Jeg holder på med hjemmeeksamen, så jeg må selvsagt prokrastinere ...
:nemlig:
"Tvangstanker" fordi jeg tenker på de litt morsomme variantene som flere kan kjenne seg igjen i, ikke av typen OCD som trenger behandling.
Selv har jeg f.eks. lukke-mani på kjøkkenskapsdører, kommodeskuffer og lignende.
Det har gått sport i å kommentere at en "får vondt i OCD-en" på jobben, den ene mer kokko enn den andre. :knegg:
[Disclaimer: Dette er selvsagt ikke på noe som helst måte ment til å gjøre narr av dem som sliter med tvangstanker på ordentlig!]
Nok en med lukkemani melder seg. Jeg får fnatt av familien til mannen min, ham selv inkludert - de må alle ha blitt kollektivt låst inne i et trangt skap en gang i tiden, for ingen av dem er fysisk i stand til å lukke en skuff eller ei skapdør bak seg. Så jeg flyr og lukker det for dem, for jeg får neller av at skap og skuffer står og gaper mot meg. :knegg:
Jeg må sitte på fast plass i lunsjen, hvis ikke spiser jeg ikke.
Jeg må ha kaffekopp som matcher et eller annet. Det kan være kjolen, skoene, undertøyet, humøret, hva som helst, men det må matche noe. (Den beste matchingen er den du bare vet om selv. :hjerter:)
Jeg kom på dette etter at jeg kom inn på toalettet på jobb og alle dørene stod vidåpne. Får fnatt langt inn i sjelen, og må innrømme at jeg tenkte at det sikkert var en som bodde alene som hadde vært der sist. :sparke:
Jeg sitter aldri/sjelden med ryggen mot døren.
(Ikke så mye tvangstanker i utgangspunktet, det kommer helt vill og kreise practical joke-periode på jobb.)
Det er en grunn til at man har dører på skap! De skal skjule alt som er inni skapene - ergo skal de være igjen! Samme med døren til oppvaskmaskinen, mannen lot den alltid stå oppe og jeg har mer enn en gang løpt rett i den og omtrent knust leggen. Sist ble jeg så rasende så jeg trodde jeg skulle trå filler av hele døra, så nå lukker han den alltid. :rolig, behersket og konstruktiv Fløyel:
Åja, tvangstanker i fleng. :knegg: Ting må henge rett, jeg kan rette på gardiner, bilder osv. hos folk jeg er på besøk hos for å selv få fred i sjela. Jeg beklager oppførselen min da. :knegg:
Det er mye som må være "riktig" i min lille verden. Heldigvis går ikke verden under om det ikke gjør det, men det er fryktelig irriterende. :lol:
Bilder må henge rett. Men skapdører og skuffer kan gjerne stå åpne, sin min lukkemaniske mann lukker dem for meg. :knegg: De fleste av OCD'ene mine har forsvunnet i et kompromiss med å få tre barn og overleve uten å bli sprutgal. Jeg skal begynne å sortere og alfabetisere igjen når de flytter ut.
Jeg må ha symmetri i eggekartongen, og jeg setter alle brukte kopper jeg finner i oppvaskmaskinen, selv om de inneholder en halvdrukket, varm kopp kaffe og eieren bare har gått på do.
Jeg sliter med bokhyller hvor bøkene ikke står etter størrelse og farge, men det har jeg gitt opp i noen år, men en dag, da skal bøkene stå skikkelig igjen.
Konkluderer derfor med at dette ikke har noe med tvangstanker å gjøre. Selvfølgelig lukker man skapdører og skuffer, selv om det tydeligvis er veldig vanskelig for enkelte.
I mengder. Det må være likt bestikk til alle, jeg teller og teller og teller og teller sånne symmetriske tallinjer, klesvasken må henges opp pent, (om ikke symmetrisk, så i det minste visuelt tiltalende med sortering av farger og størrelser), bilder må henge rett, dører og skuffer må så klart lukkes, har jeg begynt å skrive på et ark, en liste eller whatever og det blir asymmetri i linjeavstanden må jeg begynne på nytt, (ja, når jeg skriver for hånd), i det hele tatt.
Antall omdreininger på pepperkværn må være partall, 13 er helt uaktuelt.
Kan ikke gå ifra noe i uorden eller halveis, må rette det helt før jeg går.
