beholde det for ikke og såre.
Argumentet mot brukt pels er signaleffekten, man kan alltids bruke det samme mot smykker og diamanter. Men livet er ikke perfekt - man skal ikke la det beste bli det godes fiende.
Jeg vet om en diamant som er fullstendig ok: jeg kjenner til mannen som fant den og ga den til sin kone. Hun ga den senere til sitt barnebarn da han skulle gifte seg. Ingen av dem var rike, og de kunne ha solgt diamanten for ganske mye penger. Men det ble en arvegjenstand, som de beholdt av sentimentale årsaker. I en verden der opponionen tenker blod hver gang man så en diamant ville heller ikke den diamanten kunne brukes. Og det mener jeg blir feil.
Jo, det må være ok, i hvertfall bedre enn nye. Men med safe i denne sammenhengen mente jeg at det definitivt finnes de som synes perler signaliserer noe helt annet enn de ønsker. Og som ikke synes det er spesielt pent. Det er vel i det hele tatt endel som synes at klassisk stil blir i overkant overklassedamete også. Jeg tror egentlig ikke det finnes noe som man skal sette frem i huset eller ha på seg som man kan kjøpe trygt uten å ha insideinformasjon om vedkommendes smak. Byttekort er en fin ting.
Det er jo ingenting som er en helt safe gave.
Man kan ikke slutte å kjøpe gaver av den grunn. Folk flest blir svært glade for alle gaver, selv om de kanskje bytter dem.