Ok, nå spammer jeg interiørhjørnet noe helt kriminelt. Jeg skal holde opp, altså... utpå forsommeren! :knegg:
Jeg hadde tenkt at veggene på rommet mitt skulle være grønne. Men så gikk det opp for meg at jeg har masse sengetøy og tepper og sånt som går i forskjellige rødtoner - vinrødt, postkasserødt, rødbrunt osv. Og et vinrødt speil.
Er det noen som vet om en grønnfarge som ikke er for mørk, og som går til brunt treverk, svart metall og tekstiler i forskjellige rødtoner? Hjelp meg å tenke litt nytt! :blafre:
Ja, det var det som gikk opp for meg. Jeg kan alltids gå for enellerannen kaffe-med-melk-tone, noe litt varmt og lunt og ikke for mørkt. Men jeg er ikke klar for å gi opp grønt uten å ha vridd og vrengt på det. Hva med noe olivenaktig, da?
Dette blir jo bare så knall Acsa. Hva om du inviterer til dugnad så kan vi alle ta hvert vårt rom og velge farge:D
Jeg elsker forøvrig alle grønnfarger.
Det kan bli litt voldsomt ja ... :nemlig: Tenker med gru tilbake på kommoden jeg hadde i tenårene som ble malt rød og grønn. Knallfarger altså! Man fikk litt vondt i øynene av å se på den!
Laurbær? Det ligger noen bilder av spisestua mi i bloggen min, men på de bildene ser den veldig grå ut. Er ikke det, men det kommer kanskje an på hvilke farger man setter den sammen med. Gråere enn bildet til Blåbær, men litt i den retningen.
Ikke for å være vrang, men lattefarger og denslags har såpass med gult i seg at det kan bli litt feil mot rødt. Personlig synes jeg det ser litt gammelmodig ut, uten at jeg helt greier å sette ord på hva som blir feil. Gråtoner mot rødt blir helt annerledes.
Du kan fint ha en lys grønnfarge i oliven eller mer sjøgrønt. Den lys grågrønne fargen som er på endel bad og glassfliser for tiden tror jeg vil bli kjempefin til de rødfargene.
Du lager nittitallet! :hjerter: Jeg bodde i et kollektiv der alt var rødt, grønt og blått på slutten av nittitallet og kom flyttende fra en leilighet med gule vegger og blå lister.
Såklart jeg gjør, dette er jo min "recover lost youth"-periode. :blunke: Da jeg var nitten og året var 1997 flyttet jeg inn i en leilighet som var pusset opp med tanke på min mormor og eid av min mor, og hvor det eneste sprellet vi tillot oss på stue, kjøkken og soverom var at vinduskarmene på soverommet ble malt vinrøde. Ellers var alt hvitt.
I 2003 var jeg 25, flyttet jeg inn i en kjedet enebolig i sub-suburbia, hadde en toåring og hadde akkurat fått meg jobb, og lot kremfarget strukturtapet på stua og blåstripete tapet på soverommet være.
I 2008 flyttet jeg inn i enebolig hvor alt var panel. Alt. Soverommet føltes som å sitte inni en stubbe, I kid you not. Og jeg hadde en mann med standpunktet at "du maler ikke panel med mindre du ikke har hatt råd til ordentlig treverk!" og det å lysne det til hvitaktig (men sånn at man ser treverket) var et dristig kompromiss.
I Hippieland bodde jeg i leid hus hvor vi ikke kunne gjøre noe som helst.
Er det rart jeg blir litt høy på et småshabby lite rekkehus som kan males akkurat som jeg vil? :knegg:
Jeg liker ikke turkis. Men jeg liker pistasj og jordbær. :jupp: Og lys mose. Og lys oliven. Jeg tror jeg skal ta med et pledd eller putetrekk i malingbutikken og se på hva som kan passe til, jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.