Har litt tellekanter.
Arbeidet mitt er system og orden.
Mistenker at min eldste, syvåringen, har noen av de samme tendensene. Hun er langt over middels av typen "skal bare". Hun retter og rydder til at hun har ikke tid til å spise lunsj, og hun er treg. Hun blir veldig irritert når vi ber henne sette opp farta. Oppfølgingspunkt til heimen fra lærer. Jeg er litt facinert over hennes rydding og orden.
Jeg teller stavelser (i korte tekster, på skilt og slikt), og vil helst at det skal være partall, og grupperer dem i hodet så det blir to like lange deler, eller flere som passer sammen to og to, som linjene i et dikt eller en sang. Bonus hvis jeg får dem til å rime.
Skapdører må lukkes, bilder må henge rett, fliken på dorullen skal vende utover, pålegg skal smøres helt ut til ytterkantene av brødskiven. Hvis jeg klør meg på det ene kneet/armen/kinnet må jeg klø litt på det andre også slik at det skal føles likt. Og så teller jeg en del ting (det trenger ikke ende på et bestemt tall, jeg må bare telle inni meg) f.eks. omdreininger på pepperkvernen, antall biter når jeg skjærer opp mat osv.
... og herregud, å legge varer på rullebåndet i butikken er jo et helt eget prosjekt. Mannen MOBBER meg og legger hulter til bulter! Jeg blir fortvilet og begynner å rydde. :sparke:
Jeg nekter å henge truser og sokker ut på tørkesnora ute. En gang hadde jeg bedt Høvdingen henge ut en vask, og fikk helt hetta for at han kanskje hadde hengt ut sokker og truser. Så jeg måtte ringe hjem og sjekke.
Noen dører skal være igjen, gjelder spesielt soveromsdøren vår og alle kjøkkendørene. Jeg må skylle glasset før jeg skal drikke vann av det, samme med vannmuggen. Glass eller kopper skal ikke spares på til neste måltid/ over natten. Jeg vil helst at ting skal stå på rekke og i symetrisk harmoni, men sjusken i meg har gitt opp mye av dette pga mann og barn.
Overraskende få, faktisk. Men jeg må alltid dobbeltsjekke at døren er låst og jeg sørger for å huske at jeg har sjekket. Hvis ikke kan jeg finne på å måtte snu. Hvis mannen har låst døren, må jeg også sjekke at den faktisk er låst. :sparke:
Og så snur jeg alltid doruller som henger feil vei.
Lassevis. Menn mann og barn og det at jeg egentlig er litt rotete gjør at jeg ikke får det til helt. Men jeg plages heldigvis ikke så veldig. Men jeg sprekker nok snart. :nemlig:
Jeg er livredd for å la plater stå på eller å ha glemt å slukke lys. Vanligvis har jeg rutiner for å fortelle meg selv at jeg har blåst ut lyset eller at jeg har sjekket komfyren før jeg legger meg eller går fra huset. Det beste er selvsagt å få mannen til å sjekke, for ham stoler jeg på.
Men av og til blir jeg usikker og jeg har gått av bybanen og gått hjem to stopp for å sjekke en gang til, fordi jeg vet at jeg ikke ville fått gjort noe på jobb. En gang ringte jeg mine svigerforeldre, da vi var på ferie og spurte pent om de kunne kjøre en tur opp og sjekke at huset vårt ikke hadde brent ned (de gjorde det også, de er snille og forståelsesfulle). Og en gang sto jeg opp midt på natten, gikk bort på jobben (ca en halv time) for å sjekke at et lys i en juledekorasjon var blåst ut. :flau:
Jeg har selvsagt aldri opplevd at noe sånt var glemt. Men jeg dobbelt- og trippelsjekker likevel.
Jeg skyller rent glass et par ganger før jeg fyller det opp med vann, gjør ikke det samme om det skal annen drikke oppi. Sjekker ytterdøra opptil flere ganger før jeg legger meg slik at jeg er sikker på at den er låst. Sjekker også om platene på komfyren er slått av gjerne 2-3 ganger før jeg legger meg. Jeg får heller ikke sove om jeg har glemt å ta ut noen ladere fra stikkontaktene eller om TV'n ikke er slått helt av. Dette går vel mest på min vanvittige frykt for husbrann. Har jeg tent talglys sjekker jeg også at de er slokket flere ganger før jeg kryper under dyna.
Jeg lukker skuffer og dører og blir GAL av folk som har dem åpne. Mannen min er enda verre enn meg. Hørt på Polykjøkkenet: Meg: "SLUTT å lukke søppelskuffen!! Jeg har aldri skuffene åpne hvis det ikke er fordi jeg trenger det!! Jeg står og knekker egg og har skallene rett oppi bøtta, ser du vel for i svarte?! Du har lukket tre ganger mens jeg har holdt på!!!! :gaah: "
Igjen et område der jeg er manisk og mannen hakket MER manisk. Han kom inn på badet en dag, vi var midt i en samtale, og så helt plutselig bare BRØYTER han seg forbi meg og bort til dorullen, avbryter meg midt i en setning, og snur dorullen mens han utrbyter frustert "HVEM?? Hvem har hengt den FEIL vei???"
:knegg:
Sånn driver min oogså med. :gaah: Og så skrur han av vannet hvis jeg har satt det på for å 1) la det bli skikkelig kaldt før jeg skal drikke det - eller 2) fyller noe som skal bløtlegges. :gaah:
Jeg dobbeltsjekker mye. Jeg teller ting. Antall bokstaver i ord feks. Og går de ikke opp i partall så slenger jeg en visuell ring rundt slik at de blir det... :flau:
Jeg liker at skrittene mine passer til vegmerkingen når jeg løper, ender av og til opp med småskritt her og der for å få de til å matche stegene...
Jeg justerer på bilder, gardiner, jeg må parkere på en bestemt måte her hjemme. Jeg henger opp klær i system og ville heller aldri funnet på å henge ut trusene mine :dåne:
Jeg har bøkene mine i fargekoder. Jeg elsker symetriske ting.
Jeg må alltid slå av lys i rom jeg ikke er i, selv i gangen. Jeg har system i det meste.
Jeg skyller alltid vannglasset to ganger før jeg drikker av det. Og så står jeg gjerne opp to- tre ganger, etter at jeg har lagt meg, for å sjekke at alt elektrisk er slått av.
Åh, her dukker det jo opp mye jeg gjør! :grineler:
Klesvaska må henges opp, slik at klypene er av samme farge på hvert enkelt plagg. (Altså ikke ei rød og ei blå klype så samme genser.) Henger jeg undertøy ut, henger det alltid innerst på snora, med annet tøy på alle kanter, så undertøyet ikke syns. (Lærte dette av mor mi.)
Jeg skyller vannglasset før jeg drikker av det, jeg skyller litermålet før jeg heller vann jeg skal bruke i det.
Jeg snur dorullen riktig vei (med "flippen" ut) om noen har satt den på feil.
Nei. Hvis ikke man teller melkebakterieinfiserte sugerør og surt treningstøy på 40 grader. :knegg:
Jeg hadde masse før, men det er over. Jeg kunne f.eks. ikke snurre rundt uten å snurre tilbake, som om jeg hadde et tau festet til ryggen som da lå i en kveil rundt livet. Og jeg var sikkert 13 før jeg tråkket vilkårlig på sprekker i asfalten.
Jeg har faktisk aktivt avvent meg med nykkene mine, og det er det verdt! :lykkelig:
Jeg er forresten overtroisk på ETT område, og det er at dypt inni meg så er det en sterk tro på at det kan gå troll i ord. Så jeg må ALLTID banke i bordet om jeg skulle komme til å si noe sånt som at "jommen har vi vært heldige i høst - ingen har vært syke!!" :skremt: Og når folk jinxer ting på den måten så må jeg nesten banke i bordet FOR dem! :knegg:
Jeg er egentlig et klassisk OCD-tilfelle, men har greid å plukke av meg ganske mye (som f eks å ikke trå på strekene, telle, alt skal være symmetrisk, osv). Det hjelper å få 4 barn og en mann som snur om på tilværelsen :humre:
Sånn som å lukke skapdørene kan vel ikke kalles tvangstanker? Skapene har dører av en grunn så de ska såklart være lukket når man ikke bruker dem (noe mannen min så aldeles ikke stresser med, og det irriterer selvsagt meg men faktisk mest fordi jeg er lav nok til å knagge hodet i dem og ikke nødvendigvis fordi de står oppe).
Her må vannglass og vannkaraffel skylles før de brukes (selv om jeg akkurat har drukket av det og det fortsatt er en liten skvett igjen), og jeg kan bare drikke vann av visse glass. Vann fra kopp er noe av det verste jeg vet innen smak (plastkopp går ikke), og jeg kreperer om noen drikker fra glasset mitt eller flasken min - barna inkludert - jeg klarer bare ikke å dele vannkilde. Ellers liker jeg at ting ligger på linje og hele pakka, men enn så lenge er det bare det ene barnet som har arvet den belastningen så da gir man gjerne litt opp (og greit nok - det er jo forferdelig upraktisk til tider). Dorullen skal henge med flippen ut, mens mannen snur den konsekvent med flippen inn. Jeg syns det er mest praktisk når den henger med flippen inn fordi da får jeg tørket med den mye delen på den måten jeg bretter papiret, men jeg hater å se at den henger med flippen inn så her viker det praktiske for det estetiske og dermed henges de med flippen ut hver gang jeg går inn på do (jeg retter på den hos andre også, det er vel det verste jeg har innen OCD så sånn sett rimelig uskyldig).
Jeg blir sprø når noen pusser tennene mens de lar vannet renne (mest av miljøhensyn - altså, man kan jo finne en unnskyldning for alt, men faktisk talt er det derfor). Jeg har egentlig mange flere slike småplukk, men ikke noe som stjeler mye tid i hverdagen, for å si det sånn.
Åjada. Skylle ting jeg skal ha vann i tre ganger. Bilder må henge rett, duker og alt annet. Jeg er så ille at jeg kan sitte under et helt møte å bli opphengt i en duk som ligger skjevt. Har til og med ryddet et offentlig kontor engang mens jeg satt å ventet. :flau:
Dorullen ja, skapdører å jada, eller åpne dører. :skremt:
Jeg teller alt, det må gå opp ellers må jeg fixe det slik at det går opp. Jeg teller med tungen på innsiden av tennene. Der har jeg skalaen også, slik at jeg kan spille med når jeg hører klavermusikk. Alfabetet også, det ligger på tennene. Jeg må stave en del navn, deretter telle bokstavene. Men jeg spiller ikke navnene til slutt, altså. Jeg er jo ikke helt sprø heller...:wacko:
Skulle inn å skrive at neida, det har jeg slettes ikke. Helt til jeg leste CD sitt innlegg. Jeg tråkker nemlig ikke på streker/sprekker. Ei heller på kumlokk.
LIte, om jeg kjenner etter. - Men jeg blir glad inni meg om jeg våkner midt om natta og klokka viser 01:01. 01:23, 03:33, 05:55 osv (vel, ikke sistnevnte, for da ringer klokka om fem minutter....men.
I tillegg liker jeg tellekanter på håndduker - det er dog et under med tanke på hvordan det ser ut i klesskapet mitt.
Eg tel tekstinga når eg ser på tv. Det er avansert, for eg tel antal bokstavar i eit ord. Så må eg finne eit ord med like mange bokstavar i, for det må vere partal. Rekorden er å klare å finne åtte* to, altså seksten ord med like mange bokstavar i.
Er det rart det er eit helsikes stress å sjå tv? :knegg:
Denne tråden må være laget for at jeg skal føle at jeg er med i et fellesskap :D
Klesvaska må henge slik at like farger er inntil hverandre og helst slik at klypene følger samme farger. Men jeg bryr meg ikke om at naboen ser undertøy og sokker! Nå føler jeg meg nesten sjuskete. Nevnte jeg at de minste plaggene MÅ henge innerst på snurrestativet og at det er viktigere enn fargen?
Skrittlengden tilpasses fliser og streker, skulle bare mangle. Og dorullen må ha flippen ut, det er da heeelt logisk. Krydderboksene mine står alfabetisk, slik de skjønnlitterære bøkene gjør. Og jeg lukker dører og skrur av lys i folketomme rom, også på jobben.
Heltall jeg kommer borti må brytes ned til produktet, lykken er å komme over primtall eller kvadrattall :riktig:
I likhet med Blå er jeg manisk på slukking av levende lys. En julaften tok jeg drosje fra foreldrene mine til leiligheten min før middag fordi jeg ikke kunne huske om jeg hadde slukket stearinlys i vinduskarmen. :sparke: jeg hadde gjort det ...
Jeg har flust av merkelige yvangstanker, men jeg har blitt bedre med årene.
Maverick sa:
I mengder. Det må være likt bestikk til alle, jeg teller og teller og teller og teller sånne symmetriske tallinjer, klesvasken må henges opp pent, (om ikke symmetrisk, så i det minste visuelt tiltalende med sortering av farger og størrelser), bilder må henge rett, dører og skuffer må så klart lukkes, har jeg begynt å skrive på et ark, en liste eller whatever og det blir asymmetri i linjeavstanden må jeg begynne på nytt, (ja, når jeg skriver for hånd), i det hele tatt.
Men jeg er en svært rotete person. :gruble:
Jeg er og rotete og kanskje litt prokastinerende. Men jeg lurer rett og slett på om det er fordi jeg bruker så mye tid og energi på å systimatisere og sortere i hodet. :knegg:
Outer meg selv som Dolmiobruker (eller strengtatt ikke da, siden jeg to ganger har kjøpt det i troen på at jeg skal lage noe enkelt, men ingen av gangene har brukt det fordi hjemmelaget er mye bedre), men her er kjøleskapet mitt for en tid tilbake siden. Jeg ble lettere stressetover at ketchup og sennepflaskene ikke var like store. Nå har jeg notert meg dette bak øret, så store ketchupflasker kommer ikke i hus flere ganger.
Tja, det eneste jeg kommer på er at jeg er veldig ivrig etter å flytte på ting. Er alltid på jakt etter det perfekte stedet å oppbevare ting på. Det kan være litt slitsomt for mine samboere ... Og noen ganger finner jeg slikt et lurt sted for en ting at jeg ikke husker hvor jeg har plassert den ... :flau:
Min tar lite tid fra livet, all den tid det er langt til nærmeste mcdonalds. Men jeg spiser kun hamburgermenyer som kommer med eske. Ellers blir det rot i rekkefølgen:
Fjern sylteagurk (men den skal være på slik at det er en ørliten bismak)
Spis hamburger. Bruk en chips til å ha på ekstra ketchup.
Fordel chipsen i to like store hauger i eska hamburgeren kom i. Ha på ekstra salt. Nyt.
Ellers rearrangerer jeg selvsagt alle kjøperundstykker/baguetter/annet for å sikre lik mengde pålegg over det hele. Igjen er det sjelden jeg kjøper sånne, så det er et ikke-problem.
Når gubben masserer føttene mine må han presse på alle tær likt, ellers blir jeg gal. Jeg får spader når ting ikke er likt på alle tær og begge føtter. Heldigvis skjønner han dette. :knegg:
Nå satt jeg her og humret over særhetene deres, helt til jeg kom på mine egne. :flau: Dorullen må henge utover, håndklær må brettes i tre begge veier (alternativt rulles), og glassene i skapet må stå sortert etter størrelse og type. Men neste gang mannen gjør narr av meg skal jeg vise ham denne tråden, så han ser at jeg er ganske normal. :knegg:
Jeg så under senga hver kveld til jeg var langt oppi tenårene. Og jeg liker ikke å sove med ryggen mot døra på hotellrom. Jeg har faktisk ommøblert på hoellrom.
Samme her. Jeg kunne aldri gå helt inntil senga og krype oppi på normal måte, jeg måtte liksom stoppe et skritt fra senga og ta litt sats. :fnise:
Nå i voksen alder klarer jeg ikke å sove med en fot utenfor dyna for jeg innbiller meg at noen plutselig tar tak i den, og det enda vi har kontinentalseng og ingen kan gjemme seg under dem. :knegg:
Det gjør jeg også. Smørbrød, baguetter og slikt er jo helt feil lagt opp på café. Det går jo ikke an å spise et smørbrød hvor den ene halvdelen kun inneholder et salatblad og alt pålegget er stablet pent sammen på den andre halvdelen. Alt må være fordelt slik at man får en bit av alt i hver munnfull. :nemlig:
Jeg gjorde det før, men det går faktisk an å slutte med det. Jeg har sluttet med andre tvangstanker før, og det har gått utrolig bra. Det var bare å bestemme seg for at det var teit, og at jeg ikke gadd holde på med det der. Jeg sluttet med både det der streker-i-veien-greiene og å sjekke komfyr og strykejern flere ganger før jeg gikk hjemmefra.
Nei, tror ikke jeg har det. Jeg skylle gjerne glasset før jeg drikker av det, men jeg må ikke.
Jeg talte riktignok trappetrinnen på jobb i dag, men det var fordi jeg skulle finne ut hvilken trapp det lønner seg og ta. Problemet er at jeg glemte å gå ned den andre trappen når jeg skulle hjem og nå husker jeg ikke hvor mange trappetrinn det var i den trappa jeg talte.:knegg:
Hadde noen som barn/ungdom. Stolte aldri på at jeg hadde med alle skolebøkene og måtte sjekke flere ganger hver morgen før jeg gikk til skolen. Mamma var oppgitt, for trodde jeg virkelig at bøkene kunne gå ut av sekken?
Senere måtte jeg alltid sjekke at jeg hadde pass, billetter osv når jeg skulle ut og reise.
Sluttet med låt dette for lengst. Satser bare på at jeg at alt med.
Jeg tror jeg har anlegg for sånt, men takket være mange barn så har jeg ikke tid til fler enn noen få.
Jeg liker partall. Radioen i bilen må stå på partall på volumet, f.eks.
Jeg er helt enig i at egga i kartongen må plasseres symmetrisk.
I bokhylla sorterer jeg etter høyde. De høyeste bøkene til venstre, selvsagt. Jeg får noia av bøker som er rare i formatet, har gitt bort et par slike. :o
Når tøyet brettes, noe som forøvrig kun jeg gjør "ordentlig" i mitt hus, legges håndklær annenhver gang med bretten og den åpne siden. Kluter brettes så åpent hjørne ligger over brettet hjørne. Gensere slik at brettet ende legges over åpen ende osv, hvis noen skjønte forklaringen. Ting må stå riktig i oppvaskmaskinen for å få plass til mest mulig. Jeg jobber med å la være å omorganisere hvis noen andre rydder inn i maskinen.
At ting må stå ordentlig i oppvaskmaskinen er vel ingen tvangstanke, det handler vel mest om det praktiske aspektet. Jeg er håpløs, selv om jeg synes selv jeg stabler skikkelig bra. Mannen min river seg i håret over plasseringen mn hver eneste dag... :flau:
Jeg har alltid fått høre at jeg har så mye rart for meg, men når jeg leser her inne føler jeg meg befriende normal. Det eneste jeg kan komme på, er at dusjslangen må henge langs veggen og ikke ut fra dusjen, og så må dopapiret henge riktig vei. Det er vel det eneste. Jeg teller ingenting, og gir beng i både symmetri og systemer.
Da jeg var lita, var jeg veldig opphengt i at hvis jeg så en bil langs veien, så måtte jeg rekke å komme meg til et visst punkt før bilen kjørte forbi. Ellers så grøsset jeg i hele kroppen og jeg ble helt stresset. Det gikk over etter hvert som jeg ble eldre.
Ellers så velger jeg alltid det som er ytterst til venstre om jeg skal velge noe. Men det er ingen tvangstanke, mer en vane.
Egentlig ikke, men jeg er avhengig av å ha orden i sakene, og får fnatt av å ikke vite hva jeg har hvor til enhver tid. Jeg hater å bruke tid på å lete.
Samme her. :knegg: Jeg retter på skjeve bilder og lukker skapdører som står åpne, men det er ikke fordi jeg dør pm noe henger skjevt eller står åpent. Og kjøleskapet mitt ser ikke ut i månelys mht sortering.
Under kjøkkenvasken, er et skap. Under dette skapet, er ei list mot gulvet. Denne lista er aldri blitt festa, så den står løst og hviler mot skapbeina. (Jadda, for det er jo bare åtte år siden kjøkkenet ble bygd, liksom. :sparke: )
Nuvel. Denne lista, den må jeg dytte på plass, flere ganger om dagen. Katta går inn på kjøkkenet. Han fisker poten bak den og drar den fram, så lista står og gliper, og så snur han og går ut igjen.
Hadde han enda krøpet bak lista for å gjemme seg under skapet, eller noe slikt, men neeei da. Inn på kjøkkenet, dra fram lista, snu og gå. :gal:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
